mandag 29. september 2014

På scenen Oktoberfesten Egersund 27.9.2014

Hvis jeg i bloggende øyeblikk ble spurt om hvilke to øyeblikk i mitt liv til nå som var de som ga meg  mest ubeskrivelig indre ro, så er svaret enkelt. Det ene var da de skulle rulle meg inn på hjerte-operasjonsbordet på Haukeland i Bergen, og - det andre var da jeg sto på scenen i byteltet i Egersund under Oktoberfestivalen og skulle holde åpningstalen med 1300 mennesker i salen,
Et fremtredende medlem av Egersund Mandsangforening var nettopp innom og fortalte meg" at gjennom alle de tjue Oktoberfestivaler Mandsangerne hadde opptrådt, var det ingen åpningstalere som hadde fått en slik respons og oppmerksomhet gjennom hele talen." Takker og bukker!!
Jeg var så voldsomt fokusert  på"manuskriptet i hodet" at jeg i ettertid er meg kun bevisst to øyeblikk  vedrørende publikums respons i forbindelse med "talen" (rundt 3-4 minutter). Det første er den voldsomme applausen da jeg ble annonsert av "Oktoberfest-fader" Harald , og det andre er da det var nesten helt stille mens jeg sa følgende: " Det fotball og Oktoberfest har til felles, er at begge dreier seg om følelser og samhørighet. Det er noe de "sure" og de "finkulturellt fisefine" aldri vil forstå!"
Jeg var personlig ikke helt fornøyd med min egen opptreden; jeg savnet mitt sedvanlige "trøkk". Men- deltakerne og arrangørene så det tydeligvis annerledes- og da så!
Deretter var for meg Oktoberfesten en-for-livet-minneverdig opplevelse. Jeg hadde ekteparet Berentsen som meget sympatiske og stimulerende "langbord-kompiser". Å sammenlikne pietistiske Egersund for femti år siden med den voldsomme livsgleden som utfoldet seg denne lørdag i byteltet, lar seg ikke gjøre. Det blir som å sammenlikne ei grå lus med den mest farveglade sommerfugl. Det er to forskjellige stjernesystemer!
At dette underet kunne skje skyldes først og fremst at det moderne, reisevante og opplyste samfunn har fått fram en liberal befolkning Egersund (og Rogaland) som gjør Oktoberfestivalen mulig. Og- som jeg humoristisk sa under min "tale", var det i tillegg tre andre helt avgjørende faktorer.
Den første  faktor er at Oktoberfesten måtte ha en stødig og framsynt far. Og det er selvsagt Harald Berentsen.  Den andre faktor er at Oktoberfesten måtte ha ei fruktbar og kulturell mor. Og det er selvsagt det enestående kulturfenomen ved navn Egersund Mandsangere.
Den tredje faktor er en viktig fødselshjelper. Og det er like selvsagt Egersund Musikkkorps- strålende dirigert av jordmor Axel Seglem.
Jeg vil også nevne at jeg fastslo , at mens Djevelen trives best blandt sure folk, så var derimot Herren hjertelig tilstede sammen med mer enn tusen veldig humørfyllte " sanne troende", som sannelig var troende til litt av hvert!!
Det var i det hele et utrolig kulturelt trøkk under hele arrangementet, med Egersund Mandsangere som det allsidige lokomotivet. Den unge mann fra Standgaten som opptrådte som Johnny Cash imponerte voldsomt. Det var allsang, det var dans på benkene, det var lange rekker av glade festdeltakere som danset rundt bordene, det var gode pølser, det var godt øl ,det var en stemning som noen og enhver kan ønske seg når livet butter imot. Dette skulle vært på blå resept.
Hvorfor dette magiske i Egersund! Herren hadde bestemt seg! Så kan Fanden ha det så godt!!
 

lørdag 27. september 2014

Når "religion" blir kriminell ideologi

Jeg siterer fra et leserinnlegg i en oslo-avis nylig vedrørende de kriminelle "religiøse" som i øyeblikket  herjer i Irak og Syria: "De lever på en religiøs kriminell ideologi som er totalt uforenlig med alle andre siviliserte menneskers livssyn. Muslimer, kristne, hinduer og buddhister."
Dette ga meg noe å tenke på. Er da de forskjellige religiøse sekter over hele verden  i prinsippet ANNERLEDES?
Gjelder det ikke om å berøve de stakkarne som sitter i "det religiøse klister" enhver mulighet til et selvstendig, verdig og meningsfullt liv?
Når min barndoms sekt selv i 2014 tvinger de kvinnelige medlemmer til å gå i skjørt, er lederne der mindre avskyelige, i prinsippet,  enn de ledere som tvinger sine hjernevaskede kvinnelige religiøse slaver til å gå i burka?
For første gang i verdenshistorien har vi felles religion, nemlig den teknologiske materialisme. Og også for første gang i verdenshistorien har  alle mennesker felles avgud, nemlig mobiltelefonen.

Jeg kommer i hu historien om den meget rike ungkaren som i et finere selskap spurte meget diskret en av de lekre, gifte damer om hun kunne tenke seg om å gå til sengs med ham for 1 million kroner.
"Jo", svarte hun, "på betingelse av at ytterste diskresjon var involvert".
"Ved nærmere tanke synes jeg prisen er for høy, skal vi si en krone?", spurte ungkaren.
"Hva tar du meg for?", spurte damen, ildrød i toppen. "Det har vi nettopp fått konstantert, nå diskuterer vi bare prisen!"
I samme hykleriklasse som denne damen er for meg lederne av sekter. Får de det rette pristilbud, så er også deres "religiøse prinsipper" til salgs.
For meg er denne disse galningene i Syria/Irak bare den ytterste konsekvens av at kvasireligiøse fanatikere har kommet i maktposisjon.
Det er det samme virus som ligger og lurer under overflaten hos lederne i alle fanatiske  "bevegelser", hva enten det er innen  religion eller politikk. Lenin, Stalin, Pol Pot, korstogene, Mao, Nord-Korea- listen er lang.
ISIL dreper fysisk, sektene dreper psykisk. Det rent forskrekkelige er at norsk lov beskytter de som organisert dreper psykisk. Breivik drepte 77 mennesker fysisk og er blitt straffet for sin ugjerning.
Sektlederne straffes ikke, de får ture fram med psykiske massedrap sponset av de respektive lands "styresmakter".
Hvilke redsler har ikke bare katolske geistlige begått mot forsvarsløse barn opp gjennom historien- uten noen som helst konsekvenser for forbryterne?

Ha forøvrig en strålende helg! Dette er ikke dommedagsprek, men tvert imot en bevistgjøring av de som ikke har tenkt over denne sammenhengen.




 

mandag 22. september 2014

Magisk søndag på Sørlandet

Værmeldingene var gode til helgen som var, men jeg lå og vred meg i sengen grytidlig søndag morgen og lette etter unnskyldninger for ikke å stå opp. Da hørte jeg ekkoet inni meg av viktig setning : Reis mens du kan.
Klar himmel og måneskinn helt til Åna-Sira, for så  å bli avløst av tåke til Flekkefjord. Lang frokost med avislesing på Maritim. Så strake veien til Lista fyr. Jeg slutter aldri å virkelig nyte landskapet rundt Åptafjorden underveis. Den har noe koselig over seg (også sidearmen Lyngdalsfjorden) som mangler i vestlandsfjordene. 
Det blåste noe aldeles voldsomt på Lista, men sola skinte fra skyfri himmel. Videre bar det mot Farsund hvor jeg ville besøke idyllen Loshavn. Idyll er bare fornavnet. For en sjelero!! Så hvis du ikke på en slik søndag med det været, på dette drømmestedet, ikke er tilstede i ditt eget liv, blir du det aldri!! Og jeg hadde magiske Loshavn stort sett for meg selv nå utenom turistsesongen.
Strekningen Loshavn- Lyngdal langs Lyngdalsfjorden er storartet idyll-oppvarming til en av mine favorittstrekninger. Og det er Lyngdal- Spangereid. Svinger, bakker, viker, fjorder og det hele. Her kjører du langsomt!! Få med deg omgivelsene.
Storartet buffet på Lindesnes Havhotell med havutsikt og kanon betjening er en magisk miks. Bruk et par timer på denne totalopplevelsen!
Retur senere samme vei til en av Listastrendene ved Farsund. Å vandre her blandt de brusende bølger omgitt av hav og himmel gir en fornemmelske av evigheten. Bortsett fra et par som forsvant etterhvert var jeg helt alene på denne min favorittstrand.
Turen hjem var ren plankekjøring og gikk på autopilot.
Virkelig en søndag å lagre i sitt indre som det nå går mot senhøst og vinter.
Jeg kan ikke nok understreke det. Kom deg opp tidlig nok opp av senga en søndag morgen når du planlegger opplevelserike dagsekspedisjoner med Egersund som utgangspunkt. Da kan du uten stress gjøre unna lange strekninger. Og grytidlig har du veiene helt for deg  selv.

lørdag 20. september 2014

Norsk sportsbransje foran sin største utfordring.

En stor statsmann uttalte for lang tid tilbake at den som selger sin frihet for å få trygghet, fortjener ingen av delene. Slik må de føle det,  de mange kjedetilknyttede (de fleste) sportshandlere i Norge i dag. De er under dobbeltangrep fra både ekspresslokomotivet XXL og  internett.
XXL økte sin omsetning med titalls prosent, mens resten av bransjen hadde en økning på kun 3 %.
Og kjedebutikkene kan ikke lenger støtte seg til hovedkontoret. Konkurrentene  til XXL taper penger i bøtter og spann , en av dem nesten en halv milliard samlet siste tre år. Gjelden stiger.
XXL på sin side er stinn av penger og er i disse dager verdsatt til rundt 10 millarder kroner i Norge og ekspanderer voldsomt i Sverige og Finland. Så står Tyskland, Østerrike og Sveits for tur. De har i likhet med Norge 4 forskjellige sesonger.
Skal jeg spå vil det om 5 i Norge være XXL tilbake, sammen med G-max i storbyene. Vi snakker nå om de virkelig store sportsforretningene. COOP og OBS må også regnes med her.
Så har Gresvig kuttet ut alle de mindre sportsforretningene og ført dem over, som forsterkede fagbutikker med ekstra personlig service , i Intersportkjeden. Denne eies av Gresvig.
MX er jeg usikker på, mens Stadion har mer lovende fremtid, ettersom dette er selvstendige butikker som selv eier kjeden de er i. Det betyr at verdistigningen går til dem selv, og ikke til noen fjerne aksjeeiere som er kun ute etter kortsiktig profitt. ( Ingen forbrytelse i det, for grådigheten er selve drivkraften i kapitalismen.) Og den kan være en konstruktiv drivkraft!
I tillegg kan eierne av stadionbutikker kjøre en meget personlig profil som skiller dem ut.
Men jeg har jo glemt bort Sport 1! Eieren av denne kjede er jo særdeles rik, så den klarer seg nok hvis eieren foretar en konstruktiv analyse og plasserer butikkene i god avstand fra salgsgigantene.

XXL har nå ca. 25 % av det norske sportsmarkedet. De har endret det norske sportsmarkedet for fremtiden, akkurat som Elkjøp gjorde med brune-og hvitevarebransjen. Men selv XXL kan ikke være overalt. Det skulle være mer enn nok til overs for de som virkelig spesialiser seg og yter en fagkompetanse som går på jungeltelegrafen.
De som ligger i dødens posisjon vil nok ikke overleve. Og det er de som ikke er store nok til å konkurrere på pris og konstant nasjonal markedsføring. Heller er de ikke plassert i et shoppingsenter hvor de får kundestrømmen "gratis".
Skal du klare deg i sportsbransjen i Norge i framtiden uten kjedetilknytning og plassering i et shoppingsenterr, må du sandelig ha noe ekstra å vise fram. Og så må du være gjeldfri og eie lokalitetene. Ellers finnes det ikke sjanse i det hele tatt.
Så alle som leser dette, informer ungene om at de bør få seg en solid utdannelse og holde seg milevis borte fra sportsbransjen! Det er greit at krise og muligheter er to sider av samme mynt! Men etter XXL er mulighetene for å drive en økonomisk sunn sportsforretning i Norge forsvinnende små. Vi har allerede i utgangspunktet dobbelt så mange sportsforretninger i dag som vi trenger.




fredag 19. september 2014

Egersund Ølfestival lørdag 27.9.2014

Da Harald Berentsen spurte meg om å åpne ølfestivalen lørdag 27.9. var min første innskytelse å si nei.Jeg har opplevd mer enn en gang at fullstendig useriøse arrangører har ødelagt hele opplegget uten minste respekt for hverken klokke eller de som har grundig forberedt seg. Aldri mer!!
Men da jeg fikk vite at opptredenen skulle vare mellom tre og maks fem minutter var det en annen skål.
Jeg blogger ikke dette for å digge meg selv eller onanere mitt ego, men kort og godt for  å dele mine erfaringer med andre som måte få lignende forespørsel.
Forbered deg grundig og terp, terp, terp!! Spesielt på åpning og avslutning. Skal du stå foran 1000 festivaldeltakere kan du ikke dumme deg ut. Her er det snakk om respekt for forsamlingen. Kan du mikse en meget konsentrert interessant historie med solid selvironi og humor så er det store sjanser for at det går vegen. Glem ikke selvironien!!  Tørre pompøse typer er drepen!!
En av fordelene med at du grundig forbereder deg og terper,terper på detaljene er at det som måtte finnes av  prestasjonspress blir fullstendig borte!! Du kjører inn autopiloten med muligheter for overraskende justeringer. Og så må sandelig publikum yte sitt for å få stemningen i været!  Neste lørdag (hvis jeg lever) skal jeg ha min meget forberedte opptreden (med helt originale elementer) på Egersund Ølfestival. Publikum bestemmer selv kvaliteten på opptredenen. Jeg tenker ikke mer på dette i det hele tatt, bortsett fra at jeg skal prestere (så langt det er mulig) en seriøs og underholdende åpning. Personlig er jeg mye mer opptatt av Sykkel-VM i Spania søndag 28.9. Det skal bli spennende å følge Alexander Kristoff og de andre nordmennene.
Sykkel som idrett er (for meg) så uendelig mye mer spennende enn den gudsjammerlig kjedelige langrennssporten. Skisprint og stafett er til en viss grad underholdende, men resten!! Mye mer spennende med isdans og tango!!

torsdag 18. september 2014

Når en sivilisasjon langsomt dør ut.

I min særdeles spesialiserte"forretningsvirksomhet" hadde jeg i går besøk av et tysk ektepar. Damen var forøvrig ekstremt erotisk attraktiv.  I say only Jeeesuuus!!!!!
Poenget er at de lurte på om Egersund var en helt "død" by. Det var jo helt dødt i sentrum, ifølge dem. Men de var raske med å poengtere at de hadde nettopp vært i Halden, og der var det like dødt som i Egersund! Sentrums-sivilisasjonen er nemlig død- over den ganske verden!
Jeg har hatt samme adresse i mer enn 65 år. Og det er Sandakergaten 7 i Egersund Sentrum. I 1950 bodde det 15(!) personer i den bolig hvor jeg nå med min kompliserte psyke residerer helt alene. Sandelig har jeg sett mennesker komme og gå.
Det som nå skjer i Egersund sentrum er det samme som skjer over hele den vestlige verden. Begge foreldre er i arbeid, og innkjøpene gjør de etter sentrumsbutikkenes lukketid i shoppingsenterne eller på internett. Sentrumsbutikkenes eneste mulighet for å overleve er ekstrem spesialisering.
I forrige uke var det en del "fossiler" samlet i det tidligere Egersund Postkontor (savner det ikke et eneste sekund!!) for å diskutere hvordan man man kan få nytt "liv" i Egersund Sentrum. Jeg har bare en kommentar , du milde Moses!
Jeg har en god bekjent fra Helleland (meget oppegående, og tidligere gardbruker, 94 år) som kjører til Eikunda tre ganger i uka for å gjøre sine innkjøp. Var det en ide neste gang å få han som foredragsholder når det gjelder å få det gamle bondesamfunnet tilbake (hest, kjerre og i det hele tatt). Det ville være like håpløst som den "konferansen" "fossilene" hadde i det tidligere Egersund Postkontor. Men det er jo en del mennesker som har behov i lokalsamfunnet " å markere seg". Om det er " helt bak mål" når det gjelder realismen betyr ingenting, bare de får oppmerksomhet i lokalavisen.
Mens jeg blogger dette, har jeg vært en tur i det nærmeste nabolag. Byen er helt død! Stakkars de butikker med mange ansatte, høy husleie, stor leverandørgjeld og kjedelige produkter!
Det er med alderdommen, som det er med en døende sivilisasjon. Den kommer gradvis, og plutselig opplever du at løpet er kjørt!
Vennligst ta dere en tur i Egersund Sentrum, eller Flekkefjord, Haugesund, Ålesund (you name it) og dere vil oppleve den store stillheten.
Det som nå er  meget illustrerende er Flekkefjord, Farsund og Lyngdal. Flekkefjord og Farsund sentrum som  til de grader er  utdødde museumer. Men Lyngdal er spesiell. Hovedgaten i den "moderne'" byen taper nå salget til det nye shoppingsenteret på Vanse ved E39. Det stakkerslige "shoppingsenteret" i Flekkefjord har ingenting å stille opp mot den voldsomme aktiviteten i Lyngdal ved E39. Sjekk selv.
Og snakk med sjefene i Kodak og Nokia hvorfor det gikk helt "skjeis" med deres "monopol-produkter". Sovner du mens verden utvikler seg i ekspressfart, står du på perrongen og lurer på hva som skjedde. Baklyset av siste  jernbanevogn ser du bare i det fjerne.
 

onsdag 17. september 2014

En aldeles eventyrlig søndag

Når du lever alene (fysisk) i Egersund sentrum har du eventyrlige muligheter til å oppleve mye av Norge . Du kan ta ting på sparket og ikke måtte forsvare dine valg hele tiden.  Egersund er  i så måte det aldeles perfekte utgangspunktet for ekspedisjoner i Sør-Norge.
Jeg kan bevise det med min opplevelser søndag 14.9.
Start  morgen kl 0315. Laang frokost på eventyrlige Dalen Hotell i Telemark. Et virkelig eventyrlig hotell!
Deretter i den magiske høstdag over Vinje og Rjukan og over høstfjellet under Gaustadtoppen mot Seljord Dyreskue. En aldeles forskrekkelig opplevelse! I den fine høstsøndagen var det stinn brakke på Seljord med ekstremt mye "søppel" som skulle selges.
Mitt ærende var imidlertid  malerier på stein presentert av Elena Tetereva fra Litauen. (nordfjord@mail.com)
Jeg har flere verdensklasse- malerier av Elena fra før. Ulver, elger, ørner, rever, ryper og jerper.  Denne gang ble det en jerpe og et praktfullt ørnehode. Kanonkvalitet!
Deretter den noe kjedelige strekningen langs Nisser (vann ca. 50 km) mot Fjære kirke utenfor Grimstad. En aldeles eventyrlig kirke og ikke minst kirkegård! Jeg savnet imidlertid fuglelivet som jeg opplever om våren.
Så bar det til Lillesand. Sentrum ved havnen har plenty gratis parkeringsplasser. Og så har Lillesand to kanon-spisesteder rundt havnen. Det første er det historiske hotell. Topp service og mat. Det andre er restauranten med utsikt over havnen og ut mot "evigheten". Takket være at det var litt "dødsesong" fikk jeg det beste bordet med aldeles eventyrlig utsikt. Servicen var litt slapp, men det ødela på ingen måte totalopplevelsen. Maten (dampet kveite) var en drøm.
Så var det bare å kjøre den gudsjammerlige strekningen Lillesand-Egersund på "Autopilot".
Telemark på sitt beste, norsk høyfjell og Sørlandet på sitt mest innbydende (ingen turister)  samme dag!
Det er slike dager du forstår fullt ut forstår Al Pacino (Gudfaren) sin observasjon om "at penger i seg selv er helt uinteressant, men det er hva du kan ommdanne penger til som er det virkelig interessante.
Som for eksempel denne eventyrlige høst-søndag. Vel investerte 850 kilometer!!

tirsdag 9. september 2014

Lindesnes Havhotell absolutt verdt et besøk

Om sommeren har jeg enkelte søndager følgende rutine. Opp grytidlig og frokost på Maritim i Flekkefjord. Så noen timers vandring på Listastrendene. Deretter middag et eller annet sted i nabolaget. Det var bare det at disse middagstilbudene etterhver ble lagt ned.
En søndag i fjor på Lindesnes fyr spurte jeg turistinformasjonen hvor det var middag å få kjøpt. Den lokale restaurant var lukket for privat feiring , konfirmasjon eller fødselsselskap.
"Lindesnes Havhotell i Spangereid", sa den blide damen.
Og det ble litt av en oppdagelse! Og siden har jeg "giftet" meg med stedet. Og stedet er et nybygd kompleks med hotellrom, leiligheter, restaurant og det hele. Det er "voldsomme" greier og gikk dundrende konkurs kort etter at det var ferdigbygget. En ikke helt ukjent rogalending hadde tydeligvis gapt over alt for mye. Og takk for det! For ellers hadde ikke dette tilbud vært der i dag.

Selve byggkomplekset er så langt fra idyllen om hvite sørlandshus som det er å komme. Det gjør ingenting! For det er tre viktige faktorer som samlet gjør at Lindesnes Havhotell er en søndagstur verdt. Og det er beliggeheten med uforstyrret utsyn mot begynnelsen på det store hav. Og det er maten   ( buffe 1300-1600) . Og det er ikke minst personalet!!
Nå er ikke jeg den sureste i verden. Det er mulig min medfødte humørpromille har smittet over ekstra på personalet. Hvem vet. Men jeg stortrivdes fra første øyeblikk og har "adoptert" hele den serviceinnstilte staben. Jeg forsto det slik i fjor at det var bare om sommeren det var økonomisk grunnlag for å servere søndagsbuffet.
Men det ser heldigvis ut som om flere enn undertegnede har oppdaget stedet. Det har resultert i at de har forlenget sesongen dette år.
Så for familier i Egersunds-regionen på søndagsutflukt må dette muligens være et ideelt opplegg. Først lang og solid buffet på Lindesnes Havhotell. Deretter ut til Lindesnes Fyr og opp i tårnet.

Innvendig er restauranten i kategorien World Class. Barack Obama kunne gjerne hatt mottakelse her. Men samtidig finnes det ikke den aller minste antydning til  snobbefaktor. Det vennlige personalet er den aller beste garanti for det.
Så hvis dere vil ha "en duft av den store verden", kombinert med en minneverdig totalopplevelse er Lindesnes Havhotell å anbefale, hva enten du er amerikansk presiden eller som jeg, tidligere sauegjeter og nåværende sykkelreperatør. Livet er for kort for utsettelser!
Telefonnummeret er 38600800 eller post@havhotellet.no
 Jeg ønsker alle mine blogglesere en minneverdig miniekspedisjon til dette vennlighetens hotell.

mandag 8. september 2014

Er det mulig å få bedre service enn dette?

Jeg har tidligere blogget om kanonservicen jeg har fått hos Elkjøp gjennom årene ved "min mann" Jan Erik Vatnamot. Da den nye riksboksen m/opptagsmuligheter etter kort tid ble "syk" ble den erstattet på flekken! Tenk på den tid, det stress og de penger du måtte ut med hvis du hadde kjøpt den på nettet eller i et upersonlig "megamarked" i Stavangerregionen!
Alt vel! Så ble det litt senere litt hakkete bilder innimellom. Jarle Hovland kom på plass, sjekket alt, fjernet noen unødvendigheter på antennen og fant ut at inngangssignalene var o.k. Jeg har tidligere blogget at jeg var overmåte fornøyd med Jarle på alle måter i denne forbindelse.
Jeg regnet nå med at vi alle var ferdige med problemer med riksboksen.
Men nei! Det var mer i vente! Den erstattede riksboksen ble etter kort tid, ikke bare "syk"; den avgikk med "døden" og det hjalp ikke med allverdens "opplivningsforsøk".
Jeg kontaktet nok en gang Jarle. Etter kort tid var han på plass og gjorde like profesjonell analyse av hele "systemet" som ble meg til del på SUS Stavanger og Haukeland når det gjaldt undersøkelsene av  min blodpumpe (som senere ble operert). Jarle konkluderte med at inngangsignalene var helt perfekte, men boksen var død! Men han ga meg et meget viktig hint! Skulle jeg få erstattet boksen burde jeg på fjernsynets fjernkontroll bruke kanal 4 og ikke 1. Han hadde funnet ut at kanal 4 ga mye bedre bilder! Han ga beskjed at denne konsultasjonen gikk på hans "dårlige" rykte. Meget betryggende at en kanon fagmann er utstyrt med ditto humoristisk sans.
Jeg kontaktet Jan Erik, og han ga meg beskjed om å gå opp til Elkjøp på Eie og få utlevert ny som han skulle installere hos meg og bytte ut den "gamle". Jeg syklet opp med Anna Lovinda utstyrt med sideveske. Hele det sympatiske personale på Elkjøp var vennligheten selv. Ikke en sur mine noen steder, kun smil og storslått service.
Jeg syklet ned til mitt "hie" med ny boks i sidevesken. I dag møtte min uerstattelig støttekontakt Jan Erik opp kl. 1545. Han også sjekket den gamle boks. Død! Han byttet bokser og programmerte den nye så raskt og kompetent som bare  en proff kan.
Jeg nevnte da dette som Jarle hadde sagt om kanal 4. Jan Erik grublet litt, og så oppdaget han lyset! Årsaken var at jeg hadde en gammel scartkabel koblet mellom den nye riksboksen (m/opptagsmuligheter) og videomaskinen.  Akkurat som på den tidligere (uten opptagsmuligheter). Som fossil har jeg helt fram til nå tatt opp programmer på videomaskinen!
Men nå har jeg lært! Videomaskinen er jo like avlegs som telefaxen! Jan Erik røsket ut scartkabelen og så falt det hele på plass! Nå programmerer jeg opptak uten videomaskin. Du store verden!
Kanal 1 går på parabolen (med alle mine tyske kanaler) og kanal 4 på riksboksen! Nå er det HD-kvalitet på begge kanaler! Hvilken forskjell!
Så du snakker om at "problemene" var  velsignelse i forkledning! Uten disse hadde jeg nå i årene framover fortsatt sett på TV-bilder som på ingen måte var i HD-kvalitet! Men nå!
Takket være det kompetente og ansvarlige radarpar ved navn Jan Erik og Jarle! Og ikke å forglemme El-kjøp som også kjente sitt ansvar i saken.
Sandelig har de alle fortjent denne denne offentlige tilbakemelding fra en meeget fornøyd kjøper!!




fredag 5. september 2014

Amatørtalene er bryllyppets største forbannelse

Overskriften har jeg fra en bekjent av av meg som er blitt virkelelig lei all disse "talerne" som ingenting har å si , men står der tåredryppende i"evigheter", oppslukt av seg selv og sine "varme følelser" Han forlanger å få vite på forhånd hvem som skal være toastmaster og å få snakke med ham først. Hvis de to ikke finner tonen, og toastmasteren ikke forstår at han må kjøre jernhardt "stoppeklokke-diktatur", da står han heller over den delen av brylluppet, og gir beskjed til vertskapet hvorfor.
I det hele tatt er det forbundet med største risiko å slippe til amatører foran mikrofonene under diverse tilstelninger. Folket sitter på stolene og vrir seg over tompratet og er alt for høflige til å synge ut. Men dette gjelder ikke bare amatører.
Under siste "EU borgerkrig" i 1994 deltok jeg som ihuga nei-mann på en tilstelning for neifløyen. Hovedattraksjonen skulle være en stortingsrepresentant. Vedkommende holdt på i over en time! Mye tomprat og flatt politikerprat. Jeg angrer i ettertid over at jeg ikke reiste meg halvveis i"talen" og marsjerte ut. Du snakker om å være oppslukt av seg selv! Foran et speil hadde vært rette arena for vedkommende!
Jeg har selv opplevd (som aktør)ved  enkelte større  anledninger at arrangører har mistet fullstendig styringen, både på klokka, og ikke minst overfor de som står og lirer av seg setninger som er helt uinteressante for andre enn dem selv.
Så hvis jeg skal få gi et velment råd til de som skal arrangere bryllupper, konfirmasjoner (og lignende) i framtiden, så er det som følger.
Samle sammen (som toastmaster) på forhånd alle de som ønsker å si noe ved middagsbordet. Bli enige om hvor lenge total taletid skal være, rekkefølgen, og ikke minst- hvor lenge hver enkelt har til rådighet. Maksimal taletid for hver enkelt bør være maksimalt ti minutter spør du meg.
For de av mine blogglesere som kommer i den situasjon at de "må" holde bryllupstalskal huske på at du må struktur på talen, og at talen skal ha en begynnelse, hoveddel og slutt. Og så må du unngå det voldsomt private som bare de aller nærmeste forstår. Det gjelder om å ha respekt for alle som er tilstede.
For de av dere som i fremtiden monne bli  bedt av kvalitetsbrygger Harald Berentsen   om å åpne ølfestivalen foran 1000 feststemte deltagere, så kan jeg ikke nok understreke at du må terpe,terpe,terpe. Komme opp med ørten forslag (inne i deg) og forkaste det meste. I et tidsrom på mellom 3-5 minutter har du ikke råd til å bruke for mange tomme og uinteressante ord.
Og får du ikke forsamlingen med deg øyeblikkelig, ja da sliter du.
For min egen del er jeg så priviligert at min uerstattelige venn Arnt Olav Klippenberg ga den, for meg,  helt selvfølgelige åpnings-setning. For de fleste andre ville denne falt flatt til jorden. Men så var det da de øyeblikkelige oppfølgings-setningene. Der har jeg hatt "tusen" forslag inne i meg. Jeg koblet ut hele greia for en stund. Og så for 4 morgener siden våknet jeg med den perfekte løsning.
Stol på underbevistheten! Den kan være din mest lojale, effektive og uerstattelige venn.


onsdag 3. september 2014

Byrkjedalstunet et "magisk" reisemål

Jeg har et spesielt forhold til Byrkjedalstunet, ettersom jeg har kjøpt en spesiell benk der som ikke var til salg. Du kan se bildet av benken på facebook. ( Det siste, det første var elendig).
Det hadde seg slik at jeg på torsdagen før Utøya-fredagen i 2011 var sammen med min kjære datter Isa på besøk i Byrkjedalstunet. Jeg tenkte at hun kunne få prøve litt solid norsk husmannskost. Som fast stabsjurist i Statsnett blir det mange tilstelninger og mye "fancy, internasjonal" bespisning.
Hun måtte innrømme at maten var virkelig god! Det er den, og det vil du finne ut selv hvis du reiser opp gjennom det "magiske" landskap i Øvre Bjerkreim og gjennom Gloppedalsura til Byrkjedalstunet.
Etter velsmakende ørretmiddag (ørret levert av Fonn!) vandret vi rundt i den store fjellhallen og der så jeg benken. Jeg så med en gang at den ikke var til salgs. Den sto der for å forsterke miljøet. Det fortalte jeg Isa. "Si ikke det , her står en prislapp på kr. 19700,-", sa hun. Når jeg hører en slik pris sammenlikner jeg øyeblikkelig inne i meg hva en helsides annonse i en liten lokalavis koster i dag. Og det er mer enn kr. 20000,-. Annonsen glemmer du dagen etter, men denne stolen kunne jeg ha resten av min tid i "villmarksbutikken", og den kunne glede mange i årevis. Et kanonkjøp, forutsatt at den var til salgs. Jeg forhørte meg hos damen bak disken om dette. " Å nei, denne benken var aldeles ikke til salgs. Den var bare til utstilling. Og prisen sto kun for å ha riktig verdisetting under vareopptellingen".
For å gjøre en lang historie kort. Jeg "bombarderte" Byrkjedalstunet med mailer og telefoner. Denne benken "skulle" stå i Saloon Kakadu! Og nå står den der, helt enestående i landet.
I slutten av August var selveste "sjefinnen" på Byrkjedalstunet på besøk hos en venninne i Egersund og var innom. "Jo, måtte hun inrømme, skulle ikke benken være i Byrkjedalstunet, kunne den ikke komme til bedre plass!" Men jeg påpekte at den ikke var til salgs! "Vi forstod fort at å stå overfor en så aldeles voldsom energi og viljestyrke, var det bare "å gi opp" først som sist!
Moralen er å aldri gi opp hvis det er noe du seriøst og virkelig ønsker.
Søndag  hadde jeg en interessant rundreise. Opp tidlig, laang frokost på Maritim i Haugesund, koselig rusletur i Sauda, over den ville fjellheimen ned til Røldal og planlagt middag på Haukeli. Men der var køene foran disken så lange at jeg følte meg tilbake under middagskøene i militæret.
Så det bar ned Setesdalen og over til Sulesskard, og ned den virkelig imponerende Hunnedalen. Så det ble middag på Byrkjedalstunet i stedet. Ørretmiddagen holdt fortsatt forbausende kvalitet. Det samme gjorde grøt med rød saft. Også interiøret da!
Så her kan du trygt ha en utflukt sammen med dine besøkende gjester. Skal jeg komme med et forslag, så er det dette. Du starter i Egersundsområdet og har middag på Byrkjedalstunet. Så kjører du opp Hunnedalen og ned Sirdalen. Og muligens avslutte det hele med kaffe hos folkelige Bens Kafe.
Livet er for kort for utsettelser. Planlegg nå!

Byrkjedalstunet en reise verdt.