Mitt forrige blogginnslag er mitt mest leste noensinne blandt de tallrike, mer eller mindre interessante, jeg har blogget fra meg. Det skapte også noen interessante reaksjoner.
I samfunn hvor det private initiativ blir motarbeidet, ender det opp som på Cuba og tidligere Øst-Europa. Jeg har vært flere ganger i Polen, Øst-Tyskland, Romania, Ungarn og Tjekkslovakia på 1960/70 tallet. Og i Cuba så sent som i 2011. Det som slo meg var den kraftløse apatien.
Folk som ville noe og tok privat iniativ, ble ansett som klassefiender. Når et samfunn har dette som kvasipolitisk grunntanke, utvikles en nokså hjelpeløs og mentalt forkrøplet befolkning. På den annen side vil et samfunn som gir absolutt frie hender til det frie initiativ, ende opp som USA med aldeles ektreme klasseforskjeller.
Sett fra mitt helt subjektive ståsted er multinasjonale selskaper det mest skrikende eksempel på svindel. Å flytte penger over landegrensene i stor skala for å unngå å gjøre sin skattebetalende plikt, er intet annet enn organisert kriminalitet. Med tafatte politikeres passive velsignelse.
Vi mennesker er heldigvis forskjellige. Noen er trygghetsnarkomaner, andre igjen lever etter ordspråk som "Hvis man skal få noe ut av livet, kan man ikke alltid bevege seg på trygg grunn". Eller"Livet kan bare nytes ved å leve, og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko".
En for lengst avgått norske politiker uttalte en gang at "det offentlige byråkrati hadde som hovedformål å gjøre livet dyrt og vanskelig for den vanlige borger!" Det har jeg tenkt mye på. Jeg har også tenkt mye på en venstrevridd tegning jeg så i min pure ungdom. Det var av en tenkt menneskepyramide. Under lå arbeiderne og kavet og sleit. (Teksten var : "Vi sliter for dere".) Neste lag var forretningsfolkene som satt på restaurant og mesket seg.(Vi spiser for dere). Tredje lag var av politi og militære. (Vi skyter på dere). Fjerde lag var presteskapet. (Vi lurer og hjernevasker dere). Toppen av pyramiden var av konger, dronninger, keisere og keiserinner og deres avkom). (Vi snylter på dere.) Tegningen ga meg en aha-opplevelse og har siden festet seg.
Høyresiden kunne sikkert kommet opp med en tilsvarende tegning i dag hvor keiser var byttet ut med eksempelvis Stalin og prester med partisekretærer.Og forretningsfolk med partipamper.
Et av de ordtak som har brent seg inn i meg for alltid er dette: " Det er to faktorer du aldri kan få tilbake og gjøre om på:1.Forspilte sjanser og uutnyttede muligheter. 2. Et ulevd og ødelagt liv.
Tilbake til Egersund. Hvis jeg hadde vært i ordførerstolen i dag, ville jeg kontaktet ledelsen i den spøkelsesaktige sildjeoljefabrikken og foreslått for dem at eierne og det offentlige går sammen om å bygge Nordens mest enestående akvarium på tomten. Det ville blitt en vinn-vinn situasjon. Eierne av akvariumet ville fått interessante intekter for framtideen, og Egersund ville fått mega-reklame.
Jeg har studert akvariene i Seattle, Vancouver, Cape Town, Sydney, Perth og andre steder med. Dette kan Egersund gjøre bedre grunnet plasseringen. Du kan ankomme akvariet både fra sjøsiden og landsiden. Men her nytter det ikke med putletenking. Å reise til Hirtshals for å studere akvariet der blir for smått. Stedet å besøke for fra første stund å tenke stort nok, er selvsagt Las Vegas!!
Da jeg var liten gutt i Egersund rundt 1950 kunne ingen tenke seg Egersund uten fajansefabrikken. Vi overlevde og fikk giganten Kværner/Aker i stedet. Skulle det blir trange tider der ute de kommende år (i likhet med resten av oljebransjen), tenk på mulighetene der til å utvikle en enestående industriklynge. Raufoss klarte det, so hvorfor ikke Egersund, uten husmannsånd!!
