Når det gjelder dette med å "sjekke" folk på nettet har jeg egentlig ikke gjordt meg opp noen absolutt mening hverken den ene eller den andre veien. Jeg vet jo at sjekkingen der har medført mye seksuelle forbrytelser overfor spesielt mindreårige jenter. Det er jo kjent at svindlere også via nettet utnytter godtroende damer økonomisk så det holder.
Men i går opplevde jeg noe gledelig og interessant den andre veien når det gjelder å finne seriøse livsledsagere på nettet. Dette kan muligens interessere mine blogglesere.
En jærbu som jeg kjenner godt (rundt 60) har levd i et helt greit ekteskap gjennom mange år. Når jeg regelmessig har truffet ekteparet har jeg faktisk savnet gnist og virkelig samhørighet i forholdet. Det virker som ekteskapet gikk på autopilot.
Men så- rett før jul hadde jeg i Saloon Kakadu besøk av ektemannen med ny livsledsager! Damen var intelligent (snakker 7 språk) og var virkelig stilig! Men det jeg merket mest var en gnist mellom herre og dame jeg ikke hadde oppdaget i "det gamle forhold". Sandelig!
Noen dager senere hadde jeg igjen besøk av jærbuen, og da var han alene. Jeg kjenner ham så godt at jeg kunne tillate me spørre om hvorfor dette skifte etter så mange år? Han informerte meg da at etter en utenlandstur hadde hans mangeårige fru tømt hele huset for hans eiendeler og plassert dem i det store uthuset! Han var ikke lenger velkommen i eget hus!
Enden på visen ble at skilsmisseoppgjøret gikk meget greit av hensyn til avkommet. Det var nok verdier til at ingen av partene ble sittendei igjen som fattiglus.
Men etter en stund i sitt nye hus ble han nærmest gal av å være alene. Så da ble MØTEPLASSEN på Google løsningen! På rekordtid var kontakt med den riktige dame opprettet. Og ikke lenge etter tok han imot henne på Bryne jernbanestasjon! Det har blitt blink på alle måter. Hans barn og barnebarn har blitt glad i henne , og hun på sin side har blitt glad i dem og ikke minst jærstrendene.
Etter denne gode opplevelsen har jeg fullstendig revidert mitt syn på å få kontakt med rette partner på nettet. Faktisk er sjansen her mye større for å finne den rette enn under et lettere alkoholisert møte på en eller annen bar. På nettet har du jo faktisk hele Norge som nedslagsfelt for å finne den "rette".
For min egen part er jeg 100 % hetereseksuell og 1000 % ungkarssær. Det betyr at jeg måtte levd sammen med en attraktiv dame i særbo- d.v.s. at vi levde fysisk hver for seg , men var erotisk trofaste ettersom det ble for mye krøll med å bringe inn utenforstående i ordningen med risiko for smitte og det som verre er. Så kunne vi konstruert et avansert meldesystem overfor hverandre når et besøk var ønskelig .Dette kunne resultert i at vi begge hadde det beste av alle verdener å dele. Så kunne vi være for oss selv når vi var sure.
Jeg lurer sandelig på om jeg sporenstreks går inn på MØTEPLASSEN for å finne denne overjordiske dame.
Teksten har jeg allerede pønsket ut. Den reserverer jeg drømmedamen.
onsdag 29. februar 2012
mandag 27. februar 2012
OKLAHOMA, BESLAN OG UTØYA
På Utøya ble det drept i underkant av 70 barn. 3.september 2004 ble det i Beslan, Russland drept totalt 334 personer, inkludert 186 skolebarn etter at terrorister hadde kidnappet rundt 1100 personer og sperret dem inne.
I Oklahoma på 1980 tallet drepte en hvit amerikansk terrorist rundt 250 personer i en offentlig bygning med en kunstgjødselbombe. Han ble senere henrettet.
Sammenlikningen gjør jeg for å vise at satanismens ondskap er internasjonal. I tillegg viste både Utøya og Beslan at den offisielle udugeligheten er like internasjonal. Myndighetene i Russland fikk knallhard kritikk for måten de taklet gisseltakingen på. Det ble hevdet at politets opptreden bidro til at tapstallet ble så høyt.
Politiets opptreden under Utøyadramaet har også fått kritikk så det holder. Det uhyggelige spørsmål nr. 1 er om flere liv kunne vært spart med like resolutt opptreden fra politiets side som fra campinggjester og sivilpersoner. Som jeg oppfatter det har enhver tilløp til denne slags kritikk blitt kontant og arrogant avfeiet fra offisielt hold.
Men for meg er spørsmål nr. 2 rundt Utøyakatastrofen det mest uhyggelige. Hvis ikke AUF's leder pluss noen få utvalgte til hadde "kapret" ferjen m.s. Thorbjørn og rømt hals over hode fra helt forsvarsløse barn, ville flere blitt reddet? Hvorfor sørget ikke lederen (han nærmer seg 30 år) for å fylle ferja opp med barn og unge med en eneste gang? Hvorfor har ikke norsk presse flombelyst dette og fått alle fakta på bordet?
For meg vil Utøya for all framtid være et monument over en feighet og uansvarlighet som ikke noe språk i verden beskrive kan. Både politisk og ikke minst journalistisk.
Terrorist Breivik er en annen historie. Han har bare adlydt de demoner som er blitt plantet i hans psyke. Han er etter min mening ikke gal. I så tilfelle må alle medlemmer av religiøse sekter også diagnoseres som "gale". Her har jeg helt andre forutsetninger enn hvilken som helst psykolog for å stille en korrekt ananlyse år det gjelder Breivik mentale tilstand.
Derfor har jeg forsonet meg med at for all framtid er det ordet feighet jeg først og fremst forbinder med Utøya. Og den var det ikke terrorist Breivik som sto for. Han sto for den fysiske henrettelse. Det gjorde også de som smadret flyene inn i tvillingtårnene i New York. Og ifølge en TV-vert i USA beviste dette at flykaprerne var alt annet enn feige ettersom de var villige til å ofre sine liv for en sak de trodde på. Dette ble så sterk kost at vedkommende måtte gå fra jobben.
Det måtte også en av de mest kjente TV-personlighetene i Tysklands mest seriøse TV-kanal. Vedkommende hadde i et privat selskap ytret følgende:" Men kunne si om Hitler hva man ville, men han fikk iallefall opp sysselsettingen!" Det var jo "sant", men økningen i sysselsettingen hadde jo en aldeles uhyggelig pris; ikke minst for tyskerne selv. Det nevnte ikke TV-verten.
I Oklahoma på 1980 tallet drepte en hvit amerikansk terrorist rundt 250 personer i en offentlig bygning med en kunstgjødselbombe. Han ble senere henrettet.
Sammenlikningen gjør jeg for å vise at satanismens ondskap er internasjonal. I tillegg viste både Utøya og Beslan at den offisielle udugeligheten er like internasjonal. Myndighetene i Russland fikk knallhard kritikk for måten de taklet gisseltakingen på. Det ble hevdet at politets opptreden bidro til at tapstallet ble så høyt.
Politiets opptreden under Utøyadramaet har også fått kritikk så det holder. Det uhyggelige spørsmål nr. 1 er om flere liv kunne vært spart med like resolutt opptreden fra politiets side som fra campinggjester og sivilpersoner. Som jeg oppfatter det har enhver tilløp til denne slags kritikk blitt kontant og arrogant avfeiet fra offisielt hold.
Men for meg er spørsmål nr. 2 rundt Utøyakatastrofen det mest uhyggelige. Hvis ikke AUF's leder pluss noen få utvalgte til hadde "kapret" ferjen m.s. Thorbjørn og rømt hals over hode fra helt forsvarsløse barn, ville flere blitt reddet? Hvorfor sørget ikke lederen (han nærmer seg 30 år) for å fylle ferja opp med barn og unge med en eneste gang? Hvorfor har ikke norsk presse flombelyst dette og fått alle fakta på bordet?
For meg vil Utøya for all framtid være et monument over en feighet og uansvarlighet som ikke noe språk i verden beskrive kan. Både politisk og ikke minst journalistisk.
Terrorist Breivik er en annen historie. Han har bare adlydt de demoner som er blitt plantet i hans psyke. Han er etter min mening ikke gal. I så tilfelle må alle medlemmer av religiøse sekter også diagnoseres som "gale". Her har jeg helt andre forutsetninger enn hvilken som helst psykolog for å stille en korrekt ananlyse år det gjelder Breivik mentale tilstand.
Derfor har jeg forsonet meg med at for all framtid er det ordet feighet jeg først og fremst forbinder med Utøya. Og den var det ikke terrorist Breivik som sto for. Han sto for den fysiske henrettelse. Det gjorde også de som smadret flyene inn i tvillingtårnene i New York. Og ifølge en TV-vert i USA beviste dette at flykaprerne var alt annet enn feige ettersom de var villige til å ofre sine liv for en sak de trodde på. Dette ble så sterk kost at vedkommende måtte gå fra jobben.
Det måtte også en av de mest kjente TV-personlighetene i Tysklands mest seriøse TV-kanal. Vedkommende hadde i et privat selskap ytret følgende:" Men kunne si om Hitler hva man ville, men han fikk iallefall opp sysselsettingen!" Det var jo "sant", men økningen i sysselsettingen hadde jo en aldeles uhyggelig pris; ikke minst for tyskerne selv. Det nevnte ikke TV-verten.
lørdag 25. februar 2012
FLEKKEFJORD, BJERKREIMSELVA OG TYSKE LUKSUSBILER.
Ettersom det ingenlunde er den store handelstrafikken i Egersund sentrum i dag vil jeg kort sveipe innom tre helt forskjellige arenaer på lørdagens blogg.
Jeg hadde nettopp besøk av et par fra Flekkefjord som bekreftet det jeg hadde visst lenge. "Shoppingsenteret" i Flekkefjord er egentlig en vits. Det er hverken det ene eller det andre. Flekkefjords gamle handlegate preges i tillegg av mer og mer tomme lokaler. Og endelig står de stormannsgale planer sør for byen om et mini-Sørlandssenteret helt i stampe. Virkeligheten har innhentet galskapen for lenge siden.
Så over til Bjerkreimselva. Den hadde den fjerd største laksefangsten i 2011(21816 kilo) etter Tana, Gaula og Orkla, men foran storheter som Namsen og Altaelva. Virkeligheten overgår fantasien. Dette er med å sette både Bjerkreim og Egersund på kartet til de grader. Personlig har jeg merket meg et stadig større besøk av dansker i butikken de senere somre.
Så var det tyske luksusbiler.
For øyeblikket er det en enorm overkapasitet når det gjelder bilproduksjon i Europa. I desperasjonen dumpes flere modeller med rundt 30 % rabatt. Alle de vanlige fabrikkene har stor salgsnedgang så langt i 2012. Så ikke med Mercedes, BMW og Audi. Disse luksusmerker øker kraftig.Årsaken er først og fremst de nyrike i China.
Der nytter det ikke med noe midt i mellom. Kun det beste og mest luksuriøse er godt nok.
Dette er interessant ettersom dette mønster går igjen i alle varegrupper over den ganske verden. Skal du overleve i framtiden må du skille deg ut så det rekker. Enten som reispikka luksus-status produkt eller noe aldeles originalt og spesielt. Og det originale og spesielle behøver ikke være i nærheten av prisnivået til luksusproduktene.
Konklusjon: Originale produkter tiltrekker mennesker som vil bestyrke sin identitet og ikke være som alle andre. Og jeg gjentar- originale produkter kan ofte være et økonomisk kanonkjøp.
Jeg må avlutte med en artig historie om en nyrik russer som kom inn i en av Moskvas luksusbutikker og kjøpte den dyrest varen på en absolutt betingelse. Ingen plass i verden skulle akkurat dette produktet være dyrere enn i denne butikk.
Han må jo være selve drømmekunden for all verden forretningsfolk.
Ha en strålende helg!
Jeg hadde nettopp besøk av et par fra Flekkefjord som bekreftet det jeg hadde visst lenge. "Shoppingsenteret" i Flekkefjord er egentlig en vits. Det er hverken det ene eller det andre. Flekkefjords gamle handlegate preges i tillegg av mer og mer tomme lokaler. Og endelig står de stormannsgale planer sør for byen om et mini-Sørlandssenteret helt i stampe. Virkeligheten har innhentet galskapen for lenge siden.
Så over til Bjerkreimselva. Den hadde den fjerd største laksefangsten i 2011(21816 kilo) etter Tana, Gaula og Orkla, men foran storheter som Namsen og Altaelva. Virkeligheten overgår fantasien. Dette er med å sette både Bjerkreim og Egersund på kartet til de grader. Personlig har jeg merket meg et stadig større besøk av dansker i butikken de senere somre.
Så var det tyske luksusbiler.
For øyeblikket er det en enorm overkapasitet når det gjelder bilproduksjon i Europa. I desperasjonen dumpes flere modeller med rundt 30 % rabatt. Alle de vanlige fabrikkene har stor salgsnedgang så langt i 2012. Så ikke med Mercedes, BMW og Audi. Disse luksusmerker øker kraftig.Årsaken er først og fremst de nyrike i China.
Der nytter det ikke med noe midt i mellom. Kun det beste og mest luksuriøse er godt nok.
Dette er interessant ettersom dette mønster går igjen i alle varegrupper over den ganske verden. Skal du overleve i framtiden må du skille deg ut så det rekker. Enten som reispikka luksus-status produkt eller noe aldeles originalt og spesielt. Og det originale og spesielle behøver ikke være i nærheten av prisnivået til luksusproduktene.
Konklusjon: Originale produkter tiltrekker mennesker som vil bestyrke sin identitet og ikke være som alle andre. Og jeg gjentar- originale produkter kan ofte være et økonomisk kanonkjøp.
Jeg må avlutte med en artig historie om en nyrik russer som kom inn i en av Moskvas luksusbutikker og kjøpte den dyrest varen på en absolutt betingelse. Ingen plass i verden skulle akkurat dette produktet være dyrere enn i denne butikk.
Han må jo være selve drømmekunden for all verden forretningsfolk.
Ha en strålende helg!
torsdag 23. februar 2012
DERFOR ER JEG GLAD AT JEG IKKE HAR ANSATTE
Jeg hadde nettopp besøk av en reisende i sko. For det første var dette oppsiktsvekkende. Reisende er idag en utdøende rase. Ettersom kjedene har egne lukkede innkjøpsmesser og kjedene dominerer butikk-Norge, er det ikke grunnlag for disse lenger.
Vedkommende skulle selge noen "supre amerikanske boots som grunnet fraktutgiftene ble produsert i Portugal" og kun skulle selges i utvalgte spesialbutikker. Jeg svarte at jeg har den mest spesialiserte butikk i Europa og kjøper kun direkte fra produsentene i Australia uten noen mellomledd.
Imidlertid var dette en interessant kar som hadde mye å berette. Det han hadde observert på sin rundtur i Norge var at mye av personalet brukte mye av arbeidstiden på Facebook. Dette var blitt den moderne form for butikktyveri. Det er jo en kjent sak at ansatte stjeler varer fra arbeidsgiver. Men med Facebook som endrer verden totalt, endrer og utvider de ansatte sitt tyveri fra arbeidsgiver. De stjeler arbeidstimene som skulle brukes på kunder.
Dette er en av grunnene jeg er sjeleglad jeg er alene. En annen grunn gjorde en likesinnet åndsfrende, som driver en butikk uten ansatte et sted på Østlandet, meg oppmerksom på.
Jeg siterer fra intervju med ham i en av Oslo-avisene. " Butikken er registrert som personlig foretak. Å ansette flere enn meg selv er uaktuelt. Det blir for dyrt og byråkratisk. Arbeidsgiverne blir pålagt alt for mye ansvar fra myndighetenes side.
Medlemsskap i en kjede blir aldri aktuelt. Forpliktelsene er for store, og de krever tvangssalg av varer. Kjedene er for striglet og har ansatte som hverken vil eller kan noe. Dessuten har jeg aldri salg. Da må jeg prise om varene og kundene blir forvirret når det gjelder hva som er riktig pris."
Og jeg som trodde at jeg var helt alene i Norge om å kjøre denne konsekvente politikk! Gledelig, gledelig at andre har sett lyset.
Min forretningsfilosofi er enkel.
Enten du er medlem av kongefamilien eller den lokale ludoklubb skal alle behandles likt , ha samme solide service og betale den samme anstendige pris. Dette for meg lureriet med "salg" hele året som kamuflasje for helt vanlige priser kommer aldri på tale.
Den reisende opplyste for øvrig at det var ufattelig mange butikker rundt omkring i landet som sliter med økonomi i konkursens grenseland. Særlig er økonomien i sportsbransjen desperat. XXL valser over hele gjengen og blir stadig sterkere og mer og mer uslåelig på pris. GMax følger på . Snart er den frittstående sportshandler et fjernt minne. Jeg er sjeleglad at jeg kom meg ut av dette galehuset i tide. Og jeg er like sjeleglad at jeg er ekstremspesialisert og helt alene. Sandelig sparer dette mitt nervesystem. OH YEAH!
Vedkommende skulle selge noen "supre amerikanske boots som grunnet fraktutgiftene ble produsert i Portugal" og kun skulle selges i utvalgte spesialbutikker. Jeg svarte at jeg har den mest spesialiserte butikk i Europa og kjøper kun direkte fra produsentene i Australia uten noen mellomledd.
Imidlertid var dette en interessant kar som hadde mye å berette. Det han hadde observert på sin rundtur i Norge var at mye av personalet brukte mye av arbeidstiden på Facebook. Dette var blitt den moderne form for butikktyveri. Det er jo en kjent sak at ansatte stjeler varer fra arbeidsgiver. Men med Facebook som endrer verden totalt, endrer og utvider de ansatte sitt tyveri fra arbeidsgiver. De stjeler arbeidstimene som skulle brukes på kunder.
Dette er en av grunnene jeg er sjeleglad jeg er alene. En annen grunn gjorde en likesinnet åndsfrende, som driver en butikk uten ansatte et sted på Østlandet, meg oppmerksom på.
Jeg siterer fra intervju med ham i en av Oslo-avisene. " Butikken er registrert som personlig foretak. Å ansette flere enn meg selv er uaktuelt. Det blir for dyrt og byråkratisk. Arbeidsgiverne blir pålagt alt for mye ansvar fra myndighetenes side.
Medlemsskap i en kjede blir aldri aktuelt. Forpliktelsene er for store, og de krever tvangssalg av varer. Kjedene er for striglet og har ansatte som hverken vil eller kan noe. Dessuten har jeg aldri salg. Da må jeg prise om varene og kundene blir forvirret når det gjelder hva som er riktig pris."
Og jeg som trodde at jeg var helt alene i Norge om å kjøre denne konsekvente politikk! Gledelig, gledelig at andre har sett lyset.
Min forretningsfilosofi er enkel.
Enten du er medlem av kongefamilien eller den lokale ludoklubb skal alle behandles likt , ha samme solide service og betale den samme anstendige pris. Dette for meg lureriet med "salg" hele året som kamuflasje for helt vanlige priser kommer aldri på tale.
Den reisende opplyste for øvrig at det var ufattelig mange butikker rundt omkring i landet som sliter med økonomi i konkursens grenseland. Særlig er økonomien i sportsbransjen desperat. XXL valser over hele gjengen og blir stadig sterkere og mer og mer uslåelig på pris. GMax følger på . Snart er den frittstående sportshandler et fjernt minne. Jeg er sjeleglad at jeg kom meg ut av dette galehuset i tide. Og jeg er like sjeleglad at jeg er ekstremspesialisert og helt alene. Sandelig sparer dette mitt nervesystem. OH YEAH!
tirsdag 21. februar 2012
NÅR FANATISKE PARAGRAFRYTTERE KOSTER MENNESKELIV
Tidligere redaktør Hetland i Stavanger Aftenblad hadde nylig en tankevekkende artikkel vedrørende det uhyggelige faktum at regler og lover terroriserer den moderne borgers liv. På linje med Hetland er også en filosof som skriver at "mennesket beveger seg nå over fra livets levende verden til reglenes og paragrafenes steindøde ørken hvor ingen ureglementert meneskelig spontanitet er tillatt." Satt noe på spissen. MEN FILOSOFEN HAR REGISTRERT EN FORSKREKKELIG TENDENS.
For meg er Utøya et nagende eksempel på forskjellen i opptreden fra campinggjestene som reddet mange liv og det offisielle regelverks representanter med sin til dels hjelpeløse opptreden. Jeg personlig er ikke i tvil om at mange flere kunne blitt reddet hvis .......
For ikke å snakke om at hvis AUF hadde hatt en ledelse som hadde opptrådt i farens stund med innstillingen til en skipskaptein med æren i behold. HAN hadde vært siste mann fra borde. Ledelsen i AUF opptrådte STIKK MOTSATT.
Fanatiske paragrafryttere har jeg personlig opplevd på næreste hold i Heimevernet. Der var personer med mange stjerner og særdeles lite vett. Men mangelen på kompetanse og intelligens var rikelig erstattet av avgudsdyrkelse vedrørende "hva som sto i den militære bok".
Så hvis det i en farlig krigssituasjon krevdes snarrådighet og selvstendig tenking ville følgende skjedd, for å sette det på spissen og til de grader understreke poenget.
De som viste mot og glemte alle militære instrukser og regler, og på den måten reddet mange menneskeliv, kunne endt opp som straffedømte i en krigsrett.
De grå udugelige offiserer som konsekvent fulgte "boken", og på den måten ofret mange soldater helt unødvendig, ville antagelig blitt forfremmet med lysende medaljer.
Det er den absurde og skrekkinnjagende virkelighet. Det er akkurat det som kjennetegner politikken, skolevesenet osv.. De personer som fortsatt lytter til sine medmenneskelige innstinkter, og handler deretter, skal slås ettertrykelig ned på. For de har nemlig glemt å underkaste seg NULLENS første lov. Og den lyder slik:" I solidaritetens navn forlanger vi at alle skal være like grå og hvert eneste minutt underkaste seg hver eneste regel som Nullens Fagorganisasjon har bestemt!".
Da har det særdeles tankevekende tyske ordspråk gått i oppfyllelse: " NÅR TANKER OG ORD ORGANISERES, DØR SJELEN STILLE OG LANGSOMT.
Derfor observerer jeg hvert eneste våkne minutt det offisielle slagordet i New Hampshire: "LIVE FREE, OR DIE!"
Et annet ordspråk passer også inn: " Det er bedre å dø stående med æren i behold, enn eksistere som en lydig sau!."
Det var godt å få dette ut av systemet slik at jeg slipper å renne til psykolog. De pengene jeg sparer på dette bruker jeg heller på rødvin.
For meg er Utøya et nagende eksempel på forskjellen i opptreden fra campinggjestene som reddet mange liv og det offisielle regelverks representanter med sin til dels hjelpeløse opptreden. Jeg personlig er ikke i tvil om at mange flere kunne blitt reddet hvis .......
For ikke å snakke om at hvis AUF hadde hatt en ledelse som hadde opptrådt i farens stund med innstillingen til en skipskaptein med æren i behold. HAN hadde vært siste mann fra borde. Ledelsen i AUF opptrådte STIKK MOTSATT.
Fanatiske paragrafryttere har jeg personlig opplevd på næreste hold i Heimevernet. Der var personer med mange stjerner og særdeles lite vett. Men mangelen på kompetanse og intelligens var rikelig erstattet av avgudsdyrkelse vedrørende "hva som sto i den militære bok".
Så hvis det i en farlig krigssituasjon krevdes snarrådighet og selvstendig tenking ville følgende skjedd, for å sette det på spissen og til de grader understreke poenget.
De som viste mot og glemte alle militære instrukser og regler, og på den måten reddet mange menneskeliv, kunne endt opp som straffedømte i en krigsrett.
De grå udugelige offiserer som konsekvent fulgte "boken", og på den måten ofret mange soldater helt unødvendig, ville antagelig blitt forfremmet med lysende medaljer.
Det er den absurde og skrekkinnjagende virkelighet. Det er akkurat det som kjennetegner politikken, skolevesenet osv.. De personer som fortsatt lytter til sine medmenneskelige innstinkter, og handler deretter, skal slås ettertrykelig ned på. For de har nemlig glemt å underkaste seg NULLENS første lov. Og den lyder slik:" I solidaritetens navn forlanger vi at alle skal være like grå og hvert eneste minutt underkaste seg hver eneste regel som Nullens Fagorganisasjon har bestemt!".
Da har det særdeles tankevekende tyske ordspråk gått i oppfyllelse: " NÅR TANKER OG ORD ORGANISERES, DØR SJELEN STILLE OG LANGSOMT.
Derfor observerer jeg hvert eneste våkne minutt det offisielle slagordet i New Hampshire: "LIVE FREE, OR DIE!"
Et annet ordspråk passer også inn: " Det er bedre å dø stående med æren i behold, enn eksistere som en lydig sau!."
Det var godt å få dette ut av systemet slik at jeg slipper å renne til psykolog. De pengene jeg sparer på dette bruker jeg heller på rødvin.
mandag 20. februar 2012
MEGET ELEGANT PUNKTERING AV MOTSTAN DEREN.
Winston Churchill var rå når det gjaldt å sette motstanderne sjakk matt. Mine to favoritter er følgende. En gang i et selskap for den noe finere del av befolkningen var Churchill ikke helt edru (ikke uvanlig). En fisefin damet tillot seg å bemerke: " Churchill, De er full." Hvorpå Churchill repliserte: " Madam, du er stygg som nøkken. Forskjellen er at i morgen er jeg edru igjen, mens du fortsatt er stygg som nøkken resten av din tid.".
Ved en annen anledning demonstrerte han sin ytterste forakt overfor en politisk motstander som han alltid hadde betraktet som et null, slik: " Foran inngangen til statsminiseren stoppet en drosje som foruten sjåføren var helt tom for passasjerer. Og ut steg statsminiseren (navngitt).
Den var ikke dårlig. Utfra egne erfaringer kunne jeg tenkt meg å skrive: " Foran Kinoen stoppet en drosje helt tom for passasjerer. Ut steg en ansamling av tidligere lokale topp- politikere fra et visst parti i Eigersund".
Når det gjelder den politiske debatten er saftige karakteristikker av politiske motstandere selve demokratiets livsblod. Når den feige høfligheten inntrer råtner demokratiet på rot.
Dette forutsetter at debattantene skiller mellom POLITISK FUNKJSON og PRIVAT PERSON når det gjelder motstanderen.
Det er ikke alle mine politiske motstandere som har oppfattet dette når jeg har gitt dem som det glatte lag i lokalavisen som POLITIKERE.
En av typen (politisk bløffmaker og politisk null) traff jeg på Egersund Torg nå lørdag ettermiddag. Noe surere har jeg sjelden opplevet. Jeg var i ekstra overdådig form gjennom hele helgen etter dette.
Ved en annen anledning demonstrerte han sin ytterste forakt overfor en politisk motstander som han alltid hadde betraktet som et null, slik: " Foran inngangen til statsminiseren stoppet en drosje som foruten sjåføren var helt tom for passasjerer. Og ut steg statsminiseren (navngitt).
Den var ikke dårlig. Utfra egne erfaringer kunne jeg tenkt meg å skrive: " Foran Kinoen stoppet en drosje helt tom for passasjerer. Ut steg en ansamling av tidligere lokale topp- politikere fra et visst parti i Eigersund".
Når det gjelder den politiske debatten er saftige karakteristikker av politiske motstandere selve demokratiets livsblod. Når den feige høfligheten inntrer råtner demokratiet på rot.
Dette forutsetter at debattantene skiller mellom POLITISK FUNKJSON og PRIVAT PERSON når det gjelder motstanderen.
Det er ikke alle mine politiske motstandere som har oppfattet dette når jeg har gitt dem som det glatte lag i lokalavisen som POLITIKERE.
En av typen (politisk bløffmaker og politisk null) traff jeg på Egersund Torg nå lørdag ettermiddag. Noe surere har jeg sjelden opplevet. Jeg var i ekstra overdådig form gjennom hele helgen etter dette.
lørdag 18. februar 2012
REKLAMEBUKKEN FOR HAUEN KRO ER SENTRUMSBLINK
Nå er prosjektet FYSISK samarbeid mellom Hauen Kro og Saloon Kakadu gjennomført. Resultatet er en OPPLYSNINGSBUKK (ikke vanlig trøtt reklame) mellom Fotohuset og Hauen Kro som feier de øvrige tallrike bukker i sentrum rett av banen. Det er kort og godt KVALITET OG SENSASJON.
Det som skiller den ut fra alt annet er FARGEMIKSEN. Og den er det daglig leder på Hauen Kro, folkelige, varme og sympatiske Sølvi Mæhle, som er ansvarlig for. VELKOMMEN TIL HAUEN KRO er i Sølvis blå favorittfarve. EGERSUNDS KJÆRE OG FOLKELIGE SPISESTED er i kontant svart.
VELSMAKENDE "HJEMMELAGET" MAT I KOSELIGE OMGIVELSER er i innbydend plommefarve.
Farvemiksen er faktisk "magisk".
Når det gjelder bokstavtyper og bukkenes fysiske utforming er kunstneren Harald Sørensen ansvarlig for denne meget viktige del. Det kunne ikke vært i bedre hender.
Mitt bidrag var selve ideen og teksten og selvutnevnt rolle som regissør. Uten Sølvi med på laget hadde det stoppet der. For meg var selve forutsetningen for ideen at det skulle være Sølvis og Hauen Kros opplysningsbukk. De skulle fra første stund føle eierforhold til bukken. Det har nå skjedd. Derfor går jeg inn i helgen med en overmåte tilfreds følelse av å ha fått bidratt med noe som gjør Egersund ekstra spennende.
Prosjektet må jo være et lysende eksempel på hvor effektivt det går an å gjennomføre et prosjekt hurtig og presis uten byråkrati og oppblåste egoer.
Fra tanke til gjennomføring gikk det tre dager.
Ha en strålende helg!
GLEM IKKE AT DET ER SØLVIS BUKK!
Det som skiller den ut fra alt annet er FARGEMIKSEN. Og den er det daglig leder på Hauen Kro, folkelige, varme og sympatiske Sølvi Mæhle, som er ansvarlig for. VELKOMMEN TIL HAUEN KRO er i Sølvis blå favorittfarve. EGERSUNDS KJÆRE OG FOLKELIGE SPISESTED er i kontant svart.
VELSMAKENDE "HJEMMELAGET" MAT I KOSELIGE OMGIVELSER er i innbydend plommefarve.
Farvemiksen er faktisk "magisk".
Når det gjelder bokstavtyper og bukkenes fysiske utforming er kunstneren Harald Sørensen ansvarlig for denne meget viktige del. Det kunne ikke vært i bedre hender.
Mitt bidrag var selve ideen og teksten og selvutnevnt rolle som regissør. Uten Sølvi med på laget hadde det stoppet der. For meg var selve forutsetningen for ideen at det skulle være Sølvis og Hauen Kros opplysningsbukk. De skulle fra første stund føle eierforhold til bukken. Det har nå skjedd. Derfor går jeg inn i helgen med en overmåte tilfreds følelse av å ha fått bidratt med noe som gjør Egersund ekstra spennende.
Prosjektet må jo være et lysende eksempel på hvor effektivt det går an å gjennomføre et prosjekt hurtig og presis uten byråkrati og oppblåste egoer.
Fra tanke til gjennomføring gikk det tre dager.
Ha en strålende helg!
GLEM IKKE AT DET ER SØLVIS BUKK!
fredag 17. februar 2012
NÅR PRISEN BLIR VIKTIGERE ENN OPPLEVELSEN
Mens jeg venter på en delegasjon fra Evje kan jeg blogge litt om overskriften. Den har jeg fra min skattkiste av sitater. Ifølge forskerne er vi blitt en samling forbruksroboter som vet rabatt og pris på alt, men verdien av ingenting. De hevder at når prisen blir viktigere enn opplevelsen, er vi kanskje på rett vei til feil sted.
Og det er nettopp det som mangler i den moderne varehandel. Det finnes ingen historiefortellere lenger bak diskene. Det finnes ingen produkter lenger med særpreg og idenditet. Det hele er blitt ei smørje overfyllt av lurepriser som ender på 99 og "salg" hele tiden. Helst overdøvet av musikk i sterile omgivelser.
Olaf Thon ble engang spurt om hemmeligheten bak hans formue. Hans svar var at "hvis du ikke vil det nok og er begeistret nok" så nytter det ikke. Han er inne på noe. For det er bevist at begeistring er et konkurransefortrinn. Og uten begeistring vil en selger aldri lykkes. Når så du sist noen begeistede medarbeidere bak diskene?
Begeistrede medarbeidere yter mer og jobber mer effektivt, er mer lojale, tåler motgang bedre, er mer oppfinnsomme- og har det mer moro på jobben. Begeistring smitter til kollegaer og kunder. Motsatt virker den omfattende giddalaushet, surhet og mangel på kompetanse negativt på de besøkende.
"Uansett hvilken kjøpergruppe man søker å nå, bør man være annerledes, oppfinnsom og ha en historie å fortelle, skriver Natalie Rozborski. Hun skriver at oppskriften for framtidsbutikken er egenart, humor og ikke minst mot til å være urokkelig mot sin forretningsfilosofi. Meget interessant er hennes påstand om at vi før lagde et budskap rundt et produkt. Nå lager vi OPPLEVELSE rundt et varemerke.
Hun mener også at det er viktig å gi kunden en opplevelse med helt egenartet butikkinnredning. Kundene vil bort fra grå, kjedelige hverdager og butikker. Da må de i så tilfelle styre unna kjedebutikkene. For vel er kjedene effektive, men de er dønn like og like kjedelige overalt.
Jeg vil i denne omgang også sitere oppskriften for De Historiske Hoteller som ikke er kjedetilknyttet. " Innen de Historiske danner det enkelte steds egen unike historie en viktig ramme rundt de opplevelser vi ønsker å skape for våre gjester. Vi lever av å få våre gjester til å oppleve at et besøk hos oss lever videre i deres minne, lenge etter at de har kommet hjem. Vårt øverste mål er at våre gjester tar med seg sine egne historier om egne opplevelser hos oss, og forteller dem videre til andre.
Jeg må også tenke på kritikken av sportsbutikkene og kjedene. Den går ut på de er blitt for feige og blitt dønn like i innhold og uttrykk.
Jeg vil avslutte med å gjengi noen få kontante visdomsord fra legenden Carl-Adam Nycops: DET SKAL VARA KVALITET OCH SENSATION !
Og det er nettopp det som mangler i den moderne varehandel. Det finnes ingen historiefortellere lenger bak diskene. Det finnes ingen produkter lenger med særpreg og idenditet. Det hele er blitt ei smørje overfyllt av lurepriser som ender på 99 og "salg" hele tiden. Helst overdøvet av musikk i sterile omgivelser.
Olaf Thon ble engang spurt om hemmeligheten bak hans formue. Hans svar var at "hvis du ikke vil det nok og er begeistret nok" så nytter det ikke. Han er inne på noe. For det er bevist at begeistring er et konkurransefortrinn. Og uten begeistring vil en selger aldri lykkes. Når så du sist noen begeistede medarbeidere bak diskene?
Begeistrede medarbeidere yter mer og jobber mer effektivt, er mer lojale, tåler motgang bedre, er mer oppfinnsomme- og har det mer moro på jobben. Begeistring smitter til kollegaer og kunder. Motsatt virker den omfattende giddalaushet, surhet og mangel på kompetanse negativt på de besøkende.
"Uansett hvilken kjøpergruppe man søker å nå, bør man være annerledes, oppfinnsom og ha en historie å fortelle, skriver Natalie Rozborski. Hun skriver at oppskriften for framtidsbutikken er egenart, humor og ikke minst mot til å være urokkelig mot sin forretningsfilosofi. Meget interessant er hennes påstand om at vi før lagde et budskap rundt et produkt. Nå lager vi OPPLEVELSE rundt et varemerke.
Hun mener også at det er viktig å gi kunden en opplevelse med helt egenartet butikkinnredning. Kundene vil bort fra grå, kjedelige hverdager og butikker. Da må de i så tilfelle styre unna kjedebutikkene. For vel er kjedene effektive, men de er dønn like og like kjedelige overalt.
Jeg vil i denne omgang også sitere oppskriften for De Historiske Hoteller som ikke er kjedetilknyttet. " Innen de Historiske danner det enkelte steds egen unike historie en viktig ramme rundt de opplevelser vi ønsker å skape for våre gjester. Vi lever av å få våre gjester til å oppleve at et besøk hos oss lever videre i deres minne, lenge etter at de har kommet hjem. Vårt øverste mål er at våre gjester tar med seg sine egne historier om egne opplevelser hos oss, og forteller dem videre til andre.
Jeg må også tenke på kritikken av sportsbutikkene og kjedene. Den går ut på de er blitt for feige og blitt dønn like i innhold og uttrykk.
Jeg vil avslutte med å gjengi noen få kontante visdomsord fra legenden Carl-Adam Nycops: DET SKAL VARA KVALITET OCH SENSATION !
torsdag 16. februar 2012
GRAND KAFE, SANDAKERGT. 7 OG HOVLAND GÅRD
Etter mer enn tjue begivenhetsrike år som fast middagsgjest på Grand Kafe har jeg nå flyttet over til Hauen Kro.Alle disse årene på Grand har vært et av mitt livs rikeste kapitler. Det har vært storslagen service hele veien fra den sympatiske og vennlige stab. Det ble omtrent som min nærmeste familie. Og akkurat staben savner jeg allerede. Som jeg også savner den gammeldagse kosen det var på Grand.
Men etter at nødvendig utvidelse og fornying av resepsjon og kafe ble det så alt for moderne og lyst for min smak. Min tid på Grand var ute. Men jeg ville takke av overfor stab og ledelse på en redelig måte. De hadde alle forståelse for at det ble en ensom opplevelse å sitte der i toppmoderne omgivelse alene i den stille time til full utstilling. Nå er heldigvis smaken som baken. Den er delt, og hotellet har fått mye skryt for fornyelsen.
På Hovland i Helleland sto fortsatt inntil i fjor det gamle våningshuset som var en så sentral del i hele min oppvekst. Når jeg var på Hovland for å sjekke at hytta mi var o.k. kunne jeg gå inn i det gamle hus og minnes en sivilisasjon som engang var. Nå er huset revet og et nytt bygget . Det er high-tech på alle måter. Der kunne jeg ikke bodd en eneste dag. Nå lever jeg med rike og varme minner fra både Hovland og Grand før den nødvendige hi-tech i hvitfarvede omgivelser tok over og var skreddersydd for moderne mennesker.
Jeg er aldeles ikke moderne. Helst ville jeg hatt hest og kjerre tilbake. Det var ikke så ensomt da som det er blitt i det moderne landbruk. I mitt hus i Sandakergt.7 er innredningen som den var på 1950 tallet. Moderne mennesker kunne ikke bodd slik, men det er den bygning i verden jeg trives aller best i. Jada, jeg har flatskjerm, parabol, DVD og det hele.Det er ikke helt museum! Og nettopp derfor er det at jeg til de grader har funnet meg tilrette på Hauen kro som nå har erstattet Grand som mitt hjem nr. 2. På Hauen er det som i huset mitt masse krinkler og kroker. I tillegg kan jeg i 2.etasje på Hauen studere alle redskapene fra det gamle bondesamfunnet. Jeg er tilbake på Hovland rundt 1950! Og på Hauen får jeg den solide bondekosten som tante Pippa sto for på Hovland. Men sandelig har jeg også fått god mat og rikelige porsjoner på Grand gjennom disse tyve år!
Jeg ser det som et stort pluss for Egersund at vi har to så seriøse spisesteder i sentrum som Grand og Hauen- med totalt forskjellig stil! Det er godt for Egersunds renomme at både nostalgiske og moderne spisegjester finner akkurat sitt sted. Det gleder meg forøvrig mye at Grand er i konstant utvikling. Som alle andre hotellvirksomheter må Grand enten regelmessig fornye seg eller visne hen. Konkurransen om hotellgjester er beinhard.
Hauen på sin side skal være akkurat som den er. Særdeles intim atmosfære og topp mat. HiTech i disse ærverdige omgivelser ville vært drepen!
Så takk kjære Grands stab for alt det dere var og alt det dere gav gjennom alle disse storartede år. Men så har jeg også satt pris på dere med mye blomster gjennom dette et av mitt livs rikeste kapitler. Blomstene har for lengst visnet, men disse skriftlige blomster jeg nå legger ut på facebook vil holde seg i all evighet. Takk!!!!
Men etter at nødvendig utvidelse og fornying av resepsjon og kafe ble det så alt for moderne og lyst for min smak. Min tid på Grand var ute. Men jeg ville takke av overfor stab og ledelse på en redelig måte. De hadde alle forståelse for at det ble en ensom opplevelse å sitte der i toppmoderne omgivelse alene i den stille time til full utstilling. Nå er heldigvis smaken som baken. Den er delt, og hotellet har fått mye skryt for fornyelsen.
På Hovland i Helleland sto fortsatt inntil i fjor det gamle våningshuset som var en så sentral del i hele min oppvekst. Når jeg var på Hovland for å sjekke at hytta mi var o.k. kunne jeg gå inn i det gamle hus og minnes en sivilisasjon som engang var. Nå er huset revet og et nytt bygget . Det er high-tech på alle måter. Der kunne jeg ikke bodd en eneste dag. Nå lever jeg med rike og varme minner fra både Hovland og Grand før den nødvendige hi-tech i hvitfarvede omgivelser tok over og var skreddersydd for moderne mennesker.
Jeg er aldeles ikke moderne. Helst ville jeg hatt hest og kjerre tilbake. Det var ikke så ensomt da som det er blitt i det moderne landbruk. I mitt hus i Sandakergt.7 er innredningen som den var på 1950 tallet. Moderne mennesker kunne ikke bodd slik, men det er den bygning i verden jeg trives aller best i. Jada, jeg har flatskjerm, parabol, DVD og det hele.Det er ikke helt museum! Og nettopp derfor er det at jeg til de grader har funnet meg tilrette på Hauen kro som nå har erstattet Grand som mitt hjem nr. 2. På Hauen er det som i huset mitt masse krinkler og kroker. I tillegg kan jeg i 2.etasje på Hauen studere alle redskapene fra det gamle bondesamfunnet. Jeg er tilbake på Hovland rundt 1950! Og på Hauen får jeg den solide bondekosten som tante Pippa sto for på Hovland. Men sandelig har jeg også fått god mat og rikelige porsjoner på Grand gjennom disse tyve år!
Jeg ser det som et stort pluss for Egersund at vi har to så seriøse spisesteder i sentrum som Grand og Hauen- med totalt forskjellig stil! Det er godt for Egersunds renomme at både nostalgiske og moderne spisegjester finner akkurat sitt sted. Det gleder meg forøvrig mye at Grand er i konstant utvikling. Som alle andre hotellvirksomheter må Grand enten regelmessig fornye seg eller visne hen. Konkurransen om hotellgjester er beinhard.
Hauen på sin side skal være akkurat som den er. Særdeles intim atmosfære og topp mat. HiTech i disse ærverdige omgivelser ville vært drepen!
Så takk kjære Grands stab for alt det dere var og alt det dere gav gjennom alle disse storartede år. Men så har jeg også satt pris på dere med mye blomster gjennom dette et av mitt livs rikeste kapitler. Blomstene har for lengst visnet, men disse skriftlige blomster jeg nå legger ut på facebook vil holde seg i all evighet. Takk!!!!
mandag 13. februar 2012
DERFOR BØR DU OPPLEVE MATEN PÅ HAUEN KRO
Noe forskjellig mat har jeg opplevet rundt i verden. Hva jeg aldri glemmer var en pizza på en restaurant i Grand Canyon , åretst julemiddag på Grand i Egersund og to lammeretter i henholdsvis Dunedin og Christchurch på New Zealand. Absolutt verdensklasse! Men verdensklasse var det sandelig også over den torskemiddagen jeg inntok på Hauen Kro nå lørdag. Det var en rett for guder. Helt fersk.
Gjennom årene hadde jeg hørt mye om den gode maten på Hauen. Etter at jeg nå har blitt Hauens mest regulære og daglige gjest kan dette bekreftes til fulle.I hele 2011 var jeg hver torsdag og inntok kompene i tillegg til at jeg fikk nykokte poteter (ikke dampede). Fra i år frem til jeg stuper akter jeg å være på Hauen daglig. Det er allerede blitt en helt uunnværlig del av min tilværelse. Topp mat i et av Norges mest intime og koselige lokaler i spesielt 2.etasje.
Så hvis dere har besøk langveisfra, ta dem med på Hauen. Da får de en storartet totalopplevelse å ta med seg hjem. Nå er det Sølvi som regjerer for godt i framtiden og ikke bare i toårsperioder. Det er nok en mye riktigere løsning når det gjelder til enhver tid å ha kompetent personale.
Når man skal ha de virkelig store fødselsdagsfeiringer eller bryllup er selvsagt salen på Grand stedet. Men for mer intime feiringer med rundt et dusin personer er Hauen midt i blinken. På lørdag var det feiring av en ung dames 80års dag med rundt 10 personer ved border rett over meg. De så ut til å trives aldeles fortreffelig. I dag morges traff jeg den unge åttiåring på byen. Hun var over seg av begistring over den gode maten.
Det eneste jeg vært misfornøyd med på Hauen er skiltet utenfor. Jeg har ikke vært fornøyd med teksten. Det hadde jeg tenkt å gjøre noe med. Jeg opplevde nemlig å treffe igjen på Hauen mine utenbys kjøpere av de solide australske produktene som bare finnes i Saloon Kakadu (det gamle sauehuset). Det måtte være mulig å få til et samarbeid ettersom Saloon Kakadu og 2. etasje av Hauen Kro er dønn like når det gjelder gammelmodig og intim atmosfære.
Sølvi har i dag godkjent den endelige teksten som Harald Sørensen nå påfører på begge sider av bukken som skal stå utenfor og forkynner: VELKOMMEN TIL HAUEN KRO. EGERSUNDS KJÆRE FOLKELIGE SPISESTED. VELSMAKENDE "HJEMMELAGET" MAT I KOSELIGE OMGIVELSER. Og så med klart mindre skrift nederst: " Opplev samtidig Saloon Kakadu. Europas "mest australsk butikk. 16 meter fra kinoen". Og så helt til slutt med noe større tekst.
HAUEN KRO + SALOON KAKADU
FØRST DA HAR DU VÆRT I EGERSUND!
Dette ser jeg på som et spennende og revolusjonerende forsøk på samarbeide som kan bli en vinn-vinn-vinn situasjon. For min del var det kun Hauen som hadde kombinasjonen mat i verdensklasse og interiør som er nærmest tvilling til Saloon Kakadu. Hva synes mine facebookvenner om denne type samarbeid?
Gjennom årene hadde jeg hørt mye om den gode maten på Hauen. Etter at jeg nå har blitt Hauens mest regulære og daglige gjest kan dette bekreftes til fulle.I hele 2011 var jeg hver torsdag og inntok kompene i tillegg til at jeg fikk nykokte poteter (ikke dampede). Fra i år frem til jeg stuper akter jeg å være på Hauen daglig. Det er allerede blitt en helt uunnværlig del av min tilværelse. Topp mat i et av Norges mest intime og koselige lokaler i spesielt 2.etasje.
Så hvis dere har besøk langveisfra, ta dem med på Hauen. Da får de en storartet totalopplevelse å ta med seg hjem. Nå er det Sølvi som regjerer for godt i framtiden og ikke bare i toårsperioder. Det er nok en mye riktigere løsning når det gjelder til enhver tid å ha kompetent personale.
Når man skal ha de virkelig store fødselsdagsfeiringer eller bryllup er selvsagt salen på Grand stedet. Men for mer intime feiringer med rundt et dusin personer er Hauen midt i blinken. På lørdag var det feiring av en ung dames 80års dag med rundt 10 personer ved border rett over meg. De så ut til å trives aldeles fortreffelig. I dag morges traff jeg den unge åttiåring på byen. Hun var over seg av begistring over den gode maten.
Det eneste jeg vært misfornøyd med på Hauen er skiltet utenfor. Jeg har ikke vært fornøyd med teksten. Det hadde jeg tenkt å gjøre noe med. Jeg opplevde nemlig å treffe igjen på Hauen mine utenbys kjøpere av de solide australske produktene som bare finnes i Saloon Kakadu (det gamle sauehuset). Det måtte være mulig å få til et samarbeid ettersom Saloon Kakadu og 2. etasje av Hauen Kro er dønn like når det gjelder gammelmodig og intim atmosfære.
Sølvi har i dag godkjent den endelige teksten som Harald Sørensen nå påfører på begge sider av bukken som skal stå utenfor og forkynner: VELKOMMEN TIL HAUEN KRO. EGERSUNDS KJÆRE FOLKELIGE SPISESTED. VELSMAKENDE "HJEMMELAGET" MAT I KOSELIGE OMGIVELSER. Og så med klart mindre skrift nederst: " Opplev samtidig Saloon Kakadu. Europas "mest australsk butikk. 16 meter fra kinoen". Og så helt til slutt med noe større tekst.
HAUEN KRO + SALOON KAKADU
FØRST DA HAR DU VÆRT I EGERSUND!
Dette ser jeg på som et spennende og revolusjonerende forsøk på samarbeide som kan bli en vinn-vinn-vinn situasjon. For min del var det kun Hauen som hadde kombinasjonen mat i verdensklasse og interiør som er nærmest tvilling til Saloon Kakadu. Hva synes mine facebookvenner om denne type samarbeid?
torsdag 9. februar 2012
LYSET, TIDEN OG TYNGDEKRAFTEN ER DEN HELLIGE TREENIGHET
Den serien om kosmos (verdensrommet) som har gått på NRK 2 de siste tirsdager burde være elementær lærdom for alle opplyste borgere på moder jord som ikke vil risikere å henslepe sitt liv i mulig fullstendig religiøs villfarelse grunnet at de som religiøst blinde er ledet i den religiøse fortapelse av like blinde.
Hvis det finnes noen "Gud" langt der ute som er "treenig", så er det LYSET, TIDEN og TYNGDEKRAFTEN
som skapte Kosmos. Denne særdeles informative serien utryddet enhver tvil og burde faktisk vært pensum fra første skoledag av. Og det geniet som var fortelleren i serien satte en himmehøy standard når det gjaldt å forklare kompliserte saksforhold enkelt og forståelig.
Det fantastiske er jo at universet startet for rundt 15 milliarder år siden med at en liten prikk på størrelse med et kulepennhode i små milliardedels sekunder utvidet seg med lysets hastighet til det ubegripelige kosmos vi har i dag hvis utstrekning er milliarder gamger milliarder ganger atter milliarder lysår i utstrekning . Og det utvider seg stadig! For ca 5 milliarder år siden oppsto jorden . Den første spire til liv kom først for rundt en milliard siden. Og menneskets forfedre kom for rundt to millioner år tilbake.
Den grensesprengende fortelleren og fødte lærer tok oss så med på reisen fra det spirende livet i urhavet fram til våre menneskelige forfedre vandret ut fra Afrikas sletter for 200000 år siden. Sjimpansene som har rundt 99 % av det menneskelige DNA forble i trærne men våre forfedre måtte begynne å gå oppreist.
EN HELT AVGJØRENDE FAKTOR I DEN MENNESKELIGE UTVIKLING ER KLIMAENDRINGENE. Dette kan ikke understrekes sterkt nok!! For 450 000 år siden ble forløperen til Homo Erectus i Eurasia(EuropaAsia) delt i tre grupper grunnet ekstrem fremvekst av gigantiske isbreer. Dette er årsaken til at menneskerasen har tre hovedgrupper hudfarver. Hvor mange vet det?
Min personlige religion heter OPPLYSNING. Og den religionen praktiserer jeg hver eneste dag. Og for meg er den hellige kvartett (4) : LYSET, TIDEN,TYNGDEKRAFTEN og KLIMAENDRINGENE. Og for fullt ut å tro på dette som er virkelighet trenger jeg ingen ritualer eller religiøse fortolkere i allskens utgaver.
Jo mer jeg vet om menneskets bakgrunn, mer og mer ser jeg at de folk som tilber solen har en religion som er tilknyttet et element som er selve forutsetningen for at det er mennesker på jorden.
At moderne mennesker i 2012 tilber en treenighet (Fader,Sønn og HelligÅnd) som alle er konstruert av mennesker, viser jo hvor primitiv religion kan være.
Mennesket skapte begrepet "GUD". LYSET, TIDEN og SOLEN derimot er de helt nødvendige verkttøy som min "gud" brukte for å skape grunnlaget for den orden av pattedyr jeg tilhører. Og dette er ikke primitiv tro. Det er et faktum! Hvis noen opplyste mennesker noensinne skulle være i tvil!!
Egentlig er det litt søtt at vi tilber et menneskelegeme som er naglet til et kors.Men så er det jo så at kristendommen er den mest pengegriske og materalisteke bevegelse i menneskehetens historie. Og ettersom så mange liværer seg av den har den selvsagt sine fanatiske forsvarere. Nei, takke seg til naturfolket som tilber solen! For slike ekte naturbarn står jeg i stram giv akt!
Hvis det finnes noen "Gud" langt der ute som er "treenig", så er det LYSET, TIDEN og TYNGDEKRAFTEN
som skapte Kosmos. Denne særdeles informative serien utryddet enhver tvil og burde faktisk vært pensum fra første skoledag av. Og det geniet som var fortelleren i serien satte en himmehøy standard når det gjaldt å forklare kompliserte saksforhold enkelt og forståelig.
Det fantastiske er jo at universet startet for rundt 15 milliarder år siden med at en liten prikk på størrelse med et kulepennhode i små milliardedels sekunder utvidet seg med lysets hastighet til det ubegripelige kosmos vi har i dag hvis utstrekning er milliarder gamger milliarder ganger atter milliarder lysår i utstrekning . Og det utvider seg stadig! For ca 5 milliarder år siden oppsto jorden . Den første spire til liv kom først for rundt en milliard siden. Og menneskets forfedre kom for rundt to millioner år tilbake.
Den grensesprengende fortelleren og fødte lærer tok oss så med på reisen fra det spirende livet i urhavet fram til våre menneskelige forfedre vandret ut fra Afrikas sletter for 200000 år siden. Sjimpansene som har rundt 99 % av det menneskelige DNA forble i trærne men våre forfedre måtte begynne å gå oppreist.
EN HELT AVGJØRENDE FAKTOR I DEN MENNESKELIGE UTVIKLING ER KLIMAENDRINGENE. Dette kan ikke understrekes sterkt nok!! For 450 000 år siden ble forløperen til Homo Erectus i Eurasia(EuropaAsia) delt i tre grupper grunnet ekstrem fremvekst av gigantiske isbreer. Dette er årsaken til at menneskerasen har tre hovedgrupper hudfarver. Hvor mange vet det?
Min personlige religion heter OPPLYSNING. Og den religionen praktiserer jeg hver eneste dag. Og for meg er den hellige kvartett (4) : LYSET, TIDEN,TYNGDEKRAFTEN og KLIMAENDRINGENE. Og for fullt ut å tro på dette som er virkelighet trenger jeg ingen ritualer eller religiøse fortolkere i allskens utgaver.
Jo mer jeg vet om menneskets bakgrunn, mer og mer ser jeg at de folk som tilber solen har en religion som er tilknyttet et element som er selve forutsetningen for at det er mennesker på jorden.
At moderne mennesker i 2012 tilber en treenighet (Fader,Sønn og HelligÅnd) som alle er konstruert av mennesker, viser jo hvor primitiv religion kan være.
Mennesket skapte begrepet "GUD". LYSET, TIDEN og SOLEN derimot er de helt nødvendige verkttøy som min "gud" brukte for å skape grunnlaget for den orden av pattedyr jeg tilhører. Og dette er ikke primitiv tro. Det er et faktum! Hvis noen opplyste mennesker noensinne skulle være i tvil!!
Egentlig er det litt søtt at vi tilber et menneskelegeme som er naglet til et kors.Men så er det jo så at kristendommen er den mest pengegriske og materalisteke bevegelse i menneskehetens historie. Og ettersom så mange liværer seg av den har den selvsagt sine fanatiske forsvarere. Nei, takke seg til naturfolket som tilber solen! For slike ekte naturbarn står jeg i stram giv akt!
onsdag 8. februar 2012
KOMMUNIKASJON PÅ FACEBOOK ER IKKE SOSIALT FELLESSKAP
I dagens Aftenposten er det en artikkel med overskrift: HELLER TWITTER ENN SEX. Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier har totalt forandret våre liv. Det som kommer fram i en undersøkelse som nettopp er gjordt i Tyskland blandt hundrevis av mennesker som bruker sosiale medier er skremmende. Begge kjønn og alle aldersgrupper var representert
Konklusjonen var det er umulig å motstå fristelsen til å være på sosiale medier. Du kan styre din sexlyst, røyksuget og trangen til en drink, men ikke smarttelefonen. Årsaken til at sosiale medier er at de er billige og fordrer lite. Å drikke, røyke og ha sex krever mer av den enkelte. Så vet vi det!
Det som også kommer fram i undersøkelsen er noe som jeg personlig har vært fullt oppmerksom på hele tiden. Og det er at folk som er mye på sosiale medier KAN MISTE EVNEN TIL SOSIALT FELLESSKAP MED ANDRE MENNESKER SELV OM DE KOMMUNISERER MYE. De mister evnen til å kommunisere ansikt til ansikt!!
Facebook har siden oppstarten i 2004 forandret kommunikasjonsformen mellom mennesker i en grad som aldri før i verdenshistorien- på rekordtid. Å snakke om revolusjon er bare det første av hundre fornavn!
Mark Zuckerberg har sjøsatt en forretningside som må være det mest geniale i menneskehetens historie. Nå er det ikke bare enkeltpersoner som føler de må være på facebook for å henge med og ikke bli parkert på perrongen når toget har gått. Det samme gjelder forretningsforetak som er livredd for å miste business.De må være der publikum er - på facebook.
Når nå Facebook går på børsen er seskapet verdsatt mer en flyprodusenten Boeing! Det forteller sitt Allerede i dag har Facebook passert Google. Og seriøse analyser viser at avstanden bare vil øke i framtiden. Det er ingen tvil om at Facebook og Google allerede i dag er helt uunværlig for moderne mennesker. En stabukk og tidligere fossil som meg er det beste eksempel. At jeg kan blogge og facebookere er blitt en nødvendighet for meg.
Og den mest australske butikk i Europa som jeg driver i verdensbyen Egersund hadde ikke i dag vært mulig uten internett!
Men jeg har vært klinkende klar fra første stund på at det er jeg som skal kontrollere nettet og ikke omvendt.
Det gjør jeg nå. På New Zealand var jeg hele november uten mobil og kontakt med nettet. Jeg savnet det ikke et eneste sekund. Men sandelig traff jeg mange mennesker som jeg hadde minneverdige samtaler med- ved hjelp av den gammeldagse naturmetoden. Det skaper meningsfyllte minner i livets store fortelling.
Konklusjonen var det er umulig å motstå fristelsen til å være på sosiale medier. Du kan styre din sexlyst, røyksuget og trangen til en drink, men ikke smarttelefonen. Årsaken til at sosiale medier er at de er billige og fordrer lite. Å drikke, røyke og ha sex krever mer av den enkelte. Så vet vi det!
Det som også kommer fram i undersøkelsen er noe som jeg personlig har vært fullt oppmerksom på hele tiden. Og det er at folk som er mye på sosiale medier KAN MISTE EVNEN TIL SOSIALT FELLESSKAP MED ANDRE MENNESKER SELV OM DE KOMMUNISERER MYE. De mister evnen til å kommunisere ansikt til ansikt!!
Facebook har siden oppstarten i 2004 forandret kommunikasjonsformen mellom mennesker i en grad som aldri før i verdenshistorien- på rekordtid. Å snakke om revolusjon er bare det første av hundre fornavn!
Mark Zuckerberg har sjøsatt en forretningside som må være det mest geniale i menneskehetens historie. Nå er det ikke bare enkeltpersoner som føler de må være på facebook for å henge med og ikke bli parkert på perrongen når toget har gått. Det samme gjelder forretningsforetak som er livredd for å miste business.De må være der publikum er - på facebook.
Når nå Facebook går på børsen er seskapet verdsatt mer en flyprodusenten Boeing! Det forteller sitt Allerede i dag har Facebook passert Google. Og seriøse analyser viser at avstanden bare vil øke i framtiden. Det er ingen tvil om at Facebook og Google allerede i dag er helt uunværlig for moderne mennesker. En stabukk og tidligere fossil som meg er det beste eksempel. At jeg kan blogge og facebookere er blitt en nødvendighet for meg.
Og den mest australske butikk i Europa som jeg driver i verdensbyen Egersund hadde ikke i dag vært mulig uten internett!
Men jeg har vært klinkende klar fra første stund på at det er jeg som skal kontrollere nettet og ikke omvendt.
Det gjør jeg nå. På New Zealand var jeg hele november uten mobil og kontakt med nettet. Jeg savnet det ikke et eneste sekund. Men sandelig traff jeg mange mennesker som jeg hadde minneverdige samtaler med- ved hjelp av den gammeldagse naturmetoden. Det skaper meningsfyllte minner i livets store fortelling.
lørdag 4. februar 2012
SLAVEHANDELEN I BRASIL, MELLOM-AMERIKA OG USA
I det meget renommerte tidskriftet The Economist var forleden en meget interessant artikkel om dagens situasjon for de mørkhudete i Brasil. I samme artikkel kom det også (for meg) fram oppsiktsvekkende tall.
I perioden mellom det 16. og 19. århundre ble det fraktet 10.7 millioner slaver over havet. 4.9 millioner havnet i Brasil, 5.4 millioner i Mellom-Amerika og "bare" 400000 i USA.
Mens slavene i USA ble isolert i gettoer var det motsatte tilfelle i Brasil. De mørke og lyse omgikkes hverandre i hverdagslivet hvilket har resultert i alle varianter av fargeskalaen mellom hvit og svart. Det betyr igjen at mens det i USA er det rundt 12 % av befolkningen som regner seg som svart er det tilsvarende tall i Brasil 51 %.
Raseundertrykkelsen i Brasil har aldri vært så brutal som i USA. Ku Klux Klan hadde i Brasil vært helt utenkelig. Men rasismen i Brasil har vært mer indirekte. De svarte har stort sett stått utenfor høyere utdannelse. Dette endrer seg nå.
Utviklingen illusterer The Economist med å vise til at mens flypassasjerene tidligere innenlands i Brasil var bortimot 100% hvite, så er billedet i dag fullstendig endret. Nå er raseblandingen på flyene tilnærmet likt som det er på landjordens Brasil. Et annet moment i samfunnsutviklingen i Brasil er at her som i resten av verden stormer kvinnene fram og nekter å være fødemaskiner mere. Som to meget sexy unge damer sa under intervjuet :" Vi har stengt igjen "fabrikken". Nå bruker vi P-piller og bestemmer selv!" Og dette i et av verdens mest katolske land!
Jeg vil avslutte med å mimre om de to mest sjokkerende opplevelser jeg hadde i barndommens Egersund.
1. Det var første gang jeg så en dame kjøre bil. (Vi unger sprang etter henne og pekte mot bilen.)
2. Første gang jeg så en neger. Og han var kullsort!!
Verden er i endring. Nå kjører damene til og med trailere! Hvor skal dette ende?
Til alle mine blogglesere. Ha en strålende week-end- med eller uten P-piller!
I perioden mellom det 16. og 19. århundre ble det fraktet 10.7 millioner slaver over havet. 4.9 millioner havnet i Brasil, 5.4 millioner i Mellom-Amerika og "bare" 400000 i USA.
Mens slavene i USA ble isolert i gettoer var det motsatte tilfelle i Brasil. De mørke og lyse omgikkes hverandre i hverdagslivet hvilket har resultert i alle varianter av fargeskalaen mellom hvit og svart. Det betyr igjen at mens det i USA er det rundt 12 % av befolkningen som regner seg som svart er det tilsvarende tall i Brasil 51 %.
Raseundertrykkelsen i Brasil har aldri vært så brutal som i USA. Ku Klux Klan hadde i Brasil vært helt utenkelig. Men rasismen i Brasil har vært mer indirekte. De svarte har stort sett stått utenfor høyere utdannelse. Dette endrer seg nå.
Utviklingen illusterer The Economist med å vise til at mens flypassasjerene tidligere innenlands i Brasil var bortimot 100% hvite, så er billedet i dag fullstendig endret. Nå er raseblandingen på flyene tilnærmet likt som det er på landjordens Brasil. Et annet moment i samfunnsutviklingen i Brasil er at her som i resten av verden stormer kvinnene fram og nekter å være fødemaskiner mere. Som to meget sexy unge damer sa under intervjuet :" Vi har stengt igjen "fabrikken". Nå bruker vi P-piller og bestemmer selv!" Og dette i et av verdens mest katolske land!
Jeg vil avslutte med å mimre om de to mest sjokkerende opplevelser jeg hadde i barndommens Egersund.
1. Det var første gang jeg så en dame kjøre bil. (Vi unger sprang etter henne og pekte mot bilen.)
2. Første gang jeg så en neger. Og han var kullsort!!
Verden er i endring. Nå kjører damene til og med trailere! Hvor skal dette ende?
Til alle mine blogglesere. Ha en strålende week-end- med eller uten P-piller!
torsdag 2. februar 2012
MOHAMMAD AMIR AJMAL QASAB, DEN FORMEDE TERRORIST
Vi i vårt beskyttede Norge har ikke opplevd terrorisme på nært hold før 22.7.2011. Hva som foregikk i denne spesielle terroristens indre har jeg mine vage anelser om.
Men takket være en meget innsiktsfull artikkel i Time fikk verden et innblikk i motivene til den eneste overlevende etter terroren i november 2008 i Mumbai, India. Hans navn var Mohammad Amir Ajmal Qasab, og han var født meget fattig i Rawalpindi, Pakistan hvor klasseforskjellene er enorme. Den sosiale avstanden for fattigfolket utenfor det forsterkede gjerdet til byens golfklubb til den snobbete overklassen innenfor er større enn den fysiske avstand mellom jorden og månen.
Den eneste måten for denne unge mann å livnære seg på var å bli medlem i en ekstrem islamsk gruppe som hadde som oppgave å drive terror på indisk jord. India og erkefienden Pakistan har aldri blitt enige om Kashmirs grenser etter mer enn femti år.
Det var iskalt skremmende for meg som tidligere sektmedlem å se en faktisk likhet mellom hjernevaskingen jeg ble utsatt for i en av Egersunds fanatiske sekter og den ekstreme hjernevaskingen Mohammad ble utsatt for.
Likheten var at det var om å bygge opp fiendebilder overfor omverdenen. Jeg ble opplært til å betrakte alle andre enn rundt 200 sjeler som fortapte og ugudelige verdens barn. Mohammad ble opplært til å betrakte inderne som islams fiender og at den sikreste vei til paradis var å begå terrorangrep på indisk jord med døden som visshet.
Mohammad fikk effektiv våpentrening som forberedelsene til bombingene av jernbanestasjonen og Indias mest luksuriøse hotell. Resultatet var 165 døde tilsammen i begge disse bombeangrepene. Det tragiske var at flesteparten var fattigfolk som omkom i bombingen av jernbanestasjonen mens et noe mindre antall ble drept på luksushotellet.
Mohammad var den eneste terroristen som ble tatt i live. Han var ytterst deprimert fordi han ikke hadde fått sjansen til å bli drept og ikke kunne forenes med sine medsammensvorne i paradis. Særdeles deprimert.
Jo mer jeg erfarte Mohammads historie, jo mer fikk jeg sympati for gutten. Med samme bakgrunn og omgivelser hadde jeg gjordt presis det samme. Hvis eneste vei utav ekstrem fattigdom, med null framtidsutsikter til å forandre en tøddel av min situasjon som en av jordens elendige, var å kopiere Mohammad; ja så hadde jeg gjordt det. Men jeg ville konsentrert meg helt om den arrogante parasittiske overklassen på luksushotellet.
Jeg har veldig stor sans for det japanske ordspråk om at det er bedre å dø med ære, enn å eksistere krypende. I det øyeblikket jeg åpnet kuleregnet mot overklasseparasittene ville jeg hatt en ekstrem følelse av at en viss rettferdighet omsider gikk i oppfyllelse. FORUTSATT AT JEG HADDE HATT SAMME BAKRUNN SOM MOHAMMAD.
Men takket være en meget innsiktsfull artikkel i Time fikk verden et innblikk i motivene til den eneste overlevende etter terroren i november 2008 i Mumbai, India. Hans navn var Mohammad Amir Ajmal Qasab, og han var født meget fattig i Rawalpindi, Pakistan hvor klasseforskjellene er enorme. Den sosiale avstanden for fattigfolket utenfor det forsterkede gjerdet til byens golfklubb til den snobbete overklassen innenfor er større enn den fysiske avstand mellom jorden og månen.
Den eneste måten for denne unge mann å livnære seg på var å bli medlem i en ekstrem islamsk gruppe som hadde som oppgave å drive terror på indisk jord. India og erkefienden Pakistan har aldri blitt enige om Kashmirs grenser etter mer enn femti år.
Det var iskalt skremmende for meg som tidligere sektmedlem å se en faktisk likhet mellom hjernevaskingen jeg ble utsatt for i en av Egersunds fanatiske sekter og den ekstreme hjernevaskingen Mohammad ble utsatt for.
Likheten var at det var om å bygge opp fiendebilder overfor omverdenen. Jeg ble opplært til å betrakte alle andre enn rundt 200 sjeler som fortapte og ugudelige verdens barn. Mohammad ble opplært til å betrakte inderne som islams fiender og at den sikreste vei til paradis var å begå terrorangrep på indisk jord med døden som visshet.
Mohammad fikk effektiv våpentrening som forberedelsene til bombingene av jernbanestasjonen og Indias mest luksuriøse hotell. Resultatet var 165 døde tilsammen i begge disse bombeangrepene. Det tragiske var at flesteparten var fattigfolk som omkom i bombingen av jernbanestasjonen mens et noe mindre antall ble drept på luksushotellet.
Mohammad var den eneste terroristen som ble tatt i live. Han var ytterst deprimert fordi han ikke hadde fått sjansen til å bli drept og ikke kunne forenes med sine medsammensvorne i paradis. Særdeles deprimert.
Jo mer jeg erfarte Mohammads historie, jo mer fikk jeg sympati for gutten. Med samme bakgrunn og omgivelser hadde jeg gjordt presis det samme. Hvis eneste vei utav ekstrem fattigdom, med null framtidsutsikter til å forandre en tøddel av min situasjon som en av jordens elendige, var å kopiere Mohammad; ja så hadde jeg gjordt det. Men jeg ville konsentrert meg helt om den arrogante parasittiske overklassen på luksushotellet.
Jeg har veldig stor sans for det japanske ordspråk om at det er bedre å dø med ære, enn å eksistere krypende. I det øyeblikket jeg åpnet kuleregnet mot overklasseparasittene ville jeg hatt en ekstrem følelse av at en viss rettferdighet omsider gikk i oppfyllelse. FORUTSATT AT JEG HADDE HATT SAMME BAKRUNN SOM MOHAMMAD.
Abonner på:
Innlegg (Atom)