"Når jeg går innom et gjennomsnittlig kjøpesenter med de vanlige kjedebutikkene, tenker jeg ofte : Var det virkelig dette vi ønsket oss?" Ordene er ikke mine, det er en av Norges kjente intellektuelle som har gjordt denne meget presise observasjon.
Disse ordene måtte jeg tenke på da jeg nå tirsdag foretok meg en Sørlandsekspedisjon. Jeg reiste fra Egersund 04.30 og ankom Raddison Caledonien ca 0700. Frokosten kostet kr. 195 og var en blek utgave av en av landets beste frokoster på Maritim i Haugesund til kr. 125. Damen som var ansvarlig for frokosten opplevde jeg også som en blek utgave av det sprudlende personale på Maritim.
De totalt drøye fire timer jeg var i Kristiansand kostet meg drøye 100 kr. i parkeringsavgift. Kristiansands Markensgate må være en av Norges mest koselige handlegater. Glem Langgata i Sandnes og Haraldsgaten i Haugesund. De er nitriste i sammenlikning. Men- alle parkometerne i Kristiansand sentrum gjør det meget stressende å besøke sentrum hvis du har bil. Dyrt er det også. Jeg var innom flere butikker og opplevde det sosialt berikende. Her snakket du med mennesker som gir besøket en sosial dimensjon kjøpesenterne (sett fra mitt subjektive ståsted) ikke har vært flinke nok til å prioritere.
Så bar det direkte til Sørlandssenteret. Dette er en handelsmaskin som er bygget opp fra null i "ødemarken", og som sådan fungerer perfekt. Ingen parkometere presser deg for penger. Kvadrat er jo i sammenlikning bare en tidligere fabrikkbygning som er blitt utvidet etterhvert. Når det gjelder følelsen av å være i en egen "handelsby" når ikke Kvadrat (for meg) Sørlandssenteret til ankelen. Jeg brukte et par timer her i shoppingens Mekka og ble mer og mer betenkt. Hele Sørlandssenteret med sitt aldeles enorme varetilbud er jo, sammenliknet med gamle Helleland sentrum, kulturelt lutfattig. I Helleland har du Svalestad bro, det gamle meieriet og i det hele tatt nostalgiske fysiske minner fra en utdødd sivilisasjon.På Sørlandssenteret finnes absolutt ingenting av kulturelle innslag fra en tid som engang var. Dette har Sørlandssenteret til felles med alle shoppingsentere verden over.
For min egen part var det interessant å bruke tid i de to gigantene i norsk sportsbransje, nemlig XXL og G-MAX vegg i vegg. Vareutvalget var så ekstremt at det var for meg var nærmest perverst. I XXL traff jeg en ekspeditør som var fra Egersund og flyttet derfra som sjuåring. I samtalens forløp kom det fram at hans oldefar var slakter Larsen som var klokker i den sekt i Egersund som kalles "Larsane". Det visste han ikke.
Forøvrig kan jeg nevne at jeg fikk kanonservice i Platekompaniet. Så hvis det var effektiv og parkometerfri handel jeg var ute etter, så hadde jeg valgt Sørlandssenteret foran Kristiansand sentrum.
På hjemveien var jeg innom det nyåpnede Amfi i Mandal. Størrelsesmessig er det i divisjonen mellom Sørlandssenteret og mini-shoppingsenterne i Egersund og Flekkefjord. Mer som det forbausende veldig dimensjonerte nye shoppingsenteret ved Lyngdal/Vanse/E39. Skulle jeg velge mellom Mandal og Lyngdal ,hadde jeg valgt Lyngdal. Det koster alt for mye (jfr. mine erfaringer) å parkere i Mandal.
Og nettopp dette med parkeringsautomater kan bli dødstøtet for detaljhandelen i Egersund sentrum hvis de folkevalgte klarer å lykkes med dette vanviddsopplegg. Og spesielt hvis de bruker (jfr. mine erfaringer) Mandalsmodellen. Konklusjon? Den moderne strømlinjeformede varehandel er et materialistisk, kulturelt lutfattig og upersonlig helvete- hva enten det er på Sørlandet, USA eller verden over. Som nå i julen får sin mest perverse utfoldelse i den ufrie, materialistiske og overfladiske konsentrasjonsleir. Nei, takke meg til en ærlig hore! Hun blander iallefall ikke Jesusbarnet og julesalmer inn i sin ærlige (å jada) forretningsmodell!!!!
