Jeg hadde ikke vært i Madrid, så jeg stakk innom Terje Gyland på reisebyrået i nabobygningen for å få sikret meg reise og hotell i påsken. " Terje, you fix!"
Tidlig søndag morgen (0630) stilte min trofaste drosjesjåfør Rolf Mæhle på plass, og turen til Sola ble som sedvanlig med Rolf en koselig og sosial opptakt til reisen. Den eneste ergrelsen den morgenen var at jeg ennå ikke takler disse automatene med selv-innsjekking. Men hjelp fikk jeg. Ettersom jeg hadde god tid (nervesystemet mitt trenger minst å ha to dryyyge timer å gå på) ble det løsing av de store søndagskryssord i VG og uttak av nok EURO i automaten. (Gjør dette på Sola, så får du ikke ubehagelige og uventede gebyrer som du kan risikere i utlandet).
Turen til Amsterdam ble plankekjøring, og 2-3 timers forsinkelse til Madrid gjorde ingenting. Jeg plasserte meg med en grande americano kaffe i en av de travleste "rundkjøringene" i airporten og studerte menneskene som vandret forbi. Sannelig er det mange forskjellige og interessante planter i Vår Herres have! Refrenget fra "jag har bott ved en landveg i hela mitt liv, og sett mennesjor komma og gå" kvernet inne i hodet.
Innflygingen til Madrid ble magisk med de siste solstråler reflekterende i snøheimen i Sierra de Guadarrama, fjellkjeden rett nord for millonbyen. Etter landing taxet vi like mange minutter (virket det som som det tar å kjøre Egersund Sentrum-Krossmoen. Og flyet holdt iallefall 80 km/t!!
Bagasje ankom, og utenfor var det en egen uniformert vakt som dirigerte taxipassasjerene til rett drosje. Det hele virket meget seriøst. I motsetning til det jeg opplevde i Buenos Aires, Bejing og Havanna av hijacking av useriøse og bloddyre drosjesjåfører.
Imidlertid ble jeg litt mistenksom da den spanske taxisjåføren øyeblikkelig satte taxameteret på 30 EURO (rundt 300 kr.) Det ble ikke mer, det viste seg å være fastpris. Sjåføren snakket mindre engelsk enn min damesykkel Anna Lovinda, men jeg fikk da ut av ham at Stor-Madrid hadde 7 millioner innbyggere, og at Madrid lå 650 m.o.h. Sjåføren var forøvrig en symaptisk kar rundt 60.
Og så var det Hotell Regina da! Sjåføren satte meg av utenfor hotellet. etter at jeg hadde brukt MasterCard som betaling.Hotellet lå så sentralt til som det var mulig i Madrid, midt på den mange-hundreårige gigantiske innfartsveien, Calle de Alcala.
Hotell Regina gjorde et meget solid førsteinntrykk utenfra. Da jeg skulle sjekke inn var imidlertid ikke de to mannlige som betjente resepsjonen av de som var født med humørpromille. Den ene (60?) var totalt grå. Å sammenlikne hans utstråling med en gråstein, var å fornærme gråsteinen. Den andre (rundt 40) var det litt mer med, men han virket litt småsur. Så for en som skulle bo der 13 netter ,hadde jeg ventet en litt mer vennlig velkomst. ( Det kom seg voldsomt morgenen etter med nytt og mye mer smilende og sevicevennlig kvinnelig crew).
Det bestilte enmanns-rommet var imidlertid perfekt. Stor seng med fast madrass, perfekt leselys og dusj/toalettavdelingen var bare førsteklasses. Og så hadde rommet safe! Meget viktig!
Hotell Regina markedsfører seg med tre stjerner. Min erfaring etter de 13 dagene er at hotellet godt kunne plusset på en stjerne til. I mitt stille sinn takket jeg Terje for det perfekte hotellvalg og sovnet inn mot natten og forventning om store opplevelser i dagene som skulle komme. Og de kom!!!!
