Først og fremst ønsker jeg alle mine blogglesere et kanonår i 2015. På alle mulige positive måter.
For min egen del starter jeg året i et vanlig topphumør, men året kunne startet med den dypeste depresjon for mitt vedkommende. Jeg blogger dette kun for at alle mine lesere skal mulig lære noe nytt om et lite påaktet område. Og det er at fortrengt frykt kan resultere i et MEGET farlig høyt blodtrykk!
Personlige helseforstyrrelser er helt uinteressant for andre, og er det siste jeg like å blogge om, men jeg føler at det er faktisk min simple plikt , denne gang, å videresende (blogge) om en meget viktig erfaring..
Plagene og smertene i den øvre ryggregion har vært stressende og frustrerende hele desember. De ville ikke gi seg. Det gikk ut over nattesøvnen og trivselen. Imidlertid klarte jeg på det profesjonelle området å fortrenge dette så grundig at ingen av alle de besøkende i butikken merket den aller minste i reduksjon av humøret.
Men så leste jeg i DT at en profilert, relativt ung dalbu hadde fått vedvarende ryggsmerter som ikke ville gi seg. Det viste seg desverre å være alvorlig kreft. Det slo ned som en atombombe inne i meg. Skyldtes mine ryggsmerter - gru og skrekk- alvorlig kreft. Jeg måtte bare fortrenge redselen så godt jeg kunne, men etter svære smerter (igjen) lille nyttårsaften, måtte jeg bare av hensyn til psyken få en avklaring der og da!
Min fantastiske fastlege, Ole Gunnar Jensenius, ryddet plass til meg samme ettermiddag. Han gjorde diverse undersøkelser og ble mer og mer alvorlig. Her var det noe som "ikke var helt bra", for å uttrykke seg forsiktig. Det voldsomme blodtrykket uroet ham. Han ville ha meg innlagt på akutten på SUS på flekken.
Jeg reagerte lynraskt, pakket snippsekken i ekspresstempo, og halvannen time senere satt jeg på ventesalen i akutten. Det ble venting, før jeg ble geleidet inn av en smilende dame for bl.a, å ta blodprøve, sjekke blodtrykk og mere til. Blodtrykket viste seg å være rett over 200! (Burde vært for meg i min alder rundt 150). Damen så bekymret ut.
Det ble noe mer venting før blodprøven var klare. En sykepleier trillet meg inn på undersøkelsesrommet, og ny test av blodtrykket ble tatt. Rundt 200 fortsatt! Og så skjer det himmelsk forløsende! En blid sykepleierske kommer inn rett etter og forteller " at din blodprøve var helt fin"!! Altså ingen kreft! Det er kun mennesker som har vært i en slik sitasjon som fullt ut kan forstå den aldeles ubeskrivelige lettelse!!!
En time etter ble det ny test av trykket som nå var nede i 170! Den påfølgende morgen var det nede i 150!
Jeg er ikke i minste tvil at redselen for kreft hadde presset trykket opp i mot 200.
Etter frokosten bar det ned til røntgenundersøkelse. Bildene må ha vært tilfredsstillende. Tilslutt var det å prøve hjertet ved hjelp av den berømte damesykkelen som skulle teste hjertet, trykket og det hele. Damen i rommet var en mørk skjønnhet fra Persia (Iran) og doktoren er den mest fantastisk underholdende lege jeg noen sinne har vært borti. Det gikk ikke det minste utover hans faglige kompetanse. Jeg har noensinne trodd at det legebesøk kunne være mer underholdende enn en gjennomsnittsrevy. Testresultatet var meget tilfredsstillende. Hjertet tikket som et urverk,selv under stress, og kondisen var så pass at lege og sykepleireske kikket megetsigende på hverandre. Det ble utskriving på flekken, og jeg var hjemme i Egersund tidlig på ettermiddagen nyttårsaften. Og Anna Lovinda uttrykte denne fantastiske setning: " Slike damesykler kan du gå i seng med så ofte du vil". Virkeligheten overgår fantasien!!
