To utviklingstrekk i det moderne samfunn peker seg klart ut. Vi lever lenger og er mye sprekere enn for to generasjoner siden (rundt 50 år). Samtidig "går vi ut på dato" mye hurtigere enn før. Er du rundt 45 år i dag og søker deg jobb, så skal du sandelig "få jobbe" hvis du ikke har særskilt kompetanse og utdannelse. Disse to utviklingstrekkene drar hver for seg i stikk motsatt retning og vil produsere mange,mange sosiale tapere etterhvert.
Vi snakker om at vi har så lav ledighetsprosent i Norge. Javel. Men hvor stor prosent av arbeidsstyrken har jobber med innhold og mening? Å "stå i butikk" er vel landets største yrke målt i antall ansatte. Hvor stor prosent av disse diskenspringere er egentlig bare til "oppbevaring" og samtidig grovt underbeskjeftiget? Ta deg en tur innom både de "gammeldagse" butikker i et bysentrum og de moderne butikkene i et shoppingsenter. Du vil se akkurat det samme bilde overalt. Alt for mange ansatte og alt for få kunder. Og alt for mange rabatt- og"tilbudsplakater".
Hvis den blå/blå regjeringen nå får igjennom "oppmykningen" av nåværende lover i arbeidslivet, vil vi få tyske tilstander. I Tyskland har du nå fått en ny underklassei arbeidslivet som kalles prekariatet. Ordet er utledet fra det engelske ordet precarious og betyr prekær, usikker, uholdbar. Disse millioner får ikke fast ansettelse, men må gå fra jobb til jobb ettersom arbeidsgiverne kan sparke dem når det ikke lenger er bruk for dem. Mange av disse jordens fordømte har bra utdannelse, men hva hjelper det med topp utdannelse hvis ingen har bruk for deg? Og har du ingen utdannelse så er du sjanseløs mot innvandrerne som arbeider for timelønner ingen nordmann vil klare seg på , og med jobber ingen nordmann vil ha ettersom disse jobbene ikke er "fine" nok. Så kan de med "fine fornemmelser" ha det så godt og møte et stadig mer amerikansk og brutalisert arbeidsliv. Da havner de på NAV. Og har du vært i det systemet lenge nok er du parkert på sidelinjen av arbeidslivet resten av din tid.
En betenkelig side ved samfunnet av i dag er at skolen masseproduserer fremtidige tapere. Det er ikke alle som har anlegg og evner til å utdanne seg til yrker som krever mye teori. For to generasjoner fikk disse som ingenlunde var skolelys, arbeid til sjøs, i fiskeriet, jordbruket og fabrikker hvor det gjaldt om "å kunne ta et tak og brette opp armene". Disse jobbene er nå borte. Alt er automatisert.
Hadde jeg vært ung i dag ville jeg tatt meg en skikkelig utdannelse som storsamfunnet har bruk for. Lærere og sykepleiere vil det bli mer og mer bruk for i framtiden. Selv kunne jeg godt tenkt meg å vært lærer eller forelesende professor i eksempelvis historie. Å ha et yrke hvor du kan tilføre dine medmennesker noe fundamentalt, som vil berike deres fremtidige liv, måtte være selve drømmejobben. Da snakker du om å oppleve meningen med livet!
Å stå i en kjedelig kjedebutikk uten å ha minste forhold til hverken de besøkende kunder eller de gudsjammerlig kjedelige produkter, ville for meg personlig vært en skjebne verre enn døden.
Fremtidens arbeidsliv vil endre seg hele tiden. Og da blir det ytterst viktig å ha en basis-utdannelse som grunnmur for mange forskjellige jobber. Livsvarig ansettelse med tilsvarende gullklokke blir i framtiden like sjelden som sveivetelefonen.
Men fremfor alt, den viktigst basisutdannelsen er å lære deg norsk og terpe grammatikk. Og deretter lære deg skikkelig engelsk. Og i tillegg lære deg basis matematikk som gjør at du kan forstå et regnskap, og ikke minst personlig økonomi. Så hjelper det også veldig å ha humør og humoristisk sans. VELDIG!!!
