Mens jeg kikker ut på det sure mandagsværet dukker det opp minner fra det minneverdige besøket jeg hadde i Oslo i sin tid med Ylvis-brødrene og "Norges herligste". Sildakongen Arvid Otto Mørck og jeg fant tonen med en eneste gang. Men all galskapen ville vi ikke være med på.
Som da hele gjengen (litt av en gjeng!) skulle kommanderes opp til slottet og stå og rope i kor: " Harald, Harald kom ut!" Vi slakket av og slapp oss helt bak i flokken og stoppet ved statuen av Carl Johan. "Vi går", sa jeg. "Nei, vi springer", sa sildakongen.
På turen til hotellet var vi innom en meget eksklusiv antikvitetdsbutikk med låst dør og egen vakt!! Arvid Otto var tydeligvis godt kjent, for vi ble sluppet inn omgående. Så fortalte sildakongen en artig episode om den gang han var blitt forespurt om å holde et foredrag for "en utvalgt krets" i antikvitetsbutikkens atelier. Han sa ja og ble forespurt om honoraret for fordraget. "Tusen kroner!", sa Arvid Otto. " Det var da et meget behagelig honorar!" sa innehaveren. "Pr. minutt!" smalt det fra Sildakongen. " Da sier vi 20 minutter!"
Og Arvid Otto fortalte meg at lettere 20000 kr. hadde han aldri tjent. Og foredraget ble en stor suksess og alle var glade og fornøyde!
Jeg husker også gardbrukeren utefor Sandnes som var med. Han var over 90 år og sprek som bare det. På returen fra Oslo møtte de ikke opp som skulle hente ham på Sandnes jernbanestasjon. Så han bare gikk de 12 km hjem! Nå er han borte.
Det er også den fargerike damen med hattene og lirekassen som av og til viste seg i Egersund. Det var vi fire som utgjorde Rogalands-innslaget på showet. Et show som så absolutt satte farge på tilværelsen for alle som var der.
Så livet er jo ikke noe annet enn en reise gjennom møte mellom mennesker og opplevelser. Og den egentlige rikdommen i det samme liv er jo så mange møter av dette kaliber som mulig.
