Lørdag 17. desember 2011 er for meg en merkedag som viser at selv fossiler kan synkroniseres til utviklingen. Jeg er en av den halve promillen av den norske befolkning som leser 6 papiraviser daglig. Ikke tale om at jeg skulle lese aviser digitalt. Man skal fordyyypes i lesestoffet og ikke hastig hoppe fra sak til sak på en skjerm.
Men ettersom jeg i tillegg abbonerer på flere utenlandske magasiner pluss ørten norske måtte noe gjøres. Sist uke sa jeg farvel til Dagbladet og VG. Det fikk holde med Dalane Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og Dagens Næringsliv pluss resten.
Nå er det så at jeg har interesser som spenner fra det mest elitisk opphøyede over hele skalaen til det meget folkelige. Eksempelvis ville mitt liv vært fattigere uten interessen for fotball (på det høye internasjonale nivå). Innen musikken spenner interessen fra opera til country. Blues, jazz og pianokonserter er for meg like interessant som kattejamring. Heldigvis er vi forskjellige.
Jeg fulgte med finalen på Idol på TV2 igår. Jeg koste meg glugg ihjæl. Du snakker om sympatisk jente og gutt. Jeg følte meg kry over å bo i et land som avler slike fremragende representanter for menneskerasen. Du snakker om svigermors mannlige og kvinnelige drøm! Også kunne de synge!
Men hvor skulle jeg lese den brede reportasjen fra happeningen ? De finnes jo kun i VG og Dagbladet. Løsningen ble (gru og skrekk!) nettavisene. Og det var da jeg fikk den STORE åpenbaring! Her fikk jeg med meg MASSE nyheter MEGET konsentrert! Og når det gjaldt Idolreportasjen fikk jeg i VG nett til og med levende film!
Så fra nå har jeg som avisoman inndelt mitt liv i to perioder. Og det er før og etter 17/12-2011. Jeg ser meg ikke tilbake.
