Dagens visdomsord

Jeg får ikke tid til noe mer  i dag enn dette: "INGEN  BIDRAR  I  DEN  GRAD  TIL  UNDERHOLDNINGEN   I   ET  SELSKAP  SOM  DEM  SOM  IKKE  ER  TIL  STEDE  I  DET  HELE  TATT" .  Audrey Hepburn

Audrey, du har helt rett. Tenk hvis vi ikke hadde noen å baktale! Det er jo det som er selve krydderet i den sosiale omgang!

 

DA HANSEMANN SIN UUNVÆRLIGE SYKKEL FORSVANT

For få år tilbake fikk jeg et av de sedvanlige besøk av Hansemann. Men denne gang uten hans aldeles uunværlige sykkel. Hansemann så noe nedtrykt ut.
"Kor henne e sykkelen?"     "Någen he toge an!"   "Og kå he du så gjordt med DET".    "Våre hos politie å meldt det. Di sa det va alvorlig. To mann e sedde på sagen."
"Hvis du e glae i sykkelen så må du komma deg ut å leida itte an me ei einaste gong. Du må ijønå ADLE gadene. E det forstått?"
"Ja,ja,ja. Forstådd det, forstådd det. Maserau, maserau, maserau e du!"

Så gikk det et par uker, og så sto Hansemann for min dør igjen- med sykkel! Jeg ropte han inn på verkstedet for å få forklaring på dette gledelige.
Men Hansemann så noe molefonken ut. " Hansemann, du ser icche ud te å væra någe særlig glae. Koss kan detta ha seg?"
"Eg an i elvede igge glae. Igge glae. Va hos poletie og ga beskjed add eg hadde fonne syggelen i Strandgadå. Eg igge få de eg  sko ha. Eg igge glae!"
"Å kå va de du sko ha så du icche he fått om eg så må spør".

"Eg an i elvede sko hatt skiggelige finnerlønn!! Eg igge glae. Eg skiggelig sure!"

Ja du min kjære Hansemann! Hvem skulle trodd du hadde slikt næringsvett! Seeeelvfølgelig skulle du hatt skikkelige finnerlønn etter alt det strevet! At det går an å behandle deg på den måten! Politiet skulle vært anmeldt, skulle de!

Presentasjon av min i all evighet ekte og umistelige venn Hansemann

Det finnes såkaldte "normale" mennesker som har null utstråling. Hvis man sammenlikner dem med en gråstein er det den groveste fornærmelse mot gråsteinen. På den annen side finnes det medmennesker som på tross av noe mindre mental bagasje har en personlighet, varmt hjerte og utstråling som vi andre kan misunne dem.
En av dem er hele Egersunds Hansemann. Av de titusener jeg har møtt i mitt liv er Hansemann i helt egen klasse når det gjelder ærlighet. Når han er inne på sykkelverkstedet og jeg forteller ham at det er ingen jeg er mer glad enn i ham , da danser han rundt med noen gjennomtrengende gledeshyl. Akkurat disse stundene vil for meg alltid ha et ekstra magisk skjær rundt seg.
Når Hansemanns ordverktøy ikke alltid strekker til bruker han støttepasningen "an i elvede". Han har en direkte ærlighet som er direkte befriende og rensende for mentalt slagg.
Ærlighet ga han meg et bevis på i sist uke. Han ropte meg inn på verkstedet, rullet med øynene og så veldig lur ut. "Eivind,Eivind! Dei seiae någe om meg og deg på byen". " Javel, Hansemann, å kå e de di seie NÅ?"
"Dei seie eg he någe Eivind igge he!"  "Å kå e så det?"
"Bremsa på keften! Du igge he bremsa på keften! Eg he! Du igge nå ant enn ei an i elvede maserau! Keften igge alri stå stilt! Maserau! Maserau!"
Og etter denne salven fór så min kjære Hansemann på dør. Saken er at Hansemann hadde helt rett. Senere skal jeg berette om da Hansemann mistet sin sykkel og ikke minst da han hadde vært hos den kvinnelige frisør på Vikeså.

Bonden med verdensrekord i psykologisk forståelse.

Det har vært så hektisk i dag i Saloon Kakadu at jeg får gjøre dette kort i dag.
På en internasjonal kongress for psykologer ble det utlyst en konkurranse om hvem av deltagerne som hadde opplevd en person med medfødt perfekt psykologisk innsikt.
Vedkommende som vandt konkurransen suverent fortalte at han en gang truffet en bonde som hadde to sønner som han var like glade i. Nå var tiden kommet til å dele den meget store eiendommen i to helt like deler så ingen av dem ble forfordelt. Hvordan  gjorde bonden det?
Han lot den ene sønnen dele og den andre velge.
For min egen del har jeg ikke i mitt liv med enorm medmenneskelig kontakt truffet et mer psykologisk geni enn en treåring som var innom for et par år siden i følge med sine foreldre. Mens jeg kjørte et forrykende underholdningsshow ble den treårige gutten mer og mer forskrekket. Til slutt måtte han få det ut. Han tok sats og brølte så høyt han kunne:" Mannen VELDIG galen!"
Jeg gjorde da foreldrene oppmerksom på at de hadde satt til verden et psykologisk geni. At han i sin megen unge alder kunne øyeblikkelig se forskjell på en vanlig galen mann og en VELDIG galen mann, var så imponerende at jeg vil aldri glemme det.
Jeg trøster meg med visdomsordene av Samuel Beckett:"Vi er alle født gale. Noen av oss forblir det". For nøkkelen til den virkelige verden og levende livet er nettopp galskapen- og ikke minst viljen og motet til å forfølge den.

"VI ER PÅ VEI MOT ET EKSTREMT TOMT SAMFUNN"

Overskriften har jeg fra en artikkel i dagens VG. Dette ble uttalt i et intervju med skuespiller Odd-Magnus Williamsen som skal spille en av rollene i filmen Kon-Tiki.
Vedkommende var frustsrert over at det var snart bare slankekurer, moter og egodyrking som gjennomsyrer dagens samfunn. Dette er jo gledelig at en ung trettiåring er obs. på dette.
I tråd med med den overfladiske utvikling mot amerikanisert gummisjel, kom jeg til å tenke på noe jeg opplevde i Page, Arizona i 2006. Jeg pløyet med gjennom den nesten 10 cm tykke søndagsutgaven av  Phoenix største avis. Nesten ALT var overfladisk forbrukerstoff.  Jeg erindrer at jeg tellet antallet setninger med vett og forstand involvert. Det var ikke mange.
Intervjuet med Williamsen minnet meg om faren med at samfunnet utvikler seg mot en ansamling åndelige vasskrabber hvis vi ikke er obs nok.
Jeg vil bare minne om Salomons ordspråk: "Hva gagner det et menneske om han vinner den ganske (materialistiske) verden og tage dog skade på sin sjel"!
Samtidig minner jeg om visdommen til  den store spanske vinprodusenten Torres (Coronas): "I rødvinen finnes de tre elementer som mennesket ikke kan leve uten-  jord- vann- og sol. Dette for at jeg ikke skal bli oppfattet som fullstendig dommedagspredikant. Og dessuten er rødvin det beste middel mot åndelig forstoppelse!!!!!
 Skål- og ha en strålende helg!

KORT BETRAKTNING OM LIVET

Filmen(anmeldelse) handler om selve meningen med livet. Instruktørens filosofi er klar. Det er bedre å dø mens man virkelig lever, enn å vandre gjennom tilværelsen som en levende død.
Da blir denne gravskrift passende: Død som tjueåring, begravet som åttiåring.

Når det gjelder gravskrifter, så er jo denne passende til enhver pessimist: KÅ  VA  DET  EG  SA ?

Bordet, stolen, Anna, stråhatten og vinrankene.

Som jeg etter drosjeturen gikk jeg gjennom Oias "hovedgate", oppdaget jeg en eldre person i en "vaktstue". Vaktmannens oppgave var å sjanghaie turister. Jeg har aldri vært så glad for å ha blitt "sjanghaiet". Jeg ble loset ned til "hovedkontoret" som viste seg å være en overmåte rommelig "huleleilighet" hvor tre generasjoner satt rundt langbordet og hadde sin sene kveldsmiddag. Gamlemor med ørnenesen var sjefen og hun bestemte prisen på rommet (kr.200,-). Meget billig skulle det vise seg.
Datter til gamlemor het Anna. Vi fant tonen øyeblikkelig. Jeg er oppkalt etter min kjære farmor Anna. Denne Anna lignet forbløffende på et ungdomsbilde av bestemor. Det fortalte jeg. Fra det øyeblikk ble jeg en del av familien.
Anna bar sitt legeme med sjelden verdighet. I tillegg hadde Skaperen utstyrt henne med par legger som må være verdens mest perfekt skulpturerte. Å sitte avslappet i min plastikkstol og betrakte Anna utover formiddagene var en nytelse. Der hun skred verdig att og fram under  sin stråhatt og vannet vinrankene sto tiden stille.
Selv det å renske fisk ble en kunstforestilling mellom Annas hender. Og så med den nærmest uvirkelige bakgrunnen! På jordens overflate finnes garantert ikke noe tilsvarende.
Det har gått inflasjon i det forslitte uttrykket "den greske drøm". Men hvis noensinne har opplevd denne drøm ekte og intens; ja så ble drømmen meg tildel der og da.
Skal jeg med fattige ord prøve å beskrive hva jeg opplevde denne korte og intense uke på Santorini, så blir det disse

EN   ENESTE  LANG  PARADISISK  DRØM  OMGITT  AV  PARADISETS  MAGISKE  OG  ALDELES  UVIRKELIG  KULISSER.

Anna,     Bestefar,   Thomas hanefar,  stol og bord!

JEG   GLEMMER   DERE   ALDRI!


 .

Bestefar, hanen Thomas og overjordiske Santorini

Google Santorini så får dere hele historien om øya som sprang i været og etterlot seg Europas største krater, 800 meter dypt og flere kilometer bred. På bredden av dette krater hadde jeg installert meg hos bestefar og hans datter Anna. Rommet var en hule, slik de fleste rom i denne skråningen var. Det er den mest berømte utsikt i hele Hellas med de dyreste luksusrom inne i hulene til opptil flere tusen kroner. Mitt var enkelt og kostet kr. 200,-. Men samme magiske utsikt- i helt egen klasse i hele Europa. Og jeg hadde "min" veranda helt for meg selv!

"Bordet" var en halvstor kabeltrommel, og stolen var en billig plaststol som så ut som den var kommet rett fra fyllingen. Jeg startet morgenen i femtiden for å bivåne soloppgangen. Nedenfor verandaen hadde bestefar hønsegård. Og inne i den befant seg den mest arrogante hane jeg noensinne hadde erfart. Etter at hanefar hadde vekket meg 3 morgener i trekk, var tiden inne til å ta et oppgjør med bråkmakeren.
Jeg klatret ned bestefars primitive trapp og forlangte at hanefar fra nå av holdt kjeft - iallefall tidlig om morgenene. Han var arrogant, så tvilende ut, ja nærmest skeptisk til hele denne verden. Raskt returnerte jeg til rommet, og hentet en helflaske ouzo (gresk nasjonalbrennevin). Ned igjen til hanefar som fikk en saftig dusj ouzo over seg. "Jeg døper det Thomas (den tvilende). Fra nå av har du og jeg et bibelsk apostelfellesskap- Andreas og Thomas. Og det betyr også at du holder kjeft!"
Thomas var ikke det minste imponert. Heller ikke da jeg gjorde han oppmerksom på at ingen i hele Europas historie hadde hatt slik en dåp. Og det til og med i en katedral som får Peterskirken i Roma til å fortone seg som en legokloss. Thomas kneiste med nakken ekstra arrogant og ga tydeligvis beskjed om at det måtte være såpass til dåp når han var hovedpersonen.
Bestefar hadde fast foringstid i hønsegården tidlig på formiddagen. Han klatret med meeeget veloverveide skritt ned trappen med bøtten i den ene hånd. Vi utviklet et fast ritual. Jeg kykelykyet av mine fulle lungers kraft og han kykelikyet tilbake med verdens bredeste smil under den slitte hatten.
Hvis det er et naturfenomen i Europa som kan kalles en fjern slektning av Grand Canyon i USA så er det i sannhet calderaen (vulkangryta) rett ut av Oia. Du tror det ikke før du opplever det. Resten av Santorini er helt ordinært i forhold.
Som jeg blogger dette ser jeg bestefar krystallklart foran meg der han klatrer ned til Thomas og hans harem tidlig på formiddagen. Og så med den bakgrunnen! Du snakker om et syn for evigheten!
Og den beste tid er å besøke Santorini er i månedsskiftet septemeber/oktober. Da er det ikke så stekende varmt samtidig som turisthordene har dratt sin vei.  Santorine bare MÅ du få med deg en gang i livet!!

En aldeles uvirkelig drosjetur fra Santorini flyplass til magiske Oia by

Først Google Oia, Santorini. Så har du kartoversikten for drosjetur flyplass- Oia by helt nord. Den drosjeturen jeg hadde på den strekning  oktober 1998 glemmer jeg aldri.  Here we go!
På flyplassen måtte jeg brøyte meg vei gjennom altfor mange og pågående utbydere av overnattingssteder. Etter lettere brøytekamp mot altfor mange motstandere klarte jeg omsider å kapre drosjen først i køen. Det ble litt av en tur. Sjåføren ble lettere sur (!) da jeg beordret tur til Oia 15 km nord. Han syntes det var for langt (!) og glefset ut prisen omgående.
Ved siden av sjåføren satt hans mye yngre frue med en liten baby i fanget. (Ja!) Bambino hadde tutt i munnen, og fruen hadde drosjetelefonen i hånden. Den neste halvtimen var kanon gratis underholdning. Drosjeeieren hadde tydeligvis vært sin egen sjåførlærer. Sin egen førsteleksjon besto tydeligvis i å få bilen på en eller annen måte å forflytte seg fremover.
Annen læretime hadde bestått i å få bilen til å stanse, uansett metode! På dette viset humpet og gikk det fram til Oia med TOTAL  BORGERKRIG. Sjåføren kriget med ratt, pedalel og girspak. Disse igjen kriget med motor, clutch, og ikke minst bremser. Bremsene slåss med chassis og hjul. Endelig hadd disse igjen et vedvarerende saftig slagsmål med veiunderlaget. Det var full gass mot svingene, bråbremsing midt i svingene og full gass ved utgangen. Og hele tiden mumlet sjåføren noe uforstålig under hatten mens han hele tiden ristet på hodet og innimellom sa på elendig engelsk at dette var for langt å kjøre!
Fruen var minst like aktiv. Hun samtalet høyt og skrikende med sin, som det hørtes ut, like skrikende søster. Det virket som om de begge hadde hisset seg kraftig opp overfor en ufordragelig slektning. De konkurrerte tydeligvis om hvem som skrike og banne høyest.
Samtidig presterte fruen å sussenusse den sutrende bambino noe ettertrykkelig. Innholdet i hennes eksponerte yndigheter, size XL , skulle tydeligvis få bambinoen til å sove, mett og god.
Se for dere situasjonen.  Sjåføren kjører på sitt vis mens fruen egentlig har det store showet. Det gikk i intervaller.  Først skriker hun skjærende i telefonen, så en liten pause hvor hun hjelper bambinoen til å tutte på venstre bryst mens hun sussenusser bambinoen på hodet. Så- ny runde med skiiiikkelig skriking i telefonen på stigende stemmeleie. Deretter er det høyre bryst som skal mette bambinoen. Etter det ny runde skriking.
Jeg syntes dette var en så overdådig forestilling at jeg lurte meg til et par solide doser taxrfri XO konjakk i baksetet.
Desverre var denne uvirkelige forestillingen  over så alt for fort. Vi ankom Oia, jeg betalte og,  som det skulle vise seg, dette var bare opptakten til et eventyr jeg aldri glemmer. Mer om dette en annen gang. Da skal dere få møte hanen Thomas.

Privat byråkrati kan være like dyrt og ineffektivt

Jeg må bare få føye til overskriften. Forskjellen mellom privat og offentlig byråkrati er at det private er utsatt for konkurranse hele tiden. Det slipper det offentlige og tidvis aldeles udugelige byråkrati.

TRE ABSOLUTTE PERLER AV NOEN SITATER

Jeg starter dagen med å blogge disse tre blinkskudd:

" En konservativ er et menneske som tror at ingenting bør gjøres første gang"
Alfred A. Wiggam


"Økonomi er kunsten å bruke penger på en slik måte at ingen får noensomhelst glede av dem"
Torvald Galin


"Det kreves gode byråkrater for å holde en velorganisert ineffektivitet  i gang".
Henrik Tikkanen

Den siste er jo en av tidenes mest presise. Hvor mange av oss har ikke møtt disse inkompetente, arrogante, pompøse byråkratiske parasitter på vår livets vei.
Tidligere venstrepolitiker Dørum uttalte da nokså presis at byråkratiet er kun til får å gjøre dagliglivet unødvendig dyrt og komplisert for folk flest.

Byråkratiet er tydeligvis den åttende landeplage som vi skal slite med så lenge verden står.

Vejle sentrum som en stresset , overfyllt marokkansk basar

På min siste tur i vårt blide naboland Danmark var jeg i embeds medfør få timer i Vejle sentrum. Vejle har rundt 50000 innbyggere og må ha Nordens mest intense gå/handlegate. Muligens Fredrikshavn har Danmarks lengste  i så måte, men trøkket er så uendelig  mye mer konsentrert i Vejle. Jeg har også sammenliknet Vejle med Aalborg, men sistnevnte kan ikke konkurrere med Vejle i så måte.
Det var fem år siden sist jeg var i Vejle , og mye hadde forandret seg. I enden av den intense gågaten hadde de nå bygget et stilig/iskaldt shoppingsenter integrert med et parkeringshus i tre etasjer som rommet ca 500 biler. Innvendig var butikkene stilige, men glatte,iskalde og lite befolket. Hva gjør så gågaten for å konkurrere med dette opplegg?
Joda, de har forsterket de forsøplingstendensene jeg så for fem år siden. Nå var hele gaten en dumpingplass for et lite hav av tekstiler,sko,duppeditter pluss ting og tang som ingen har bruk for.  Helt typisk var et langbord utenfor en av de fordumst "seriøse" fagbutikkene. Det var dekket med en haug med sko til kr. 100,- pr. par. Med krigsbokstaver var da også bordet presentert som " gå-amok-bordet". Det mest oppsiktsvekkende med dette bordet var prisen kr. 100,-. Ellers endte alle prisene på 99,00. Noen sogar på 99,95.
Går du gaten til endes begge veier, er du garantert ør i hodet. Det hele blir en graut av allverdens ting og tang.

Jeg var også innom et par av av Danmark mest renomerte fabrikker innen våpen/sportsfiske/friluft i to andre byer. Det var akkurat likt der- inne i butikkene. Ingen forsøpling utenfor, men til gjengjeld var det haug på haug med "utsorterede" varer, gule svære lapper og - 99 priser overalt innenfor. Det var knapt plass å bevege seg på uten å skubbe borti et eller annet.
Så i overflodssamfunnet matereilt sett er den uhellige treenighet følgende:  Fabrikken- butikken-søppelplassen. Og butikken og søppelplassen likner nå så mye på hverandre at man snart ikke kan se forskjell.
Og ettersom eierne av butikkjedene skal ha max utbytte fortest mulig, er det volum og omsetningshastighet som teller.  En dag må denne galskapen stoppe. Det er simpelthen ikke bærekraftig. I et stort perspektiv når det gjelder en sunnere framtid, må forbrukere basere seg på å bruke produkter som holder lenger. Og ikke glemme at moter kommer og går, mens stil og kvalitet varer leeenge og er trygg på seg selv.
Hvis jeg hadde vært ung i dag og fått beskjed om at jeg hadde kun to yrkesvalg for framtiden - og det var enten renovasjonsarbeider eller butikkbetjent, er jeg ikke i tvil om valget.  Mye mindre stress å være renovasjonsarbeider. Og sannsynligvis mye mer mening.

GUD ER KOSMOS, KOSMOS ER EVOLUSJON

Jeg har hatt det så travelt i dag på sykkelverkstedet, at det blir bare tid til en kort blogg. Men sandelig er den viktig.
Overskriften satte jeg inn i dag på facebook. Så nå står dette på nettet for alle tider. Og det er den innlysende sannheten i overskriften. Vi er nemlig alle laget av stjernestøv. Og stjernestøvet produseres som kjent i kosmos (verdensrommet). Så GUD (KOSMOS) har skapt  STJERNESTØVET (som ble til menneske omsider)
Så evolusjonen (utviklingen) er ingen teori, den er et faktum. Vi har 95 % felles DNA med sjimpansene. Vi skilte lag med disse våre kjødelige søskenbarn for en god tid tilbake. Det skjedde da sjimpansene ble igjen i skogsområdet på den østlige siden av Tanganyikasjøen mens deres apeslektninger vandret ut på de vestlige åpne slettene og begynte etterhvert å gå oppreist.

GUD er nemlig definert som "et uendeligt og ubegripelig vesen".  Og FOR ALLER FØRSTE GANG I MENNESKENES HISTORIE HAR NÅ GUD FÅTT ET ETTERNAVN -  KOSMOS!!!!

KOSMOS- det er DER  det uendelige vesen befinner seg med fornavn GUD.

Sistnevnte har i sin uransakelighet bestemt at en sykkelreperatør  skulle fastslå dette innlysende faktum! Det var sandelig på tide etter at menneskerasen har vrøvlet i villfarelse i rundt 2000 år.



.

Hvide Sande er Danmarks reisemål i helt egen klasse

For alle med Kristiansand som utreisehavn må Hvite Sande være et drømmemål  for et firedagers opphold med 3 overnattinger. Du feier ned motorveien, og rett før Ålborg tar du til høyre inn på riksvei 11. Denne holder du helt til du kommer til Humlum nord for Struer.Så rett høyre til Lemvig  og videre på riksvei 181 helt fram.
Det er seks år siden sist jeg kjørte denne strekningen, men jeg hadde fullstendig glemt bort de veldige dimensjonene på landskapsområdet rundt Limfjorden. Noe lignende finnes ikke i hele Europa. Mens Mjøsa er rundt 10 mil lang, er Limfjorden circa 16 mil. Når du ser over Limfjorden på det bredeste hindrer jordkrummingen deg å se den andre siden.
Landskapet mellom Stavanger og Kristiansand blir noe småpuslete i sammenlikning. For ikke å snakke om de små teigene på gardsbrukene i Norge sammenlignet med denne miniprærieen som det veldige danske landskapet består av. Skulle jeg som danske bosatt i Ringkøbing og blitt  tvangsflyttet til Norge, ville jeg følt meg satt i et topografisk fengsel. Jeg har vært på kryss og tvers over hele Danmark, men for meg er Limfjordlandet i en helt egen klasse. På tross av at jeg er særdeles stedbundet til Egersundsområdet, skulle jeg uten problemer flyttet på flekken. I Limfjordlandet er det ingen fjell som hindrer utsyn.
Og i Hvide Sande bor du på Hvide Sande Sømandshjem & Hotel. Bor du tre netter i strekk koster det deg rundt kr. 600 pr natt i lyse, rommelige og moderne rom. Du bor midt i sentrum og kan rusle rundt og annamme livet i havnen med de lyseblå kutterne som minner om en annen tid. Du kan rusle rundt på den lange strendene, ta deg en tur til idylliske Ringkøbing og oppdager at tiden går så altfor fort. Hvide Sande har et miljø som du ikke vil finne i eksempeltvis oppreklamerte Løkken sør for Hirtshals.
Jeg kjørte innom Løkken på hjemveien for å sammelikne de to stedene. I mine øyne er jo Løkken dødskjedelig sammenliknet med Hvide Sande. Løkken er bygget opp omkring en strand. Strender finnes også i Hvide Sande. Men samtidig er hele sentrum av Løkken blitt en dumpingplass for billige tilbudsklær. Det gir hele Løkken et sjasket preg. Desverre finnes dette også i Hvide Sande, men blir ikke så iøynefallende ettersom Hvide Sande har så uendelig mye mer å by på. Det er bare å reise ned og sjekke mine opplysninger
I Hvide Sande kan du sitte på den store sentrumsrestauranten i to etasjer og ta inn det pulserende havnelivet, med måkeskrik, fiskere og fiskekuttere og det hele.På min vandring i Løkken sentrum var hver eneste restaurant kjemisk fri for noe liknende. Her sitter du og stirrer rett inn i mer eller mindre kjedelige bygninger. For meg så mangler rett og slett Løkken den sjelen som jeg finner i Hvide Sande. For ikke å snakke om naturomgivelsene omkring.
For å konkludere fra mitt høyst personlige ståsted. Løkken er en tvers gjennom kjedelig turistmaskin. Hvide Sande er et eksotisk reisemål som vil feste seg i ditt indre for alltid.

Bloggen blir nå i Danmark i fire dager

16. juni er vi forhåpentligvis tilbake med fersk Danmarksrapport.

Magisk sprinter Usain Bolt og lik magisk skopusser i San Francisco

Fenomenet Usain Bolt fra Jamaica kan hele verden lære særdeles mye av. Når du til de grader leverer varene i helt egen klasse, så får showingen ekstra klangbunn. Hans seriøsitet er forutsetningen for underholdningen. Ellers hadde du bare blitt klovn. Bolts totalpakke er rene dynamitten som åpner opp det mest frosne og forsteinete sinn og hjerte.
Jeg har gjordt noen interessante sammenlikninger med hans landsmann Asa Powell. Mens Usain har et større repetoare ( sexy 200 m i tillegg til kongedistansen 100 m), så nøyer Asa seg med 100 m. Og mens Asa bestemt er svigermors drøm, så er naughty Usain til de grader alle damers gjennomvåte drøm. Så hvis Usain og Asa hadde samtidig vist seg på en saftig fest, ville følgende skjedd. Hver eneste dame ville stillet seg i kø for å ha intens sex med Usain. Etterpå ville de ikke vasket sitt legeme på lange tider.
Hvordan  ville de samme damer betraktet skikkelige Asa? Joda, etter sexen med Usain ville damene spurt Asa om han vennligs ville gå til deres hjem og sjekke at babyen ikke hadde mistet tutten. Urettferdig? Slik er det bare. Spør første dame som har fått et par innabordt og svarer ærlig.
Jeg gjorde også noen sammenlikninger Bolt/Powell og skopusserne i Barcelona, Buenos Aires og San Francisco. Skopusseren i Barcelona gjorde en meget seriøs jobb med mine solide brune skinnsko produsert i Østerrike. Men han var taus og mutt og jobbet som en robot. Jeg har bare en svak anelse om hvordan han så ut.
 Skopusseren i Buenos Aires derimot, han var det liv i. På tross at han bare snakket spansk, kommuniserte vi perfekt med kroppsspråket. Han var like profesjonell som spanjolen, men i tillegg hadde han det ekstra- et smittende humør og utstråling. Han hadde garantert ingen problemer med få den sexen han hadde behov for. Jeg husker ham relativt klart etter 11 år.
Men de to  som jeg vil huske i all evighet er radarparet som pusset mine sko i San Francisco i 2005. Radarparet besto av et team bestående av en overseriøs mørkhudet fagmann og hans ditto  kompanjong som sto for en underholdning som gikk utenpå selv Usain Bolt. Personlig skal jeg i toppform matche hvem som helst bak en disk i dette land når det gjelder kalasunderholdning- men her fant jeg til de grader min overmann.
Jeg klatret opp i en slags skråstilt trapp og ble sittende på toppen på samme måte som filmregissørene når de gir ordrer til settet. Den rolige typen gikk til behandling av mine sko på en måte som ikke kunne vært grundigere. Skoene er like skinnende den dag i dag etter mye bruk siden den gang.
Mens jeg satt der kjørte den andre halvdelen et show på bakken som jeg aldri har sett maken til - hverken før eller siden. Hver eneste dame som passerte fikk oppmerksomhet på den ene eller annen måte, enten i form av dans eller kavaleropptreden eller you name it. Denne overdådige gratisunderholdning skapte jo et meget gunstig klima på alle måter. Så disse to tilsammen klarte det som Usain klarte alene. Dønn seriøsitet som grunnlag for overdådig opplevelse for omverdenen. En uslåelig dynamittblanding.

Korrigering

På slutten av foregående blogg er det sneket seg inn en feil.
Det skulle selvfølgelig stått:" Jo mer jeg betrakter mennesket, jo mer beundrer jeg min hund.
Selvfølgelig 

Et lite tillegg

På slutten av forrige innlegg var det en feil fra min side.
Det skulle selvfølgelig stått : " Jo mer jeg berakter mennesket, jo mer beundrer jeg min hund!"
Feilen forhåpentligvis opprettet.

Amish, Læstadius og sektene i Egersund har klare likhetstrekk

Min eventyrlige reise til Amishland i USA 1999 skal jeg komme tilbake til i flere omganger. For der så jeg krystallklart min egen barndomsekt i rendyrket form. Det som slo meg med en eneste gang var at det fantes ingen som helst seriøs kristen substans, i likhet med sektene i Kristiansand/Egersund, og også læstadianerne i Nord-Norge. Det var en smakløs kvasilreligiøs lapskaus  av  gammel vane, ytre former og menneskapte forbud OG  påbud. Ekte kristendoms forutsetning, det livgivende blod ved navn generøs og varm kjærlighet, er fullstendig fraværende i alle tre bevegelser. Vel og merke offisielt! Privat er det veeeldig mye godt humør i spesielt sektene i Kristiansand/Egersund. Sure bedehus har mye å lære i så henseende! Og da SPESIELT  av sjefen i Hovedkontoret! Jeg rett og slett liker mannen - og ikke minst hans sprudlende frue!
Sektene i Egersund/Kristiansand skiller seg ut fra de to andre bevegelser med at de er totalt integrert i det moderne samfunn med aldeles topp moderne skoler, flere av medlemmene driver næringsvirksomhet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Og etter at Hovedkontoret sluttet med det idiotiske forbud mot bukser for damer, kan du i det hektiske hverdagsliv ikke se forskjell på sektmedlemmene og "verdens børn". Unntaket er Filialen som har en advokat som "forstander". Her er det total kirketukt hva angår forbud mot bukser for damer.
Det interessante, jfr. mine opplysninger, er at Hovedkontoret har absolutt forbud mot iallefall to yrker, frisør og advokat!
Men til tross at sektene lokalt er blitt topp moderne, så er dette  bare en sminke på den gamle hore som fortsatt driver horeri med den ytre gudstjeneste og fordømmer alle andre enn dem selv som mindreverdige mennesker. Her er de helt på linje med Amish. Alle disse kvasilreligiøse skrullingene skulle, sett fra mitt ståsted, fått en egen avdeling i en eller annen dyrehave.Det kunne blitt en attraksjon for turister fra viden omkring. Amish er allerede en stor turistmagnet i USA, så hvorfor ikke også på Sørvestlandet?
En slående likhet med Amish, læstadianerne og lokalsektene er den konstante indre borgerkrig om hvem av disse selvutvalgte som virkelig forvalter den "eneste og sanne lære". Alle tre har delt seg opp i mange fraksjoner. Hos Amish kan du se det på farven på hestekjerrene, hos læstadianerne gardiner og potteplanter og lokalt om damene bruker "syndige" bukser.Selv har jeg på aller nærmeste hold opplevd to av "borgerkrigene". Djevelen regissserte det hele med myndig hånd, akkurat som i Bosnia på Balkan.
Nå er ikke bokstavkløyving noe nytt innen "kristenheten".Rundt 500 år etter Kristus delte den østromerske og den vestromerske seg i to grunnet uenighet OM  ET  ENESTE  ORD !!!!  Så jeg har stor forståelse for VÅR HERRE som i ettertenksom øyeblikk uttalt: " Mig angrer at jeg skapte mennesket!"  Det samme med dikteren som uttalte: " Jo mer jeg betrakter menneskerasen, mer betrakter jeg min hund!"
Så nå er det nok med sekter og religion på bloggen for lange tider. Nå skal vi reise rundt i verden og dele med oss storartede opplevelser. Det blir mye mer interessant.  Religionsdiskusjonen var et opplysende pliktløp fra min side ettersom ingen andre hadde fjærneste mulighet til å gjøre det samme.

Kvasireligiøs mafiaboss og bordellvert er riktigere betegnelse

Etter at jeg  igår hadde sendt av gårde min betimelige kanonade vedrørerende sekter som kamuflerte kvasireligiøse horehus, hadde jeg besøk av dame fra Troms som hadde vært medlem av læstadianerne. Google Læstadius- så får du nødvendig bakgrunnsstoff.
Det hun fortalte bare bekreftet mine egne erfaringer. Det var familier som ble delt på midten fordi de tilhørte en annen fløy. Det var fjernsyn som var skjult på loftet for at de mest fanatiske ikke skulle oppdage det. Men mest av alt var det den KONSTANTE  FRYKTEN  som lå der hele tiden.
SELVFØLGELIG!!!! At jeg ikke har sett dette før så tydelig. Dette er jo standard oppskrift som mafiaen benytter seg av. I tillegg til regelmessig å presse medlemmene for penger, så bruker man den konstante frykt som effektivt våpen. Så disse kvasireligiøse sekter er  fra mitt ståsted jo intet annet enn en kamuflert mafiaorganiasjon. Og lederne er kombinerte mafiabosser som sprer konstant frykt rundt seg og i tillegg bordellverter som sørger for å inkassere regelmessig kollekt.
Det mest avskyelige med lokalsektene i Kristiansand/Egersund er hva som skjer med de nye medlemmene som gifter seg inn i dette forskrekkelige system i godt voksen alder. De må øyeblikkelig akseptere at alle andre som ikke er medlem av denne sekt (inklusive deres egen familie) egentlig er mindreverdig menneskelig søppel. De har nemlig ikke den rette dåp. Og det er den absolutte forutsetning for å komme til den såkaldte himmel. ALLE ANDRE PÅ JORDKLODEN er, ifølge disse i mine øyne forskrulleteog religiøse tullingene, fordømt til helvetes evige ild og pine.
Har du kommet inn i denne kvasireligøse fangeleiren, må du gi avkall på å delta i noensomhelst annen form for gudstjeneste. Å følge dine egne foreldre i deres begravelse er forbudt! Så må jeg ha forståelse for at fra mitt ståsted er det egentlig noe satanisk over dette fullstendig iskalde, kjærlighetsløse og menneskefiendlige system. At det i tillegg kaller seg "kristelig" må være djevelens mest utspekulerte og groteske vits.
Jeg vil gjenta hva jeg har skrevet før. Jeg ville ikke vært mitt barndoms medlemskap i sekten foruten.Det har gitt meg en formue i form av ubetalelige minner. Vel og merke for at jeg fikk de to foreldre jeg fikk. De var egentlig fremmedelementer ettersom begge var fullstendig blåst for minste selvgod fanatisme. De hadde fått den nåde å ikke bli besmittet med den åndelige aids som har ødelagt så altfor mange skjebner i dette kvasiåndelige fangehullet.
En bitter godt voksen dame som sekten hadde ødelagt livet for, uttalte til meg at dette var egentlig organisert forbrytelse hvor lederne burde hatt fengselsstraff. Hadde hun vært yngre skulle hun gått til rettsak mot staten på samme grunnlaget som mishandlede barnehjemsbarn som hadde fått ødelagt livet sitt. Men det aller mest forskrekkelige , sett fra mitt subjektive synspunkt, er at staten generøst støtter dette som egentlig er intet annet enn en utspekulert kamuflert rasistorganisasjon.

Forklaring vedrørende åndelig horehus

For de som muligens reagerer kraftig på at jeg kaller kirkebyggene til alle landets hjernevaskede sekter for åndelig horehus, skal dere få en enkel forklaring.
Jeg holder meg fortsatt til Pontoppidans Forklaring over De Ti Guds Bud som jeg lærte utenat et dusin ganger.
Der står det klart og tydelig at det å møte opp til gudstjenesten av gammel vane "er å drive horeri med den utvortes gudstjeneste".  Og ettersom sektene rundt forbi legger opp til denne "døde tro" (jfr. Pontoppidan!), så følger det jo naturlig å kalle disse bygningene ved sitt funksjonelle navn , som er og blir et åndelig horehus.
Og da følger det like naturlig å kalle de som styrer disse åndelige horehus for åndelige halliker , hverken mer eller mindre.
Jeg vil presisere at dette er  mitt høyst subjektive og  fullstendig overbeviste ståsted i denne problematikken.

Jeg gjentar: Når Pontoppidan kaller vanetro for "horeri med den utvortes gudstjeneste, så må nødvendigvis disse bygninger som huser horeriet, kalles ved sitt rette navn horehus, og lederner for halliker. For enhver med middels intelligens er jo dette krystallklar logikk. 

Døde utstillingsdokker og like hjertedøde religiøse sekter

De religiøse sekter i Kristiansand/Egersund har ingenlunde monopol på å oppføre seg som religiøse tullinger med menneskeskapte påbud og forbud. I Nederland finnes sekter som forbyr sykling om søndager, og i Skottland finnes innen de mest fanatiske forbud mot å ferdes utendørs på den samme søndag. I Troms finnes læstadianerne hvor de mest fanatiske har forbud mot gardiner og potteplanter. Amish i USA drar jo dette helt ut i det ekstreme. Med sine mange påbud er de egentlig muhammedanere hele hurven!
Felles for alle disse type sekter er at de i ekte kristelig sammenheng er en eneste stor bløff. Man kan prinsippielt sammenlikne dem med utstillingsdokker.  Du kan produsere en utstillingsdokke som til forveksling ligner et menneske. Det mangler imidlertid sjel,hjerte og hjerne pluss resten.
De lokale sekter pluss lignende sekter kan forvekles med ekte kristne. Men de mangler den helt fundamentale forutsetning. Og det er kjærlighetens varme og bankende hjerte.De er utkommandert til de harde trebenker av ledelsen og fullstendig berøvet retten til å tenke selvstendig religiøst. De er redusert til kvasiligiøse roboter som er kommandert av ledelsen til ubetinget å tro. Og det er her sektene avslører seg som forkledte islamister sett fra mitt meget subjektive og vidsynte ståsted.
Det er nemlig slik at jødene lever i håpet om Jesu komme. Muhamedanerne forlanger den betingelsesløse tro lik sektene i Egersund og andre steder. For de ekte kristne er det kjærligheten som gjelder. Og den er sektene her til lands helt fremmed. Den første som gjorde meg oppmerksom på dette faktum var en slektning av meg som hadde det mot som 18-åring på slutten av 1940-tallet å forlate min barndoms sekt.
Senere i livet fortalte hun meg at det var en befrielse å komme seg ut med forstanden i behold fra en slik aldeles iskald og hovmodig bevegelse. I Skottland i 1999 hadde jeg en samtale med en annen dame som hadde akkurat samme  historie å berette. Det kostet henne sin kjødelige familie med å bryte ut fra jfr. henne "dette forskrekkelige åndelige fangenskap".Hun, i likhet med min slektning, fant kjærligheten og et ekte medmenneskelig liv utenfor  "psykopatenes terrorvelde" som den skotske dame beskrev det.
Det ryktes nå at i verdensbyen Egersund skal muhammedanerne få sitt eget bygg med bønnerom og det hele. Som jeg har beskrevet fra mitt subjektive ståsted betrakter jeg de lokale sekter som muhammedanernes søskenbarn religiøst sett. Jeg syntes de skulle forberede samtaler om en mulig sammenslutning.
Ikke ukjente William Shakespeare uttalte en gang at "Det er tåpelig avgudsdyrkelse å gjøre gudstjenesten viktigere enn Gud."  Og på den måte har sektene Norge over redusert deres "gudshus" til intet annet enn et åndelig horehus. Mine barndomsminner er forkskrekkelige fra utkommandering til dette forskrekkelige "horehus". Skal jeg noensinne i mitt fremtidige liv ha kontakt med et horehus, så skal det sandelig være et topp luksuriøst fysisk sådan. Jeg regner med at det der  blir heidundrande underholdning og mye herlig,syndig sex!!!!

Venstrekjøring i Irland og kvinnelig sykkelreparatør i Tralee

Min minnerike tur i Irland 1995 kunne startet med den rene katastrofe. Jeg hadde nemlig forberedt meg lenge på venstrekjøring. Når du kjører i Norge så kjører du på refleks, mens første gang med venstrekjøring må du bruke hjernen hele tiden. Det krever konstant konsentrasjon i starten før det sitter. Jeg hadde bestilt leiebil med automatgear. Og automatgear anbefales på det aller varmeste slik at du slipper å bomgeare, miste konsentrasjonen og sette deg i farlige situasjoner.
Jeg steg inn i leiebilen på flyplassen i Dublin og konsentrerte meg maksimalt mot første rundkjøring. Jeg entret rundkjøringen med som vanlig i Norge mot høyre, men i indre venstre fil. Jeg trodde det var venstrekjøring!!! Mot meg kommer en sportsbil på kollisjonskurs. Vi bråstoppet begge med millimeters klaring. Han kom ut og skjelte meg ut etter noter. Jeg sa jeg var fra Norge og dette var mine første meter med venstrekjøring. Og jeg trodde jeg gjorde rett med å ligge i venstre fil mot høyre! Han holdt da på å le seg knikk fordervet og tilga meg på flekken. Så husk det når du nærmer deg rundkjøring i venstrekjøringland- du holder til VENSTRE inn i rundkjøringen.
Det gikk bra med kjøringen videre. Det var kun ved oppstarten av  ny dag at den gamle høyrerefleksen satt i .

På vei mot Dingle halvøya hadde jeg en kort stopp i byen Tralee. Jeg saumfor byen og endte til slutt opp i kirke så himmelsk vakker at jeg glemmer den aldri. Himmels magisk belysning er det eneste som noenlunne beskriver opplevelsen.
Og hva jeg heller aldri glemmer er hva jeg steg inn på motsatt side av kirken.Og det var et sykkelversksted med to mannlige og en kvinnelig søpppelreparatør. Uten å drive noen egenreklame så har jeg alltid beflittet meg på å holde det strøkent på mitt eget sykkelverksted. Ellers blir det bare uoversiktlig og tidkrevende.
Jeg fikk nærmest sjokk. Hele golvet var dekket av nedtrødd søppel. Og resten sto i stil. Hvordan noen kunne finne fram til deler og verktøy i dette forsøplede kaoset er meg en gåte. Den kvinnelige reparatøren sto også helt i stil i sin sjaskete og skitne arbeidshabitt. Akkurat da jeg var inne hadde hun visst funnet ut at noe søppel måtte fjernes fra det overfyllte golvet. Først brukte hun en spiss spade for å mørne søppelet. Deretter et flat skuffe for transportering ut i bakgården i en haug. Tilslutt gikk hun over med en piesavakost!  Og fortsatt var det så møkkete at iallefall jeg ikke kunne fungert som reparatør der.
Kontrasten til den himmelske kirke tyve meter borte var nærmest pervers.
Jeg husker mye fra turen, men disse fire opplevelser vil jeg aldri glemme. Første forsøk på venstrekjøring. En himmelsk åpenbaring av en kirke. Og det skitneste sykkelverksted jeg har vært inne i . (Og jeg har besøkt maaange). Men mest av alt den skitneste sykkelreparatøt jeg noesinne har sett. Som var hunnkjønn!!

Visdomsord fra Anita Roddick bør læres utenat!

I dagens  Dagbladet er denne dame sitert med følgende innlysende sannhet som vi ikker tenker over:

" ALTFOR  OFTE  GÅR  UTVIKLINGSHJELP   UT  PÅ  Å  SAMLE  PENGER  FRA  FATTIGE   MENNESKER   I  RIKE  LAND   OG  GI  DEM  TIL  RIKE  MENNESKER  I  FATTIGE  LAND"

Jeg vil bare tilføye at denne vise dame glemte å ta med spyfluene og det øvrige parasittapparat innvolvert!

Vennligst husk dette neste gang spyfluene prøver å presse deg for penger til "alskens gode formål".

Søndag lurte jeg døden med hårfin margin i fossenes Eksingedalen

For noen år siden ble jeg i TV oppmerksom på et til da for meg ukjent dalføre ved navn Eksingedalen  mellom Dale og Voss. Det som slo meg var alle fossene som  elva dannet. Min første ekspedisjon foretok jeg for få år tilbake og kjørte inn rett etter Dale til venstre ved anvisningsskilt Mo. Det som var ekstra interessant var at veistrekningen Dalseid til Eidslandet var så smal og svingete at det minner deg om Norge før krigen. Det er bare en kjørebane, så du må påregne mye rygging for den bil som har kortest vei til nærmeste forbikjøringsplass. Dette til advarsel og meget nyttig opplysning.
Blandt de mange fosser som imponerte meg den gang i Eksingedalen var den øverste ved navn Store Glupen i egen klasse.  Den var som en kloning av Dettifoss og Skogafoss på Island. Elegansen av Skogafoss og villskapen av Dettifoss. Jeg har ved mer enn en anledning klatret så langt ned jeg har turt på det bratte fjell/svaberg som er vinkelrett på fossen. Det er kanskje bare en av tusen turister som gjør det samme. De fleste står rett ved veien på det lille platå hvor fossen kaster seg utfor. De våger seg ikke lenger. Men da får de også bare max 10 % av intrykket av naturunderet.
I går søndag sto jeg ved Store Glupen igjen. En eventyrlig dag så langt. Jeg gikk nedover øvre del av svaberget som øverst var dekket med diverse gresstuster. Jeg glemte bort at det var helt såpeglatt. Ved alle tidligere anledninger har det vært tørt og jeg har stått støtt på siste gresstue. Fra da er det snaue og nokså bratte fjellet rett ned i infernoet.
Jeg var max konsentrert om å se oppover for å annamme fossen i all sin velde. Så løsnet tuen! På refleks fikk jeg snudd meg mot gressbakken  overfor den nå løse kresstust, kneene dundret i nakne berget mens jeg i absolutt aller siste liten fikk gravet høyre neven ned i gressmatten helt ytterst! Ytterst langsomt og ved hjelp av begge hender fikk jeg dradd meg inn på glatt og sammenhengende gressmatte. Hadde den løse gressmatte som forsvant i dypet bare vært lokalisert 10 cm. lenger nedenfor den sammenhengende gressmatte, hadde løpet vært kjørt for mitt vedkommende på moder Jord. Da hadde høyrehånden truffet nakne, glatte berget.
Som jeg satt på den første stein i ura rett overfor gressmatten for å fordøye denne nære kontakt med mannen med ljåen, stoppet en turistbuss rett overfor meg på veien. Turistene gadd ikke å gå ut, men studerte fossen innenfra på sine tilmålte ikke alt for mange sekunder før bussen kjørte videre.
Situasjonen står klistret i mitt indre resten av min tid. Aldri har jeg tidligere sett så krystallklart følgende. Prisen for det vågale og levende livet er konstant risiko. Prisen for total trygghet og beskyttelse er at hele tilværelsen blir en grå og kjedelig graut. Jeg hørte i bakgrunnen visdomsordene til den romerske keiser Marcus Aurelius."Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd".
Da jeg senere på toppen av fossen så ned, fikk jeg virkelig se hvor nære det var. Jeg skriver dette for å få eventuelle ettervirkninger ut av mitt system med en gang. Sandelig skal man ikke ta livet som en selvfølge!!!!



.

FORSKJELL AMISH OG SEKTENE KRISTIANSAND-EGERSUND

I  USA  finnes 200000 mennesker i de forskjellige underavdelinger av hest-og-kjerre-kulturen ved fellesnavnet AMISH oppkalt etter grunnleggeren Jacob Amman. (Google Amish). I Kristiansand/Egersund finnes ca 2500 personer totalt tilhørende hovedkontoret Samfundet og filialen Det Almindelige Samfund. For at utenforstående ikke skal dette av under marsjen (mange kapitler kommer etterhvert), kommer jeg fra nå av konsekvent til å  bruke betegnelsene HOVEDKONTORET og FILIALEN. Min oldefar Theodor Sagland var med å danne hovedkontoret rundt 1870,og utbrytergruppen filialen ble igjen dannet rundt 1900 med to av hans døtre som fanatiske tilhengere av den nye filialen og åndelige dødsfiender av hovedkontoret!!! Forvirret?
Personlig ble jeg innfødt i filialen i det gamle hest-og-kjerresamfunnet i Bjerkreim. Det finnes et bilde som viser meg sittende mellom bestefar og bestemor på hestekjerren på vei til gudstjeneste i filialen. Det var en strekning på ca 10 km.
Da jeg senere i livet begynte å studere den fascinerend Amishkulturen, ble jeg sittende lamslått da et utrolig faktum gikk opp for meg. Jeg var muligens den eneste person i hele verden som fullt ut kunne forstå disse spesielle menneskene. Jeg var født inn i en kvasireligiøs sekt som fordømte alle andre som "hedninger", akkurat som amishfolket. Amish bruker ordet Engelskmennene istedetfor hedningene.
I tillegg sto HESTEN helt sentral i mine første barneår, akkurat som hos Amishfolket. For bestefar var nemlig hest nesten hele hans liv, mens sauen kom på en solid andreplass. I tillegg hadde bestefar to staselig svarte hester. Det var nemlig forskjellen på en vanlig gard og en "storgard" den gang , om du hadde en eller to hester.
Jeg reiste derfor over til USA i 1999 på en "pilegrimsferd" for å finne tilbake til mine religionspsykologiske og gardbrukerkulturelle røtter. Det var en så grensesprengende opplevelse at jeg også her må komme tilbake senere i flere omganger.
Mens jeg vandret mellom amishfolket slo det meg hvor mye mer ekte og konsekvense de var i sin aldeles villfarne sekterisme enn hovedkontoret og filialen her hjemme. Bil og elektrisitet var syndig pluss mange andre forbud. I tillegg var det en mengde komiske påbud, som hatt og skjegg pluss mere for mannen og tilsvarende for kvinnen. Jeg fikk faktisk sympati for dem samtidig med en sterk medfølelse for deres livsvarige åndsfengsel.
Kontrasten til sektene her hjemme var enorm. Den steinharde dyrkelse av mammon som nå gjennomsyrer både hovedkontoret og filialen er aldeles utenkelige for amishfolket. Amishfolket har faktisk klart å beholde en v iss sjel tross sin villfarelse. Det åndelige hovmod som gjennomsyrer både hovedkontoret og filialen er både Vår Herre og amishfolket fullstendig fremmed. Og jeg skriver nå på oppdrag av Vår Herre!

Jesusbarnet, bedehus, juleutstilling og forretningsfolk.

Som jeg luftet min evig elskede damesykkel Anna Lovinda denne praktfulle kveld kom jeg ihu en fornøyelig historie fra virkeligheten som i sin tid ble publisert av journalist Arnt Olav Klippenberg. Jeg må få den ned på papiret før jeg glemmer den. Og den beviser jo til overmål at til og med bedehusfolket har glemt hva julen egentlig dreier seg om.
Det hadde seg slik at en desemberkveld  på 1950 tallet hadde to pietistiske meget-godt-til-års-komne venninder vært på bedehuset og fått sin regelmessige dose gudstjeneste. På hjemveien i Storgata stoppet de opp foran et butikkvindu hvor innehaveren hadde gjordt seg ekstra flid med juleutstillingen. Det som dominerte var Jesus liggende i en krybbe med moder jomfru Maria sittende omsorsfullt ved siden.
Da en herre på motsatt side av gaten passerte disse gudelige damene antrukket i pietistiske gevanter toppet av en hatt m/fjær, hørte han den ene forarget og meget høylytt utbryte på kav egersundsdialekt:" Nå  é dør also iccchhhe enne på frekkheten te dessa frekke forretningsfolkan. Nå ske di sannelig au bli rige på å trekka dé stakkars Jesusbadne inn i okkas julafeiring!"

Flekkefjord sentrum dør, Farsund kjemper og Lyngdal ekspanderer

Kristi Himmelfartsdag besøkte jeg av profesjonelle årsaker sentrum i Flekkefjord, Farsund og Lyngdal. Det ga meg en aha opplevelse når jeg sammenlikner med Egersund sentrum.
Etter totimers frokost på Maritim i Flekkefjord ga byvandringen meg et lettere sjokk. Det var så mange tomme lokaler at det lå handelsmessig en dødsstank over sentrum. Borte ved den tidligere jernbanestasjon ligger et av Norges mest forpjuskete "shoppingsenter". Jeg har tidligere vært inne og erfart dette selv. Men dette "senter" er med og vrir  kniven ytteriligereFlekk rundt i  gamle Flekkefjord sentrum. At man i motsetning til Egersund må betale for å parkere i sentrum jager kundene enda mer på dør.
På vei til Farsund stoppet jeg på kvalitetshotellet Farsund Fjordhotell. Det var helt dødt både på hotellet og hotellets parkeringsplass utenfor. Dette er bare nok et tegn på hvilke utfordringer distriktshotellene i Norge står overfor. Selve sentrum i Farsund består av en  liten flate nede ved havnen og bakker,bakker. De butikkene som ligger spredt her hører til en annen tid. Men Farsund har klart å utvide det flate sentrumsområde med utfylling, moderne butikker og plenty gratis parkerinsplasser. I likhet med Egersund finnes ingen parkeringsautomater. Men koselige Farsund har fått til en topp gjestehavn som ifjor ble kåret til topp i Norge.
Bomstasjon har gitt Farsund  en idyllisk og meget effektiv forbindelse med Lyngdal. Det tidligere "strekket" var en "kjerresti" i sammenlikning. Så her var bomstasjon fullstendig riktig løsning. Problemet er at det koster for befolkningen kr. 25 hver vei. Og det kan bremse handelslekkasjon til Lyngdal sentrum.
For Lyngdal sentrum er ingenlunde et veikryss. Jeg fikk fullstendig bakoversveis av utviklingen. Dette er faktisk en "by" med like stort utvalg som Egersund sentrum. Her er nye forretningsbygg overalt med nytt shoppingsenter inkludert. Mens Flekkefjord og Farsund virket noe "døde" denne helligdag, var det fullt trøkk i Lyngdal. Men mens Flekkefjord og Farsund har "sjel", så er det for meg Lyngdal det motsatte. Det er materialistisk og overfladisk og passer for de moderne kjøperoboter som vet rabatt og pris på alt, men verdien av ingenting.

Jeg hadde et ærend til Lindesnes fyr og måtte sammenlikne disse tre "byer" med Egersund. Egersund har en framtid som få i kraft av sin beliggenhet, bebyggelse og historie. I Lyngdal hadde jeg følt meg fremmedgjordt og i Flekkefjord og Farsund hadde jeg følt meg i "ødemarken", deres mange kvaliteter til tross.
Helt på tampen må jeg få gi fortjent gratisreklame til de solide damer på Lindesnes Gjestehus i Spangereid. Damen i souvenirbutikken på Lindesnes anbefalte på det varmeste å innta middagen der ettersom de der hadde "solid og skikkelig mat". Jeg ankom rett før de stengte kl. 1600, men de hadde en porsjon kjøttkaker igjen. Og den var sandelig skikkelig og gammeldags solid. Etter middagen ga de ferme,blide og serviceinnstilte damene beskjed til de fire av oss i lokalet at det var bare gratis å forsyne oss av desserten før de bar den ut. For flotte omgivelser, bunnsolid service og middag , alkoholdfritt øl, kaffe og dessert ble regningen på kr. 136,-!  Jeg trodde ikke slike steder fantes lenger. Så husk dette neste gang  etter du har vært på fyret

Kvasireligiøse sekter som strukturerelle ÅNDSRASISTISKE organisasjoner

Vår Herre har strammet meg opp kraftig ettersom jeg ikke hørte nøye nok etter sist gang vi samtalte. I overskriften hadde jeg ikke sitert HAM rett. Jeg hadde skrevet åndskriminelle. Så dette til forklaring og unnskyldning til de som måtte føle seg støtt. Vår Herre ba meg sjekke hørselen.
Så kan man  jo føre en akedemisk diskusjon om en mulig åndsrasistisk organisasjon i bunn og grunn er en kriminell organisasjon. Jeg tror jeg vet svaret.

Kvasireligiøse sekter som strukturelle åndskriminelle organisasjoner

Dette er overskriften på neste blogg. Resten må jeg skrive ferdig inne i meg  innen helgen. Så vet dere hva dere har i vente.Dette må jo være verdenpremiere på betegnelsen "Strukturelle åndskriminelle organisasjoner". Det var forøvrig min daglige samtalepartner VårHerre som beordret meg til å bruke betegnelsen. Og ettersom min barndoms religiøse sekt har lært meg at "at ingen fugl faller til jorden uten det er Vår Herres vilje,så er lederne for sektene i Kristiansand/Egersund allerede sjakk-matt. I en eventuell rettsak kommer jeg til å påberope meg Vår Herre som min befalende sjef over min blogg, avdeling nødvendig oppgjør med sektenes religionssvindel. Så det er bare i opplysningens navn å spre min blogg til tusener. That's for now.

Et par sitater i all hast

Jeg fikk et par utfordringer på sykkelverkstedet så det ble kun tid til et par sitater.

Den ene er fra vår ikke ukjente kirkefader Martin Luther:
"Djevelen trives aller best blandt sure folk."

Den andre er av Rolf Wesenlund: " Når Kari og Ola Nordmann skal virke seriøs, skal de helst se ut som om de er høytidelig tilstede i egen begravelse".

Ha en strålende Kristi Himmelfartsdag selv om du ikke skulle på langt nær klare å matche Kristi magiske ferd.

Dette er bare en sjekk.

Jeg har problemer med bloggen og må finne feilen. Går dette gjennom så fungerer systemet.