Da jeg i 2006 kontaktet Bill Connor i Australia vedrørende muligheten for å importere hans stilige og fornuftige brukshatter ante jeg ikke at jeg satte i gang et kapittel som har bidratt til overmåte mye spennende opplevelser. Ikke minst underholdning.
Som jeg nylig var i Seattle måtte jeg selvfølgelig innom den siste hattebutikk som finnes i staten Washington. Det var en meget interessant opplevelse. Den var omtrendt 40 kvadratmeter med 4 ekspeditører hvorav en var kvinnelig. De gikk alle med noen snodige hatter på hodet som ikke tjente noe praktisk formål. På en måte var det som å komme inn i et museum samtidig som jeg ikke klarte å ta hele opplegget helt seriøst. Det spriket litt med for meg med et islett av lettere klovneri. Nå må det tilføyes at jeg ikke observerte en eneste person i Seattle med hatt, så jeg aner ikke hvor de får kundegrunnlaget fra.
Da jeg forklarte at jeg faktisk hadde Europas mest profesjonelle opplegg av seriøse australske hatter ble jeg plutselig luft for dem. Her var ingen business å hale. En meeeget interessant erfaring.
Dagen etter tok jeg den tidligere beskrevne ferjetur til Victoria i Canada. Der var målet den legendariske og 82 år gamle Robinson's Outdoor Store. I den glandede brosjyre som var i seteryggen foran meg på hydrofoilen var butikken representert med en helsides annonse. Og hva tronet der?? Et digert bilde av - tro det eller ei- Kjeragbolten!! (Det er bare å komme innom så kan mine facebookvenner få se bildebeviset!)
Vel innkommet i den ruvende butikk i to etasjer spurte jeg sjefen (før jeg hadde presentert meg) hvor han trodde dette bildet var tatt. Han svarte "at det skulle være et sted i Norge". Deretter ble vi gode busser da jeg forklarte hvor.
Etter å ha studert butikken (med en aldeles imponerende fluefiskeavdeling) spurte jeg sjefen om det fantes noen hattebutikk i Victoria. "Å, joda! Victoria hadde Canadas mest underholdende hattebutikk rett rundt hjørnet! Den var drevet av to damer." Snakk om flaks!
Jeg durte inn til de to damene hvis butikk var i flate som den i Seattle. Men her var det underholdning av et slag jeg aldri har opplevet i en butikk overalt hvor jeg har reis. (Noe etterhvert.) Damene hadde festlige hatter på seg og utstrålte et humør av et slikt kaliber at det var bare å gi seg ende over. Her snakker du om at butikk og underholdning gikk opp i en høyere enhet. Det spilte ingen rolle at alle de spesielle hattene de solgte ikke hadde noen praktisk hensikt bortsett fra å spre humør. Ikke lite bare det!
Bare det å ha opplevet denne overdådige forestilling var verdt hele turen til Victoria. Samtidig ga det meg et glimt inn i framtiden. Jeg måtte tenke på hvor rett de svenske forfatterne av "Karaokekapitalismen" har. De skriver at butikken a.s. NORMAL er steindød og vil ikke overleve framtiden. Folket vil underholdes i framtiden i unike lokaler med unike varer . Ellers gidder de ikke gå dit. Da klikker de seg heller inn på internett.
Når det gjelder handel på Internett i framtiden leste jeg nylig en interessant artikkel i The New York Times. Butikker som kan levere en uslåelig pakke hva angjelder kombinasjonen av seriøsitet, kvalitet, originalitet, opplevelse og underholdning har intet som helst å frykte fra internett. Men de betinger at den butikken er den enenste i hele verden som kan tilby akkurat DEN pakken i et lokale som også bare finnes et eneste sted i den samme verden. Da blir butikken et reisemål i seg selv og en snakkis i selskapslivet. Her er utfordringer for noen og enhver.
