Etter å "etablert" meg i Adelaide ventet 3 utflukter. Den første gikk til Kangaroo Island rett syd for Adelaide. Øya er ca 15 mil lang og 5 mil bred. Jeg hadde følelsen at vi kjørte på et mini-kontinent som en blanding av Midtvestens sletter i USA og Nord-Sveriges endeløse skoger. Jeg hadde iallefall ikke følelsen av å være på ei øy! Landskapet på halvøya Fleuriu før ferjeovergang lignet på bakkelandskapet i England sterkt forstørret. Så sent som rundt 1980 var det rundt en og en halv million sauer på Kangaroo Island! Men markedet kratsjet fullstendig, og det ble slaktet ned for fote. Jeg skal legge ut noen bilder fra naturseverdighetene på denne øy nesten på Rogalands størrelse.
Den andre utflukten var til australias store elv , Murray. Det var greit å ha vært der, uten at landskapet på turen var så veldig minneverdig. Imidlertid var oversvømmelsen i 1960 av en slik art at Synne i fjor var rene sildrebekken i sammenlikning. Skulle vi overført Murray-katastrofen til Egersund i fjor ville hele bygningsmasssen hos Tengesdal Sport stått under vann! Så kan dere tenke dere resten selv.
Men den turen jeg vil på det mest instendigste anbefale alle mine lesere, hvis de en gang besøker Adelaide, er bussturen til Adelaide Hills og Hahndorf. For min egen del var Hahndorf spesielt interessant, for det var her det skulle befinne seg Australias mest originale hattebutikk.
Hanhndorf ligger 50 km fra Adelaide (Egersund-Moi) og i ca. 700 meters høyde. (Som Gyaaksla). På veien opp mot Adelaide Hills kjørte vi gjennom Australias største vinmarker i Barossa Valley. Vi stoppet og prøvesmakte viner hos den berømte vinprodusenten Lindemanns. Et aldeles storslått landskap. Alle sjøer og vannreservoarer var fyllt til randen ettersom regionen hadde hatt den mest regnfulle våren den siste menneskealder. Forøvrig var busssjåføren helt perfekt når det gjaldt å finne rette balansen mellom å gi de nødvendigste kommentarer under den magiske turen og å holde kjeft. Det var forøvrig tyskere som startet opp vinproduksjonen tidlig på 1800-tallet.
Det var også tyske religionsflyktininger som kom til Hahndorf på samme tid. Det minnesmerket som brente seg inn i meg for resten av min tid, var monumentet m/park over kvinnene på gårdsbrukene. De brukte apostlenes hester fra 750 m.o.h. til havnivået i Adelaide 50 km borte, med full oppakning på ryggen med landbruksprodukter som de byttet på markedet i Adelaide i redskaper, klær o.l. Og dette kraftprøve utførte kvinnene regelmessig mens de sang hele veien opp og ned!! De 15 fjelløp jeg har sprunget i min tid (oppakning 12,5 kilo lørdag/søndag) i Rogaland og Agderfylkenes heier er jo bare noe småputl i sammenlikning! Sannelig fortjener disse kvinner sin egen park.
Etter vinsmakingene (flere steder) bar det mot Hanhdorf. Hovedgaten var lang og egentlig en eneste lang turistfelle. Omsider skimtet jeg en helt original bygning som utvendig så ut som en hytte for sauegjetere med bølgeblekk og det hele som ville gli helt naturlig inn i villmarken. Innvendig var det så stappet med hatter og oilskinfrakker pluss altfor mye dill og dall at det nesten var umulig å bevege seg uten å dulte borti et eller annet i det overfyllte og trange lokale. De to damene var vennligheten selv. Et skilt forkynte på engelsk "at om du skal opptre som butikktyv, vennligst gjør det i de større butikker som har råd til det". Gulvet var absolutt ikke i vater, det var nærmest "bølgende".
Jo jeg måtte medgi at når det gjaldt originalitet, så måtte nok min egen The Australian Hatwalk i Saloon Kakadu finne seg å bli slått av dette forretningsprosjektet. Skulle jeg være det minste i tvil, ble den ettertrykkelig utryddet da jeg hadde ålet meg inn i bunnen av butikken. Der var nemlig det største kaninbur(!) jeg har sett i min tid. Det strakte seg over hele tverrveggen! På den beste salgsplassen i hele det overfyllte og uoversiktlige lokalet! Egentlig var hele prosjektet så aldeles minneverdig at damene burde ha tatt inngangsbilletter. Jeg har fotografert lokalet fra utsiden og kaninburet på innsiden og håper at de kommer sånn noenlunne klart fram på facebook.
Hahndorf er oppkalt etter skipperen på skuta som fraktet de religiøse flyktningene fra Tyskland. På hjemveien kjørte vi inn på highwayen til Melbourne. Og det var da vi virkelig fikk føle høydeforskjellen. Jeg trodde aldri nedoverbakkene skulle ta slutt. En eventyrlig utflukt!
