I skrivende stund lille julaften kl 12.25 er det definitivt ingen værmessig julestemning i kinostrøket. Grått og rengnfullt. Typisk vær for kjøpesenter. Ikke minst at folk i-siste-liten kan få gjordt gavekjøpe fra flere bransjer under samme tak.
Rapporter fra min tidligere sportsbransje tyder på at det er undertøy som er på gavetoppen denne jul. Pulsklokker og hodelykter scorer også høyt. Produkter som for få år siden var bransjen ukjent
Men temaet for dette blogginnslag er forskjellen på kinesiske og amerikanske skyskrapere som jeg opplevde dem i Bejing og New York. Du snakker om himmelropende (!) forskjell!
I New York var skyspraperne firkantede, samme grunnleggende arkitektur og alle ga et grått og meget kjedelig inntrykk! Du snakker om at vanetenking er en skikkelig uvane!
I Bejing derimot var hver eneste skyskraper et originalt mesterstykke! Ingen hadde samme form og farve. Og dette var i 2000. Siden den gangen har det eksplodert med spennende skyskrapere både her, i Shanghai og resten av de kinesiske storbyer.
Og mens shoppingsenterne verden over er de samme strømlinjede, kjedelige og ukoselige har kineserne laget opplevelsparker inne i sine sentere. Dette for å motvirke "en kjøpekultur fra Helvete" som en norsk journalist uttrykte det.
De stakkars stressede kjøpere som akkurat idag står som i en sardineske i kjøpersenterne er nok innerst inne helt enig med journalisten.
Uansett mine bloggleseres julestressnivå, bloggen ønsker dere alle en virkelig
FREDELIG JUL!
