Monikasaken i Bergen er ikke det eneste eksempel på at den frie og modige tanke og ansvar har sørgelige kår i svindeldemokratiets Norge. At en ansvarlig politimann som er på sporet av en brutal barnemorder, blir truet med oppsigelse av sine overordnede hvis han ikke legger saken til side, er nesten ikke til å tro. Å kalle et slikt politkammer for et ormebol, er jo ,fra mitt 100% subjektive ståsted, en grov fornærmelse mot ormebolet.
I Aftenposten av i dag (5.3.) vises liknende tilfeller i fra lærer-Norge. Hvis du som lærer offentlig ytrer deg kritisk vedrørende kritikkverdige forhold på skolen, kan du risikere sparken. Noen lærere som uttalte seg kritisk om konsulentbruk ble kalt inn på teppet og fikk overhøvling. En rektor skrev et kritisk avisinnlegg vedrørende måten oppvekstsektoren ble organisert på. Som følge av dette innlegg fikk han ikke senere en jobb han var innstilt som nr. 1 til.
Dette er bare noen få eksempler fra et moderne Norge hvor det arrogante (og rådyre!!) byråkratiet har langsomt, stødig og utspekulert frarøvet det norske folk en helt sentral frihet. En frihet som et stort antall av våre landsmenn under den andre verdenskrig ofret sine liv for. Og den helt sentrale frihet er selveste YTRINGSFRIHETEN. Som eksemplene viser er den snart borte i Norge. De byråkrater som i beskyttede og privilegerte posisjoner skulle være menigmanns godt betalte tjenere, er nå blitt våre nye byråkratiske terrorister. Og når en viss utgave av menneskerasen får uniformer på, så er det fritt fram til å ødelegge mennesker som i sin troskyldighet tror at det finnes en viss grad av ryggmarg, ansvar og sivilisert anstendighet i eksempelvis alle medlemmer av Det Norske Politi.
Grunnen til at jeg bruker ordet svindeldemokrati er fordi ,fra mitt ståsted, vi ikke lenger har et fungerende demokrati i Norge. Et fungerende demokrati skal nemlig styres av folket gjennom deres representanter. Det er ikke slik det fungerer i virkeligheten. Den nye byråkratiske og arrogante overklasse har redusert våre (spesielt lokalt) folkevalgte til nyttige idioter i byråkratenes spill.
Jeg ser nå det samme mønster innen byråkratiet som innen banksektoren. Når banksjefer og toppbyråkrater sløser bort milliarder, er det menigmann som må betale. Denne arrogante og parasittiske overklasse forlanger total bestemmelsesrett , men skal ha seg frabedt å bli stilt personlig ansvarlig for sine iverksatte økonomiske katastrofer overfor titusenvis av sakesløse personer.
Den kommunereform som nå er på trappene vil sikre parasittene på toppen i byråkratiet ytterligere. Det er bare å se hva som skjedde i Danmark. Mindre antall kommuner og større antall byråkrater. Null besparelse i penger, men nesten total konkurs når det gjelder de folkevalgte representanters muligheter til virkelig ha innflytelse på samfunnets utvikling.
Men de som må glede seg ekstra over utviklingen, er det nyeste skudd på stammen av et unødvendig yrker, konsulentene. For å dekke over sin egen udugelighet, engasjerer byråkratene i hytt og pine konsulenter som er virkelige eksperter på et område, og det er å beregne seg tusener i honorar pr. time.
Konsulentbruken har tatt nå så overhånd blandt byråkrater og offentlige institusjoner og selskaper, at det er en virkelig trussel mot økonomisk ansvarlige løsninger på samfunnsmessige utfordringer.
Et ordspråk jeg har på veggen er i så måte interessant. "En konsulent er en person som låner uret ditt og forteller deg hva klokken er - og så sender deg regning". Noen bedre?
