Selv om min idenditet er urokkelig bjerkreimsbu/rogalending, kunne jeg ikke bodd noe annet sted i Norge enn i Egersund. Byen er uten konkurranse Rogalands koseligste. Men, skal byen m/omgivelser få ut sitt potensial, må det, utfra mitt ståsted, foretas noen drastiske grep og tenkes i helt nye baner.
Julebyen er selve kroneksempelet på hva som er mulig bare det tenkes stort nok.
Eigersund har en spennvidde i topografi og geografi som er ytterst sjelden. Først og fremst har vi ikke tidevann i Norges sannsynligvis mest naturlige havn. Jeg fatter ikke at næringsliv og politikere har vært så passive med å utnytte mulighetene rundt havnen. Det løsner etterhvert, men farten kunne vært større. Og når det gjelder fjellpartier som kontrast til havnen, har vi Gyadalen omkranset av "høyfjellsplatåene" Stokkafjellet ,Terlandsheia og Store Skykula. Skykula er Dalanes høyeste fjell og er det sydligste sted i Skandinavia hvor fjellrypa hekker. For Grand Hotel måtte det være midt i blinken å arrangere "en høyfjellstur" for seminardeltakere til "fjellrypas rike". Det er bare å kjøre bussen til parkeringsplassen ved Skinneldalsvatnet (506 m.o.h). Veien fra bommen til Skykula kan lett forseres med solide joggesko. Veidekket er så fast at det tåler svære lastebiler. Og så får du en helt spesielle følelse når du ser til høyre og opplever at Gyaaksla (681 m.o.h) er et par hundre meter under deg!! For å gjøre turen mest mulig "høyfjellsaktig" er det bare å ta returen bak Litle Skykula, over heielandskapet og gå på bussen på Gya. Og så kan seminaristene få et fortjent og forrykende Dinnershow om kvelden. Dette opplegget kan også gjøres privat uten Dinnershow.
Vi vant jo i Lotto som fikk Trollpikken og dens dramatiske historie servert på et sølvfat. At Trollpikken er en del av det magiske månelandskapet (enestående på jordkloden) synes jeg personlig at er alt for underkommunisert.
Det heter at kvalitet selger, men sandelig må kvalitet markedsføres. Om du har verdens mest intilligene og rålekre datter, så hjelper dette ingenting hvis hun av familien blir stuet bort på et øde sted og visner langsomt hen som jomfru resten av sin tid. Hun eksisterer ikke, ettersom ingen vet om henne. Ute av øye er ute av sinn!
Jeg har mange ganger gjordt meg mine tanker om hvilket turiststed Egersund kunne vært, med dansker som styrte turistkontoret. Bare det at danskene klarer det genistrek å markedsføre en grushaug (147 m.o.h.) med navnet Himmelbjerget og lage en turistmaskin utav grushaugen, viser bare danskenes genialitet hva angår markedsføring.
Jeg måtte bare gi meg ende over da jeg så hva australerne hadde fått til på Philips Island ved Melbourne. Noen få av verdens minste pengviner, 30 cm høye, kommer i land på stranden ved mørkeds frembrudd og vagger oppover mot reirene bak stranden. Vi var rundt 1000 tilskuere som satt på benkene og ventet på åpenbarelsen. Dette skjer hver kveld og turistmaskinen rundt dette (kafeer, souvenirbutikker, billettsalg og parkeringsplass for rundt 100 busser), er aldeles enorm. Denne happening er faktisk en av Melbournes store severdigheter. Faste bussruter til pingvinene hver eneste dag. Det er langt å kjøre, men kjøreturen er en opplevelse gjennom et storslagent landskap!
Tenk hva vi kunnet gjordt utav laksespranget i Fotlandsfossen i sesongen! De turister som jeg personlig sender opp ,er fra seg av begeistring, og hele familien har fått minner for livet.
Og ettersom samfunnsutviklingen nå byr på ubønnhørlige og drastiske utfordringer for sentrumshandelen,(verden over),vil en mulig oppskrift for Egersund Sentrumsforening være å omdanne sentrumslokalene til en assortert og rikholdig "teaterscene". Og stikkordet er opplevelse! Hva enten vi skal invitere turister eller kunder på jakt etter original varer eller- opplevelser!!
