I Dagbladets Magasinet nå lørdag var det en meget lærerik artikkel om livets fire rom. Overfor mine facebook-venner vil jeg skriftlig gjøre mine betraktninger rundt dette særdeles interessante tema.
Og det er at de mennesker som har de mest tilfredsstillende og meningsfullte liv er de som klarer å finne en likevekt og balanse mellom disse fire og viktige rom som hjørnesteiner i den menneskelige grunnmur.
Først har vi det offentlige rom, avdeling A og B. Avdeling A er når du er ute fysisk i det offentlige rom. Og der skal du kunne ferdes uten den minste antydning til sosial frykt, verden over. Avdeling B er når du opptrer på de sosiale medier. Der skal du også kunne opptre med trygghet og fryktløshet. Det er ytringsfriheten som regjerer i dette viktige rom, det offentlige rom. Både A og B!!
Neste er det sosiale rom, avdeling A og B. Avdeling A er når du sosialiserer med din bekjentskapskrets fysisk i det offentlige rom, som eksempelvis kafeer. Avdeling B er når du sosialiserer med den samme krets i sosiale medier, som eksempelvis facebook.
Så kommer det private rom. Dette rom er forbeholdt dine aller nærmeste, som eksempelvis din nære familie og nære omgangskrets. Eller bare deg selv om du lever alene (som millioner gjør det). Her har ingen adgang uten nære familie og uten å være invitert!
Og så har vi det fjerde, og meget viktige rom, NEMLIG DET PROFESJONELLE ROM!
Å ha en jobb å gå til som betyr mye, ikke bare for deg selv, men for mange av dine medmennesker at nettopp du bekler jobben, er særdeles avgjørende for din livskvalitet. Svikter det her, så blir livskvaliteten i de tre andre rom kraftig redusert! En gundig amerikansk studie viste at tilfredshet med jobben er helt avgjørende for et menneskes totale livskvalitet.
Å ha en helt utilfredsstillende jobb betyr at du virkelig sliter. Det er det samme som et dårlig ekteskap. Kom deg ut , jo fortere, jo heller! Hvis ikke, kan det ende med sykemelding og i neste omgang permanent uførhet. Å ha ingen jobb å gå til i arbeidsfør alder er jo heller ingen ønskesituasjon. Bare spør de millioner av arbeidsledige ungdommer i Europa som aldri vil få sjanse til å komme inn i arbeidslivet.
Hvis et menneske har bygget hele sin idenditet gjennom sitt yrke, kan det bli en brutal overgang når vedkommende ved oppnådd pensjonsalder blir tvunget ut av jobben. Spesielt hvis vedkommende er til de grader oppegående både fyskisk og mentalt. Har du ingen hobbyer da, og liten omgangskrets, kan du eldes veldig hurtig.
Hvis du stortrives i det sosiale, offentlige og private rom er det store sjanser for at du ved oppnådd pensjonsalder vil klare å erstattet det forsvundne profesjonelle rom (fjerde hjørnestein) med aktiv innsats for andre og hele tiden fortsatt være nysgjerrig på livet og utviklingen av det interessante samfunn vi nå lever i.
Jeg er så previligert at jeg som syttiåring omsider har oppnåd den optimale balanse mellom livets fire rom. En ekstra kvalitet er at en mine aller beste venner på 84 år (tyve år i hjernen) er et lysende eksempel på at hvis du er aktiv nok, og hele tiden på hogget hva angår levende interesse for alt som foregår i dagens samfunn, så holder du deg sandelig ung! En fantastisk sparringpartner som ikke smisker det aller minste, men gir kontinuerlig kontante tilbakemeldinger. Det perfekte vennskap er nemlig som det perfekte demokrati. Uten saftige uenigheter og engasjerte diskusjoner, vil demokratiet og vennskapet langsomt visne hen.
