Jeg kom nettopp over en interessant utlegning av de sju dødssynder, og med et glimt i øyet, vil jeg dele denne interessante konklusjon, uten aller, aller minste moralsk belæring.
HOVMOT: Den aller største synd. De som oppfører seg som overmennesker, blir rammet av Guds straff.
GRÅDIGHET: En ustyrlig lyst etter mat og drikke. Kan føre mennesker ut tøylesløs glede tåpelighet, tomt snakk, legemlig urenhet, ustabilt sinnelag, drikk og usedelighet.
UTUKT: Fører til sinnets blindhet, tøylesløs kjærlighet, ofte livsfare, skamløshet, kåthet, frekk spøk, begjær, uvilje mot Guds bud, avmektig vilje og begjær etter alt som er oss forbudt. (Puh!)
GRISKHET: Roten til misunnelse, tyveri, røveri, mord, løgn, mened, ran, vold, ufred, urettferdige dommer, ringeakt for det som er sant, likegladhet når det gjelder den fremtidige salighet og hjertets hardhet. (Nok en gang puh!)
VREDE: Kan føre til munnhuggeri, tretter, fiendskap, gudsbespottelse, drap, hevntrang, nag og krenkelser.
DOVENSKAP: Grunnen til at man blir sen til å gjøre gode gjerninger, rotløs, arbeidssky, likeglad, misfornøyd og full av tomt snakk.
LIKEGYLDIHET: Den vanskeligste dødssynden. Også definert som en form for melankoli og lede.
Dette var jo å gjøre noen alvorsord samtidig til kalasunderholdning. Hvis dette hadde blitt framført på en scene av den rette karismatiske formidler, ville antagelig latterbrølene løftet taket. Og når forsamlingen var på vei hjem etter forestillingen, ville ettertanken sneket seg inn.
Jeg er helt enig med at likegyldighet er den vanskeligste og mest problematiske av dødssyndene. Den bærer bud om at den jordens fordømte som bærer på dette virus egentlig er en stor taper som vandrer rundt i sin egen golde og ensomme ørken innvendig. Aldri vært interessert i andre mennesker og aldri gledet en eneste sjel! Hvilken skjebne!!
Når det gjelder dette med griskheten som frembringer likegladhet når det gjelder den fremtidige salighet så ble jeg litt forvirret. Så selv om jeg ikke tror det aller minste på noen fremtidig salighet, himmel eller helvete, så skal iallefall ingen beskylde meg for å være grisk.
Konklusjon ? Dette var et blogginnslag for å styrke den almene folkeopplysning i almindelighet, og for mine facebookvenner i særdeleshet.
Og husk Kumbels ord: " Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, har fattet begge dele like dårlig".
