Da mine reserveforeldre, Sigvart, Pippa (mors søster) , nyfødte Sverre og jeg ankom Hovland i Helleland våren 1949, følte jeg det som jeg kom til en storgard. Her ble det utover våren hest, 6 kyr, 48 sauer, 19 griser og en relativ stor hønseflokk.
Fra 1947 til 1949 holdt vi til på Gådå under Grønning. (Inn til venstre fra Høyland). Og der var det en hest, 2 kyr, 28 sauer, noen få høns og -ikke minst- julegrisen. De to årene var som en evighet i forhold til mine meget unge år. Sigvart var ansatt i veivesenet og Pippa tok seg av mye av gardsstellet. I tillegg til det lille steinfjøset, var det to garder for sauene. I den ene var det 20 voksne sauer og den andre 8 annæringer (årslam). Jeg husker spesielt en gang høsten 1948 Pippa og jeg hadde hentet saueflokken. Hun presterte å plassere en av annæringene blandt de voksne sauene! Jeg måtte ta affære øyeblikkelig og få orden på tingenes tilstand!!
Til jul ble den da særdeles velfødde og eneste gris slaktet hjemme på garden. Mesteparten ble utnyttet.
Det gamle steinfjøset sto faktisk intakt helt til for få siden. Jeg hadde meg en årlig pilegrimstur og satt inne i en av båsene og mimret, før mimringen ble avsluttet i hjørnet i oppgangen mellom fjøs og sauehus. Og det var der julegrisen regjerte- en gang for lenge siden. I en landbruks-sivilisasjon som nå kun lever i minnene til de som tok aktivt del i den. Og vi blir stadig ferre. Vi står egentlig på listen over sterkt truede dyrearter.
Med dette mitt siste blogginnlegg i 2016 ønsker jeg alle mine lesere en harmonisk jul med så lite unødvendig kav og stress som mulig.
GOD JUL!
