En intellektuell person kan sies å være en person med høy intelligens som setter stort spørsmålstegn ved alle vedtatte sannheter og menneskapte regler. Problemet for dem er ofte at de med sin overlegne forstand og innsikt fjerner seg fra "den virkelige verden" hvor de fleste av oss oppholder seg- med all vår dumskap, skrøpelighet, feighet, hykleri,selvdigging, usikkerhet,fjas, stakkarslighet og i det hele tatt!
En av mine tusentalls bekjente er intellektuell så det holder. Han fortalte meg i en samtale at han hadde "testet" facebook. Og der ville han ikke "nedverdige" seg til å være- langt mindre bruke tid på å "menge seg med alle idiotene" som syntes det var interessant på facebook å eksempelvis melde fra hva de hadde hatt til middag!
Jeg så da krystallklart problemet slike "selvutvalgt høyverdige" har i livet. De mangler som regel humoristisk sans. Og samtidig har de fullstendig glemt bort at livet skal oppfattes som "et medmenneskelig prosjekt" like mye gjennom sanse- og følelsesapparatet- som gjennom forstanden! Prisen de betaler for sin "høyverdighet" er sjelens ubotliga ensamhet. (For å si det på Bjerkreims-svensk! De lever som nerder i sitt selvutvalgte og menneskebegrensede univers. Og der må det sannelig være kalt og ensomt!
Jeg har vært så heldig å få utlevert en balansert pakke av intilligens/folkelighet/humor/humør /galskap og fullstendig sosial ureddhet. Det har gitt meg et så intenst rikt memeneskelig liv at jeg har fått mange tilhengere og - takk og pris- tilstrekkelig med motstandere. De siste er det nødvendige salt og pepper i livets menneskelige hovedrett. Alles venn er alles narr. Ve eder når alle tale vel om eder!!!
Med denne bakgrunn finner jeg Facebook overmåte givende. Her er det en herlig miks av livet. Og livet er Herrens have med et utall av spennende blomster og planter! Og der akter jeg iallefall å delta med fullt "trøkk" så lenge det er liv i meg. Og da er Facebook en absolutt nødvendighet!
Og internett og iphone like nødvendige som mat og surstoff ! (Nesten da.)
