Det spørs om overskriften passer inn i det samfunn meneskerasen i dag lever i. I min tid har jeg sett at filosofen Habermas har helt rett. Vi har mer og mer forlatt livets verden og mer og mer tilpasset oss systemenes verden. Kan man da lenger snakke om levende liv?
"Når det virkelig frie individ møter markedskreftene og -systemene, er det frie individ dømt til å tape". Denne påstanden så jeg på trykk for noen år siden. Den har jeg tenkt mye på. Senest i dag hvor sportskjeden Stadion hadde en tykk trykksak vedlagt bransjebladet SPORT. Stadion er en kjede av frie butikker (eier kjeden selv) som har samme grunnfilosofi, men forskjellig profil. Tengesdal Sport i Egersund er et fremragende eksempel på at du har frihet til å spisse din spesialitet (ski) uten å tvinges inn i en form.
Jeg tillater meg å sitere fra trykksaken som er et frisk "angrep" mot kjedetenkningen. "Du klarer ikke lenger å drive på den måten du egentlig vil. Noen vil bestemme hvor mye du skal selge, hvor lenge, og ikke minst, hvordan du skal se ut og oppføre deg. Vi tror nemlig at butikker som driver godt på egenhånd har det bedre når de får lov å utfolde seg!" Selvfølgelig!
"Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv!" Sitat etter Jens Bjørnebo.
For å bygge deg en framtid hvor selvstendighetens livskvalitet er en selvfølge, må du ha muligheten til å avgjøre ting på sparket, uten å konferere med noen som helst. De som er lenket til kontrakter i kjedesystemene er like låst på sin måte, som medlemmene av religiøse sekter.
Hverdagens grå begiventsløshet er satt i system hos butikkjedene. For meg med min ekstreme frihetstrang hadde det vært en skjebne verre enn døden å måtte slave for noen fjerne eieren hvor kortsiktig profitt er det eneste saliggjørende.
LIVE FRE OR DIE! Dette er det offisielle slagord i New Hampshire. Denne plakat henger ved inngangen til sykkelverksteded slik at jeg skal bli minnet på dette viktige hele tiden!
Samtidig vil jeg sende all verdens takk til Rune i Kristiansand og Rune i Hommersåk.
Kristiansands- Rune var den som åpnet øynene mine for australske produkter. Hommersåks-Rune produserte "Runes åtteseters dinglebenk" som står i Saloon Kakadu.
På lørdag var det fullt trøkk i saloonen med flere runder med full utnyttelse av kapasiteten på benken mens (de for øyeblikket) mannequinene spradet rundt på CatWalken til stor underholdning og fornøyelse.
Og det som er det fine med benken er at den er et 100 % rogalandsprodukt. Ideen ble unnfanget i Dalane, den er produsert på Jæren og et ektepar fra Haugesund ga benken det fulle navn.
Uten disse to fremragende representanter for navnet Rune, vet jeg nå at jeg ingen "forretningsframtid " hadde hatt overhodet! Men nå!!!!
