Klokken 1100 sist fredag ankom 3 personer min nokså spesielle butikk. Damen og de to herrer presenterte seg som representanter for NRK. De spurte om det var mulig å filme et intervju med undertegnede i forbindelse med at NRK var massivt tilstede i Egersund grunnet KORK-opplegget. Et redigert program skulle komme til høsten.
Selvfølgelig kunne de få anledning til det hvis dette kunne gjøre Egersund mer kjent. De ble dirigert inn på Dinglebenken pronto! Der satt de og dinglet med apostlenes hester og storkoste seg. Det påfølgende intervju gikk greit etter mye forarbeid for å finne den riktige lyssetting.
De ville vite min musikksmak, og NÅR jeg hørte på musikk. Til det opplyste jeg at det var kun på mine lange bilturer at jeg nøt musikk. Mine favoritter er Beatles, Elvis, Emmelou Harris, ABBA, russisk og irsk folkemusikk- og ikke minst Bruce Springsteen. Hans "My hometown" blir jeg aldri lei av å høre. Den bringer meg tilbake til "det glade og uskyldige Egersund på 1950-tallet".
Etter at intervjuet var ferdig overstått, utfordret jeg herrene til å spille på et par av didgeridooene (de australske blåseinstrumenter som de innfødte brukte). De fikk lyd som det ljomet i hele lokalet og fotograferte (type youtube) hverandre mens de blåste for harde liver, og var i det hele tatt i storform etter opplevelsen. Mye hadde de reist rundt i Norge og verden- men akkurat denne opplevelsen skulle de ta med seg for framtiden.
Så gikk det en halvtime, og så kom det inn nok en trio (dame og to herrer) fra NRK. Han ene skulle kjøpe en australsk skorte. Han hadde studert vindusutstillingen kvelden i forveien. Hans arbeidskollegaer plasserte seg på dinglebenken mens han selv paraderte rundt på Catwalken og prøvde ut forskjellige farver til kommentarer fra "juryen" på Dinglebenken. Personlig holdt jeg meg passe på avstand ettersom jeg så langt hadde gjordt mitt i egenskap av hovmester (hadde presentert menyen). Det endte opp med at herren kjøpte TO skjorter (og mere til). Personlig hadde jeg ikke solgt noe som helst. Jeg hadde bare satt i gang en prosess som skulle utvikle seg mest naturlig.
Lørdag, dagen etter, kom selveste sjefen for KORK-operasjonen innom. Det var en fantastisk dame , så humørfyllt og med en slik utstråling, at jeg ble inderlig glad i henne på flekken. Hun hadde fått beskjed av de andre NRK-ere som hadde vært innom på fredag- at dette showet måtte hun bare få med seg. Og det fikk hun til gangs ! Sammen med tre blide trønderdamer som satt ved siden henne på Dinglebenken.
Så noen ord til slutt til ettertanke for Egersunds befolkning. Det første teamet (som intervjuet meg) hadde nettopp vært i Målselv (Nord-Norge). Og alle de intervjuet på gaten var så blide og hyggelige. Men i Egersund opplevde NRK en helt annen mentalitet. Det var faktisk vanskelig å komme innpå folket i Egersund. Kontrasten til Målselv var slående.
Derfor var det en genistrek at sympatiske Ole Iversen ble engasjert, og at han etter sin musikalske kanonopptreden i Byteltet fikk stående applaus fra de fremmøtte egersundere. La oss håpe at det er akkurat dette øyeblikk NRK-teamet tar med seg i sitt indre når de skal huske Egersund. Da forstår de at når egersundere i første omgang er litt reserverte, så tar de det ettertrykkelig igjen når de har fått tinet seg opp. Til slutt i denne omgang- NRK glemmer iallefall ikke Saloon Kakadu!!
