Jeg hadde nylig opprydding på mitt lager av spesielle magasiner og aviser. Og der fant jeg sannelig noen eksemplarer av siste utgave av Dalane Tidende i fullformat , 2.april 2003. Har det virkelig gått 13 år siden DT kom i tabloidformat? Grøss og gru som tiden går.
Å bla i denne siste fullformatutgave av DT beviser sannelig at fortiden er et helt annet land. Den gang var det ennå noe liv i byenes sentrumsgater. Det er nå nesten helt borte mye av tiden. Ikke bare småbyenes sentrumsgater i eks. Egersund. Flekkefjord og Farsund er blitt tomme butikk-kulisser i den tidligere travle handletiden, det gjelder også større byer som Ålesund, Haugesund og Sandnes, for å nevne noen.
I Stavanger Aftenblad i går ble det meldt at en kleskjede med hovedbase i Sandnes var nå gått konkurs og 30 ansatte mister jobben. Konsernomsetningen var gått ned fra tidligere 140 millioner til nå 45 millioner, og gjelden hadde stadig økt. Det betenkelige var at deres flaggskipsbutikk i selveste legendariske Langgaten i Sandnes ble nedlagt i januar. Det forteller mye.
I det hele tatt er det nå en meget betenkelig ubalanse i hele verdens detaljhandel. Vareutbudet og antall butikker overgår mange ganger behovet. Og resultatet er at forbrukerne blir svimeslått av rabatter og alskens "tilbud" hele tiden fra en stadig mer presset og desperat butikkbransje. Å være butikkansatt i kjedebutikkene må være et stadig press om å stille kundene "uskyldige" spørsmål hele tiden om "de ikke trenger noe mer".
En dame som ble ansatt i en av lavpriskjedene ble intervjuet over to sider av Aftenposten. " Hun ble ansatt i lavpriskjeden X og trodde det skulle bli enkelt. I stedet begynte hun, som trodde hun eide både moral og prinsipper, å tvile på begge deler". "Jeg ante ikke hvor hektisk det var, eller hvilket press de ansatte har på seg for å selge mer enn kunden spør etter. For sjefen var det aldri et spørsmål om vi skulle driver mersalg, vi måtte drive mersalg." " Markedet i Norge er mer enn mettet, og da blir mersalg en viktig strategi for simpelthen å overleve".
For min egen del har jeg alltid hevdet at salgspress er mye mer plagsomt enn kjøpepress, ettersom salgspresset henger over selgerne hele tiden. Da jeg siste gang kjøpte mine to dongeribukser i en kjent kleskjede, ble jeg spurt om jeg ikke skulle ha sokker, skjorte og genser, ettersom dette nå var på tilbud. Istedet for å irritere meg, syntes jeg synd på den kvinnelige ekspeditøren.
Hvis jeg lever om 13 år skal jeg lese DT av 20.4. 2016 som jeg nå har lagret. Det skal da bli meget interessant å observer hvor mange av dagens butikker i sentrum som har overlevd. Og de frittstående butikker som akter å overleve i gågatene i Norges byer i fremtiden må tenke helt nytt!
Analysene viser at publikum ønsker minnerik fellesopplevelse og deltagelse.
En ekspert på butikkhandel skriver: " Den situasjonsbestemte forbrukeren gjør det viktigere enn noensinne å ha et butikklokale som iscenesetter den riktige HISTORIEN , og medarbeiderne blir skuespillere som inngår i HISTORIEFORMIDLINGEN"!!!
Problemet er jo at kjedebutikkene er nitrist og standarisert innredet, med kun et mål for øye, å selge mest mulig til hver eneste besøkende, enten de trenger produktene eller ikke. Og som en ekspert skrev:" Alle reglene rundt butikkutvikling og hvordan mennesker shopper fysisk er så fastgrodd at ingen tør utvikle dem." Og dette gjelder over hele verden! Personlig synes jeg at butikkpersonalet ikke blir nok spurt av sjefene om hvilken innredning og salgspolitikk de ville hatt!!
