Da enkelte ildsjeler dro i land Bluesfestivalen i Egersund oppførte jeg meg som en egersunder når han er på sitt absolutt verste og mest bakstreverske.Sur og negativ er bare fornavnet. Hånlige uttrykk som "kattejammer" osv. osv. Slik oppfører ukulturelle idioter seg. Jeg gremmes i dag og skal nå balansere min konto overfor ildsjelene som startet det hele. Til de grader!!!!
Jeg har jo registrert at Bluesfestivalen i 2013 faktisk hadde mer "trøkk" enn visefestivalen hvis jeg ikke tar helt feil. Samtidig registrerer jeg at Bluesfestivalen nå spiller på et mye større repetoar enn "kattejammer". En hendelse i 2013 under visefestivalen ga meg en ide. Lørdag under visefestivalen var den magiske åtteseters dinglebenk i Saloon Kakadu pakket med artister. De fikk et show de nok husker noen år. Bare spør dem.
I går hadde jeg besøk av sympatiske Daniel Tengs, styremedlem i Bluesfestivalen. Jeg luftet en tanke for ham som han skulle bringe videre til styret.
Ideen går ut på følgende:
De kvinnelige artister som deltar under Bluesfestivalen benker seg på dinglebenken med dinglende bein og det hele. Og så etter tur opptrer de mannlige artister på verdens mest originale Cat Walk i et tidligere sauehus. ( Denne catwalk har egen soundtrack- et kor av sauebjøller).
Opptredenen består av at manne-artistene skal blåse med fullt trøkk gjennom de tre magiske didgeridoor ved samlenavnet De Tre Musketerer. Så skal damene gi karakterer utfra det samlede lydvolum artisten klarer å få ut av disse tre world-class-didgeridooer. Den som står igjen som vinner skal få den store ære å blåse gjennom selveste The Heavenly Trumphet, en didgeridoo som er i en klasse helt for seg selv på kloden.
Alle artistene skal selvfølgelig få lov å berøre Marcus Aurelius, den over 3 meter høye gigant som må være et resultat av englers verk in outer space.
I Saloon Kakadu befinner seg en av klodens mest unike hyrdestaver. Den er laget av en vridd einerstamme. Da den ble installert fikk jeg en telefon fra Sankt Peter. Moses hadde sett bildet av min fantastiske hyrdestav og hadde nå fått totalt nervøst sammenbrudd. Det var først nå han forsto hvorfor han hadde virret rundt i ørkenen i førti år uten å klare å lose Israels stamme til Kanaens lovede land. Han hadde ikke hatt den rette staven! Jeg lovet at han skulle få berøre staven. Det hjalp!
Så etter happeningen med kåringen av den mest kraftfulle blåser av De Tre Musketerer avsluttes seansen med følgende. Alle stiller opp på linje på Cat Walken. Undertegnede først med hyrdestaven. Som nr. 2 vinneren av blåsekonkurransen sammen med The Heavenly Thrumpet. Deretter alle de andre artistene på rekke og rad. Så leder jeg Bluesfestivalens Stamme mot det lovede land (sommernatten i Egersund), mens vinneren blåser av all kraft mens vi vandrer fra Saloon Kakadu ut butikkdøren til Rogalands Severdighet nr. 16.
Da må jeg ha forståelse for at jeg til de grader har rettet opp mitt opprinnelige idioti og gitt Bluesfestivalen et solid dytt i retning legendestatus og "snakkis" i hele Norges artistmiljø.
