Det har vært så hektisk i dag i Saloon Kakadu at jeg får gjøre dette kort i dag.
På en internasjonal kongress for psykologer ble det utlyst en konkurranse om hvem av deltagerne som hadde opplevd en person med medfødt perfekt psykologisk innsikt.
Vedkommende som vandt konkurransen suverent fortalte at han en gang truffet en bonde som hadde to sønner som han var like glade i. Nå var tiden kommet til å dele den meget store eiendommen i to helt like deler så ingen av dem ble forfordelt. Hvordan gjorde bonden det?
Han lot den ene sønnen dele og den andre velge.
For min egen del har jeg ikke i mitt liv med enorm medmenneskelig kontakt truffet et mer psykologisk geni enn en treåring som var innom for et par år siden i følge med sine foreldre. Mens jeg kjørte et forrykende underholdningsshow ble den treårige gutten mer og mer forskrekket. Til slutt måtte han få det ut. Han tok sats og brølte så høyt han kunne:" Mannen VELDIG galen!"
Jeg gjorde da foreldrene oppmerksom på at de hadde satt til verden et psykologisk geni. At han i sin megen unge alder kunne øyeblikkelig se forskjell på en vanlig galen mann og en VELDIG galen mann, var så imponerende at jeg vil aldri glemme det.
Jeg trøster meg med visdomsordene av Samuel Beckett:"Vi er alle født gale. Noen av oss forblir det". For nøkkelen til den virkelige verden og levende livet er nettopp galskapen- og ikke minst viljen og motet til å forfølge den.
