Da jeg en oktoberkveld i 1956 hadde lurt meg inn for første gang på den "syndige" kinoen rett over gata opplevde jeg et intens syndigt øyeblikk som få i verdenshistorien. Det var da lyset gikk i salen og filmen begynte.Hele denne forestillingen sitter klistret i mitt indre til dagers ende. Ingen språk i verden kan uttrykke det magiske skjær som jeg satt omkranset av. For å oppleve noe i nærheten av dette betinger det at du er oppvokset i en religiøs sekt hvor "all underholdning" er synd og straffes med Helvetes evige pine.
Jeg har syndet mye mer enn dette siden, men den magiske og grensesprengende syndeopplevelsen regnet jeg med at var et priveligert engangstilfelle. Lite ante jeg dengang at en gang i fjern framtid skulle jeg gjenoppleve magien i et land så langt fra Norge som det er mulig å komme på denne klode, New Zealand.
Det hadde seg slik at mens jeg fordøyet min solide frokost en lørdag på en folkelig kafe i Hokitika på vestkysten av Sørøya kom jeg i prat med en av de lokale. Vi fant tonen øyeblikkelig. Vedkommende var humørfyllt og utadvent. Han var rundt de 60 og fortalte at han var snekker. Han skulle nå sammen med en kompis renovere kinoen i sentrum. Den var bygget i 1935.
Etter frokosten spurte han om jeg ville følge med ned til lokalitetene. Selvfølgelig ville jeg det. Da jeg trådte inn i salen var det som om tiden hadde stått stille fra denne oktoberkveld i 1956. Kinoen i Egersund den gang og kinoen i Hokitika kunne vært tvillinger hva interiøret angikk! Det var en så voldsom gjenopplevelse at tårene spratt fram mens det svimlet for meg.
Jeg satte meg ned i nærmeste stol og lot de ekstremt sterke minnen strøyme på meg så eg knapt kunne anda. Dette skulle bare ikke være mulig å oppleve en gang til!
Jeg fortalte de to snekkere historien og spurte om jeg kunne få sitte en times tid for å hente meg inn mens de snekret. Det ble innvilget på flekken.
Hvis du noengang i livet skulle ha muligheten til å ha en rundreise på Sørøya må du passe på å få med solnedgangene i havet mens du spaserer på stranden i Hokitika. Jeg har opplevd den meget oppreklamerte solnedganen på eventyrøya Santorini i Hellas. Hokitika er hakket over hva angår widescreen opplevelse. Og skal du overnatte i Hokitika så unn deg Beachfront Hotel. Da har store rom med havutsikt og du kan sitte om kvelden på verandaen og oppleve de mektige bølger pluss solnedgang. Og prisen du betaler er en tredjepart av hva du måtte betalt for noe lignende i Norge.
Det er bare det at det finnes ikke noe lignende i Norge.
