fredag 30. desember 2011

NOEN BLOGGBETRAKTNINGER VED ÅRETS SLUTT

Året 2011 ble for meg et merkeår. Jeg  kom meg ført på blogg og siden på facebook. Da jeg kombinerte disse to ble det ekstra interessant å skrive blogger. Mitt mål med bloggskrivingen er at den skal favne meget bredt og at de som gidder lese noen av mine blogginnslag  "skal sitte igjen med noe".
Det bondesamfunn jeg var født inn i var rundt 1950  i struktur mye mer likt samfunnet rundt 1700 enn det er likt dagens samfunn. Det samme var bysamfunnet Egersund hvor jeg vokste opp paralellt med bondesamfunnet. Når jeg sammenlikner disse med facebooksamfunnet var sandelig ikke alt bedre før. De som hevder det glemmer fort.  Minuset med  det "gamle" samfunn var uvitenheten og fattigdommen. Og ikke minst det daglige slitet for å overleve.
Den største faren med det moderne Ipadsamfunnet er at vi kan ende opp med å bli halvveis roboter og teknologiens slaver. Denne skremmende utvikling ser vi nå i Kina. Den nye forbrukerklasse der er konstant stresset. I likhet med resten av den moderne verden er de online hele tiden. Da blir det vanskelig å tenke. Å tenke er nemlig å føre samtaler med seg selv. Det får man ikke tid til lenger.
Derfor er medlemsskap i en klubb eller forening meget viktig for å motvirke fremmedgjøring hvor man kan sitte igjen med ensomhet og tomt hjerte. Om det ikke er en forening så kan det være like meningsfullt å være en vennegjeng eller vennegjeng som møtes regelmessig.. Det blir ikke helt det samme å være på facebook.

Jeg vil med dette ønske alle mine facebookvenner og blogglesere et storartet nyttord med visdomsordene fra Bruce Springsteen :  " Save for the things money never will be able to buy!"

Lev! Og start i dette sekund!  I morgen kan det være for sent. Det er nemlig for sent å ta seg tid når det hele er forbi!  Den siste setningen har jeg lånt fra Hell Billies.

torsdag 29. desember 2011

HVILKE TYPER MENN ER MEST ATTRAKTIVE FOR DAMER ?

På Dagblad nett leste jeg nettopp en (relativ) lang artikkel om hvorfor korte menn er mindre erotisk (og i det hele) attraktive for damer.Til orientering var jeg i miliæret rett i nærheten av gjennomsnittshøyden . Nå har jeg sunket litt og er vel på Bruce Springsteens høyde . Nå er snitthøyden for menn i Norge over 180, og sandelig min hatt er damene i ferd med å komme etter!
Så hvilke kombinasjon kroppshøyde/egenskaper er mest attraktive for damer? Med snart 600 facebookvenner bør jeg få noen interessante svar fra de samme damene.
Alternativ 1: (høy , minst 185) , bunnsolid utdannelse, høy inntekt, men uten minste karisma. Grå type uten utstråling , humør og varme.
Alternativ 2 (lav, maks 175, bunnsolid utdannelse, høy inntekt. Meget godt humør og utstråling så det holder.
Alternativ3. høy,  kun 9 årig skole og intekt under snittet. Overmåte godt humør.

Som jeg blogger dette kommer jeg på at damens kroppshøyde naturligvis må spille inn.
Jeg vil også sitere Isabel Allende (den berømte søramerikanske forfatterinnen: " Det beste afrodisiakum (erotisk stimulerende middel, er  ord. G-punktet sitter i ørene. Den som leter lenger ned kaster bort tiden!
Så langt Allende.
Jeg vil også sitere Frank Sinatras svar om hva som var HANS oppskrift på paradis. "Uendelige mengder med sexy damer i metervis!"
Så langt Sinatra.
Jeg måtte bare få blogget dette før jeg må til med noe dødsens kjedelig kontorarbeid.

fredag 23. desember 2011

VANETENKING OG KINESISKE OG AMERIKANSKE SKYSKRAPERE

I skrivende stund lille julaften kl 12.25 er det definitivt ingen værmessig julestemning i kinostrøket. Grått og rengnfullt. Typisk vær for kjøpesenter. Ikke minst at  folk i-siste-liten kan få gjordt gavekjøpe fra flere bransjer under samme tak.
Rapporter fra min tidligere sportsbransje tyder på at det er undertøy som er på gavetoppen denne jul. Pulsklokker og hodelykter scorer også høyt. Produkter som for få år siden var bransjen ukjent
Men temaet for dette blogginnslag er forskjellen på kinesiske og amerikanske skyskrapere som jeg opplevde dem i Bejing og New York. Du snakker om himmelropende (!) forskjell!
I New York var skyspraperne firkantede, samme grunnleggende arkitektur og alle ga et grått og meget kjedelig inntrykk!  Du snakker om at vanetenking er en skikkelig uvane!
I Bejing derimot var hver eneste skyskraper et originalt mesterstykke! Ingen hadde samme form og farve. Og dette var i 2000. Siden den gangen har det eksplodert med spennende skyskrapere både her, i Shanghai og resten av de kinesiske storbyer.
Og mens shoppingsenterne verden over er de samme strømlinjede, kjedelige og ukoselige har kineserne laget opplevelsparker inne i sine sentere. Dette for å motvirke "en kjøpekultur fra Helvete" som en norsk journalist uttrykte det.
De stakkars stressede kjøpere som akkurat idag står som i en sardineske i kjøpersenterne er nok innerst inne helt enig med journalisten.

Uansett mine bloggleseres julestressnivå, bloggen ønsker dere alle en virkelig


                                        FREDELIG   JUL!

onsdag 21. desember 2011

JULEHANDEL, EGERSUND SENTRUM OG LOKALVAREHUSENE

I går tirsdag kveld var det som alle observerte surt, kaldt og meget glatt i sentrum. Byen var nokså folketom fram til 1600. Så tok jeg meg en rekogniseringstur rundt kl 1700 gjennom sentrum og bort på Eikunda Amfi. ( Det er kun torsdag og fredag mitt særdeles spesialiserte enmannsforetagende holder åpent til kl 1900 denne julen.)

Dette var en konsentrert opplevelse i å forstå hvorfor shoppingsenterne utkonkurrerer de gamle bysentra når det gjelder julehandel. På Eikunda kan du under slike utfordrende vær- og føreforhold parkere under tak og gå tørrskodd inn i senteret hvor det er lyst og varmt. Kontrasten til å hutre rundt i sentrum og lete etter parkeringsplass var slående. Det som var enda mer slående var det sosiale aspektet.
Eikunda er blitt en lokal møteplass i åpningstidene når været er på sitt mest ugjestmilde. I tillegg kan du få utført mange ærender samtidig. Sammenliknet med sentrums hovedgate var trafikken her av et helt annet kaliber. Det interessante var at det var  (unntatt supermarkedet) lite folk i butikkene i forhold de som vandret i "gaten".
Jeg var også innom Kiwi og Sparkjøp i samme slengen. Når det gjelder å presentere varene oversiktlig for å sørge for kjapp handel så er faktisk Spar fra mitt synspunkt klar nr. 1. Det var bra med kunder der. Samtidig  må parkeringsplassene utenfor være et stort konkurransefortrinn. Du finner som regel plass, og så er det rett inn.

Det utvidede Kiwi er uslåelig når det gjelder plassering midt i sentrum hvor du nærmest "detter" inn , gjør unna en kjapp handel til priser som konkurrerer med Rema. og har brukt minimum med tid. Vi andre som driver i sentrum skal være overmåte glade for å ha en ytterst konkurransedyktig Kiwi midt mellom oss.
Hvis vi sammelikner med Bryne så er Egersund i den lykkelige situasjon at Eikunda Amfi er en integrert del av sentrum sammen med sentrumsbutikkene. Ikke minst har vi Vinmonopolet som bindeledd. Viktig er det også at Eikunda ikke er et gigantbygg som overskygger sentrums småbutikker. Sentrumsgården og Lerviksgården er så pass ruvende at de nøytraliserer Amfiet. Så sentrums spesialbutikker har helt andre framtidsutsikter enn de på Bryne.
M44 er så gigantisk at det dreper handelsmessig Bryne Sentrum.Og når nå Vinmonopolet også flytter inn i et stadig mer ekspanderende M44 er jeg glad for at jeg ikke driver i Bryne sentrum.
For i Egersund har vi nemlig juleby og ølfestival i Rogaland mest koselige bysentrum! Og de stadig flere besøkende fra Nord-Jæren synes det er så mye mer avslappende koselig å handle i Egersund enn i stresset på Nord-Jæren!

tirsdag 20. desember 2011

SPORTSBRANSJEN GJENNOMGÅR REVOLUSJON

Jeg ble født med to tvangstrøyer. Den ene het Det Almindeligs Samfunn. Denne tvangstrøye var  et sosialt system som har som siktemål å hjernevaske medlemmer til å tro at dette har noe som helst med religion å gjøre. Å komme ut av dette var enkelt for meg. Det var en kort samtale med faderen som skulle til.
Den andre tvangstrøye var sportsbransjen. Den tok det meg førti år å komme ut av. 
I  1960  hadde vi på Hovland gard i Helleland hest, 6 kyr, 19 griser, rundt 50 sauer og en flokk høns. Ikke bare er dette historie. Alle bygninger fra den tid på garden er forlengst jevnet med jorden.
I 1960 solgte den "sportsforretning" jeg jobbet i motorsykler, mopeder, gressklippere, påhengsmotorer, barnevogner, hjulbårer, ski, sykler. våpen, fiskeutstyr og hele skalaen av sportsutstyr. Gru og skrekk. Det som er tilbake fra den gang er et halvert sykkelverksted i flate pluss et butikklokale som er utvidet i flere omganger. Lokalet er nå omdannet til den mest australske butikk på dette kontinent. Det er et hobbyprosjekt som nå er i kontunerlig utvikling. Kundegrunnlaget var prosentvis kalkulert til10-40-40-10. Dalane- Rogaland utenom Dalane- Norge utenom Rogaland-Utlandet.  Det har slått til nokså presis.
Fra dette utsiktspunkt kan jeg fra utsiden betrakte revolusjonen i sportsbransjen. Du vil nå få fire typer salgskanaler. XXL og GMax  som ingen kan konkurrere med når det gjelder volum og lave priser.
Så vil internett bre mer og mer om seg. Den nye generasjon vil bli mer og mer vandt med dette. Alle aktører som vil ha større salgstall må på nett.
Så vil du få et mellomsjikt bestående av GSport, MXsport, Intersport og Sport 1. Disse vil være beskyttet av geografien. Omsetningsgrunnlaget vil ikke være stort nok for XXL og GMax. Et typisk eksempel er Evje hvor tre av denne type ligger vegg i vegg. De er til forveksling like, og alle er så overfyllt med varer at du knapt finner fram.
Så får du spesialistene. Det gjelder innen ski, våpen, sykkel og tildels sportsfiske. Hvis de klarer å matche topp kompetanse og service kan de ha en solid framtid. Men de må passe seg for internett. De moderne shoppere tar med seg Ipaden inn i butikken i framtiden og sammelikner priser  og modeller. Lojalitet vil disse framtidens shoppere kun ha overfor seg selv.
Mens jeg blogger dette tok jeg meg en tur ut vasskalde og isglatte sentrums-egersund. Få hadde våget seg ut. Derfor er det forståelig at shoppingsenterne stadig øker julehandelen. Har du først fått vanen med å bruke et moderne toalett med behagelig temperatur skal det mye til at du frivillig oppsøker et forblåst utedass.
Så derfor er oppskriften for sentrumsbutikkenes overlevelsesmuligheter ekstrem spesialisering og ekstrem god service. Og helst bør de ha et vareutvalg de er alene om- in the whole world!
Det er bare å reise opp til Byrkjedalstunet for å lære!

lørdag 17. desember 2011

EN FOSSIL AVISOMANS GRENSESPRENGENDE OVERSKRIDELSE

Lørdag 17. desember 2011 er for meg en merkedag som viser at selv fossiler kan synkroniseres til utviklingen. Jeg er en av den halve promillen av den norske befolkning som leser 6 papiraviser daglig. Ikke tale om at jeg skulle lese aviser digitalt. Man skal fordyyypes i lesestoffet og ikke hastig hoppe fra sak til sak på en skjerm.

Men ettersom jeg i tillegg abbonerer på flere utenlandske magasiner pluss ørten norske måtte noe gjøres. Sist uke sa jeg farvel til Dagbladet og VG. Det fikk holde med Dalane Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og Dagens Næringsliv pluss resten.
Nå er det så at jeg har interesser som spenner fra det mest elitisk opphøyede over hele skalaen til det meget folkelige. Eksempelvis ville mitt liv vært fattigere uten interessen for fotball (på det høye internasjonale nivå). Innen musikken spenner interessen fra opera til country. Blues, jazz og pianokonserter er for meg like interessant som kattejamring. Heldigvis er vi forskjellige.
Jeg fulgte med finalen på Idol på TV2 igår. Jeg koste meg glugg ihjæl. Du snakker om sympatisk jente og gutt. Jeg følte meg kry over å bo i et land som avler slike fremragende representanter for menneskerasen. Du snakker om svigermors mannlige og kvinnelige drøm!  Også kunne de synge!
Men hvor skulle jeg lese den brede reportasjen fra happeningen ? De finnes jo kun i VG og Dagbladet. Løsningen ble (gru og skrekk!) nettavisene. Og det var da jeg fikk den STORE åpenbaring!  Her fikk jeg med meg MASSE nyheter MEGET konsentrert! Og når det gjaldt Idolreportasjen fikk jeg i VG nett til og med levende film!
Så fra nå har jeg som avisoman inndelt mitt liv i to perioder. Og det er før og etter 17/12-2011. Jeg ser meg ikke tilbake.

fredag 16. desember 2011

UNGE ÅTTIÅRINGER OG GAMLE TJUEÅRINGER

På enkelte gravsteiner kunne det stått:" Død som tjueåring, begravet som åttiåring."  Og i den sammenheng vil jeg sitere Oscar Wilde: " Livet er det sjeldneste som finnes. De fleste mennesker eksisterer bare."
Derfor føler jeg meg overmåte priveligert i å ha en av verdens mest ungdommelige åttiåringer som min nære venn og utrolige inspirator. Vedkommende er født i 1931, nyskilt og har veldige planer for framtiden. Så mange at det kan ta pusten fra noen hver.
Jeg hadde nettopp besøk av ham hvor han delte med seg meget revolusjonerende planer vedrørende sin lærergjerning. Han har nettopp begynt igjen som lærer i historie på et privat gymnas hvor han tidligere i 1954 hadde samme ansvar! Han vurderer nå å utvide sitt repertoare neste år til også å undervise tysk i tillegg! Han behersker tysk flytende og er også meget habil i engelsk. For meg er det omvendt når det gjelder disse to språk.

Det å ha en meget nær venn av dette kaliber er en kvalitetens skatt som ikke kan overvurderes. Ikke minst når vennskapet innebæærer å gi krystallklare, offensive og meget konstruktive  tilbakemeldinger . Jeg vil driste meg til å si at et eneste slikt vennskap av dette gedigne kaliber utgjør 100000 facebook"vennskap". Minst!

onsdag 14. desember 2011

MIN KJÆRE MARKAGRIND OMSIDER I HUS

I tjue år har jeg hatt en autstralsk utstilling i fojaeen på Grand Hotel. Det mest kostbare inventaret har vært den kjære markagrind laget av eik . Nå er utstillingen over ettersom hele inngangspartiet skal rustes opp.
Grinda ble håndlaget rundt 1930 av forgjengeren til min slekt på Hovland gard i Helleland. Den er et absolutt klenodium og er nå plassert i bunnen av den mest australske butikk i Europa. Den avdelingen var et sauehus i Egersund sentrum i ca. 100 år fra rundt 1830.
Så nå er grinda omsider kommet "hjem" og i det helt rette element. Jeg gjorde en byttehandel med min onkel Sigvart rundt 1970. Jeg fikk grinda i bytte med en helt ny maskinlaget av nabo Sverre Skåra i nabohusets trappefabrikk.
Til denne spesielle grind knytter det seg mange kjære minner. Enn alle de ganger jeg har hentet saueflokken som sto oppstilt bak dette sentrale barndommens minne!
Sandelig opplever jeg igjen i Vinjes ånd slike "fjell, bakkar og dalar" som dei eg i min fyrste barndom såg. Ikke hadde jeg dengang Ipad, internett, facebook og hele kostebinderiet. Men jeg hadde markagrinda, og heiagrinda som inngangsportaler til det forgjettede land bak bergene de blå. Når jeg nå betrakter denne kulturgjenstand fra en lengst forsvunnen og magisk tid erfarer jeg sannheten i at "at internett åpnet verden, men lukket livet!"

Nok en gang hører jeg refrenget: " Ja, minnes du den tiden vi hadde i lag, langt her ifra. langt herifra. Forventningers glede i den solrike dag. Langt, lyyykkelig langt herifra."

Hvilke magiske minner fra en tid med kvaliteter som forlengst har reist med vinden. Det var en tid hvor vi fikk næring til fantasien fra den direkte og virkelige verden. Ikke den liksom-verden og de liksom-venner som vi møter gjennom å trykke på noen taster. Og hvor vi alle er redusert til nyttige idioter på teknologiens ubønnhørlige premisser.
Den norske dikter Obstfelder utbrøt en gang: " Jeg er visst kommet til feil klode. Her er så underlig."

Underlig er bare fornavnet, spør du meg.

tirsdag 13. desember 2011

SEKTENES SKOLER HAR NOE Å LÆRE STORSAMFUNNET

Mitt konstante angrep på sekter dreier seg ikke om enkeltpersoner, men om SYSTEMER som hindrer personlig utvikling og skaper ORGANISERT  HAT mot alle andre enn sektmedlemmene. Imidlertid har sektene i Kristiansand/Egersund noen absolutte kvaliteter som bør kopieres. Og der at på deres skoler er det DISIPLIN og hvor man lærer å lese, skrive og forstå og praktisere elementær matematikk! Enkel matematikk består i av å kunne plusse, trekke fra, gange, dividere og forstå brøkregning. Hvis du ikke kan dette kan det få katastofale følger for din privatøkonomi.
I Aftenposten i går ble det referert til skrekkeksempler hvor sakesløse mennesker var kommet i klørne til selvutnevnte "finansrådgivere" og nå satt tilbake med bunnløs gjeld og ødelagte liv. Mønsteret er det samme som vi har lest om i flere aviser. Gjeldfrie godt voksne huseiere ble lovet enorme avkastninger hvis de satte seg i milliongjeld for å investere i "strukturerte spareprodukter". Samme opplegg som ble brukt overfor Terra-X kommunene.
Politikerne på ytterste venstre fløy skal ha seg frabedt "kunnskapsskole". Istedetfor å få tildelt absolutt livsnødvendig økonomisk forståelse på skolen, skal lærere i fotformsko helt danse, leke og dulle med elever som så senere i livet skal sendes ut som hjelpeløse offer for finanshaiene.
Gangsterkongen Al Capone i Chicago sa det så treffende: " Jeg er overrasket over at så mange mennesker blir kriminelle, når det finnes så mange lovlige måter å være uærlig på!"  Hr. Capone har her et meeeeget godt poeng.
Hadde jeg regjert verden, skulle ingen fått blir politiker uten at vedkommende hadde lært økonomisk disiplin og forståelse på nivået av de nevnte sekteskoler. Det ville spart mange triste økonomiske skjebner.
Men som det nå er i lokal og internasjonal politikk - de blinde leder de blinde. Det er bare å reise over til Irland og Spania og studere de MANGE nybygde spøkelsesbyer som nå står tomme grunnet at de irske og spanske politikere hadde NULL  MINUS  ØNONOMISK  FORSTÅELSE!
Så hvis du som leser dette føler at du ikke er "noe særlig god i økonomisk tallforståelse" så er du medlem av en klubb med milliarder av medlemmer. Men det er aldri forsent å oppgradere seg. Det står om VILJE
Personlig har jeg motstrebende omsider anskaffet meg mobiltelefon, men jeg vet ikke ennå ikke helt hvordan jeg skal ringe med den. Jeg arbeider med saken.

mandag 12. desember 2011

DERFOR HAR JEG PROBLEMER MED JULEFEIRINGEN

Jeg vokste opp parallellt på bondelandet og i Egersund sentrum. Julaftene tidldig på1950-tallet står for meg som noe magisk. Etter å ha hentet saueflokken tidlig kveld var det tid for foring. Lukten av høy og sau følger meg til mine dagers ende. Så var det melking pr. hånd og senere på kvelden pakking opp av presanger. Rett utenfor stuevinduet var det et nek fullt av småfugler. Idyllen kunne ikke vært mer idyllisk.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Min fader beordret meg til byen for å feire julaften der og i tillegg stå bak disk fra 13års alderen i den siste uke før jul med utvidede åpningstider.Det ble en fæl opplevelse og en brå overgang fra det å hente saueflokken med all den fred og ro dette førte med seg. Men jeg hadde ikke noe valg.Faderen var funksjonell invalid og drev først og fremst sjåførskole. Så den butikken jeg fikk tredd ned over hodet fungerte som "kontor" for sjåførskskolen.
Det er ingen grunn til  bejamre seg ettersom tusentall har  vært i samme situasjon. En bekjent av med på Jæren var odelsgutt, men reiste til Australia og stiftet familie der for å komme seg unna odelsguttpresset. Imidlertid ble faren avlvorlig syk , sønn nr. 2 nektet å overta garden som hadde vært i slekten i generasjoner. Så det bar ubønnørlig tilbake. Han burde ha reist til månen for å være sikker.
Så det stresset bak disken den siste uken før jul ødela mitt forhold til jul. For meg betyr jul først og frems kav og stress. Nå har jeg spesialisert meg ut av hele julestresset slik at aldri noensinne har jeg solgt mer australprodukter med så lite salgs- og kjøpepress som nå.
På tross av at det er sommer nå på New Zealand feirer de jul der på ekte britisk vis. Butikkene har samme utfordring der som i Norge. Alt for mye unødvendige produkter og alt for få kunder. De store kjedene kjører med opptil 50 % rabatt på mye av varebeholdningen i hele desember. Og det var akkurat den måneden de kunne og burde fått full pris hvis prisen i utgangpunktet er riktig i forhold til verdien.
Jeg så samme fenomenet på New Zealand som i Norge. Og det er allskensk "interiørbutikker" som egentlig bare er en samling ting og tang som som ikke kan brukes til annent enn å samle støv.
En av avisene hadde foretatt en større spørreundersøkelse blandt butikkeierne om deres forhold til julen. De fleste svarte salgspress og stress. De fleste kundene svarte kjøpepress og stress.
Så den harmoniske julefeiringen på barndommens Hovland har jeg inne i meg som motgift mot en julefeiring i dagens forbrukersamfunn som jeg ikke har noe forhold til i det hele tatt.
Jeg føler meg nokså trygg på at jeg på det området har mange meningfeller.

torsdag 8. desember 2011

ADVARSEL TIL DEG SOM VURDERER VIAGRA POTENSPILLE

Jeg hadde nettopp besøk av en herremann i voksen alder.(Rundt 50). Jeg kunne vært far til vedkommende. Vi har alltid hatt en nær og god dialog. Denne gang var han virkelig deprimert. Jeg spurte forsiktig om hva som sto på.
Han nølte litt, men etter en stund kom den "katastrofale" situasjon for en dag. Det må innskytes at vedkommende har en meget attraktiv frue i et stabilt ekteskap. Sexlivet utviklet seg som i "gjennomsnittlige" ekteskap flest. Mye "fyr" i starten for så å flate ut til "normalen".
Men nå hadde han store problemer på jobben som igjen forplantet seg til sexlysten! Sexlyst, ereksjon og potens var helt fraværende for tiden. Den fortsatt sexy frue ble surere og surere ettersom hun følte seg mindre og mindre attraktiv. Noe drastisk måtte gjøres!
I all hemmelighet kjøpte han Viagra. En kveld fruen var i venninnklubben knasket han en pille. Underet skjedde! Selv ikke i sin sprekeste ungdom hadde han opplevd en slik "stålpinne"! Den sto i stram givakt hele kvelden mens han ventet på fruen. Det som bekymret han noe var at han begynte å verke "der du vet".
Mens "det sprengte på" så han knapt kunne anda (puste) ankom fruen. Han var i strålende humør og sa at
nå var han tilbake i erotisk toppform bare ved tanken på henne. Han beviste dette med å paradere foran henne i bare nettoen. Men gru og skrekk! Hun var overhodet ikke i humør til noe som helst sex på direkten  selv om han for øyeblikket hadde kanonereksjon.
De gikk til sengs på hver sin kant av sengen. Ereksjonen ville ikke gi seg , og den smertefulle verken "der du vet" ble nærmest uutholdelig. Fruen som er intelligent forsto etterhvert tegningen og under trussel om sexnekt i årevis fikk hun ham til å tilstå. Han fortalte meg så at fruen brølte til ham " en liten pille var alt som skulle til, men jeg var altså ikke stimulerende nok Jeg burde skilles på flekken!"
Det som reddet ekteskapet der og da var at min venn lovet dyrt og hellig der og da sa  at dette skulle være en engangsforteelse og at det var gjordt i aller beste mening overfor hans kjære fru.
Det må tilføyes at stålereksjonen med uutholdelig verk gjorde at min venn den natt ikke fikk et eneste sekund søvn og at det gikk nesten et døgn før alt var tilbake "til normalen". Men han glemmer aldri den gjennomtrengende smerten!
Den folkekjære artisten Sputnik har offentlig opplyst at han, for å beholde normal ungdomspotens, knasker laksefisken SIK i store mengder. Ifølge han har den ingen bivirkninger og "de edlere deler" er tilbake til normalen når det er naturligt.
Jeg føler det er min plikt å bringe disse interessante opplysninger videre. Jeg anser det som en selvfølge i en opplyst og moderne tidsalder.

onsdag 7. desember 2011

DERFOR ER EIGERSUNDS SEKTER EGENTLIG MUSLIMER

I religionens historie er det et helt utrolig fenomen at tre kjente verdensreligioner kommer fra samme lille område i bunnen av middelhavet. Man kan godt kalle dem søskenreligioner ettersom de alle er monoteiske (tror kun på en gud).
Men den åndelige bærebjelke er forskjellig for disse 3 kranglevorne "søsken" som har drevet borgerkrig med millioner drepte gjennom tidene.
JØDEDOMMEN  er  grunnlagt  på  TROEN.
ISLAM  er grunnlagt på den absolutte underkastelse under LOVEN.
KRISTENDOMMEN er grunnlagt på KJÆRLIGHETENS  lyse evangelium.

De lokale sekter er grunnlagt på den kjælighetsløse og livredde underkastelse av den bokstavtro lov. Å kalle dem "kristne" er intet annet enn religøs svindel. De ville følt seg helt hjemme blandt sine ekte ånsfrender som er de mest hjernevaskede og fanatiske muslimer. Og mens muslimene kaller de ekte kristne for "vantro hunder" så kaller de lokale fordekte muslimer de ekte kristene for "ugudelige verdens børn med falsk dåp".  Ser dere likheten?
For meg har  den kjælighetsløse "religion" aldri vært noe annet enn organisert sinnsjukdom og åndelig spedalskhet. De hardest angrepne av denne åndelige aids burde vær isolert slik at de ikke fikk smitte vanlig sunne mennesker åndelig sett.
Konklusjon:  Området Eigersund/Kristiansand har hatt troende muslimer i mer enn hundre år. Og utviklingen har ikke rokket denne steindøde ortodoksi en enenste millimeter. De bruker ikke lenger hester, men biler og er helt oppdatert i den moderne tekniske verden.
De er faktiskå likne med den gamle hore som nå har dollet seg opp med fancy klær og meget rød leppestift. Hun er akkurat den samme innvendig fortsatt.
Jeg føler den ytterste sympati  med alle de sakesløse mennesker som har vært så uheldig å bli født inn i disse åndelige fenglser, hva enten det er i Saudi-Arabia eller Kristiansand/Eigersund.
Var det ikke på tide at den muslimske vår og opprør som begynte i Tunis nå brer seg videre til Egersund og jager de despotiske makthavere bort fra sine maktposisjoner?

SPORTSGALSKAP I NORGE OG PÅ NEW ZEALAND

Hvis du legger   interessen i Norge for skisport, skøyter, fotball, håndball sammen  og  ganger dette med fire, vil jeg anta at du er noenlunne i nærheten av interessen på New Zealand for rugby.  Kristendommen som religion er bare fornavnet i forhold til religionen rugby. Og etter at kjeledeggene ALL   BLACKS  vant verdensmesterskapet på hjemmebane for første gang  på mange, mange år, gikk kiwiene helt bananas.

Amerikansk fotball er en variant av rugby. For de virkelig interesserte er det bare å sjekke detaljene i forskjellen i et leksikon. Mens 9/11 i USA utløste flaggheising overalt etter terrorangrepet, utløste VM-titelen flaggheising overalt på New Zealand. De heiste ikke nasjonalflagget, men all-blacks flagget som har vanlig  flaggform  med en slags vinge pluss navnet all-blacks  i hvitt på svart bunn.
Det var overalt, på biler, motorsykler, båter, hus og i det hele tatt. Hvis noen på New Zealand offentlig hadde våget å si at de ikke støttet ALL  BLACKS hadde vedkommende vært sosialt død for resten av sin levetid. Personlig oppfatter jeg rugby som et helt uinteressant møljespill med innviklede regler. Nei, kom til vanlig fotball ! Det er noe helt annet.
Noe annet interessant jeg oppdaget i denne sportsgale  nasjonen er at vår sykkelverdensmester  Thor Hushovd har en meget høy stjerne her nede. I en av de mange sykkelforretningene jeg besøkte, var det en stor tavle med "visdomsord" fra de mest legendariske sykkelrytterne gjennom tidene. Jeg så at det var ledig plass på toppen.

Jeg spurte hvorfor dette ikke var fyllt ut. Butikksjefen svarte at de ventet på et skikkelig visdomsord fra en av de store sykkelstjernene. Personlig har jeg lansert mitt eget visdomsord inne på sykkelverkstedet. Det er :"Pedalkraft er livskraft".
Jeg fortalte butikksjefen at på toppen burde det stå : " Pedal power is life power!" Med et litt hånlig flir spurte han om dette var noe jeg hadde funnet på selv. Nei, svarte jeg, dette var en uttalelse Thor Hushovd kom med på norsk fjernsyn, og er et av de mest berømte sitat i det moderne Norge. (Selvfølgelig bare bløff.)
Lynraskt hentet butikksjefen et kritt og skrev med STORE bokstaver : " Pedal power is life power". Quotation  world champion Thor Hushovd.
Så ved hjelp av frekkhetens nådegave har vi (legemet, hjernen og sjelen) etterlatt oss et meget tydelig spor på New Zealand i årene som kommer.

tirsdag 6. desember 2011

MITT LIVS MEST SYNDEFULLE ØYEBLIKK OPPLEVET PÅ NYTT!!

Da jeg en oktoberkveld i 1956 hadde lurt meg inn for første gang på den "syndige" kinoen rett over gata opplevde jeg et intens syndigt øyeblikk som få i verdenshistorien. Det var da lyset gikk i salen og filmen begynte.Hele denne forestillingen sitter klistret i mitt indre til dagers ende. Ingen språk i verden kan uttrykke det magiske skjær som jeg satt omkranset av. For å oppleve noe i nærheten av dette betinger det at du er oppvokset i en religiøs sekt hvor "all underholdning" er synd og straffes med Helvetes evige pine.
Jeg har syndet mye mer enn dette siden, men den magiske og grensesprengende syndeopplevelsen regnet jeg med at var et priveligert engangstilfelle.  Lite ante jeg dengang at en gang i fjern framtid skulle jeg gjenoppleve magien i et land så langt fra Norge som det er mulig å komme på denne klode, New Zealand.
Det hadde seg slik at mens jeg fordøyet min solide frokost  en lørdag på en folkelig kafe i Hokitika på vestkysten av Sørøya kom jeg i prat med en av de lokale. Vi fant tonen øyeblikkelig. Vedkommende var humørfyllt og utadvent. Han var rundt de 60 og fortalte at han var snekker. Han skulle nå sammen med en kompis renovere kinoen i sentrum. Den var bygget i 1935.
Etter frokosten spurte han om jeg ville følge med ned til lokalitetene. Selvfølgelig ville jeg det. Da jeg trådte inn i salen var det som om tiden hadde stått stille fra denne oktoberkveld i 1956. Kinoen i Egersund den gang og kinoen i Hokitika kunne vært tvillinger hva interiøret angikk! Det var en så voldsom gjenopplevelse at tårene spratt fram mens det svimlet for meg.
Jeg satte meg ned i nærmeste stol og lot de ekstremt sterke minnen strøyme på meg så eg knapt kunne anda. Dette skulle bare ikke være mulig å oppleve en gang til!
Jeg fortalte de to snekkere historien og spurte om jeg kunne få sitte en times tid for å hente meg inn mens de snekret. Det ble innvilget på flekken.
Hvis du noengang i livet skulle ha muligheten til å ha en rundreise på Sørøya må du passe på å få med solnedgangene i havet mens du spaserer på stranden i Hokitika. Jeg har opplevd den meget oppreklamerte solnedganen på eventyrøya Santorini i Hellas. Hokitika er hakket over hva angår widescreen opplevelse. Og skal du overnatte i Hokitika så unn deg Beachfront Hotel. Da har store rom med havutsikt og du  kan sitte om kvelden på verandaen og oppleve de mektige bølger pluss solnedgang. Og prisen du betaler er en tredjepart av hva du måtte betalt for noe lignende i Norge.
Det er bare det at det finnes ikke noe lignende i Norge.

mandag 5. desember 2011

VEIENE PÅ NEW ZEALAND ET EVENTYR

Fartsgrensen på landeveien på New Zealand er 100 km/t. De tåler mer fart enn som så. Å kjøre rundt på Sørøya er for en nordmann en nærmest uvirkelig opplevelse. Her er veldig mye flott vei og utenom byene lite trafikk. Og ikke en eneste bom!
Den norske veipolitikk blir her fullstendig avkledd. Du kan kjøre i lange tider uten å møte en eneste bil, men det du møter hele tiden er en veistandard som ikke er til å tro med så liten en befolkning. Lei deg  bil med automatgear , og du kan cruise rundt i et  landskap som kan ta pusten fra noen og enhver. Dette bare som en kort melding. Det kommer mer etterhvert.

lørdag 3. desember 2011

MITT HJERTE OG SJEL STRIGRÅTER FOR KJÆRE CHRISTCHURCH

Ett av de store kredittkortselskapene hadde bedt sine brukere om å rangere verdens tre mest ettertraktede reisemål. Konklusjonen var meget klar.  Nr. 1: Grand Canyon. Nr. 2: Great Barrier Reef. Nr. 3: Sørøya på New Zealand.
Jeg har vært alle tre steder, men mens de to førstnevnte er storartede og ensformige, så er er New Zealand allsidig eventyrlig magisk. Min tredje novemberekspedisjon bekreftet dette til fulle. Mer detaljert om dette ettherhvert.
Men først må jeg dele sorgen jeg reiste hjem med denne gangen. Er det to byer i verden som jeg adopterte på flekken, så er det sandelig San Francisco og Christchurch. Begge har enestående sympatisk befolkning, og begge har har hatt jordskjelv midt i sentrum.
Min første ekspedisjon til NZ var i 2008. Jeg bodde på herskapelige Heritage Hotell midt i sentrum, 50 meter fra katedralen. Jeg deltok sogar med fynd og klem i gudstjeneste (!) og fikk et forhold til Christchurch, katedral og mennesker. Samme oppskrift hadde jeg i 2010. Men denne gang var to kvartaler bak katedralen avsperret grunnet det lettere jordskjelv i september året før. Sprekkene i bakken var tydelige.
Men dette var jo ingenting mot skjelvet midt i sentrum dette år. I løpet av 25 sekunder ble rundt 150 mennesker drept og hele sentrum lagt øde. Dette leste jeg jo om i aviser og hørte og så det på TV. Men ettersom det er på andre siden av kloden får folk flest bare et teorietisk forhold til dette. Jeg skal prøve etter fattig evne , og kortfattet, å formidle hva jeg opplevde sist søndag.
Først for  å sette katastofen i perspektiv. 8000 - åttetusen- hus må rives!  Det er mer enn samtlige våningshus i hele regionen Dalane. Tenk tanken på at hele Dalanes befolkning måtte forlate sine hus i hu og hast uten å vite hva det nærmest år ville bringe. Alle sto bokstavelig talt på gaten. ribbet for alt!
Sist søndag var først gang på 9 måneder at publikum fikk spasere inn i en avgjerdet korridor mot katedralen- the Cathedral Square! Jeg gråt inni meg da jeg sto og studerte den ødelagte katedralen 50 meter fra meg. Med dette var bare opptakten.
Det var også satt opp busstur som i ca 5 km/t kjørte rundt i det øvrige avgjerdete sentrum. Turen varte ca 50 min. For å prøve å skape et billede inne i hodet på mine blogglesere hva angår omfanget av katrastofen så tenk dere Oslo sentrum fra Sentralbanestasjonen til Frognerparken og like langt på tvers. Alle butikker og alle hoteller delvis ødelagt og helt forlatt! Ikke et menneske å se, bortsett fra de autoriserte rivningsmannskapene. De var igang med å demontere hoteller på opptil 28 etasjer!
Tenk på de titusener som mistet sitt levebrød i løpet av disse 25 sekunder! Jeg skal ikke terpe mer på dette i denne omgang!  Derfor må jeg ha forståelse for at min sjel strigråter for Christchurch og den sympatiske befolkning som befinner seg der.  Mye av våre daglige plager blir jo bare peanuts i sammenlikning! 

lørdag 29. oktober 2011

ENESTÅENDE KVASIRELIGIØS KULTUROPPLEVELSE

Denne lørdag morgen hadde jeg som sedvanlig min grytidlige frokost light med mye kaffe og  to rundstykker i mitt andre hjem, Grand Hotel. Slagplanen ble lagt for min forretningsekspedisjon til New Zealand i hele daue november når Egersund sentrum er mørkt og øde. Jeg får se hvor mange spesialforretninger jeg rekker å besøke mens våren på den eventyrlige Sørøya går mot sommer.
Denne lørdag hadde sekten Samfunnet (lommelendingene) sitt årsmøte i Egersund. Det skifter annenhvert år mellom Egersund og Kristiansand. Hovedkontoret er i Kristiansand med sine rundt 1500 medlemmer og filialen i Egersund har rundt 500. Det interessant er at min oldefar Theodor Sagland var med å stifte Samfunnet rundt 1870. Dette har senere delt seg  opp i flere sekter som gjensidig fordømmer hverandre i god "kristen" ånd. Det spesielle med Samfunnet er at der befinner det seg overklasse og underklasse. Overklassen snakker kristiansandsk og underklassen eigersundsk. Underklassen får ikke utføre presteembedet. Det er forbeholdt overklassen. Meeeget interessant i den sammenhengen er at grunnleggeren, hr. Lomeland, kom fra Eigersund. Jeg lurer på hva han ville sagt om rangordningen.
Det som utspilte seg i Grand Kafe denne lørdags morgen var for en med min bakgrunn i utbrytersekten Det Almindelige Samfund en storartet kulturopplevelse. Mens det er totalforbud i min barndoms sekt med bukseplagg for damer, er det nå fritt fram i Samfunnet. Det var et storartet skue å se hele skalaen av dameplagg denne lørdags morgen. Du hadde de verdige eldre damene med svart skjørt, strømper og matchende gudelig bluse og ikke minst håroppsett. De kunne gått rett inn på A-laget i Amishland. Så fantes det en mellomting for de aldersmessig midt på treet. Og så endte det opp med "ugudelige" bukser for de yngste damer/piker. Et aldeles og helt ubetalelig skue. Det skulle vært annonsert på forhånd! Grand kunne tatt inngangspenger!
Som navnet Samfunnet tilsier så er dette først og fremst en sosial gruppering med et kvasireligiøst malingsstrøk. Ekte religion har denne religiøst forhutlede flokk ikke minste peiling på. Deres hellige bok, Pontoppidans forklaring over de ti Guds bud, avslører ALLE de som utgått av originalsekten i 1970, som hjernevaskede sakesløse individer i største religiøs villfarelse. Selv har jeg vært så ettertrykkelig i villfarelse på alle livets viktige områder at jeg nærmest er profesjonell på området villfarelse. Jeg burde egentlig titulere meg Villfør.
Hva som slo meg denne lørdagen er forskjellen på det mørkeste bedehusmiljø og sektemiljøet i Kristiansand/Egersund. I sistnevnte er det mye humør og menneskelig varme. Det var helt påtakelig denne lørdags morgen på Grand. Bedehusfolket har mye å lære i så måte. Ingen er bedre reklame for dette enn Samfunnets prest i Egersund, Atle Dversnes og hans frue. Jeg har meget god kjemi med begge. De snakker selvfølgelig kristiansandsk! Selv snakker jeg et slags egersundsk, engelsk, tysk og - latin med Vår Herre !!!!

fredag 28. oktober 2011

EGERSUNDS AVENUE 1905 OG GADO I SOGNDALSSTRAND

Jeg er imponert over hva Sokndal har fått til i Sogndalsstrand og klart å lage "gado" til en av Rogalands største turistattraksjoner. Denne intime strekningen langs åno er grei nok, men sammenliknet med Avenue 1905 i Egersund er det nokså puslete.
Avenue 1905 starter på en av landest flotteste steinbroer, Hestavad Bro som er ommgitt av månelandskap. Så beveger du deg nedover Øvre Nyeveien som er en storslått naturopplevelse der den vandrende skuer utover Slettbøvatnet for så ta en avstikker innom holmen Elverhøy. Du fortsetter nedover Nyeveien som egentlig er et dalføre. Nedre Nyeveien  starter med fossefallene i Aleksandersvingen og slutter ved Damsgård bro.
Du vandrer videre langs Elvegaten-Storgaten-Kirkegaten til du kommer til Torget. Så tar du fatt på Rogalands mest majestetiske gate som  er Strandgaten. Sjelden ser du så mange stilarter representert som her. En storslått kulturopplevelse!
Ytre del av Avenue 1905 starter ved Ytre Havn og ender i Ytre Fjellpark. Kontrasten mellom veldige Egersund Havn og heielandskapet ved Hestvad Bro er spektakulær. Avenue 1905 er muligens den  veistrekning i hele Norge hvor du opplever mest på kortest distanse.Med riktig markedsføring kunne dette blitt fortjent nok Norges mest berømte strekning.
Ideen fikk jeg for noen år siden og lanserte den for jounalist Arnt Olav Klippenberg i Stavanger Aftenblad. Avisen tente på ideen og spanderte to sider. Dette igjen gjorde at jeg fikk et kort fra den gang statsministersekretær Gunnar Kvassheim hvor han støttet både Avenue 1905 og Boulevard 2005. (Strekningen Rådhuset-Torvet.).
Enden på visen ble at på dagen 7.juni 2005 (hundreårsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige) ble begge disse strekningene åpnet fra Rådhuset med 1500 barn til stede. Skiltene for Avenue 1905 står på Damsgård bro og skiltet Boulevard 2005 står på Egersund Rådhus. Skiltene er sponset av Dalane Energi og Dalane Tidende.

Så hvorfor er Gado i Sogndalsstrand berømt mens Avenue 1905 er nesten ukjent. Stikkordet er markedsføring. Mens sokndølene er begeistret for Gado har Avenue 1905 blandt enkelte "førende" egersundere blitt motarbeidet fra første dag med surhet og tverrhet. Det som undrer meg mer enn noe er hvorfor nå redaktør Gunnar Kvassheim ikke driver noe mer markedsføring for denne enestående strekning i Norge. Hvis ikke han hadde inspirert meg med sitt kort fra statsministerens kontor, hadde jeg ikke gått videre med ideen. For ideen som kom seilende fra oven inn i min hjerne hadde fortjent maks uttelling. Og til nå har det ikke kostet skatteborgerne en krone.  Byrommet ville sannsynligvis kostet 50 millioner med årlige sjusifrede driftsutgifter.  Mens investeringene og fremtidens driftsutgifter for Avenue 1905 er kroner null!

onsdag 26. oktober 2011

SLUTT MED SKATTELISTER , BEGYNN MED TRYGDELISTER

Nå er vi igang med det årlige misunnelsesrituale over det ganske land. Og det er nitid studering av skattelistene. For min egen part interesserer dette meg null minus. Filosofene har lenge visst at lykken er ikke hva du har, but hvem du er og hvilken rik indre verden du besitter. Skipsreder Onassis hadde rett: " Den som tror at allting kan kjøpes for penger har garantert aldri hatt noen".
Og når det gjelder penger er jeg ganske klar. Du skal ha akkurat så romslig økonomi at du slipper å tenke penger. Får du for mye penger så skal dette plasseres i fonds og aksjer og du ender opp som mammons trell mens det levende livet forsvinner i horisonten samtidig som  du sittet der ensom på perrongen  og puger penger. 

De skattelister jeg imidlertid studerer meget nøye er de lokale lister over firmaer. Jeg er utelukkende interessert i at firmaene på listen har solide overskudd. Da er lokalsamfunnet bærekraftig , og det gagner alle. Og når det gjelder skattelister så skulle det vært som følgende hvis jeg hadde bestemt:
Første liste skulle utelukkende vist hvem som betalte  MEST  skatt. Nemlig de som gjør at lokalsamfunnet går rundt.
Den andre liste skulle vist hvem som betalte MINST skatt og således bidro minst.
Den tredje liste skulle vist hvem som mottok mest sosial stønad og dermed var gratispassasjerene.
Det er en selvfølge at pensjonister og uføre holdes helt utenfor listene.

Jeg skulle gjerne hatt magiske evner slik at alle som gikk gjennom Egersund skulle blitt utstyrt med forskjellige grader av grønnfarge i ansiktet utfra misunnelsesgraden! Det hadde vært virkelig underholdende! Da kunne du blitt rik av å selge finnlandshetter.! Og så hadde du tjent så mye penger at du hadde kommet høyt på skattelistene til de misunnelige taperes tennerskjærende gnissel.

Konklusjon: Misunnelse er beviset for all verden at man betrakter seg  selv som en stakkarslig taper!

Jeg forlanger like mye oppmerksomhet rundt trygdelistene som rundt skattelistene. En viss rettferdighet må det være i verden!

mandag 24. oktober 2011

HVORDAN OVERLEVE SOM FRITTSTÅENDE SPESIALFORRETNING?

Hvis jeg idag skulle levd av å være omreisende foredragsholder knyttet til problematikken rundt overskriftsspørsmålet, var det noen ABSOLUTTER som måtte være på plass.
Det første er lokalet som må være innredet som et opplevelssenter. Videre måtte du ha en varesammensetning som du er alene om på verdensbasis. Og så må du eie både lokale og produkter og har derfor råd til å tenke som kineserne og japanerne - LANGSIKTIG.
Helt avgjørende er det at du har en  aldeles original historie å fortelle og som gir produktene dine en helt særegen idenditet. På samme måte som kjenningsmelodien til de store filmepos gir filmene en magisk dimensjon. Bare tenk på Gudfaren, Titanic, Doktor Zhivago, Lawrense of Arabia m.m.
Her må tilføyes at alt står og faller med historiefortelleren eller fortellersken. Vedkommende bør i tillegg til et visst underholningstalent også la det hele hvile på et urokkelig seriøst grunnlag. Alvor uten humor er ikke til å holde ut, og humor uten alvor er uinteressant.
Hva enten jeg i dag skulle drevet et seriøst bordell eller like seriøst bedehus, or whatever, ville jeg brukt denne oppskriften.
Skulle jeg drevet en spesialforretning bygget over samme lest, burde denne vært i en liten og oversiklig by med en snau halv million mennesker rundt en time kjøretur unna.

I dag fungerer kjedebutikkene som en finere form for søppelhaug  midt mellom den fysiske fabrikken og den egentlige søppelhaugen. Og tiden det tar å bringe de ferdigproduserte produktene fra fabrikk til søppelhaug blir kortere og kortere år for år.
Og for at dette skal fungere, trenges hjernevaskede og helt amerikansk-overfladiske forbrukerroboter. Nå ser det faktisk ut som denne modellen ikke er bærekraftig lenger. Arbeidsledigheten i USA og Europa har bitt seg fast. Og folk som ikke er i arbeide, har ikke penger å forbruke. Og slettes ikke på all slags unødvendig dill,dall, pynteting og annet fjas.
Det skal bli interessant å følge utviklingen i tiden som kommer.
Et viktig råd til slutt. Hvis du skal drive salgsvirksomhem , så selg for all del ikke produkter. Selg TJENESTER. De som VIRKELIG tjener penger er de som fakturerer timer i hopetall. Enkelte opp i mot kr. 3000 timen. Og glem ikke definisjonen av en konsulent. "En konsulent er en person som låner uret ditt, forteller deg hva klokken er , og så sender deg regning."

lørdag 22. oktober 2011

TILBAKE TIL FORTIDEN PÅ NEW ZEALAND

Mens jeg nå forbereder min månedslange ekspedisjon til våren på New Zealand fra  mørke daue november i Norge, erindrer jeg en spesiell opplevelse jeg hadde i Invercargill november 2008. Invercargill ligger helt i syd på Sørøya og har rundt 50000 innbyggere og er meget skotsk i lynne. Invercargill har forøvrig et parkannlegg du ikke finner maken til i Norge
Mitt oppdrag var å finne produsenten av canadskjorter med fabrikknavn Egmont of New Zealand. Jeg var den eneste i Norge som hadde solgt disse kanonproduktene . Kjedene var ikke interessert ettersom de ble ikke utslitt og aldri gikk av mote. Agenten hadde imidlertid lagt ned, og disse produktene bare SKULLE jeg ha på mitt repertoare. Jeg hadde erfart at produsenten hadde tilhold i Invercargill.
Omsider ankommet tok jeg for meg alle sports og villmarksforretningene. Bare det å oppleve disse var en reise tilbake til 1960talls altmulig- og personlige sportsforretninger i Norge. Lenge før kjedene drepte originaliteten og gjorde alle like kjedelige. Jeg spurte meg for om Egmont, men ingen hadde hørt om dette produkt!
Tilfeldigvis traff jeg en "villmarkens sønn" på gaten i en Egmont skjorte. Han kunne iallefall gi meg beskjed om hvor jeg kunne få nærmere opplysning om Egmont. Etter mye detektivarbeid sto jeg omsider i "produksjonslokalene" av Egmont. Jeg følte at jeg hadde tatt et steg 200 år tilbake til den indrustrielle revolusjonen i England. Det var en helt særegen opplevelse å bli konfrontert med gammelt maskineri og gammeldags håndarbeid. Der og da forsto jeg hvorfor hele Vestens tekstilproduksjon ikke har noe som helst å stille opp mot China.
Dette ble ytterligere forsterket da jeg senere i Christchurch besøkte hovedkvarteret til SwanDri som produserer den absolutte toppklasse av Candaskjorter på verdensbasis.  SwanDri er fra rundt 1860 og har samme status blandt friluftsfolket på  New Zealand som Devold og Janus har i Norge.
Men sjefen for SwanDri informerte meg om at nå var det slutt med produksjon på New Zeland. Det gikk ikke lenger. Så nå var hele produksjonen flyttet til China.
Det hører med til historien at jeg under mitt opphold i Invercargill oppdaget ytterligere  to "produksjonslokaler" i museumsutgave (andre merker) i Invercargill. Alledisse skulle vært fredet som verneverdige.
Ferjeavstanden mellom Nordøya og Sørøya er omtrendt som mellom Kristiansand og Hirtshals. Og faktisk er mentaliten like forskjellig.  Som en kafevert fortalte meg i Invercargill: " The people in Auckland do not know that we down here even exist.!  Aucland på Nordøya har snart to millioner innbyggere- dobbelt av hva som finnes på hele det naturens eventyr som heter Sørøya. Og DER er det virkelig STORE mennesketomme områder.

fredag 21. oktober 2011

SAUEGJETING SKAPER ANSVARLIG HOLDNING

Hvis jeg i dag i godt voksen alder skulle ha skrevet noe på en eventuell CV, så er det følgende.

Utdannet som sauegjeter i 4 års alderen. Kom alltid hjem med 48 sauer, ikke 47. Akkurat dette har lært meg ansvar i arbeidslivet.
Hvis ikke det var godt nok, var jeg ikke interessert i jobben.

Det ble ikke tid til mer i dag på bloggen, men det lille er viktig nok i en verden hvor det vil bli stillet store krav i arbeidsliver. Start som sauegjeter!

torsdag 20. oktober 2011

KLESPLAGGENES MAGISKE NAKKETAK PÅ DAMENE

Jeg holder litt opprydding på kontorer og kom over en britisk undersøkelse når det gjelder damers forhold til klær. Her står å lese:
Hver klesplagg blir brukt i gjennomsnitt  seks ganger før det ble gitt bort eller kastet.
20 % av klærne som ble kastet hadde aldri vært i bruk!
Shoppingen gir en kort lykkefølelse , og denne rusen går over når damen kommer i hus. Plagget har allerede fyllt en funksjon før det er brukt. Siden tar det bare opp plass, først i skapet og siden i søppelen.
Professoren som foretok undersøkelsen kaller dette "hurtigmote" med lav pris og dårlig kvalitet som kjedebutikkene selger på hvert gatehjørne. Professoren sammenlignet dette med et kjapt gatekjøkkenmåltid; usunt for oss og usunt for kloden.
Konklusjonen var at problemet med damenes klesbruk er at det omsettes store mengder klær som nesten ikke blir brukt.
Professoren linker dette sammen med de dødsens kjedelige shoppinglandskap (avhengigsskapende miljødop" som er konstruert for å unngå adferd som ikke går ut på forbruk.
Jeg har med stor forundring registrert at en stor prosent  gifte mannfolk følger disse motedopede damene lydig i timesvis som en annen puddel. Forresten- ektemennene er lydigere enn puddelen. Men hva gjør man ikke for det fysiske kjærlighetsliv. Og jeg som trodde damene var interessert i reale mannfolk. Og reale mannfolk er overhodet ikke interessert i mote. Og reale mannfolk daffer ikke lydig rundt klesstativene i timesvis.

Men ekte mannfolk kan godt være bevisst på originalitet og stil. For mens moter kommer og går, er style alltid style! Og ekte personlighet er alltid ekte personlighet som ikke trenger å dolle seg opp med "siste nytt" annenhver dag! Det kan jo bli særdeles dyrt hvis du har dilla på "det siste" innen mobiltelefoner.

tirsdag 18. oktober 2011

HVA BETYR DET " Å STÅ I BUTIKK"?

På Damsgård i Egersund hadde vi i "gamle dager" (1950 tallet) gammeldagse butikker hvor de ansatte "sto i butikk". De mest typiske butikkene i så måte var hos Judith Ege (kolonial)  og Hedvig på hjørnet (snopebutikk + tobakk). Jeg husker spesielt Judith bak sine tykke brilleglass som sto som solid påle rett opp ned bak disken. Så for meg vil alltid det "å stå i butikk" være forbundet med Judith. Når hennes moromann av en ektemann, Abram, var inne og showet, kunne det faktisk vanke gratis snop.
Jeg regnet ikke med at jeg noensinne mer i det moderne forretningsliv skulle treffe på noen igjen som "sto i butikk". Men det opplevde jeg faktisk i fjor. Og av alle steder, Kaikoura på New Zealand. Denne lille byen ligger eventyrlig til ved Stillehavskysten nord for Christchurch. Hele strekningen fra  Oaro til Wharanui  er en langt sammenhengende natureventyr. (Bruk Google).
Og akkurat her i Kaikouras hovedgate West End fant jeg en butikk hvor damen "sto i butikk". Det var det lokale alkoholutsalget damen regjerte med myndig mine. Hun sto rett opp ned bak sin disk og så streng og pottesur ut samtidig. De tre dagene jeg oppholdt meg i Kaikoura besøkte jeg et utall butikker. Men jeg måtte innom henne minst et par ganger til dagen. Det var nemlig en opplevelse å skru tiden tilbake og oppleve Judith i streng utgave. Judith var ikke streng, men litt fjern til tider.
Når jeg nå planlegger min tredje ekspesisjon til New Zealand nå i hele november, skal jeg bestemt innom hennes alkoholutsalg igjen for å sjekke om hun fortsatt "står i butikk" og er like sur.
Hvis du noensinne har anledning, stopp opp i Kaikoura og bo på motellet Ocean Wiew. Det lever sandelig opp til navnet. I november er det overgang fra vår til sommer på denne eventyrlige øy. Så kan du våkne opp om morgenen og se utover haver og skifte fokus til den mektige fjellrekke rett innenfor med den snødekkede toppen Manakau (2609 m.o.h.) som selveste keiseren blandt de mange andre snødekte topper.
Australia er magisk, men New Zealand da.......

søndag 16. oktober 2011

EN "VILLMARKENS TUR" NÆR EGERSUND SENTRUM

Når det gjelder turmuligheter av varierende "villmarksgrad" så må Egersund være i egen divisjon i Rogaland. Men den mest spennende tur sett fra mitt ståsted er nesten ukjent. Den gikk jeg lørdag.
Du kjører til parkeringsplassen ved skolen på S. Egerøy. Så går du rett mot skiltet Eigerøy Skole på skolebygningen, går rundt hjørnet , og der ser du startstedet på turen anngitt med rød anvisningspinne.

Turen derfra opp til Varden (131 m.o.h.) er en enestående konsentrert reise inn i et Dalane naturlandskap som ikke lenger finnes. Spesielt nå med de gule høstfarvene langs vann og myrer er det en særegen naturopplevelse. Turen opp til Varden krever ikke noe mer enn vanlig hverdagskondisjon. Men belønningen er storartet. Når du står på Varden og skuer sørover, så ser du det nakne Dalanelandskap som var overalt rundt 1950. Helt snaut og ikke et eneste tre. Den øvrige utsikt er overveldende og er et minne for livet.
Har du ekstra tid kan du  utvide turen rundt Varden alt etter kondisjon og eventyrlyst.Første gang jeg gikk turen var jeg nærmest i sjokk over at det gikk an å oppleve "ødemarken" så nært sentrum.
Turen opp til Varden fra Eigerøy skole og tilbake tar ikke mer enn en drøy time.Jeg vil på den innstendigste anbefale turen for hele familien. Spesielt nå i oktober/november. Husk å ta med kikkert hvis den finnes i huset.

Du tror det ikke før du opplever det.

fredag 14. oktober 2011

KONSENTRERT OM RELIGIONENES VIRKELIGE DILEMMA

Hans Fredrik Dahl skriver: " få ting er så farlige for freden mellom mennesker som deres religiøse tro.".

En annen skriver: " Men så er det da, at religioner samtidig gir livet mening, for ikke å tale om døden, med den følge at de vanskelig lar seg utrydde, enda moderne ateister prøver så godt de kan".

På spørsmål om Gud finnes, er mitt svar klart. " Gud eksisterer som et ord i vårt språk." Og ettersom språk og ord er makt , er desverre "GUD" en maktfaktor i enkle menneskers sinn. Og derfor er disse enkle sjeler et lett bytte for psykopater som opptrer som "Guds utsendte". Mens disse fanatikere egentlig er Satans rendyrkede disipler. Som har stjålet sjel, sinn og fremtidsdrømmer fra millioner sakesløse gjennom de to siste tusen år.

Måtte DISSE MONSTRUMER langsomt brenne et visst sted i evigheters evighet!

torsdag 13. oktober 2011

KONTROLLERER IKKE SØKEMOTORER

Det viser seg nå at de bilder av nakne damer som dukket opp på min blogg er noe jeg ikke har kontroll over. Min illustratør hadde plottet inn AUSTRALIA, og så ruller bildene automatisk og skifter regelmessig. Så hvis du ikke finner "pornobildene", er det ikke for at de er blitt slettet.  Det skifter hele tiden med nye bildeserier et stykke ned på min blogg til høyre under Cuba, New Zealand, Autralia m.m.

onsdag 12. oktober 2011

ER DETTE PORNOBILDER PÅ MIN BLOGG?

Dette må jeg virkelig få tilbakemelding øyeblikkelig fra mine blogglesere.

Til orientering så illustrerer jeg ikke mine blogginnslag selv. Jeg skriver, og andre med full kunstnerisk frihet illustrerer innslagene som det monne passe. Jeg sjekker dette en gang i mellom og syntes disse mine profesjonelle medarbeidere gjør en fremragende jobb.
Når jeg har skrevet et blogginnlegg er det for meg historie, akkurat som mine leserinnlegg i DT. Derfor er jeg ikke alltid helt ajour vedrørende illustrasjonene på bloggen.
Imidlertid fikk jeg nettopp en mail fra en likandes person som hentydet at nå var noen av illustrasjonene på min blogg blitt ren porno. Det gjaldt rullende bilder av nakne og lekre damer fra Australia. Han hadde nemlig gått inn på min blogg og rullet seg tilbake. Under rullende bilder fra Cuba til høyre på bloggen hadde han funnet nakne damer under Australia.
Jeg måtte faktisk inn og sjekke ettersom jeg så dem for første gang. Voila! Disse bilder hadde definitivt ikke passet på bedehuset. Men var det egentlig noe å ta på vei for i disse seksuelt frigjorte tider.
Kommentarer på facebook utbedes.

mandag 10. oktober 2011

NÅ SOM SEREMONIMESTER I BUSINESSHOW

Rica Nidelven har på kort tid overtatt hegemoniet på hotellfronten i Trondheim og satt gamle storheter på sidelinjen. Spesielt grunnet Norges mest berømte og beste frokost hvor kokkene opptrer som showmastere. Hotellet er derfor blitt en snakkis og et reisemål i seg selv. Hotellbesøket har blitt en opplevelse for livet.
I mitt lille enmannsforetagende ( tidligere komplett sportsforretning) har jeg syslet med de samme tanker. Det er nemlig så alt for mange unødvendige produkter og kjedelige og like butikker verden over.
Så derfor la jeg en plan for endel år siden som nå går i oppfyllelse.
Først måtte jeg innrede lokalet på en måte som gjorde at noe lignende ikke finnes på moder Jord. Så måtte jeg finne noen produkter som jeg var alene om i denne verdensdelen. Produktene måtte ha en berettigelse og stil som gjorde at hver eneste voksen person kunne gjøre seg regelmessig nytte av dem i mange år. Nærmarkedet skulle være hele Norge.  Nå har dette vært på plass et par år og forandret hele min yrkestilværelse.95 % av salget er utenfor Dalane, akkurat som planlagt.
Og i forkant av ølfestivalen nå på lørdag fikk jeg testet ut en ny måte å presentere australproduktene på. Og det er businesshow. Det består av at deltakerne sitter rundt på benkene inne i det tidligere sauehus i bunnen av butikken. Så skifter de om å gå som mannequin på catwalken. Til allverdens lystelige kommentarer.
I ellevetiden toget 4 humømørfyllte par inn i geskjeften. Og som seremonimester satte jeg dem i gang inne i Saloon Kakadu (sauehuset) og overlot dem til seg selv. Jeg fulgte diskre med på utviklingen.  For et show det ble! I den følgende timen avløste den ene latterbølge den andre. Og det hele rikelig fulgt av saftige kommentarer. Denne timen kommer de aldri til å glemme.Det kommer til å bli en snakkes i miljøet med refrenget "husker du da vi var på catwalken i Egersund".
Det hører med til historien at det ble solgt for rundt kr. 5000,- til gjengen uten at jeg behøvde si et kløyva ord. Det eneste jeg gjorde var å ta imot betaling og putte australskjortene i sannsynligvis klodens mest stilige bærepose i vantett bomull. Den er designert av kunstmaleren Harald Sørensen og skiller seg klart ut på allverdens flyplasser. Som et interessant punktum på lørdagen kom det femte par av gjengen inn i saloonen. Mann og frue hadde truffet de andre fire par på byen med sine Saloon Kakaduposer med tegningen av den mektige vær i all sin hornprakt. Frue nr. 5 ble så forelsket i bagen at hun ordret mannen til å kjøpe autsralskjorte slik at hun fikk bagen! Den er ikke til salg, men følger med Kakaduproduktene solgt i Saloon Kakadu. Det siste opplyses ikke om før etter kjøpet. Det skal ikke være noe lokkemiddel, men komme som en virkelig gledelig overraskelse og et minne for ettertiden.
Hvis dette blogginnslag er reklame for noen, så er det for byen Egersund. For på dette kunstverk av en bag står det nemlig under den mektige vær: FROM   AUSTRALIA    TO   EGERSUND.

lørdag 8. oktober 2011

OPPVÅKNING I STERK BAKRUS I EN KAKTUS I SCOPELLO

Fra mitt hotell i Castelmare del Golfo bort til Scopello var det et par kilometer. Jeg tok det som en spasertur ettersom jeg ville nyte min rødvin utenfor kafeen ved siden av brønnen på torvet uten å tenke bilkjøring og promille.  Til orientering drikker jeg ikke øl, (unntatt det kruttsterke svarte når jeg er i Austalia/New Zealand), svært sjelden konjakk, men rødvin lørdagskvelder i den mørke årstid.
Fra mitt rødvinsbord så jeg opp i en bakke med en enorm kaktus. Der holdt også den lokale sauegjeter til med sin flokk. En av de uforglemmelige dagene på torvet i magisk stemningsfulle Scopello glemte jeg meg fullstendig bort når det gjaldt å kontrollere vinmengden som ble konsumert. Det ble så alt for mye.Det ble blackout.
Jeg må her innskyte at en av  mine forestillinger om Himmelen er at der er det sauer, sauegjetere og enorme mengder av den mest utsøkte rødvin i menneskehetens historie.
Da jeg våknet opp av rødvinsrusen trodde jeg at jeg var kommet til himmelen. Jeg hørte sauebjeller rett under meg. Som jeg åpnet øynene langsomt stirrer jeg ned i det aldeles forskrekkede ansiktet av en sauegjeter med sin hatt midt i en saueflokk som så like forskrekket ut. Det synet de så var en person ikledd en solid oilskinnsjakke midt oppe i den enorme kaktusen!! Det må ha vært et syn for guder!
I ettertid har jeg prøvd å vinkle det positivt. Kvaliteten på jakken av oilskin var av en slik art at ikke en eneste av de sylskarpe tornene hadde klart å trenge igjennom!
Men hvordan i himmelens navn jeg i sterkt beruset/bedøvet tilstand har klart å klatre opp i denne gigantiske kaktusen er for meg den dag i dag en gåte.Det er ikke alt vi arme mennsesker skal vite. Bare Herren vet, og hans veier er som kjent uransakelige.
Så lærdommen fra denne noget uvanlige hendelse er følgende. Hvis du skal drikke altfor mye rødvin og det er kaktuser i nærmeste nabolag- ifør deg oilskinfrakke!
Ha en strålende helg.

fredag 7. oktober 2011

SURE RESEPSJONSDAMER PÅ SICILIA

Da jeg skulle hente min leiebil på Palermos flyplass, var resepsjonsdamen hos bilutleiefirmaet så sur at jeg lurte på om jeg hadde begått et overgrep mot henne i et tidligere liv. Bilen fikk jeg utlevert, og jeg satte kursen mot Castelmare de Golfo. Fjellet stiger 1000 meter rett til værs ved denne by som ble mitt hovedkvarter under oppholdet på denne MEGET interessante øy.
Etter en del leting havnet jeg på et ytterst primitivt hotell på høyden overfor byen. Verten var hjerteligheten sjøl , men resepsjonsdamen! Hun satt der i sin resepsjon på 3 kvadratmeter og var like sur som hun på flyplassen. Det sistnevnte brukte 90 % av tiden sin på  var å pudre og male seg og beundre seg i speilet hele tiden. Det var nærmest komisk. Som heteroseksuell kunne jeg OVERHODET ikke tenke meg å krype til sengs med henne. Ikke var hun noe særlig å se på med et tjukt pudderlag utpå ansiktet. Jeg gjorde meg mine tanker om hvordan hun så ut under UTEN pudder og leppestift.
Rommet hadde en strålende utsikt, men var primitivt og meget kaldt. Jeg var forbauset over de lave nattetemperaturer på Sicilia i påsken.
Tilbake til den selvnytende primadonna i miniresepsjonen. Jeg betalte på forskudd den første natten. Ettersom det primitive hotell hadde den absolutt perfekte beliggenhet, kunne jeg tenke meg å bo på det enkle etablissementet resten av oppholdet. Jeg spurte damen derfor neste dag om det var mulig å få en lavere pris ved 10 overnattinger. Hun reiste seg opp i sin fulle velde (rundt 160 cm) og nærmes spyttet ut NO NO N O NO med en mine så foraktelig at jeg har aldri har opplevd maken. Stor underholdning fra dette absolutt humørløse vesen. Prisen var egenlig så lav at jeg prøvde meg ikke på noe mer pruting.
Det skulle vært et videoopptak av damen for å vise alle ansatte i norske hotellresepsjoner hvordan den sikreste oppskrift er til å sørge for at gjestene aldri kommer tilbake.
Jeg vil avslutte med å si at verten var stikk motsatt. Han var vennligheten sjøl og gjorde  alt i alt mitt opphold på hotellet til et interessant minne.

onsdag 5. oktober 2011

Castellmare del Golfo og tempelet Segesta på Sicilia

Vi fortsetter litt på Sicilia. Fordelen med Google er at jeg kan be dere google først Castelmare del Golfo. Så ser dere hvordan jeg opplevde denne idylliske by fra hotellværelset.
Deretter google tempelet Segesta. Dit hadde jeg en dags utflukt fra hotellet. Det er slik med dette tempelet derute i opprinnelig huttiheiti at du tror det ikke før du ser det. Hva som har fått et folk for lenge,lenge siden til å bygge dette enorme byggverk er en gåte og stemmer absolutt sinnet til ydmykhet. Dette ufullførte doriske tempel fra ca. 400 før Kristus er sandelig ALENE  verdt reisen til Sicilia. Det ligger ikke lenger enn 40 km. fra Palermo.

Etter besøket kjørte jeg ned til en av kystbyene på sørkysten. Der satt jeg i flere timer utover kvelden på en kafe og opplevde det intense folkelivet. Det jeg aldri glemmer er en familie på fire: mor,far, dattr og sønn. Mye elegant antrukne mennesker har jeg truffet i min tid rundt i verden, men makan til konsentert eleganse har jeg aldri opplevd innen en familie før. Alle Europas kongelige familier ville med siden av denne overjordisk elegante familien fra Sicilia blitt redusert til "bønder i byen". Og måten de beveget seg på da de omsider forlot mitt nabobord vil redusere alle verdens mannequiner på catwalken til ustø nyfødte kalver i sammenlikning.

Som sagt - det er mye gratis underholdning på hverdagslivets teater.

Og nå har jeg funnet oppskriften for å gjøre mine blogger ekstra interessante. Fra mine turer er det bare å gi en del  stikkord (stedsnavn) som dere kan google, og så blir det interaktivt!

tirsdag 4. oktober 2011

LEVERING AV MADRASSER TIL HOTELL PÅ SICILIA

Når vi først er på Sicilia må jeg nevne en opplevelse på torget i landsbyen Scopello. Brønnen midt på torvet var samlingspunktet. Her var der et yrende liv hele dagen . Folk kom kjørende med sine traktorer og pickups for å fylle opp tønner med vann. Sicilia er nemlig knusktørr.
Jeg bodde på et merkverdig hotell rett utenfor landsbyen og bare måtte innom Scopello flere  ganger. Å sitte der inntil kafeveggen og betrakte en livsttil som ikke lenger finnes på våre breddegrader, var en opplevelse for ettertiden. Du snakker om at innhenting av vann kan være sosialt. Det stemmer på en prikk at teknologien skaper avstand mellom mennesker.
Rett overfor min faste plass var et lite hotell. En av dagene kom en sliten pickup kjørende fram til hotelldøren. Sjåføren hadde med seg en hjelper. Disse to skulle tydeligvis levere 2 madrasser til hotellet. Og den operasjonen vil jeg aldri noensinne glemme. For det tok tid. Disse to personer skulle først prate med alle rundt seg. Så skulle de diskutere seg imellom hvordan denne operasjon skulle foregå. Operasjon levering to madrasser.
De ble tydeligvis ikke enige seg imellom. Det utviklet seg til høylydt krangling med håndgemeng som mulig utgang. Da kom hotelldirektøren ut og roet dem. Omsider ble madrassene båret inn av aktørene i hver sin ende mens hotelldirektøren dirigerte. Jeg tok tiden. Operasjonen varte i rundt to timer.
Hverdagslivets teater kan være underholdende.

mandag 3. oktober 2011

VINDENDS DANS I KORNÅKRENE PÅ SICILIA

Påsken 2001 var jeg på mafiaøya Sicilia. Et av reisemålen var Corleone, selve mafiaens hovedstat. Det var en grå og dyster by. Det er ikke noe som helst spesielt reisemål i seg selv, bortsett fra navnet. Jeg var der en langfredag og havnet i et vanvittig trafikkaos midt i sentrum som har særdeles trange gater beregnet for esel m/rytter. Hvordan jeg klarte å komme meg ut av disse millimeterklaringene til hushjørner og alt for store biler-uten en eneste ripe i lakken - er meg ennå en gåte den dag i dag.
Men var Corleone kjedelig, så var landskapet rundt desto mer en opplevelse. Det var kilometervis med kornåkre og deres harmoniske dans til vinden akkompagnert av fuglesangen står for meg som  en overjordisk opplevelse. Det ble danset en sakte vals så elegant at jeg har aldri opplevet noe lignende på et dansegulv. Det som kommer nærmest er isdans på høyeste nivå.
Jeg parkerte bilen og vandret flere kilometer for å oppleve denne menneskapte naturopplevelse. Langs havreåkrene var det en flerstemt symfoni av all verdens innsekter som akkompagnerte sommerfuglene i DERES dans. For meg var det en reise tilbake til barndommens paradis på bondelandet da det fortsatt var et rikt insektliv langs havreåkrene. Nå er dette borte.
Så hver gang jeg hører countrylegenden Gaarth Brooks synge "as I was watching the wheatfilds dancing in the wind" er jeg tilbake på Sicilia. Mye opplevde jeg på Sicilia (kommer senere), men kornåkrenes magiske dans til vindens melodi sitter faststøpt i mitt indre til dagers ende.

lørdag 1. oktober 2011

OFFENSIVT OM FORHOLDET MELLOM LIVET OG DØDEN

Det har vært så mye trøkk i Saloon Kakadu idag at jeg må nøye meg med konsentrert, men viktig melding.
 I en av de 6 (seks) daglige papiraviser jeg leser daglig sakser jeg i dag meget offensive ord til ettertanke av Hans Børli:
VI ER SÅ REDDE FOR DØDEN AT VI GLEMMER Å LEVE DET BITTE LILLE SEKUNDET VI ER BEVILGET AV EVIGHETEN

Jeg vil også sitere den romerske keiser Marcus Aurelius:
DET ER IKKE DØDEN DU SKAL FRYKTE, MEN DET AT DU ALDRI HAR LEVD!

Så vil jeg også nevne to meget OFFENSIVE spørsmål fra danske Politiken.
NÅR  VAR  DU  SIST  TILSTEDE  I  DITT  EGET  LIV?
OG  HVOR  GÅR  DU  SÅ  HEN  MED  RESTEN  AV  DETTE  DITT LIV?

Derfor vil jeg avslutte med ordene til bestefaren til vokalisten  i  DDE:

Æ  SKA  HA  DET  ARTI  MENS  Æ  LEVE  ,  Æ  SKA  LENGE  NOK  VÆRA  DAU!
Hear, hear!
Og glem ikke:  UTEN SYND,  INTET  LIV!

Derfor er ditt berikende, magiske og syndefulle liv NÅ! Ikke i morgen!

Ha en strålende, humørfyllt og syndig helg.

Og glem ikke at Fanden trives best blandt sure folk!

fredag 30. september 2011

9/11 -2001 OG 22/7- 2011

Det er blitt fokusert mye på den livsfarlige klodrianopptreden av myndighetene da bomben smalt i Oslo og henrettelsene på Utøya begynte. Et bilde vil vi aldri glemme. Og det er der beredskapstroppen surrer hjelpeløst rundt i sin gummibåt. All den berettige kritikken skulle jo innebære at alle andre land har et så uendelig mye mer effektiv beredskapsvesen.Tro om igjen!
Det var like hjelpeløst det som skjedde i USA umiddelbart etter at siste fly dundret inn i skyskraperne. Ikke minst innen brannvesenet. Mange brannmenn ble drept grunnet total inkompetansse innen ledelsen. Kommunikasjonen fungerte ikke innen etaten. Og det gjaldt over hele fjøla , helt til topps innen flere etater. Så en kritisk analyse forteller at amerikanske myndigheter ikke kom det grann bedre ut av terroren enn sine norske kollegaer.
Men hele denne sjokkerende inkompetansen blekner mot den absolutte verdensrekord i militær udugelighet. Og den innehas av russerne. I sin tid klarte en tysker i et sivilt enmannsfly å fly over den russiske grense og lande midt på Den Røde Plass uten at det russiske luftforsvaret oppdaget noe som helst! Slå den!

Konklusjonen er at jo høyere du er på strå i det parasitt-byråkratiske hiarki- desto mer udugelighet. 
Men det er jo gammelt nytt.

torsdag 29. september 2011

UTEN EFFEKTIV MARKEDSFØRING STÅR DU DER ALENE

På tampen av en krevende dag på jobb finner jeg tid til å fortelle denne historien som belyser essensen av markedsføring.
En intelligent ødemarksbonde hadde to døtre. Den ene var et lykketreff når det gjaldt kombinasjonen perfekt kropp, lekkert utseende, utstråling og intelligens. Hun var farens øyensten. Derfor sørget han for at hun ble avskjermet på gården langt inne i heia all sin dag. Ingen visste om henne, og hun døde som barnløst og visnet peppermø.
Den andre datteren var på alle disse området under snittet. Men det tok hun igjen i frekkhet. Hun reiste fra ødegarden tidlig og slo seg ned midt i bygda. Der satte denne mindre pene jente ut det rykte at hun var fantastisk i senga. Derfor ble det kun snakk om å gifte seg med den mann i bygda som var mest mannfolk og kunne tilfredsstille henne. Småtasser kunne bare holde seg borte.
Det endte med at hun ble gift med odelsgutten til den aller største garden i bygda. De fikk en haug med unger. Og svigerfar var så overmåte kry over å fortelle omverdenen at HAN var den som hadde satt til verden den eneste sønn i bygda som denne kravstore dame var fornøyd med.
Og konklusjonen er:
Uten markedsføring er gullet ditt uselgelig. Og med kreativ markedsføring kan du selge rustent jernskrap i umåtelige mengder.
I moderne markedsføring er det nemlig ikke innholdet som teller, men PRESENTASJONEN.

tirsdag 27. september 2011

SNAKK MYE MINDRE ! ALLER HELST- HOLD HEL T KJEFT!

Overskriften er en ordre til meg selv. Denne plakat har sånn innimellom fast plass på en av veggene på mitt sykkelverksted. Så forsvinner den , og så glemmer jeg den selvfølgelig i mellomtiden når jeg trer ut på hovedscenen. (Den australske butikk).
Men i dag fikk jeg en påminnelse om problemet. Det var en besøkende som spurte meg om  hva jeg, Jon Almås (nytt på nytt) og en jukeboks hadde til felles. ?????  "Det kommer mye støy ut av dere alle tre- hele tiden!"

Så nå er det satt opp en ny stor plakat på sykkelverkstedet.  SKAL  DU  FØRST  VÆRE  JUKEBOKS , HELE  TIDEN , SÅ  FÅR   DU  SANDELIG   SE  Å   KOMME  DEG  PÅ  SANGKURS!

mandag 26. september 2011

BOERNES MEKTIGE MONUMENT OVER SITT SPRÅK

Boerne i Sør-Afrika utgjør ca 4 millioner innbyggere, og språket er en slags nederlands dialekt. Boerne har vist verden at språk er idenditet og at språk er makt. Det oppdaget jeg på min eventyrlige 2 ukers miniekspedisjon i Sør-Afrika påsken 1997.
På en av mine utflukter fra min base i Simonstown ankom jeg vindistriktet Paarl. Og oppe i dalsiden ruvet et monument som dominerte hele dalen. Etter at du har lest dette blogginnslag kan du google TAALMONUMENT, THE  AFRIKAN  LANGUAGE og se en skulptur så himmelstrebende elegant at den knapt har sin make på moder jord. Den ble reist på nittensyttitallet og er et "tempel" over Boerspråket. For å gjøre det enda mer interessant for leserne er det bare å google Boerne og Paarl.
Paarldalen er ett av SørAfrikas mest berømte vindistrikt. I tillegg kan du oppleve den enestående hollanske arkitektur. Sjokkerende vegg i vegg med diss miniatyr "slottene" finner du en trøstesløs slum befolket av negre. Jeg fikk meg en sjokkerende opplevelse inne en slik slum rett ut av Paarls sentrum. Dårlig skilting gjorde at jeg tok til venstre for tidlig og kjørte midt inn i slummen. En samlig utedass fra det gamle bondesamfunnet i Norge ville vært elegante byggverk sammenliknet med denne ansamling rønner omgitt av søledammer, frittgående høns og negerunger.
Som jeg kikket i speilet så jeg at sjåførern i en dyr BMW rett bak meg tydeligvis også hadde kjørt feil. Sjåføren var en overklasseneger i kritthvit dress. Jeg observerte redselen i øynene hans som han betraktet de ytterst skumle omgivelsene. Jeg husker at det hvite i øynene hans sto til den hvite dressen.
Så fikk han panikk, kjørte forbi meg og gasset på. Jeg la meg på hjul. At vi kom oss ut derfra uten skrammer på bilene er et under. Et under er det også at ingen unger eller høns ble skadet eller drept.
Det er slik action du kan komme ut for når reiser på ekspedisjon alene og ikke i en gruppereise hvor alt er polstret og trygt og noe kjedelig.
Så det jeg husker best fra Paarl er negeren i hvit dress og ikke minst det himmelstrebende monument over den hollandske dialekt ved navn Afrikaansk. Bare å oppleve dette eventyrlige bevis på den udødelige kjærlighet til sitt eget språk er reisen til Sør-Afrika verdt.

fredag 23. september 2011

HVA ER EROTISK KAPITAL? OG HVOR VIKTIG ER DEN?

Slik beskriver sosiolog Catherine Hakim erotisk kapital:

Erotisk kapital er en KOMBINASJON av skjønnhet, sosiale evner, god klesstil, veltrent kropp, livlighet, utstråling og sexappell. Dette teller  utrolig mye både sosialt og økonmisk.

I den sammenheng kan nevnes en undersøkelse som ble gjordt blandt damer i USA når det gjaldt å beskrive hva som gjorde en mann sexy.  Den damen som kom med det mest avklarende og kontante svaret skulle få seg en gratistur til Europa. Hun som vant svarte følgende: " It is the way he is put together!" ( Det er måten han er skrudd sammen på!)
Det spørs om ikke damene også ville hatt store forventninger til å blitt nærmere bekjent med intelligente Robin Williams som uttalte " Gud ga menn en penis og en hjerne, men bare nok blod til å bruke én av dem om gangen!" Da forutsatt at han kunne leve helt og fullt opp til dette.
Jeg vil avslutte dette noe friske blogginnslag med å sitere den verdensberømte forfatterinne Isabel Allende:" Det best afrodisiakum (sexstimulerende middel) for kvinner er ord. G-punktet sitter i ørene. Den som lenger ned kaster bort tiden!"
De som har forstått dette er bedehuspredikanter, rockesangere og komikere. De har også forstått salig Groucho Marx med sin klare observasjon: JEG  TROR  AT  SEX  ER  KOMMET  FOR  Å  BLI.

Dette blogginnslag er først og fremst beregnet på å få spesielt eigersundere til å tenke på noe annet enn det skandaløse kommunevalget.

Kommunepolitikere kommer og går.  Sex består.

torsdag 22. september 2011

DERFOR SKAL DU REISE TIL MAGISKE CAPE TOWN

Etter at du har lest dette, bestem deg for å reise til Cape Town. Noen av verdens mest kjente storbyer har jeg vært i, men Cape Town og omgivelsene er i en helt egen klasse. Det er noe overjordisk magisk over hele settingen. Jeg akter ved flere anledninger å komme tilbake mer detaljert på bloggen vedrørende Cape Town.

I denne omgang vil jeg bare gi to tips. Først og fremst bør du , hvis du er en dreven bilist , leie bil. For meg var dette helt avgjørende for denne opplevelse for livet. Men du må huske på at her er det venstrekjøring. I tillegg kjøres det virkelig tøft. Fartsgrenser  og andre trafikkregler har trafikkantene et livsfarlig avslappet forhold til.
Apostlenes hester må du bruke når du skal  virkelig skal skape deg evige minner fra denne magiske by.
Og det er å gå opp til det paddeflate verdensberømte Table Mouintain fra Stellenbochs eventyrlige naturpark og botaniske hage. Å ta heisen opp til den paddeflate toppen fra bysiden blir en mye fattigere opplevelse.
Og er du noenlunde sprek klatrer du  også opp til Lions Head. Dette rundt 700 meter høye fjellet stiger opp fra verdensbyens sentrum som et mini Matterhorn.  Og for en utsikt det er fra begge toppene. Jeg gjentar- å klatre opp til disse to toppene er avgjørende for om du skal føle Cape Towns natursjel.
Mer senere fra Cape Town. Jeg begynner med dette.

onsdag 21. september 2011

UTSPEKULERT FORSØK PÅ Å BONDEFANGE MEG PÅ EN LUKSURIØS NATTKLUBB I ROMA

Påsken 1997 i Roma etterlater et drøss med livsvarige og magiske minner. Et av disse minnene er imidlertid ikke det minste magisk, men tvertimot ytterst skummelt. Hadde jeg ikke vært klinisk edru, kunne jeg blitt robbet for et femsifret beløp i kroner. Så dette til skrekk og advarsel i tilfelle mine lesere skulle komme ut for et lignende forsøk på regelrett bondefangeri av mest utspekulerte slag.
Etter at jeg hadde tilbrakt flere timer en kveld på min favorittrestaurant ruslet jeg langs de relativt tomme gater i mørket på vei til hotellet. Jeg hadde konsumert utmerket mat og en hel flaske rødvin pluss mye vann. Det siste anbefales absolutt.
Rent umerkelig kom en eldre herremann opp på siden av meg. Han kunne være rundt 70 år. Han begynte å fritte meg ut om mine opplevelser i Roma. Han sa at han hadde noen særdeles interessante tips hva angikk ekstra opplevelser i Den Evige Stad. Han sa vi kunne diskutere dette over en capucino i et lokale han styret mot.
Vel inne i lokalet så jeg i brøkdelen av et sekund opplegget. Dette var en kamuflert innkaster for en rådyr nattklubb.
Han plasserte meg i en sofa og satte seg selv i en stol ved siden av. Øyeblikkelig hadde jeg to luksushorer på hver side. Så kom en av lakeiene og viste meg en flaske champagne med spørrende øyne. Jeg pekte på innkasteren og sa at i Norge var det de som inviterte som også betalte. Så de måtte jo spørre ham hvor mange flasker han ville betale.  Dette hadde de ikke ventet. Så her måtte pønskes ut ny strategi.
Innkasteren forsvant. Etter en stund kom lakeien nok en gang ut med flasken. Da jeg ristet på hodet ga den ene horen meg utgangsbilletten. Hun spurte om jeg var homo. Ettersom jeg nå engang er konstruert 100 % (minst!) heteroseksuell var dette spørsmål så overdådig underholdende absurd at jeg satte i med den høyeste og råeste latter fra mellomgulvet som faktisk overdøvet discomusikken. Og DET var redningen. Jeg trykket på bevisst med hånlatteren mens jeg beveget meg ut på discogulvet blandt de dansende par og mens jeg pekte på horene brølte jeg av mine fulle lungers kraft: "Jeg homo? HA  HA  HA!!
Lynraskt vekslet sjefskelneren og de to gorillaene i utgangsdøren blikk mens jeg beveget meg leende ut i friheten. Jeg hadde oppnådd det jeg ville. Og det var  tiltrekke meg maksimal oppmerksom fra de andre gjestene og på den måte nøytralisere gorillaene fullstendig.
Da jeg kom tilbake til mitt hotell fortalte jeg om hendelsen til de som satt i resepsjonen. De fortalte at jeg hadde befunnet meg i en meget farlig situasjon som det var SÆRDELES problematisk å komme seg helskinnet ut av. De var imponert av min kaldblodighet. Da de da fortalte meg skrekkhistorier om hva andre i samme situasjon hadde måtte betale DYRT for, forsto jeg viktigheten av å begrense alkoholinntaket på tur.

mandag 19. september 2011

DA SILDAKONGEN LÆRTE MEG FORHANDLINGSTEKNIKK

For rundt tre år siden fikk jeg en oppringing fra  en dame ansatt  i  TVNorge. Hun lurte på om jeg ville være med på et program i TVNorge med Ylvis-brødrene. Prgrammets navn var Norges Herligste. Dette hørtes interessant ut. Ikke minst da det var utsikter til en senere Oslo-tur med show og hotellovernattinger. Alt gratis.
Det siste avgjorde mitt ja. Jeg lå nemlig på en tur til Oslo for å sjekke utvalget av hatter hos Hatte-Holm ved Oslo rådhus. Og nå slapp jeg disse utgiftene. (Det viste seg at HatteHolm hadde knapt tiendeparten av det du finner av hatter i Egersund).
Etter at Ylvisbrødrene hadde vært hos meg og oppført seg som tullinger, ble det omsider Oslotur. Da vi alle var samlet foran Universitetsplassen (DEN  GJENGEN!)  tronet Sildakongen , Arvid Otto Mørch, fra Haugesund over oss alle. Han ropte til meg " Du som har hatt beboerne på tidligere Bakkebø  som naboer er vel godt vandt med en slik forsamling av ikke-A4-mennesker." Vi to fandt tonen øyeblikkelig.
Etter å ha vært hos ordfører Fabian i praktfulle Oslo Rådhus, planla Ylvis at hele denne aparte gjengen skulle opp og stå under slottet og rope : "Harald, Harald, hvor er du? Kom frem, kom frem!"
Akkurat DER gikk grensen for både Sildakongen og undertegnede. Vi lurte oss diplomatisk fra det hele og endte opp i Oslos fineste antikvitetsbutikk. Du slapp kun inn gjennom den låste inngangsdør etter at vakten på innsiden hadde klarert deg. Sildakongen var scenevant ettersom han tydeligvis var fast inventar i denne meget fornemme butikk. Døren ble åpnet for oss øyeblikkelig. Sildakongen ble meget varmt mottatt. "Nå er det så alt for lenge siden DE har vært her, hr. Mørch!"
Sildakongen viste meg rundt. Hele butikken var en så gedigen kulturopplevelse at de gjerne kunne tatt inngangsbillett på kr. 100,-. Det hadde det gladelig vært verdt.
Sildakongen fortalte så at han en gang ble forespurt av butikksjefen om han kunne holde et foredrag foran en kulturell elevert forsamling i butikkens atelier. Arvid Otto sa ja. "Og hvilket emne vil De så foredra for oss om  , hr. Mørch?" "Sildens betydning for norsk folkeliv og kultur!" "Aldeles utmerket! Og hva kunnde DE da tenke DEM som passe honorar? "  " Tusen kroner!"  " Det var da MEGET overkommelig!"  " Tusen kroner pr. minutt!"   " Da sier vi 25 minutter!"
Min gode venn Arvid Otto kasserte inn sine 25000 kr for et foredrag som endte med trampeklapp. Jeg syntes det var en meget effekttiv lekse i forhandlingsteknikk. Blir jeg forespurt om foredrag i framtiden, vil jeg henvise til Sildakongens rate. Jeg regner meg som like interessant som ham. Og dessuten - tross markert aksent- behersker jeg engelsk på en helt annen måte enn Arvid Otto. Det han presterte av engelsk inne i Saloon Kakadu med en engelskmann var overraskende amatørisk fra en verdensmann av Sildakongens kaliber. Arvid Otto! Kom deg på engelskkurs! Og takk for at du har gitt meg raten for kulturelle foredrag!

fredag 16. september 2011

MÅ VI IMPORTERE HORER FOR Å LÆRE POLIKERNE MORAL?

Eigersund Høyres kuvending i saken om eiendomsskatt  i Eigersund og Fremskrittspartiets tilsvarende kuvending i Stavanger i saken om bybane føyer seg inn i et mønster som desverre er gjennomtrengende i HELE det politiske liv. Partier og deres ledere selger glatt sjelen for å oppnå makt- og godt betalte posisjoner.
Resultatet er en fortjent gjennomtrengende politikerforakt med dertil katastrofal lav valgdeltagelse. Egentlig burde politikere generelt  som bytter løfter mot godt betalte posisjoner, føle det vanskelig å kikke seg selv i speilet. Men intelligensnivået er tydelig vis like lavt som ryggraden er elastisk.Og da er de redusert til kun et legeme med en plukkråtten politikersjel som består av plastikk og gummi.
For å rette opp disse sørgelige tilstander har jeg en ide om hvordan vi kan begynne i Eigersund med å få opp moralen i politikere generelt og de mest løgnaktige utskuddene spesielt.
Vi importerer horer som foredragsholdere for politikerstanden. Horene kan lære polikerne moral. Hvis du betaler en ærlig hore for sex en hel natt , så får du den tjenesten du har betalt for. Ikke noe annet og mindre. Skulle horene benyttet seg av politikernes løgnoppskrift kunne du risikert , istedet for en hel natt med luksuriøs heterosex, å oppleve at den dyrt betalte tjenesten endte opp med at du måtte nøye deg med at en mannlig homoprostituert onanerte deg oppetter en garasjevegg.
Så har mine blogglesere et noenlunde riktig bilde av spriket mellom løfter fra våre folkevalgte og den virkelighet de i sin løgnaktighet og inkompetanse påfører oss alle.
Jo lenger jeg lever får jeg mer og mer respekt for horene og mindre og mindre respekt for politikerne.
Derfor er ærlige horer de best egnede til å holde foredrag for politikerne når det gjelder å respektere selve syretesten på redelighet. Og det er : ET  ORD  ER  ET  ORD , OG  ET  LØFTE  ER  ET  LØFTE.

torsdag 15. september 2011

SEXPROSTITUSJON ÆRLIGERE ENN POLITISK PROSTITUSJON

En lekker overklassedame ble engang i et større og finere selskap spurt diskret av en eldre herre om hun kunne tenke seg til å sex med han for 10 millioner dollar. Det kunne hun, forutsatt total diskresjon.
Men da sa herren at han syntes prisen var for høy og  håpet det var greit med ti dollar for sextjenesten.Da damen hånlig spurte om hva han tok henne for, svarte mannen at det var allerede konstantert. Nå var det kun snakk å forhandle om prisen. Politisk hestehandel er vel nær beslektet med sex-hestehandel, mener nå jeg!
Etter Eigersundsvalget kom jeg til å erindre denne historien. Fra mitt ståsted er politisk prostitusjon mye verre enn regulær sexprostitusjon. Og definisjonen på prostitusjon skal mine blogglesere merke seg. Å  PROSTITUERE  SEG ER Å VANÆRE SEG SELV MED DEN HENSIKT Å TJENE PENGER ELLER Å OPPNÅ FORDELER. Merk de to siste ordene.
Eigersund Høyres kuvending etter valget når det gjelder eiendomsskatten er fra mitt ståsted betenkelig nær politisk prostitusjon. Og det er i allefall i den EKTE ånd av Graucho Marx: " Jeg har mine prinsipper, og passer disse ikke for dere, har jeg andre prinsipper."
Jeg vil anbefale Eigersund Høyre å bruke salig Grauchos visdomsord som partiets slagord for framtiden.

onsdag 14. september 2011

ØYEBLIKKET DA MITT AVSINDIGE HAT MOT DE LOKALE SEKTESYSTEMER BLE FØDT

Mine facebookvenner lurer muligens på hvor mitt intense hat mot de lokale sekteSYSTEMER kommer fra. Det finnes ikke antydning til bitterhet, bare et rendyrket hat så intens at intet språk i verden kan beskrive det.
Ettersom jeg hadde liberale foreldre tok jeg ingenlunde skade på min sjel av min tid i dette kvasireligiøse galehus. Men de jordens fordømte som hadde de mest fanatiske foreldre i dette hatets system ble helt ødelagt, og blir det den dag i dag!
Min barndoms sekt delte seg i to i 1952.Det betydde at familier ble delt og at tidligere venner og vel forlikte nå ble dødsfiender. Min tidligere skolekamerat (Per) på andre siden av gaten var sønn av en slakter og hans snille kone. På tross av at han nå ble med "de andre" og gikk på en annen skole, lekte vi sammen som før og gikk inn og ut av huset til hverandre. Ikke minst takket være at vi begge hadde snille mødre med store hjerter som ikke var blitt ødelagt av hatet som ble pisket opp av psykopatene på begge sider.
Etter bruddet ble jeg knyttet nærmere til ny lekekamerat som gikk på samme skole. Gutten (Pål) var enebarn og hadde en av de mest fanatiske i sekten som mor. Faren var fullstendig overkjørt.
Så en av de første dagene i skoleferien i 1953 hadde Per og jeg avtalt at vi skulle sykle helt til der veien endte på N.Egerøy. Per sa det var i orden at også Pål kunne være med. Pål gledet seg noe veldigt, ikke minst da jeg sa at mor til Per skulle sende med oss MYE godt kjøttpålegg til å ha på brødskivene. Ren skjær luksus! Pål som var litt stillferdig av seg var i gledesrus og kunne bare ikke vente på at vi kunne sette i gang denne spennende ekspedisjonen. Og så med kjøttpålegg som han knapt hadde smakt i sitt pietistiske hjem!
Dagen kom , og Per og jeg syklet opp til hjemmet til Pål. Jeg åpnet døren og ropte :" Pål, vi er klare". Hva som da skjedde er etset i mitt indre i evigheters evighet. Pål dukket opp med det mest forgråtte ansikt jeg har sett i hele mitt liv og ropte: " Mor sier jeg ikke får sykle på tur med verdens ugudelige børn!". Og Per og Pål hadde gått på samme "gudelige" skole året før og var døpt i samme kirke! Hva skal vi vel med Helvete når Satan har slike kamuflerte disipler som dreper forventningens enorme glede i sin forsvarsløse sønn?
Jeg regner med å ha lesernes forståelse for å mene at lederne for  systemer som masseproduserer slike monstrumer skulle vært satt i isolat med brev og besøksforbud resten av sine liv!
Og så var det på an igjen med ny deling av sekten tidlig på 1990 tallet med det samme hat og samme deling av familier. Og dette er et system som får statsstøtte!
Jeg får avslutte litt humoristisk. Per og jeg hadde en meget minneverdig sykkeltur. Og vi ble enige om at det gjorde ikke så mye at Pål ikke fikk være med. Så fikk vi to ha hele luksuspålegget for oss selv og slapp å dele med Pål!

mandag 12. september 2011

NYTT KAPITTEL I BOMVANVIDDETS HISTORIE

Dette jeg nettopp leste i Aftenposten må få enhver lokalpolitiker i Dalane til å legge enhver bompengeplan i nederste skuff, låse den med verdens sterkeste lås og så kaste nøkkelen i Nordsjøen.
Aftenposten opplyser følgende:
Den HELAUTMATISKE  bomstasjonen E18 Vestfold Sør hadde i 2010 et totalomsetning på kr.72 millioner kroner. Av dette gikk 44  millioner til finanskostnader og drift. 60 prosent av inntektene på bommen betaler ikke en eneste millimeter ny vei!
Men det mest vanvidds-sensasjonelle er at det koster MYE mer å administrere en helautmatisk  bom enn den gammeldagse med myntinnkreving. Årsaken er at det trenges mye mer byråkrater til å studere bildene av bilskiltene og se om de stemmer. Ofte er bildene av skiltene så utydelige at det tar laang tid å sjekke om begge nummerskilt  har samme siffer. Først da kan man sende regning på et beløp rundt 20 kroner!
En gammeldags manuell bomstasjon er myye mer effektiv enn en helautomatisk. Grunnen er at man øker de administrative kostnadene dramatisk ved å flytte kostnadene fra veien til kontor!

De to siste setninger ber jeg om at alle mine facebookvenner husker i årene som kommer og sender denne forskrekkelige opplysning videre til sine facebookvenner som igjen sender den videre til sine osv.

fredag 9. september 2011

DET HELLIGE NORSKE GRAVALVOR

Kan noen fortelle meg  hvorfor det skal være så aldeles gravalvorlig i et stemmelokale, på et apotek, på venteværelsene til doktorer og tannleger osv.?
Er det så at den reserverte og forsiktige surheten skal opphøyes til en nasjonaldyd?
Når vi i disse dager skal gå til valgurnene virker som det er en like sur plikt som å gå i en begravelse.
Det burde jo vært en festforestilling med musikk og glade mennesker som feiret at vi har dette demokratiske gode å kunne velge dem som skal styre oss de nærmeste årene. Da jeg etterlyste dette ved sist valg overfor en av Eigersunds fremste politikere, fikk jeg som svar at det var viktig å ivareta "den demokratiske verdighet".

Det kunne jo blitt et heidundrandes nummer hos Show Chow ved deres 30 års jubileum nå senhøstes. 
Ideen gis her gratis til mine gode venner i dette gledesspredende revyband.
HVORDAN   IVARETA  DEN  DEMOKRATISKE  VERDIGHET  I   VALGLOKALET  PÅ   EN  DEMOKRATISK  KORREKT  MÅTE.

Arnt Olav! Jo mer jeg tenker over dette forslag, jo mer ser jeg at det kan bli et kanoninnslag hvor alle som må gjøre sin ALVORLIGE plikt vil kjenne seg igjen 100%

torsdag 8. september 2011

VIKTIG KAPITTEL FRA UTØYA SOM ALDELES IKKE MÅ GLEMMES

En meget god bekjent av meg fra Østlandet var innom i dag og ga meg en oppsiktsvekkende opplysning vedrørende Utøya som jeg ikke hadde fått med meg og som jeg ser det som min plikt å bringe videre.
Min bekjente opplyste at fjernsynet intervjuet matrosen på Utøyferja om kvelden 22/7. Ferjemannen fortalte på fjernsynet at AUF-ledelsen (7-8) personer flyktet hals over hode og beslagla/kommanderte ferja for disse få personene. Matrosen uttalte videre at han var forundret over dette ettersom ferja er sertifisert til rundt 50 personer!  Mine bloggleserer bør prøve å fordøye denne oppsiktsvekkende opplysning!!
Senere på kvelden var disse eksplosive opplysningene redigert bort! Selvsagt på ordre fra "høyere hold". Så AP-styrte Norge skiller seg i så måte ikke ut fra China! Vedkommende uttalte at etter dette fikk han akutt kvalmefornemmelse hver gang han så AUF-lederen opptre på fjernsyn. Vedkommende skal nå tydeligvis skjermes totalt av AP-ledelsen. En sikker måte å få bråstopp i opprykk innen AP er å stille et eneste ubehagelig spørsmål vedrørende denne avslørende og himmelropende skandale.
Min bekjente er tidligere etterforsker i politiet og fortalte at han  gjennom sin lange karriere har erfart følgende hva angår den menneskelig natur under katastrofer.
Den ene tredjedel er feigingene som stikker av med en gang for å berge sitt eget skinn. Den andre tredjedelen blir helt paralysert. Den siste tredjedelen tar ansvar for sine medmenneskelige omgivelser med en eneste gang uten minste hensyn til egen sikkerhet.
På Utøya ble sistnevnte kategori fremragende ivaretatt av det sivile båtfolket. Disse skal fortest mulig offisielt gå i glemmeboken. Deres innsats er jo helt avslørende for de som representerte de egoistiske feigingene og det parti disse er utpekt til å lede i framtiden.
Jeg synes at de frykløse heltene blir husket på den måte at iallefall mine blogglesere videresender disse sjokkartede opplysningene til sine venner på de sosiale medier.

tirsdag 6. september 2011

HVA HAR INVASJONEN I IRAK TIL FELLES MED DALANEPAKKEN?

En avisartikkel i dag fikk meg til å se likheten mellom amerikanernes invasjon i Irak og lokalpolitikernes bomopplegg kallet Dalanepakken.
Dimensjonene er jo himmelropende forskjellige. Å sammenlikne den amerikanske president som politiker med noen lokale minipolitikere er som å sammenlikne verdens største hval med en spissmus, og kalle dem begge ved fellesnavnet pattedyr.  Imidlertid er det FIRE  ORD som er felles for de amerikanske toppolitikeres og de lokale politiske minitasser i Dalane når det gjaldt henholdsvis Irak-invasjon og Dalanepakken.
Og disse fire ord er : ENORM   INKOMPETANSE      UÆRLIG  VIRKELIGHETSFRAMSTILLING.

Amerikanerne gikk til krig med en løgn, om at Saddam hadde atomvåpen, som alibi. Inkompetansen på alle nivåer hos amerikanske politikere kom mer og mer for dagen i all sin skrekk og gru. For meg var det aldri tvil om vi her beveget oss i gråsonen politisk/økonomisk kriminalitet.
Inkompetansen og -fra mitt ståsted- uærligheten i den politisk/kriminelle gråsone har vært like mye tilstede rundt vanviddet Dalanepakken, endog  på et adskillig lavere nivå.
Den mest fremtredende løgnen har vært "den fæle gjennomgangstrafikken" i Egersund. Den finnes ikke. Denne løgnen har igjen ført til neste løgn om at en tunnel gjennom Årstadfjellet vil avlaste denne "fæle trafikken". Tull og tøys!
Årsaken til den timeslange korken mellom 1500 og 1600  man-fre ved Fardal er at boligområdene og arbeidsplassene i Egersund ligger i hver ende av byen og det kan ikke selv 50 tunneller gjennom Årstadfjellet planlagt av inkompetente politikere gjøre det minste med.
Det eneste som kan hjelpe noe er at industrien på S. Egerøy slutter av en time tidligere enn industrien på Tengs- eller omvendt! 

HERREN HAR STRAFFET MEG KONTANT PÅ STEDET

Et mørkeblått ektepar var innom  Saloon Kakadu i går.

"Jeg ser at Herren har straffet deg fordi du har skrevet i Dalane Tidende at du denne gang skal stemme AP!" Det var fruen som snakket.     "Hææ???????!

"Kikk deg i speilet!"
Jeg gjorde som befalet. På VENSTE øye var det store RØDE blodutredninger som om jeg enten hadde vært i slagsmål eller gått på fylla i lange tider.
"Nå har du fått som fortjent, din forræder! Nå kan hele byen se hvor mørkerød du har blitt! Herren har straffet deg som fortjent!" 
Før jeg nå har vært hos min psykolog minst 10 ganger tør jeg ikke se meg i speilet. Og går jeg på byen skal jeg trekke min slitte og velbrukte caps LANGT ned over iallefall det venstre øyet!

mandag 5. september 2011

RELIGIØSE SEKTER, SPORTSBRANSJEN OG POLITIKK

Jeg har gjordt samme erfaringer med religiøse sekter, norsk sportsbransje og lokalpolitikk.
Sektene i religion, sportsbransje og politikk baktaler hverandre så godt de kan. Det er ikke hjernen som er det sentrale element i deres takling av medlemskapet, men derimot følelsesapparatet på sitt mest primitive. Presis som under en fotballkamp. Faktisk er fotballkamper en god sikkerhetsventil for overregulerte kontorrotter som har en arena hvor det er sosialt akseptert  med primitive brøl og tilsvarende opptreden. Det skader ingen.

Det som derimot skader er hjernevaskingen innen religion og politikk. Her er det snakk om å skape fiendebilder.
Vi ser jo med egne øyne de som legemlig er forkrøplet. Men de mange, mange som er sjelelig forkrøplet  ser vi ikke. Det kan være en like forkrekkelig skjebne.
Når det gjelder politikk må de som er for smarte til å involvere seg betale en meget høy pris. De blir ledet av de som er klart dummere. Et krystallklart bevis på dette finnes fortløpende innen Eigersundspolitikken , som overalt ellers. Olof Palme sa jo " Av å være politiker, blir man et halvt menneske". Det må da også bety halv hjerne.  Og hvis den HELE hjernen i utgangspunktet er sterkt underutviklet, så forstår man årsaken til all idiotiet i politikken.

Når det gjelder det kommende valget om noen dager i Eigersund, er det såre enkelt å stemme "riktig". Vil du ha bompenger, stemmer du på Høyre. Vil du ikke ha denne forargelige unødvendighet, stemmer du et av de andre partiene, inklusive KrF. Sistnevnte har tydeligvis tatt til vettet. Det er ingen skam å snu når man har gerådet ut i villfarelse. Det kan hende alle.

lørdag 3. september 2011

EN UHYGGELIG SPÅDOM SOM NÅ ER BLITT TIL VIRKELIGHET

Jeg skal ikke opptre som dyster dommedagspredikant, men kun referere til en spådom jeg leste for rundt 40 år siden og som nå er blitt virkelighet.
Vedkommede så med et uhyggelig klarsyn dagens situasjon for menneskeheten. Forfatteren skrev at menneskehetens forbannelse i de foregående århundrer var fattigdom, slaveri og uvitenhet.
Men fremtiden skulle bli vel så uhyggelig. Mennesket som menneske med sjel skulle bli utryddet og erstattes av maskinmennesket som var både tankeløs robot og teknologiens slave og nyttige idiot i en pakke.

Og der vi i dag. 

fredag 2. september 2011

NOEN VISDOMSORD TIL ETTERTANKE

På døren i min lesestue har  jeg to ordsprog forstørret.
Det ene er tysk av ukjent opphav:

     NÅR    TANKER   OG   TRO   ORGANISERES,    DØR  SJELEN   STILLE  OG   LANGSOMT.

Derfor  for  jeg  kvelningsfornemmelser  når  jeg  passerer et bedehus og liknende.


Det andre ordsprog  er tilegnet Celina Midelfart ( har hun kommet opp med noe så dypt?):