Mandag morgen var jeg førstemann i frokostsalen(0700) og sikret meg mitt strategiske stambord med total utsiktskontroll. Første frokost spiste tre amerikanske damer rundt 60 ved det runde nabobord. Du snakker om "world ladies" med forfinet eleganse både i klesdrakt, språkbruk og spisemaner!! President Obama ville følt seg privilegert med å hatt disse tre ladies som middagsgjester. Hvilken erotisk-kulturell utstråling i godt voksen alder! Jeg kunne bare spekulere i hvordan de hadde sett ut da de var rundt 30. Etterhvert fylltes den store frokostsal opp med kinesere, japanere og i det hele tatt en interessant internasjonal forsamling.
Jeg hadde fast frokostid hver morgen fra 0700 til 0830. En aldeles storartet start på dagen sammen med stadig nye mennesker. Og frokostbuffeen var gedigen. Jeg var uheldig første morgen og sølte litt saus på duken. Derfor dekket jeg duken hver morgen deretter med mange servietter til personalets store underholdning. Det var en selvfølge å ønske dem alle god dag (bueno dia) hver morgen.
0830 var det kaldt i Madrid, så det passet veldig bra å vandre ned til kiosken og kjøpe The New York Times pluss engelske aviser. Så rundt kl 1100 var det dags med oppdagelsesturer i alle typer butikker i det tallrike gatenettet.
Rett ved siden av aviskiosken på Calle de Alcala oppdaget jeg en restaurant som var verdt hele turen alene. Tontori restaurant i Buenos Aires er den mest berømte i Sør-Amerika med sine mektige søyler og interiør som matcher. Jeg har vært der. Men mot denne gedigne restaurant (på motsatt gateside av hotell Regina) ble selv Tontori smågutt. Hvilken høyde under taket, hvilke søyler, hvilke lysekroner og hvilke vegg- og takmalerier ! Det største maleriet må være godt over 100 kvadratmeter. Og midt i lokalet på gulvet lå en skulptur av en naken kvinne med perfekte former og proposjoner.
Jeg skal love at det ble tatt mange selfies rundt dette kunstverk. Artig var det å se når små guttunger plasserte hendene på de delikate bryster og mødrene skysset dem bort. Når du kommer inn i dette lokalet vil du først tenke at denne restaurantkatedral tilhører en annen tid og kun beregnet på aristokratiet. Det er både rett og galt. Den gedigne bygning( huser også konsertsal) ble bygget rundt 1850 for overklassen.
Men som flyreiser tidligere var forbeholdt de rike og "fine", så er også restauranter av dette kaliber sammen med flyreiser blitt virkelig demokratisert for "folk flest". Jeg brukte rundt tre timer flere kvelder her sammen med utmerket biff, Rioja vin og et sydende og fargerikt folkeliv. Jeg så ikke et eneste slips, men derimot mye joggesko og hullete jeans. Og det var ikke bare damene som var påkledd tettsittende jeans med mange store hull. Mennene kommer sannelig etter her også, iallfall i Spania. Å oppleve denne restauranten var som å reise tilbake i tid og "en doft av den stora værlden". Jeg følte meg tidvis på en helt annen planet.
Etter tre timers mangesidig og magisk kulturell opplevelse var det tid for kaffe på fortausrestauranten utenfor (tilhører innerestauranten). Calle de Alcala er Madrids hovedgaten i Madrid. Å studere folkelivet (et hav av mennesker) og samtidig den overveldende og magiske arkitekturen ved krysset mellom Alcada og like mektige Gran Via er en kombinasjon jeg vil på det aller sterkeste anbefale alle som besøker Madrid- etter at dere har vært i magiske restaurant/aula/sal først. En annen planet!
