På enkelte gravsteiner kunne det stått:" Død som tjueåring, begravet som åttiåring." Og i den sammenheng vil jeg sitere Oscar Wilde: " Livet er det sjeldneste som finnes. De fleste mennesker eksisterer bare."
Derfor føler jeg meg overmåte priveligert i å ha en av verdens mest ungdommelige åttiåringer som min nære venn og utrolige inspirator. Vedkommende er født i 1931, nyskilt og har veldige planer for framtiden. Så mange at det kan ta pusten fra noen hver.
Jeg hadde nettopp besøk av ham hvor han delte med seg meget revolusjonerende planer vedrørende sin lærergjerning. Han har nettopp begynt igjen som lærer i historie på et privat gymnas hvor han tidligere i 1954 hadde samme ansvar! Han vurderer nå å utvide sitt repertoare neste år til også å undervise tysk i tillegg! Han behersker tysk flytende og er også meget habil i engelsk. For meg er det omvendt når det gjelder disse to språk.
Det å ha en meget nær venn av dette kaliber er en kvalitetens skatt som ikke kan overvurderes. Ikke minst når vennskapet innebæærer å gi krystallklare, offensive og meget konstruktive tilbakemeldinger . Jeg vil driste meg til å si at et eneste slikt vennskap av dette gedigne kaliber utgjør 100000 facebook"vennskap". Minst!
