De glade 1950-årene da jeg vokste opp hadde en del kvaliteter som jeg gjerne skulle sett var tilstede i dagens samfunn. Men alt i alt ? Nei, det samfunn ønsker jeg ikke tilbake. Vi har en tendens til å glemme at eksempelvis videreutdannelse var kun for de få. I 2013 har alle rett på videreutannelse. Et aldeles enormt fremskritt. Som desverre ikke alle benytter seg av. Eller kan benytte seg av.
I teorien skulle vi nå ha utryddet klassebegrepet. Vi skal i teorien alle være sosialdemokrater nå i Norge. Så enkelt er det ikke. Vi er nemlig i ferd med å få et like stort klassesamfunn som før, men det er mer kamuflert.
Vi vokser nå opp med et konstant press allevegne. Det var ukjent på 1950 tallet. Man skal være vellykket på så mange områder at mange faller fra og ender opp i ung alder som uføretrygdede for resten av sin tid på kloden.
Det store klasseskille i dag er om du har forutsetninger til å få deg en utdannelse. Og ikke minst lære språk. Uten utdannelse er veien til arbeidsledighet og uføretrygd uhyggelig kort i Norge.
Enkle sjeler med lese- og skrivevansker kunne på 1950 tallet få seg jobber som ikke krevde så veldig mye tankevirksomhet. De kunne drive gard, være fiskere, fabrikkarbeidere , butikkarbeidere og i det hele tatt. Det går aldeles ikke i dag.
For min egen del kan jeg 100% identifisere meg med dem som er de teknologiske tapere. Jeg aner ikke hvordan man bruker en mobiltelefon, langt mindre en Iphone! Men det som gjør at jeg fortsatt kan fungere optimalt i et hypermoderne samfunn, er at jeg kan skrive, lese, tenke, regne, behersker engelsk og tysk, har ikke det minste problem med å snakke med hvem som helst, og i tillegg får konstant sosial trening gjennom jobben. I tillegg kan jeg bruke internett for litt viderekomne pluss nettbank.
Alt dette gjør at jeg kan kjøre ned til Dortmund i Tyskland i oktober og ha et langt møte Kakadus salgssjef i Europa og snakke tysk. Dette gjør også at jeg kan reise til Australia i november og snakke kun engelsk i fem uker. Alt på egenhånd og uten Iphone! I en alder av snart 70!
Så selv om jeg skulle vært en superracer på nettet og brettet, kunne jeg ikke foretatt disse turene hvis jeg kun kunne snakke norsk. Og nettopp dette gjør at jeg ikke føler meg som sosial taper, på tross av jeg teknologisk er et fossil.
Det er blodig urettferdig at alt for mange i det moderne samfunn er dømt til å bli sosiale tapere grunnet sosial bakgrunn og evnenivå de selv ikke kan hjelpe for i det hele tatt.
Jeg tenker på dette når jeg passerer Hvite Bånds skilt i Strandgaten med tittelen : "Hva da med Guds velsignelser? Erfarer du DEM i ditt liv?" Jeg må ha forståelse at jeg i det tankemodus oppfatter skiltet som en sjuk vits. Tilslutt vil jeg nevne at selv med topputdannelse og språkkunskaper får du ikke jobb hvis du er født i feil land, eksempelvis Spania. Men det er en annen historie.
