28. august 2013 er for meg en merkedag. Jeg har omsider fått meg mobiltelefon! Den voldsomme motvilje jeg har hatt mot denne helt nødvendige oppfinnelsen i et moderne samfun, har med kontroll over livet å gjøre. Jeg har med gru og skrekk erfart hvordan mobilen til de grader styrer de moderne menneskers liv. Hvis den stakkars ektemannen er inne hos meg et par minutter for lenge, ringer fruen og beordrer vedkommende på plass pronto. Så fruene har mer kontroll på sine ektemenn via mobilen enn de har på sine uregjerlige hunder i band!
Jeg var også treg med å komme meg på nettet, men jeg ser jo nå at jeg hadde vært fullstendig i bakleksa uten. Å bruke nettbank trodde jeg ikke at jeg skulle lære noengang, men i dag går dette helt automatisk. Å sende leserbrev til Dalane Tidende pr. telefax ville i dag vært helt utenkelig! Enorm takk til Olaf Omdal som "presset" meg til å anskaffe meg PC.
Så var det dette med mobiltelefon. Den satt langt inne.
Først kvittet jeg meg med fasttelefonen og fikk installert trådløst slik at jeg ble vant med formatet av en mobiltelefon. Det ble jeg vant med nokså raskt. Men i går virket ikke den trådløse ! Ikke kunne jeg ta imot samtaler og ikke kunne jeg ringe ut.
Telehuset disket opp med sedvanlig kanonservice. Tommy Bjellås anbefalte meg likegodt å ta spranget (som en av de siste i landet) til å anskaffe meg mobil. For da slapp jeg de problemer jeg nå hadde med den trådløse! Bingo! Det var det vettuge argument jeg trengte.
Så allerede etter en snau dag er fasttelefon og trådløs for meg historie. Verden går framover.
Jeg ser jo nå at det vil være en trygghet å ha med mobilen på mine laange søndagsturer (70-100 mil). Skulle det skje noe med bilen i mørket på heia mellom Suleskard og Brokke så kan jeg bare ringe NAF. Ellers ville det blitt en lang spasertur.
En annen side av saken er at fasttelefonnettet om ikke så alt for lenge går samme vei mot avvikling som telefonkatalogen.
Mens jeg blogger dette hadde jeg besøk av en nær venn som i sin tid var like anti-mobil som jeg selv. Men på en av sine heiaturer gikk han seg fast, og det var på hengende håret at han karret seg hjem. Da fikk han klar beskjed av familien. Nå er denne "trygghetsalarmen" en selvfølge i hans hverdag som det blir i min. Omsider!
Det var bare å finne det helt overbevisende argument for mobil. Det tok ca 20 år.
