Når de levende og stadig fornyende elementer forsvinner på viktige områder i et menneskes liv, da er det den drepende rutinen setter inn. Og akkurat rutinen er selve drepen for det levende liv.
Fra mitt ståsted har jeg erfart akkurat samme mønster, hva enten det gjelder sex, tro,butikkenes åpningstider, politikk og i det hele tatt.
Når det gjelder det religiøse område så er det vanen og rutinen som er blitt avguden. Og især de lokale sterktroende sekter er stjerneeksempler på avgudsdyrkelse og horeri av og med den utvendige gudstjeneste. De som leder slike sekter har redusert kirkebygningen til en kombinasjon av åndelig bordell og mental narkotikabule. Det er vanen som driver dem, og aldeles ikke noen som helst form for levende tro. Erik Pontoppidan var krystallklar på dette, uten at det har hjulpet det minste. Dette mønster går igjen i hele kristenheten, i større eller mindre grad. Når den sanne levende kristendom forsvinner, så må de ytre seremonier tilsvarende forsterkes !!!! Den overdådige påskeseremonien jeg overvar i Peterskirken i Roma er et stjerneeksempel i så måte. Hvis stakkars Jesus hadde kommet ridende inn på sitt esel, der og da, ville han følt seg helt fortapt blandt denne banden av overfladiske hyklere.
Samme mønster ses i politikken, og da i særdeleshet på vestresiden. Når velfødde byråkrater og toppolitikere får seg til å synge sin "kampsang:" Opp alle jordens bundne treller, som sulten knuget har osv.", så må det jo vrenge seg inne i noen og hver som opplever dette politiske hykleriet. Det er ingenlunde den solidariske arven overfor "de på gølvet" det dreier seg om, men tvert imot hvem som kan karre til seg mest toppbetalte byråkratiske posisjoner. Og da må denne egoismen skjules med "sosialistiske, solidariske" kampsanger på maks styrke! Og så er det viktig å vise seg ofte nok på rutinemessige politiske møter, uten det minste anstrøk av selvstendig tenking og senere praktisering av de store ord i det levende liv. Akkurat som på "religiøse" møter. Samme svada, samme overfladiske rutiner, samme hykleri, samme glatthet, samme tomhet, samme meningsløshet. Jeg kunne fortsatt i det uendelige.
Så var det dette med sexen da! Når folket i gallupper blir forespurt om sitt sexliv, så har selvsagt alle de forespurte fantastisk sex og mye sex, hele tiden! Men nøyere undersøkelser viser et helt annet bilde. Folket er så stresset fra alle kanter, oppkavet og tidspresset at den sex det eventuelt blir tid til er hastverks-rutinesex. Hvis den lille tid paret har til overs da ikke brukes på å pleie sitt kjæreste eie, IPhonen! Britiske undersøkelser viser at tilnærmet 100 % av damene på flekken avbryter et eventuelt samleie hvis Iphonen ringer. For denne kombinasjon av avgud og narkotika er selvsagt innen en halv meters rekkevidde hele tiden!
Når det gjelder sentrumbutikkenes åpningstider sitter de samme butikker fastlåst i samme rutinemønster som for 50 år siden. Disse fantasiløse butikkeiere har visst ikke forstått at samfunnet har endret seg så til de grader. Har de hørt om netthandel (åpent døgnet rundt)? Har de hørt om shoppingsentere med laange åpningstider hver eneste dag? Har de ikke forstått at spesialiserte opplevelses-butikker er eneste redningen hvis de skal overleve? Og da kan de ha spesialiserte salgstider som ingen andre. Er butikkene interessante og spesialiserte nok , så tilpasser kundene seg dette. I kundenes egen interesse! For ellers forsvinner denne spesialbutikk og kommer aldri igjen. Og kundene står igjen som de store tapere! Tenk nytt!
Denne humoristiske utblåsingen er en, i praksis, solidarisk støtte til de modige i magsinet Charlie i Paris som ga sitt liv for retten til å krenke i alle retninger. Jeg gir fullstendig f i om noen føler seg krenket!
