Da jeg fikk brev fra DNB nylig med forfallt beløp fra Mastercard , sto det klistet på en lapp utenpå " at jeg måtte kontakte DNB for riktig adresse for å unngå forsinkelser". DNB hadde oppgitt min gateadresse, mens all annen post jeg får, går til postboksadressen.
Etter å ha forsøkt å kontakte bankens kundeservice pr. iphone, ga jeg etterhvert opp innimellom all pausemusikken. Ettersom jeg driver enkeltmannsforetak, gikk jeg ned til DNB i Lerviken for å ordne det opp direkte som forretningsdrivende. For privatkunder er jo desverre avdelingen lagt ned. Og der traff jeg sannelig Hugo Mellomstrand og en sympatisk dame i tillegg. Det ble et godt medmenneskelig møte med Hugo "etter gammelt". Han har vært min faste og stødige jærkontakt i banken i henimot 20 år. Damen lovet å ordne opp med adresseforandringen.
Da jeg forlot dem ,kom jeg til å sammenlikne dette givende møte med den upersonlige vente-musikken i Iphonen. Sannelig skaper teknologien avstand mellom mennesker! Tenke seg til tidligere tiders bankvirkomhet med mange luker og en sosial setting som viser at det er blitt "noe menneskelig ørkenaktig" over de nye banklandskaper. Ikke for det, jeg kunne ikke tenke meg annet enn å bruke nettbank nå for tiden. Det nytter ingenlunne å skru tiden tilbake
Tilbake i butikken kom jeg ihu en opplevelse jeg hadde med bankvesenet i Cuba påsken 2011. Jeg har blogget om den før, men den tåler å repeteres. Jeg skulle bytte EURO inn i lokalvaluta. Lang kø utenfor banken. Soldat m/maskinpistol voktet inngangen. Vi ble allernådigst sluppet inn en etter en. Innenfor ny lang kø med ny vakt, uten våpen. Omsider ble jeg geleidet bort til en av de mange befolkede luker (som i Egersund på 1950 tallet). Før damen omsider kunne gi meg de cubanske sedlene, måtte hun bort til den kvinnelige sjef i den store luke for å få godkjenning og at papirene var i orden. Da jeg kom ut på gaten hadde jeg fått demonstrert at det cubanske bankvesen var like sosialt som det var ineffektivt. Jeg vil huske denne banktransaksjonen resten av mitt liv. Jeg vil ikke huske en eneste av de hundrevis av transaksjoner jeg gjennomfører i nettbanken.
Jeg ser den samme likhet med det hest-og-kjerrelandbruk jeg var født inn i. Målt med nåtidens øyne urasjonellt, men du verden for en sosial sivilisasjon hvor ordet ensomhet var ukjent!
Han var nok inne på noe, den eldre gardbrukeren som sa til meg: Hele dette effektivitetens vannviddsamfunn er et løp uten målstrek.
Og spør du meg; hva er prisen for, med tunnelsyn, å delta i dette racet?
Sjelen ubotelige ensomhet og et fullstendig meningsløst liv. Lenket til Iphonen 24 timer i døgnet!!
