Hvis jeg hadde hatt milliarder nok til å bygge framtidens shoppingsenter, ville jeg satt klare krav til underholdning fra hver enkelt butikk. For det første skulle det ikke være en eneste kjedebutikk i framtidens shoppingsenter. Alle butikkene skulle være så særeget innredet at det fantes bare en eneste i hele verden- nemlig i shoppingsenteret Dream and Fantasy. Hver enkelt butikk måtte romme minst en originalt underholdningselement som ikke fantes andre steder på kloden. Vareutvalget hos hver enkelt butikk skulle være av samme kaliber. Dette vareutvalg finnes kun her, og det skal være ordentlige saker. Ikke noe masseprodusert dill og dall. Og hver enkelt butikk skulle med berettigelse kunne kalle seg destinasjonsbutikker som var en reise verdt i seg selv. "Salg" og 99 priser helt forbudt. Den slags "lureri" kommer overhodet ikke på tale i Dream and Fantasy. Men det skulle markedsføres effektivt på jungeltelegrafen at det er hos Dream and Fantasy du til enhver tid får mest igjen for pengene!
Samtlige butikksjefer måtte iflg. kontrakten forplikte seg til en gang i året i samlet flokk å oppleve en fotballkamp i Bundesliga. Bundesliga har nemlig lykkes med å kombinere gårsdagens tradisjon med den moderne underholdningsindustrien. Her er det kanskje ikke så store stjerner som i England og Spania, men likevel ekstremt moro å gå på en fotballkamp.
Og akkurat det skulle vært siktemålet med Dream and Fantasy. Det skulle være ekstremt underholdende både for mor, unger og ikke minst far å besøke dette magiske land. Det skulle være en opplevelse for livet, enten du besøkte det alene, med familien eller med venner og vennepar.
Som det nå er det (iallefall for far) en sann lidelse å vandre rundt i de store shoppingsenterne over hele verden. Ikke et eneste originalt og underholdende innslag. Bare en haug med produkter overalt. Jeg vet hva jeg blogger om. Så pass mye har jeg reist rundt omkring ute i den store verden.
Jeg skal sitere fra en avisartikkel:"Av hver hundrelapp vi nordmenn bruker på å handle, ender 80 kronerr i kassen til en butikk som deltar i en kjede. Hvor kjedelig blir det da å være forbruker?" (Uthevet av meg).
Nok et sitat fra en avis:" Mulighetenee for å yte god service og ha den gode kundefølelsen er færre i kjeder enn i spesialbutikkene, der kvalitet,service og fagkunnskap er verdsatt høyere enn lave priser og pakkeløsninger. Den kompetente staben ser på jobben som en teaterscene der de inntar ulike roller i arbeidstiden." (Uthevet av meg.)
Nå er jeg i den luksusposisjon at jeg i min ekstremt spesialiserte geskjeft kan leve ut mange roller daglig. Det være seg historieforteller, underholningsartist, hovmester, organisator, ansvarlig fagmann osv. Nå slipper jeg helt den forbannelsen som hviler over alle detaljister, og det er det evige salgspresset. Som pensjonist slipper jeg dette helt. Hvis noen er interessert i den australske menyen min, så kan jeg som hovmester forklare hvordan den er sammensatt og hvor råvarene kommer fra. Men selve selgingen, se det må produktene klare selv. Det blir som med barna dine. Som de vokser til er det helt unødvendig å "selge" dem på ekteskapsmarkedet. Er de attraktive nok, så går dette av seg selv.
Hovedmålet med virksomheten min er først og fremst det sosiale. Det å daglig treffe nye og spennende mennesker skal holde meg konstant sosialt oppdatert og "ung i hodet" i så mange år som mulig.
