Rogalandsforfatteren Alfred Hauge avsluttet sin kjente 17.maitale i Stavanger flere tiår tilbake med følgende sats: " Det mål på regnskapets dag som skal måle oss alle, er om vi har et stort hjerte." Vise ord, men er det nok? Jeg har fundert over dette gjennom årene ettersom, for meg, det har vært noe som manglet.
I dag fant jeg svaret da jeg ryddet opp i reiseregningene fra Australia. I plastposen lå også et avisutklipp med noen sitater fra den legendariske president John F. Kennedy. " Når historien skal dømme hver enkelt av oss, blir spørsmålet, var vi personer med virkelig mot? Jeg tenker ikke da på det fysiske mot, men det moralske mot. Det mot som kreves for å foreta (for deg) de riktige avgjørelser og handlinger, selv om nesten alle rundt deg er imot deg."
John F.Kennedy traff spikeren på hodet, i alle fall for meg. Det var den faktor som manglet i Hauges tale.
Når du utfordrer det mangehodete troll ved navn bygdedyret, så må du sandelig ha viljestyrke, mot og fandenivoldskhet- og et stort hjerte! Bare et stort hjerte er ikke nok, spesielt hvis dette "store hjerte" er kamuflert feighet. Det kan medføre unnlatelsessynder. Og ifølge min opplæring skal unnlatelsessynder straffes hardere på regnskapets dag enn vanlige synder.
Det jeg fra mitt utsiktspunkt nå oppdager til min himmelropende forskrekkelse er at det moderne menneske nå er i ferd å bli en robot og en "pakke" i glanset papir. For å få jobb i framtidens hysterisk oppjagede samfunn, må vi være glatte, strøkne og veltilpassede, og aldeles ikke ha selvstendig tankegang! Og man må hele tiden være endringsvillig i en grad så ettertrykkelig at man utsletter seg selv som menneske. Og hva er da vitsen med det hele?
Et robot kan aldri bli et menneske, men et menneske kan bli en robot! Og for første gang i menneskehetens historie tilber hele menneskerasen den samme gud, terroriseres av den samme diktator og nyter daglig forskrekkelige mengder med det samme dop.Og guden, diktatoren og dopet har samme navn- Iphone!
Og når dopet og guden blir borte (selv for en kort stund) er det bare forvirring og tomhet tilbake. Spør folket i Lærdal hvor hjelpeløst de følte seg når den katastrofale brannen fikk nettet til å opphøre å fungere.
Den store svenske forfatter August Strindberg uttalte en gang følgende: " Det er ikke det at vi er perfekte som gjør oss til mennesker, MEN FEILENE!
Lenge leve de uperfekte! Lev og la leve! Det skaper et varmere og rikere live i en verden som er i ferd med fullstendig å gå av hengslene. Jeg foretrekker en verden hvor det er unormalt å være normal, eller omvendt!
