At jeg må ha med meg en kompemiddag i uka, har først og fremst å gjøre med nostalgi. Ikke fordi komper er så ekstra velsmakende i forhold til fersk torsk- og ikke minst makrell! Men, mor lagte solide vanlige komper og også blodkomper. Det samme gjorde mor nr. 2 , Pippa på Hovland. Hun het Petra, men som bitteliten kunne jeg ikke si navnet riktig. Det ble Pippa, for resten av livet. Og nå er navnet Pippa superkjent over hele verden!
De komper m/tilbehør jeg fikk hos mor nr. 3 (Grand) gjennom mange år var solid håndverksarbeid. Men da Grand sluttet med komper, måtte jeg være utro med min elskerinne (Hauen) en gang i uken. Nå er jeg den siste som klager på maten jeg får servert. Jeg syntes derfor kompene m/tilbehør på Hauen har vært helt greie for meg. Jeg har lagt merke til at det er blitt en folkesport å klage på maten. Den beste kur mot det er å bli satt på glattcelle i et halvt år på vann og havregraut.
Kompene på Rebecca har jeg tidligere gitt toppkarakter. Kokk Tonje har gjordt en solid jobb. Andre har vært av samme mening, men enkelte syntes kompene var for harde! Smaken er forskjellig. Men- skal jeg besøke Rebecca igjen for komper, må det bli ny leder. Han klarte med sin opptreden overfor meg å punktere enhver lyst på å besøke Rebecca igjen- så lenge han er i førersetet.
Kompene på Vikeså var greie og porsjonen var durabelig. Betjeningen var professjonell vennlig og effektiv. Men- noen kosefølelse er det umulig å få i et firkantet og nakent lokale med bensinpumper rett utenfor. En bekjent av meg har gitt beskjed om at kompene på Vikeså nå ikke holder samme standard som tidligere. De solide "kånene" er pensjonert, og de unge jentene har ikke den lange livserfaring når det gjelder komper. Så langt vedkommende.
Sa var det kafe Arena da! Et meeget interessant konsept når det gjelder "religiøs" dugnadsvirksomhet. For det er det dette spennende konseptet er. Ved andre gangs besøk var det ny stab på plass bak disken. Like vennlige som de forrige jeg traff sist torsdag. Og like durabelig porsjon! Og så la jeg merke til at også "støtteapparatet" på utsiden av kompedisken var skiftet ut. Det disse hadde til felles med de forrige. var at de er nøkkelpersoner i Evangliehusets virksomhet. De sørget for at trallene med brukte asjetter og bestikk ble fjernet omgående og ny tom tralle på plass. Men - forskjellen fra mitt første besøk var at nå var køen foran kompedisken myyye lenger enn forrige gang. Jeg følte meg satt tilbake i mititæret med lang kø i kantinen. Jeg skulle ikke ha skrytt så veldig på facebook! Det viser jo bare hvor effektivt de sosiale medier er!
Jeg ble sittende på et av de mange langbord med far og sønn som utelukkende hadde kommet på grunn av mitt facebookskryt. Nå skulle jeg få dommen! Sønnen kunne ikke ha komper fordi han ikke kunne få sirup til! Så det ble kjøttkaker i stedet. Og de var han bare mellomfornøyd med. Faren syntes kompene var gode, bare et lite hakk under de han hadde smakt på Rebecca. Men kålrabistappen var han ikke fornøyd med! ( Jeg på min side var fornøyd med det hele!) Så- smaken er som baken. Den er delt.
Å konkurrere med kombinasjonen pris/kvalitet i kompeservering hos kafe Arena blir meget vanskelig. De har stordriftsdeler på så mange måter. Ikke minst et gedigent lokale som rommer den oppsiktvekkende store tilstrømmingen av "folk flest". Her treffer du sannelig snittet av befolkningen. Og så har de barnehage i samme bygget. Det igjen betyr et renn av småunger forbi bordene. Meget levende og forfriskende!
Skulle jeg personlig velge mellom komper på Arena eller fersk makrell på Hauen? Det blir elskerinnen!
