Ifølge Aftenposten planlegger Donald Trump nå å bygge ut veinettet i USA som en "forretningsmodell". Istedetfor at det offentlige bygger ut infrastrukturen , skal nå Donald lokke kapitalister med store skatterabatter for at veiene skal bygges av private. Som da igjen sitter med veimonopol og kan forlange høye bomsatser inn i evigheten.
Da vil man i USA sitte igjen med samme system veimessig som i helsevesenet. Ren skjær pengeutpressing kamuflert som "forsikring". En kopi av mafiaens "beskyttelsespenger". Så de fattige lettlurte som ble forført av Trump, vil verken ha råd til helseforsikring, eller å kjøre bil. Dette er å sette det på spissen, men dog..
USA har klart å selge inn landet som "frihetens paradis". Dette er bare en kamuflasje for hva som er en uhyggelig ufrihet for millioner. Rovdyrkapitalismens uhemmede frihet er friheten som gjelder. Og som rancheierne tidligere brukte hensynsløse bøller til å jage nybyggerne fra hus og hjem, bruker nå kapitalkrokodillene advokater og respekterte advokatfirmaer.
Når sosialismen blir på sitt verste, er det bare å reise til Cuba i dag. For en generasjon tilbake (enn så tiden flyr!) kunne du reise til DDR. Men ufriheten den gang der, er like mye tilstede i USA i dag, bare iført en glanset innpakning.
Da jeg første gang i 1999 kjørte gjennom Pennsylvania, Ohio og West Virginia slo det meg hvor mye slum jeg så. Flere steder ville jeg ikke kjørt gjennom nattens tider. Og det også et bilde av USA som fortrenges. Tiggerne og de millioner som den dag i dag lever uten matsikkerhet i dagens USA. Det betyr at de har ingen garanti for å bli mett i morgen. For ikke å snakke om jobbtrygghet.
Og nettopp "trygge jobber" er et tidligere gode som mer og mer forsvinner over hele verden, ettersom teknologien ruller brutalt i ekspressfart over oss alle. Enda mer brutalt enn øglekapitalismen. Men det er når kapitalismen, på sitt meste brutale, forener seg hypermoderne teknologi, at taperne på arbeidsmarkedet virkelig skal få erfare hvor langt inn i granskauen fortapte de er.
Når banksjefen i DNB spår at om 5-10 år er halvparten av dagens stillinger i DNB borte forteller det sitt. Når et av de kjente utenlandseide firmaer i oljebransjen nå ifølge mediene opplyser om at alle de 1800 ansatte på Vestlandet har fått tilbud om sluttpakke, forteller også dette sitt.
Er det noe øglekapitalismen hater som pesten, så er det fast ansatte. Og fenomenet med at det ikke ansattes noen lenger i fast stilling, brer seg mer og mer, også i sosialdemokratiske land. De må være tilgjengelige 24 timer i døgnet, for å steppe inn når de trenges i "fleksijobben". De har status som freelancere (enkeltmannsfirmaer) og er selv ansvarlige for sin egen personlige økonomi. Når de ikke trenges, er det å sutte på tommelen.
I Finansavisen nå lørdag rapporteres at blandt flere kommuner i Aust-Agder er opptil en tredjedel av arbeidsføre på trygd.
Det samfunn jeg vokste opp i hvor "alle var i arbeid" kommer aldri mer tilbake. Det spørs om ikke borgerlønn blir en løsning i framtiden hvor robotenes andel av "den arbeidende befolkning" blir bare større og større. Men det samfunn "hvor alle var i arbeid" var heller ikke paradis. I Agder på lørdag meldes om at mange av arbeiderne på fabrikkene i Flekkefjord på 1950-tallet syntes arbeidet var kjedelig, slitsomt og for dårlig betalt. Så sannelig var ikke alt bedre før. Utedassene var fortsatt i bruk i sentrum av mange byer, og folket røykte som skorsteiner!
