Når folket kommer inn for å få slipt nøkler viser jeg dem en tavle hvor det finnes en nøkkel i standard blank farve pluss rundt 30 nøkler i spennende mønstere. Så kan de velge selv.
Hvis jeg skulle holdt et foredrag som meget enkelt og forståelig belyser forskjellen på eksistens og liv, så er det denne meget forståelige tavle.
Hvis du ikke tør å feile (holder deg til den trygge og grå hverdagens begivenhetsløshet) , står du fast i den blanke nøkkel.
Våger du derimot spranget ut over det trygge og inn i de spennende og farlige sfærer, åpnes en helt ny verden for deg , som igjen åpner en enda ny verden, som igjen åpner osv. osv.
Når jeg i dag tenker på det "galematias" det var å begynne med "det største utvalg av australske hatter i Europa" (faktisk) , og tenker på hva det har gitt meg av aldeles enorme medmenneskelige opplevelser, blir jeg nesten matt.
I tillegg har det ført meg tre ganger til Australia (foreløpig). I november nå reiser jeg fem uker til Hobart og Sydney og stenger av en-manns-operasjonen i mellomtiden.
Da jeg satt fastlåst i den puritanske sportsbransjen var Australia bare en uoppnåelig drøm. Men nå!
Uten drøm og mot til å forfølge drømmene, intet liv!
Uten at jeg hadde kommet meg ut av sekteriske religiøse galematias ledet av kvasireligiøse idioter, hadde jeg sandelig hatt en stakkarslig eksistens rent medmenneskelig.
Hadde jeg ikke kommet meg ut av den fanatiske sekt sportsbransjen hadde jeg i dag vært minstepensjonist losjerende på en billig hybel.
Så når du egentlig ikke har mer å miste, så er det bare å trø til med et fandenivoldsk mot. Det er mye bedre å dø stående enn å eksistere krypende.
