Olof Palme uttalte en gang :"Av å være politiker blir man halvt menneske". For meg er det en meget intelligent observasjon. Samtidig er det jo trist å observere hvor korrekt hr. Palmes observasjon er.
Det jeg har erfart av lokalpolitikeres gjøren og laden den senere tid bekrefter til fulle (for meg subjektivt) at Halvar Abdel-Rahman Pettersen har helt rett når han i en kronikk i Aftenposten har som ingress Demokratiet forfaller til å bli idiotenes tyranni. Jeg kunne ikke få sagt det bedre selv.
Pettersen stiller med rette dette spørsmål: "Bør det være en selvfølge at mennesker som ikke er i stand til å begripe selv de enkleste sammenhenger, langt mindre foreta komplekse avveininger og vurderinger, skal bestemme hvordan et land skal styres?"
I saken om det vanvittige "Byrommet" var FRP det eneste partiet som kom med innsigelser. FRP var også kontant avvisende til den like vanvittige Dalanepakken. Det er ikke den eneste grunn til at jeg stemmer FRP denne gang. Som innfødt i en religiøs sekt er jeg ekstremt observant når det gjelder åndelig rasisme. Jeg ser det samme svineriet utfolde seg i fullt mon overfor velgerne til FRP i form av politisk rasisme.
Adolf Hitler (kvart jøde og østerriker) snakket om undermennesker. Prektige representanter for de "kulturelle partiene" i Norge er ikke et hår bedre i sin forakt overfor "de kulturelle undermennesker som stemmer FRP". Alle er ikke så heldige å bli oppdratt i et hjem "med hvite duker og piano" og hvor "de kulturelle foreldre" har sikret seg særdeles godt betalte stillinger i den offentlige administrasjon slik at de kan utfolde seg "fisefint kulturellt" uten å ofre økonomien den minste tanke.
Hvis FRP hadde regjert Norge alene ville det blitt en kulturell katastrofe. Derom hersker det for meg personlig ikke minste tvil. Da hadde vi f.eks. overlatt hele oljeutvinningen til den amerikanske krokodillekapitalismen. I det hele tatt ville det blitt et uhyggelig og umenneskelig samfunn som vi ser i USA i dag. Et samfunn hvor et sjokkerende antall mennesker lever uten å være garantert mat på bordet hver dag. Den samme tendens ser vi nå hos USA's åndelige tvilling, Storbritannia.
At jeg sier kontant ja til FRP denne gang, betyr først og fremst at jeg sier kontant nei til politisk rasisme. Og for meg er den politiske rasisme i Norge overfor FRP like gjennomtrengende som den vanlige rasisme i USA er overfor de mørkhudete. Faktisk synes jeg at rasismen i USA er mye mer ærlig og spiselig enn den politiske rasisme i Norge.
Så de som dømmer FRP , og deres velgere, nord og ned bør kanskje ta seg en tur i tankeboksen. For min egen del ønsker jeg et konstant stort FRP som et korrektiv til de selvutnevnt "politisk korrekte". Som oppdratt sauegjeter og sykkelreperatør føler jeg instiktivt et felleskap med "underklassen". Selv om min menneskelige verdenshorisont er total!
