Det verdensberømte skotsk/australske bandet AC/DC hadde i sin tid et rekord-selgende album med titel Highway to Hell. Tittelen ga meg noe å tenke på i disse vanvittige terror-tider. Det er jo en passende tittel på aktiviteten til den kriminelle organisasjon IS, som kamuflerer sin ubeskrivelige råskap bak kamuflasjen Islam State. Det skal liksom være noe religiøst over dette. Det er Satans særdeles utspekulerte oppskrift. Kamuflere jævelskapen under dekke å representere en høyere "gud".
Dette er jo ikke noe nytt. De "kristne" korsfarere var ikke et hår bedre. De slaktet ned for fote under dekke av å representere "den eneste sanne Gud". Det som er nytt nå i "de sosiale mediers tid" er at "hele verden"
blir opplyst med en eneste gang verden over om halshogginger og brenning av levende ofre.
I "gamle dager" uten aviser og media kunne de "religiøse" forbrytere i fred og ro voldta og torturere uforstyrret. Hvor mange vet at noen av de verste forbryelsene under andre verdenskrig fant sted innen det tidligere Jugoslavia hvor katolske kroatiske prester drepte serbere i tusentall? En av de jævligste sa at han var utstyrt med "Guds sverd", og at det var hans religiøse plikt å drepe så mange serbere som mulig. Og begge var avdelinger av kristendommen.
Det er akkurat det samme som nå skjer når sunnimuslimer dreper shiamuslimer og omvendt. Hvis du leser historien vil du kanskje forstå at til og med IS har mye å lære av de svenske husarer som voldtok Polen for få hundre år tilbake.
Har vi glemt heksebålene? Osv., osv. Har vi glemt Kambodja?
Nei, den jævelskapen vi ser nå er ikke av ny dato.
