tirsdag 20. mai 2014

Moderne rasistisk samfunn masseproduserer tapere

Hvis et menneske skal forandre seg fundamentalt, så nytter det ikke med nye fancy klær. Det samme menneske må forandre sin tankegang, TOTALT!! Hvis en kjedelig butikk skal ha noen sjanse, nytter det ikke med ny innredning og ny fasade. Det holder ikke i det hele tatt.
Når papiravisene nå desperat forsøker å unngå utslettelse, så nytter det ikke å flytte avisene over på nettet og tro at annonseinntektene blir som før. Den tekniske revolusjon i form av Facebook og Google har gitt papiravisene et så direkte knyttneveslag at avisene nå ligger nede for telling. Facebook og Google hadde i bare i lille Norge i 2013 i nærheten av tre milliarder i reklameinntekter uten å drive vanlig dyr kvalitetsjournalisme. Dette beløp kunne betalt lønningene til henimot  3-4 tusen ansatte i papiravisene!! Hvis du svimler, forstår jeg deg.
Og her er jeg tilbake til overskriften. Disse særdeles truede journalister og ansatte i "gammeldagse" papiraviser er nå under dobbelt angrep. Først får de et brutalt møte med en teknologisk utvikling som har total revolusjon som  fornavnene. Er de da på den gale siden av 40 hva alder angår, får de også den moderne alders-rasisme rett i fleisen.
Den teknologiske samfunnsutvikling går nå så fort, at har du vært ute av arbeidslivet , bare et halvt år,(sjukdom o.l) , så er det ikke så enkelt å komme seg inn igjen. Jeg ble nærmest sjokkert da jeg nylig leste denne rapporten.
Og dette med begrepet alder inneholder et stort paradoks (motsetningsforhold). Det er langt på vei korrekt å fastslå at dagens 70 åringer er fortidens 50 åringer. 60 er 40, 50 er 30 osv. Gitt en bra helsesituasjon blir vi ikke gamle så hurtig lenger. Vi kler oss annerledes ( 80 åringer med joggesko i dagliglivet, 60 årige damer med tettsittende jeans m/masse huller osv.).
Men sier din fødselsattest at du er rundt 50 (og plutselig er blitt ledig og overflødig på arbeidsmarkedet) skal du få store problemer (som gjennomsnittsperson) å komme deg inn på arbeidsmarkedet igjen. Du bør ha topp utdannelse, bunnsolid CV , en fagforening i ryggen og ,ikke minst, et solid nettverk som er blitt jevnlig pleiet.
Jeg er ytterst betenkt når det gjelder skoletaperne i det teknologisk krevende framtidssamfunn. Det kan ende opp med en stor andel "levende døde". 
En vesentlig bestanddel av et "fullverdig" liv, er at noen trenger deg- og at din tilværelse på kloden har gledet og beriket mange av dine medmennesker. Samtidig skal du har vært så uredd og sosialt modig at du har fått tilstrekkelig med motstandere. Det siste er meeget viktig. Det er nemlig bedre å dø stående enn å eksistere krypende.
Tilslutt vil jeg minne om at hjernen er den viktigste muskel hos et menneske- og det er den eneste muskel du alltid kan holde ung ( hvis du er så priveligert å unngå demens o.l.). Og medisinen for å holde hjernen ung er overdådigt humør, humor og ikke minst en konstant nysgjerrighet når det gjelder verdenssituasjonen.Det gjelder å være informert og følge med!
I en alder av 70 har jeg aldri vært mer offensiv enn nå. Ikke minst i dag hvor jeg for første gang etter hjerteoperasjen hadde en skikkelig morgentur med Anna Lovinda. Så lett som vi forserte bakken opp fra Solkrone til Ytre Fjellpark kan jeg ikke erindre på flere år. De enkle gleder er de mest berikende!!



mandag 19. mai 2014

Åpningen på min 17.mai tale 2014

Ærede forsamling! Vær hilset!
I dag skal vi alle i dette medmenneskelige og demokratiske land feire en særdeles oppegående 200-åring. Det er det magiske dokument som heter Den norske grunnlov.
Forestill dere denne grunnlov som en bunnsolid mur som hviler på det urokkelige norske grunnfjell. På denne grunnmur er reist et bygg ved navn det norske demokrati. Byggematerialene er Frihet Likhet og Fellesskap. Denne bygning har fått stadig mer viktige rom gjennom sin 200 års spennende levetid. Stemmerett for vanlige arbeidere og senere kvinner er to av de nye rommene.
Bygningen er så enorm at den rommer alle samtidig -og med meget god plass for personlig og konstruktiv utfoldelse. Gulvet i dette Soria Moria er innredet som et enestående dansegulv hvor vi i fellesskap  skal få danse og utfolde våre helt egne liv. Jo mer spennende og egenartet utfoldelse den enkelte bringer med seg , jo mer berikelse for fellesskapet. For det er fellesskapets styrke som er DEN ABSOLUTTE FORUTSETNING FOR DEN ENKELTES FRIHET !!!!
De norske kvinner og menn har  klart i sitt indre å forene egenskapene av to levende organismer, eiketreet og kongeørna. Vi har en bunnsolid idenditet og røtter som eiketreet. Vi er hel ved. Samtidig er vi ingen heimfødinger. Med kongeørnas veldige aksjonsradius ligger hele verdens geografi og venter på oss i . Våre forfedre, de grensesprengende vikingene, ville vært svært fornøyd med sine etterkommere i så måte.
Med denne solide ballast skal vi nå møte en meget utfordrende fremtid i en verden som forandrer seg i en slik fart at noen og hver kan ha store problemer med å henge med i svingene.


Og så ville jeg fortsatt med en kort analyse av Norge i Den Store Framtidige Verden.

fredag 16. mai 2014

Australske flygere mine store krigshelter

I morgen er det 17. mai. Det er en dag jeg ikke har noe forhold til i det hele tatt. Årsaken er rett og slett at som født inn i en sekt ble vi innpodet av " systemet" (ingenlunde av mine tolerante foreldre) at feiringen av 17.mai var noe de "ugudelige" drev på med. Selv om jeg i dag har verdenshorisont hva angår medmennesker, sitter dette så hardt i fra barndommen, at 17. mai er den dagen jeg får bekreftet at "ekte nordmann" blir jeg aldri. Det har faktisk vært for meg en stoooor fordel.
Som 15åring sa jeg til min vidsynte fader "at jeg kan ikke være med på dette lenger", og da svarte han "at det gjør du som du vil". Fra den dag av måtte jeg omjustere mitt menneskesyn totalt. Hvis du blir for mye   sektmedlem eller egersunder, rogalending, nordmann, europeer, er resultatet at du bygger opp en "indre mur" mot alle de "andre" og avskjærer deg muligheten for å utvide din menneskelige horisont.
Så derfor er for meg i utgangspunktet alle mennesker mine medmennesker, uavhengig av rase og religion. Jeg har i så måte krystallklart for meg visdomsordene av Lis Andersen. "Hvordan du velger å tenke, er et av de viktigste valg i din tilværelse". Personlig vil jeg si at det er den aller viktigste!!! Tenk på innbyggere i fullstendig hjernevaskende diktaturer som aldri har fått lov å til å tenke en eneste selvstendig tanke. En skjebne verre enn døden. Samme gjelder religiøse sekter.
Så over til australske flygere. Østerrikeren Adolf Hitler( han var ikke tysker) var veldig nære på å produsere atombomben med tungtvann fra Rjukan som helt nødvendig ingrediens. To australske piloter fra Melbourne, Norman Davies og Herbert Fraser, meldte seg frivillig til å føre glideren med 10 britiske soldater. Trekkflyet  styrtet på Hæstad og glideren i heia på Hovland , 19.11.1942. Operasjonen gikk under navnet Freshmann (skulle ødelegge fabrikkanlegget på Rjukan) og endte med denne katastrofe.
En tidligere RAF-flyger (rundt 90 og ekstremt oppegående) fortalte meg i fjor under besøk i Saloon Kakadu at glideren var en prototype som ikke var ferdig utviklet. Men vestmaktene hadde ikke tid til å vente. Hitlers atomplaner måtte stoppes omgående, koste hva det koste ville.
Ennå den dag i dag har jeg ikke klart å fordøye det enorme mot fra Norman Davies og Herbert Frasier. Hovland var min bardoms gård, og heia hvor glideren styrtet var stedet jeg hentet sauene. Den rustne heiagrinda noen få hundre meter fra styrtstedet har jeg nå i butikken. Den minner meg om to australske flygere som gav sitt liv for friheten for folket i et land som ikke var deres og for en framtid de aldri skulle oppleve.
Når Egersunderne i morgen feirer 17 mai, er det overmåte gledelig at de falne fra krigen ikke blir glemt. Talen ved krigsminnesmerket på Torget og kranseleggingen på gravene til krigsflygerne (fra trekkflyet) på Helleland kirkegård er levende bevis på dette.
Norman og Herbert ble sammen med de henrettede britiske soldater (overlevet flykratsjet) begravet i sanden på Brusand og etter krigen stedt til sin siste hvile på Egenes kirkegård i Stavanger.
På Hovlandsheia er det forlengs avduket en fortjent minneplate med følgende innskripsjon: OPERASJON  FRESHMAN. In memory of two pilots of The Royal Australian Air Force. NORMAN DAVIS   HERBERT FRASER who were killed at this  site about midnight on 19th November 1942.       For Norway from Australia.
Jeg har i huset et stort bilde av denne minneplate. I morgen skal jeg foran dette bilde stå i stiv givakt- lenge!
 

torsdag 15. mai 2014

Da NRK besøkte Saloon Kakadu

Klokken 1100 sist fredag ankom 3 personer min nokså spesielle butikk. Damen og de to herrer presenterte seg som representanter for NRK. De spurte om det var mulig å filme et intervju med undertegnede i forbindelse med at NRK var massivt tilstede i Egersund grunnet KORK-opplegget. Et redigert program skulle komme til høsten.
Selvfølgelig kunne de få anledning til det hvis dette kunne gjøre Egersund mer kjent. De ble dirigert inn på Dinglebenken pronto! Der satt de og dinglet med apostlenes hester og storkoste seg. Det påfølgende intervju gikk greit etter mye forarbeid for å finne den riktige lyssetting.
De ville vite min musikksmak, og NÅR jeg hørte på musikk. Til det opplyste jeg at det var kun på mine lange bilturer at jeg nøt musikk. Mine favoritter er Beatles, Elvis, Emmelou Harris, ABBA, russisk og irsk folkemusikk- og ikke minst Bruce Springsteen. Hans "My hometown" blir jeg aldri lei av å høre. Den bringer meg tilbake til "det glade og uskyldige Egersund på 1950-tallet".
Etter at intervjuet var ferdig overstått, utfordret jeg herrene til å spille på et par av didgeridooene (de australske blåseinstrumenter som de innfødte brukte). De fikk lyd som det ljomet i hele lokalet og fotograferte (type youtube) hverandre  mens de blåste for harde liver, og var i det hele tatt i storform etter opplevelsen. Mye hadde de reist rundt i Norge og verden- men akkurat denne opplevelsen skulle de ta med seg for framtiden.
Så gikk det en halvtime, og så kom det inn nok en trio  (dame og to herrer) fra NRK. Han ene skulle kjøpe en australsk skorte. Han hadde studert vindusutstillingen kvelden i forveien. Hans arbeidskollegaer plasserte seg på dinglebenken mens han selv paraderte rundt på Catwalken og prøvde ut forskjellige farver til kommentarer fra "juryen" på Dinglebenken. Personlig holdt jeg meg passe på avstand ettersom jeg så langt hadde gjordt mitt i egenskap av hovmester (hadde presentert menyen). Det endte opp med at herren kjøpte TO skjorter (og mere til). Personlig hadde jeg ikke solgt noe som helst. Jeg hadde bare satt i gang en prosess som skulle utvikle seg mest naturlig.
Lørdag, dagen etter, kom selveste sjefen for KORK-operasjonen innom. Det var en fantastisk dame , så humørfyllt og med en slik utstråling, at jeg ble inderlig glad i henne på flekken. Hun hadde fått beskjed av de andre NRK-ere som hadde vært innom på fredag- at dette showet måtte hun bare få med seg. Og det fikk hun til gangs ! Sammen med tre blide trønderdamer som satt ved siden henne på Dinglebenken.
Så noen ord til slutt til ettertanke for Egersunds befolkning. Det første teamet (som intervjuet meg) hadde nettopp vært i Målselv (Nord-Norge). Og alle de intervjuet på gaten var så blide og hyggelige. Men i Egersund opplevde NRK en helt annen mentalitet. Det var faktisk vanskelig å komme innpå folket i Egersund. Kontrasten til Målselv var slående.
Derfor var det en genistrek at sympatiske Ole Iversen ble engasjert, og at han etter sin musikalske kanonopptreden i Byteltet fikk stående applaus fra de fremmøtte egersundere. La oss håpe at det er akkurat dette øyeblikk NRK-teamet tar med seg i sitt indre når de skal huske Egersund. Da forstår de at når egersundere i første omgang er litt reserverte, så tar de det ettertrykkelig igjen når de har fått tinet seg opp. Til slutt i denne omgang- NRK glemmer iallefall ikke Saloon Kakadu!!


fredag 2. mai 2014

For mye rødvin pluss Marevan meget farlig

I påsketiden er undertegnede vanligvis ute i den store verden. I år var reisemålet Route 1 i California. Men- forsynet hadde andre planer. Etter hjerteoperasjonen 10. mars var det forbud mot bl.a. sykling og bilkjøring i åtte uker etter inngrepet. Det betydde at 2014 var min første påske hvor jeg var fullstendig låst i huset. Spasering ble for kjedelig. Da heller mye lesing og britisk kvalitetskrim.
Pluss nytelse av skikkelig rødvin i "passelige doser". Rødvin er den eneste form for alkohol som interesser meg, ettersom den inneholder de tre elementer vi mennesker ikke kan leve uten, vann, jord og sol. Legestanden anbefaler rødvin i  "passelige doser" som helsefrembringende! Å,jada!
Men dilemmaet mitt var spørsmålet om hva som var "passelige doser", ettersom jeg måtte innta Marevan (blodfortynnende) daglig. I "bruksanvisningen" for Marevan står skrevet :" Et glass vin eller to noen ganger(!) i uken er OK, men store mengder alkohol over noen dager/uke kan øke INR- verdien og gi blødningsfare. (Min ideelle INR-verdi er mellom 2,5-3,5). Ramler du i en trapp med alt for høy INR-verdi kan du få permanente indre blødninger, og da er livet ødelagt.
Så her var det bare å foreta en test en helg før påske. Jeg skulle møte opp som sedvanlig mandag hos min fantastiske fastlege for å ta blodprøve og sjekke INR-verdien. Så jeg nøt rødvin i generøse doser fra lørdag morgen til søndag kveld og lurte på hva INR-verdien ville bli  den påfølgende mandag.
Den viste seg å være perfekt! 3,2!!
Åjavelja! Da var det bare å legge seg på nivå generøse doser gjennom hele denne påtvungne hjemmepåske og slutte av 2. påskedag med tirsdag, onsdag og torsdag som hvite dager før blodprøven på fredag. Den måtte jo bli perfekt!
Som planlagt, så utført. Jeg møtte opp fredag etter påske hos legen og følte meg i kanonform. Blodprøve ble tatt, og jeg møtte opp senere på ettermiddagen for å vite resultatet. Stemningen innenfor venteværelset på doktorkontorene var alvorlig. "Om jeg hadde vært "mye på byen i påsken?"
" Nei, jeg har ikke vært utenfor dørene i det hele tatt!"  " Hvordan i all verden kan da din INR-være 7,1??"  (Mulig norgesrekord!) Jeg måtte jo forklare situasjonen. Det jeg ikke visste da,  men som jeg vet nå,er at generøst vinforbruk en helg ikke slår ut på målingen på mandagen, men først etter noen dager!! Det var der jeg gikk fem på.  Hadde jeg visst det, var det garantert blitt meget forsiktige doser rødvin gjennom hele påsken.
Som det nå var var situasjonen kritisk. Det var faktisk ifølge legene på SUS virkelig krise Min fastlege konfererte med ekspertisen på SUS som beordret meg innlagt øyeblikkelig. Jæren Taxi kom etter en halvtime og leverte meg på akuttavdelingen hos SUS.
Der ble jeg tatt hånd om på mest professjonelle måte (etter laaaaang venting). (Da kan det ikke vært SÅ alvorlig). Etter behandlingen med "motgift" ble jeg trillet inn på det flotteste rommet i den nyeste avdelingen i første etasje. (Ingen trapper!!!) Om morgenen var INR sunket til 1,8!!!  Det betydde at nå var blodet blitt for tykt!! Så her måtte det blodfortynnende Marevan på plass!!!??? Jeg har diskutert Marevan-målinger med flere som bruker Marevan. Og regelen er at det finnes ingen regel for de veldige svinginger i verdiene. Det varierer fra person til person og fra dag til dag.
Jeg skal neste gang avslutte mitt epos  med store opplevelser de siste 3  dager på SUS.