De første omtaler jeg hørte om facebook var at det var et sted "idiotene med tomme hoder" opptrådte. De skulle angivelig plage sin facebookvenner med hva de hadde hatt til middag og hvor mange ganger de hadde vær på do den dagen. På det nivået!
Så jeg var ytterst skeptisk da min åndsfrende Arnt Olav Klippenberg sa at jeg måtte få meg blogg og komme meg på facebook. "For det er der "alle" er, og facebook går ut på å DELE!", sa Arnt Olav. Lite ante jeg at denne kombinasjonen blogg og facebook skulle bli et til de grader viktig kapittel i mitt livs begynnende høst.
Men jeg hadde fra dag en bestemt at jeg på ingen måte skulle bli facebook-narkoman. Like lite som jeg skulle bli Iphone-narkoman. Det har jeg ikke blitt, på tross av at daglig besøk på facebook og kontakt med mine venner der har blitt en helt naturlig rytme i hverdagen,akkurat som mat og drikke. Men "idiotene med tomme hoder" har jeg ennå ikke funnet. Tvert i mot et fargerikt- og ikke minst berikende- felleskap på tvers av alder og kjønn.
Et levende og berikende vennskap er nemlig det som hele tiden gjensidig inspirerer og utvikler deg som menneske. Men du må på ingen måte gjøre deg helt avhengig av dine venner. Du må tåle ditt eget selskap og sørge for egenutvikling. Det er da du har overskuddet til - i beste facebook-ånd- å ha noe interessant å dele med de samme facebook-venner. Skal du få noe ut av livet- og facebook- så må du sannelig også yte noe- ut fra dine egne forutsetninger. Vi er alle forskjellige- og takk for det. De som har problemer med å skrive (lange) innlegg, kan eksempelvis være fremragende fotografer.
Og nettopp bildene som deles på facebook var en dimensjon jeg i starten ikke var oppmerksom på. Det er jeg nå- til de grader.Det var en grunnene til at jeg kjøpte I-phone. For å fotografere og sende bildene videre. Og det har jo gått rimelig greit.
Tenke seg til at jeg som i ungdommen danset mye, nå har tatt dansen opp igjen. Og denne gangen med de mest spennende dansepartnere i mitt liv- blogg og facebook!
De som ikke har lært seg den magiske dansetakt med facebook har virkelig gått glipp av en eventyrlig dimensjon i livet!
Arnt Olav! Jeg vekselvis står i givakt, takker og bukker!!!
