Boken OKKE er en virkelig feel-good bok som bør finnes i mange Eigersunds-hjem. Dette er viktig lokal kulturhistorie. Forfatterne, den til nå ukjente Ingvar Hovland og enda mer ukjente Arnt Olav Klippenberg, har utført et imponerende stykke skribentvirksomhet. Forlaget på Bryne har da også gitt boken fysisk presentasjon og tyngde som fullt fortjent.
At undertegnede er blitt beæret med et flere siders kapittel med 2 (!) farvefotografier er litt artig. Den fantastiske historien om da jeg healet Beatles-legenden Tony Sheridan hadde jeg bare avskrevet som en av mine mange livaktige drømmer- hvis jeg ikke hadde hatt fotobevisene- takket være Arnt Olav! Men det er så mye, mye mer. Kapitlene bør nytes enkeltvis og langsomt- akkurat som en fornem XO-konjakk.
I går var jeg kommet til kapitlet Då kongen kom til byen. Det var historien om da kong Harald og dronning Sonja var i Egersund for å feire 200 års jubileumet av byen- og det på selveste dagen da Norge skulle ha VM-kamp mot Brasil i Marseille. Og kongen er i overkant fotballinteressert når det gjelder toppfotball- akkurat som undertegnede. Vi hadde begge organisert med videoopptak av kampen som skulle nytes etter jubileumsfesten i Feylingsbue, og begge ( uten aller minste sammenlikning forøvrig!!!!) skulle ha seg frabedt om at noen våget å røpe resultatet!
Årsaken til at undertegnede var tilstede i Feylingsbue akkurat den kvelden var at jeg var medlem av jubilumskomiteen. Et virkelig dristig valg når man tar i betraktning at jeg aldeles ikke er "normal". Derfor er det interessant å sitere fra bokens kapitel: "Stemningen var upåklagelig. Kongen liker seg i det maritime miljøet. Den berømte sykkelreparatør Eivind Andreas Endresen var solid planta i et mørkt hjørne ved sidå av enn sikkerhetsvakt. Nå konne ingenting gå galt".
Jeg har i ettertid moret meg særdeles mye over denne settingen. At jeg ble plassert så langt fra Majestene som mulig var helt på sin plass! Jeg hadde gjordt det samme selv overfor helt uberegnelige personer. ( Ikke Kong Harald som er helt normal, sympatisk og anstendig. Men derimot "den andre!!!!.) Men det at Kongen og sykkelreparatøren var de to eneste i Feylingsbua den kvelden som hadde personlige livvakter er noe jeg hatt mye innvendig underholdning av i ettertid. Slå den! En skarve sykkelreperatør med egen livvakt!! Hadde arrangørene visst hva denne ikke hel A-4 personen var i stand til av ikke-dannet-opptreden, så hadde de plassert 4 livvakter rundt ham!
Det ble en magisk kveld for alle oss som var tilstede. "Min livvakt" sa at han sjelden hadde sett kongen så avslappet, og det smittet over på alle. Ingen pinligheter og skandaler av noe slag.
Det eneste minuset for meg denne minneverdige kveld var da jeg som sistemann forlot Feylingsbua sent på kvelden. Jeg vill forsikre meg at det var folketomt i slik at ingen skulle røpe resultatet av VM-kampen.
Og hva skjer? Ut fra intet spretter Åge Storm Nielsen fram og brøler til meg "Me slo Brasil med 2-1!!!"
Jeg har sjeldent vært så nære på å få mangeårig fengselsstraff for mord!!
