torsdag 27. april 2017

Etter 14 dager er Wien inne i deg for alltid

Etter å ha funnet "min familie i Graben hotell" var det på tide å utforske metropolen. Til førstegangsbesøkende  vil jeg anbefale at du starter med spaserturen fra St. Stephan katedralen langs den tettpakkede gågate til Stats-operaen. Herfra starter Wiens sight-seeingsbusser. Hopp på den gule linje og gå av ved  eventyrslottet Schönbrunn m/magiske omgivelser. Ta den første bussen slik at du unngår de lange billettkøer. Du kommer til å bli like betatt av de gedigne omgivelsene som av slottet slik at du (som jeg)  antagelig må ut til denne opplevelsen i to omganger. Det er også Zoologisk Have bak slottet. Altså- Schönbrunn må stå på topp av listen over opplevelser.
Det neste slott som står for tur er Belvedere. Er du litt sprek spaserer du fra Statsoper gjennom byparken og stopper opp i ærbødighet foran det voldsomme minnesmerke russerne har reist til minne om deres falne i kampene i Østerrike mot Hitler. Når dette aldeles overveldende er fordøyd, spaserer du opp bakkene  til Belvedere. Du nyter parken i det Øvre Slott og kjøper billett som gjelder også det nedre slott Belvedere. Mellom slottene er nok en praktfull park. I motsetning til Schönbrunn kan du nyte kunstskattene (malerier og statuer) i begge Belvederes slott uten "å stå som sild i tønne".
På listen over "må oppleves" er Maria Theresias indre gemakker i Hofsburg, Operaen og ikke minst indre og magisk utsmykkede saler av det storslåtte byggverk som huser nasjonalforsamlingen. I det hele er det så mange og store momunentalbygg i Wien at du kan føle det å sammenlikne en norsk småby med Wien og kalle begge "byer", blir som å sette en blåhval og spissmus i samme klasse og kalle dem begge "pattedyr".
For meg personlig var den største skuffelsen i Wien St. Stephans-domen. I motsetning til Peterskirken i Roma ga de golde og nakne vegger et kaldt inntrykk. Det ble noe bedre ved annen gangs besøk 2.påskedag da  det var gudstjeneste med flott sang og storartet orgelmusikk. Derimot ga Votivkirche i nærheten av det fantastiske rådhuset et helt annet varmt inntrykk.
Jeg hadde hørt så mye om kafekulturen i Wien. Den fant jeg ikke de første dagene noensteds. Langs hele sentrum var det derimot overfyllt av tettpakkede turistfeller. Folk satt "som sild i tønne" inne og ute med menyer som ikke var noe særlig spesielt for Wien. Dyr iskrem finnes overalt.
Men, så snublet jeg endelig over den kafeen jeg hadde på forhånd sett i mitt indre. Kafeen vil jeg huske resten av mitt liv. Den lå ved inngangen til Hofburg, og jeg hadde praktfull utsikt mot det eventyrlige inngangspartiet til Hofburg og hestedrosjene. Innvendig hersket en kulturell og uforstyrret ro med stort sett innfødte gjester. Endelig! Denne kafe var sannelig en egen reise til Wien verdt!
Jeg var innom flere kvelder på rad og satt i timesvis. Jeg hadde funnet mitt favorittbord med total oversikt over det store, men dog intime lokale, og ga nok driks (ikke vanlig i Wien) til at kelneren favoriserte meg hver kveld.
Som jeg sitter her og blogger, kan jeg bare lukke øynene og være tilbake i en kafe jeg skal huske for resten av min tid.  Jeg ser for meg alle de stilig antrukne damene, kunstnertypene og føler ennå atmosfæren av en tidsalder som ikke lenger finnes. Og prisnivået var helt greit. Kr 195 for en kalvewienersnitsel (xxl) med stor grønnsakskål inkludert lar seg høre. Og så innredningen da! Sirlig bevart fra sent fra 1800 tallet. Det var med stort vemod jeg forlot denne tidløse Wienerkafe siste kvelden, og det var med stort vemod jeg forlot mitt kjære Graben med den varme og serviceinnstilte stab. Her blir det ikke Wien adjø, men helt klart Wien Auf Wiedersehen!!!   WIRKLICH!!!!

onsdag 26. april 2017

Ferden til mektige og imponerende Wien

Nå måtte det endelig bli- turen til Wien. Denne kulturelle storby med sin tunge avtrykk i Europas nyere historie ligger ligsom litt under radaren og utenom reiseruten for nordmenn flest. Påsken 2017 var tiden inne for min del.
Drosjesjåfør Rolf leverte meg foran døren  på Sola, innsjekking gikk smertefritt, og jeg hadde god til å prøve å løse VG sine søndags-kryssord. Videre til Gardemoen som er rotete og lite logisk innrettet, spør du meg. Servicen hos Austrian Airlanes var upåklagelig. Jeg fikk servert generøst med rødvin med påfyll! Jeg skulle egentlig  ønsket at flytyren hadde vart lenger.
Drosjesjåføren var fra Tyrkia og hadde bodd i Wien i mange år. Det var interessant å høre han berette på tysk om sin oppvekst i Tyrkia, hvordan han havnet i Wien og hvordan det er å leve her. Takk til Reidar Brandsberg som lærte meg tysk!
Det viste seg at Terje på reisebyrået, vegg-i-vegg, hadde truffet sentrumsblink med hotell Graben. Midt i sentrum, i en koselig sidegate med kun 30 meter til det yrende sentrum, der ligger det hotellet jeg innstendig vil anbefale alle mine facebookvenner å vurdere når du er i Wien.
Resepsjonen var koselig og relativt liten. Resepsjonisten var noe tørr, men korrekt og hjelpsom. Under mitt 14 dager opphold fikk jeg tinet han opp ettertrykkelig til samme nivå som resten av den vennlige og sympatiske stab.
Rommet var komfortabelt og nennsomt ført inn i den moderne verden. Hotellet er opprinnelig fra 1800 tallet. Sengen og madrass var så komfortabel at jeg for en meeeget sjelden gang sov i et strekk til rundt 0600. Jeg gjorde meg mine  tanker om frokostsalen. I Adelaides 5-stjernes hotell i November, med svæært luksusrom, bad og det hele. var resepsjonen gedigen med flere bak "disken". Men frokost-rommet var lite, nakent og ukoselig. Frokosten var heller ikke all verden.
Så hvis størrelsesforholdet skulle være det samme her hos hotell Graben, så måtte det være "et lite kott" hvor frokosten skulle inntas. Surprise, surprise! Frokostsalen var stor, majestetisk og vakte minner fra en tidsalder som ikke lenger er. Jeg likte meg fra første  sekund og strenet direkte til det mest attraktive hjørnebordet med total utsikt og kontroll!. Dette ble "mitt" bord under hele oppholdet og skikkelig skilt med "Reservert" var på plass når jeg ankom som førstemann hver morgen litt før 0700.
Første morgen tonet jeg flagg øyeblikkelig. Sjefen for frokoststaben var noe over 150 cm, var fra Taiwan og hadde total kontroll. Kommet inn døren første morgen, gikk jeg direkte bort til damen, holdt rundt henne med hendene på skuldrene og ga henne en kontant og lynrask smask som så vidt berørte hennes isse, mens jeg sa på tysk."Jeg skal være her i 14 dager og du skal være mama som passer på meg. Jeg er en sauegjeter fra Norge som for første gang er ute i den store verden!" (Hvite løgner kan absolutt krydre tilværelsen!)
Den gikk hjem på direkten! ( Øvelsen anbefales absolutt ikke for sosiale amatører)!
Frokosten var i første divisjon, både i utvalg og kvalitet. Jeg fortalte mama at det aller minste jeg hadde å utsette på, var at eggene var for hardkokte. Jeg fortalte videre at min bestemor hadde vært sjefskokk i sin tid på Norges største høyfjellshotell (mer hvite løgner) og hun hadde lært meg å koke eggene akkurat perfekt, ikke for harde og ikke for bløte! Jeg satt drøye 3 timer første morgen ved frokostbordet og tok inn det vekslende og fascinerende persongalleriet og det hele.
Neste morgen sto sjefskokken ved mitt bord med 4 perfekt kokte egg!! Jeg var klar for Wien!




torsdag 6. april 2017

Dalanes vindmøller som miljøforbryternes evige monument

Gangsteren Al Capone som regjerte Chicago på 1930-tallet uttalte en gang noen visdomsord som selv Jesus Kristus ville gitt sin fulle tilslutning til.
"Jeg er overrasket over at så mange mennesker blir kriminelle, når det finnes så mange LOVLIGE måter å være UÆRLIGE på."
Al Capone var en "ærlig" gangster, sett fra mitt ståsted, sammenliknet med Dalanes "vindmøllemafiaes" utstrakte nettverk. Al Capones forbrytervirksomhet var tidsbegrenset og ødela ikke et aldeles uerstattelig landskap. Det gjør imidlertid det omfattende " miljøkriminelle" nettverk som nå raserer Dalanes uerstattelige heier for evig og alltid.
Det helt enestående med Dalane er at berggrunnen er det samme som på månen, nemlig anortositt. Du finner det ytterst få andre steder på moder jord. Opplyste og ansvarlige politikere i Dalane hadde selvfølgelig for lengst fått dette inn på UNESCOS liste over unik natur som måtte fredes til glede for verdens kommende generasjoner.
Men ettersom Norges politikere i alminnelighet, og Dalanepolitikerne i særdeleshet, har vist seg gang på gang(for meg 100% subjektivt) å være kulturelle amøber (en av verdens mest primitive skapninger), ser vi nå i Dalane samme opplegget som IS bruker i Syria og Irak. Angrep på, og rasering av helt uerstattelige kulturelle og naturmessige skatter.
En amerikansk filosof skrev en gang noe som har blitt avgjørende for mitt livs ansvarlige verdigrunnlag. " For å få en verden med mening , burde alle mennesker være 100%  ansvarlige for sine handlinger, OG IKKE MINST KONSEKVENSENE FOR ANDRE MENNESKER."

Og overfor alle, ABSOLUTT ALLE, som DIREKTE, og ikke minst INDIREKTE, profiterer på voldtekten av Dalanes aldeles enestående heielandskap, tror jeg nok at de mest fanatiske naturvernerne (ikke jeg) ville synes at alle innvolverte burde bli straffeforfulgte.

Personlig  synes jeg det bare er trist, ytterst trist, å se at" krokodillenes kapitalisme" , privat og ikke minst  OFFENTLIG, ødelegger et av jordklodens mest enestående og helt uerstattelige landskap.

Hadde Al Capone regjert Dalane, hadde vi sannsynligvis sluppet dette.

Jeg vil nok en gang presisere at dette blogger jeg fra mitt 100 % subjektive ståsted.

Når det gjelder problematikken rundt vindmøllene i Dalane ,ville nok "fakta" fortonet seg fullstendig forskjellig fra ståstedet til Donald Trump og meg selv. Hadde Donald stått på Jernbaneveien når de rundt 60 meter lange vingene ble fraktet på "lastebilene", ville han nok fått kapitalistisk orgasme.
For meg er det innvendig bare gråt og vemod. Heldigvis er vi alle forskjellige. Ellers hadde vi endt som pissemauren. Alle like, og alle med samme aktivitet.



tirsdag 4. april 2017

Vindmøller og ansvarlig politikks aldeles dundrende konkurs.

Jeg fortalte nylig en dame med fremskutt og ansvarlig stilling i Dalane følgende. "Jeg har alltid ment at udugelige og uansvarlige politikere er minst like stor trussel for befolkningen som de korrupte folkevalgte."  Svaret? " De korrupte vet vi om, mens de totalt uansvarlige klarer til en viss grad å skjule sin totale udugelighet, uansvarlighet og stormannsgalskap. Og de siste er mye, MYE verre i deres angrep  på og forråtnelse av medmenneskelig ansvarlig politikk." (Sitat slutt).
Og det er nettopp den politiske forråtnelsen (for meg 100 % SUBJEKTIVT) som vindmøllene representerer. Det er noe som heter i bibelen "at når en blind leder en annen blind, faller de begge i graven".
Her kommer "smarte forretningsfolk" forblindet av profittbegjær og legger ut et fristende åte  for politikere som er like samfunnsmessig og økonomisk naive som en baby på to år. Og  åtet er "store årlige skatteinntekter". Med en gang ordet "subsidiering" er i luften, kommer gribbene sirklende. Og lukten av "årlige inntekter i all evighet" fra de "grønne sertifikater" ble jo aldeles uimotståelig. Og for "finansfiffen i sine lakksko og silkedresser", ble det jo som å ta sukkertøy fra unger.
I mange offentlige stillinger kreves det et intervju for å få en stilling. Så ikke med politikerne. De blir nominert på en liste , og vipps skal de fordele milliarder av folkets innbetalte skatter. Jeg våger påstanden at det er knapt 5 % av politikere verden over som har den nødvendige økomiske-og ikke minst- samfunnsansvarlige kompetanse til å bekle sine stillinger.
Og nå sviver snart natursvineriet ved navn vindmøller over Dalanes en gang aldeles enestående heielandskap. Å kalle de politikere som har latt seg bruke som underdanige ærendsgutter og nyttige idioter, er (for meg)  faktisk å fornærme idiotene. Så grovt er (for meg fortsatt 100 % subjektivt) sviket og forræderiet mot både landskap og framtidens strømkunder og skattebetalere.
Jo mer og mer jeg betrakter politikernes hårreisende avgjørelser, ikke minst lokalt i Dalane, mer og mer blir jeg imponert av min kjære damesykkel Anna Lovinda. Hun kunne ikke i sin villeste fantasi bidratt til at sakelsløse mennesker må flytte fra sine hjem fordi hun lot seg bestikke til å plassere et lydmessig torturredskap ved navn vindmølle kloss i husene deres.



 
 

mandag 3. april 2017

Zorba, og galskapen som redskap for å oppnå friheten.

Det finnes øyeblikk i et menneskes liv som forandrer det samme menneskes syn på livet for alltid. For meg var et slikt øyeblikk da jeg som 16-åring så avslutningen på den vidunderlige filmen Zorba the Greek. Antony Quinn spilte livskunstneren Zorba, og Alan Bates spillte amerikansk millionær-sønn som skulle lære livskunst av Zorba på Kreta.
Det er tidlig søndag morgen, og en Zorba i sterk bakrus sitter på en brygge og dingler med føttene. Millionærsønnen (helt edru) sitter ved siden av Zorba. Så sier Zorba:" Du har alt i livet , min gutt, untatt det aller viktigste!" "Og hva er det?" "Galskap!! En mann trenger en hvis porsjon galskap, hvis ikke..." "Hvis ikke hva?" " Han tør aldri kutte repet som binder ham fast og føle virkelig frihet!"

Den opplevelsen åpnet øynene mine  og gjorde meg fullt ut oppmerksom på at vi alle "moderne mennesker" lever et av de mest ufrie liv i hele menneskets historie. Fordelen ved å "ha levd en stund", som jeg, er at man kan gi mer og mer blanken i "hva som er politisk korrekte livsverdier" og frisert og "anstendig oppførsel".  Diktert av de moralske farisæere. Og farisæerens valgspråk har alltid vært : "Rør ikke ved meg, for jeg er helligere enn deg".
For meg henger begrepet "galskap" og "frihet" meeeget nøye sammen. Å gå gjennom livet som en grå forskremt skygge var aldri på mitt tapet i det hele tatt. For det er en forskrekkelig høy pris å betale for å "være alles venn og alles narr". Du mister selvrespekten, og etterhver tar selvforakten over. Og da er løpet kjørt.
Når det gjelder livskunst er det også en annen opplevelse jeg aldri glemmer. Det var i Sydney november 2013. Det var spesialutstilling på museet vedrørende Australias historie , og jeg kom i prat med en innfødt som satt og spilte på sin Didgeredoo. Det er et instrument som ligner  på  et rør, og kommer fra små trestammer hvor innmaten er spist opp av termittet, (Store maur). Når du blåser gjennom det, kommer det trompetlignende lyder.
Denne innfødte fortalte meg at de moderne mennesker hadde fullstendig glemt bort en av de aller viktigste livskvaliteter (og som hans forfedre gjennom tusener av år hadde hatt), og det var evnen til å drømme. Da tenkte jeg på den norske dikter som skrev " Tanke og drøm er himmelske kjøretøy". Er det der vi er nå? Har selvstendig tenking og radarparet drøm og fantasi forlatt oss for alltid?
Med mobilens totale herredømme verden over, har  ordet "massemyrderier" for meg fått helt ny betydning. Smartphonens totale kontroll over hjerne og følelsesapparat, vil på sikt frembringe en helt ny type mennesker verden over. Utvendig vil de se ut som mennesker, men den innvendige infrastruktur er for alltid bombet sønder og sammen av smartphonens massemyrderi av den egne drøm og selvstendige tanke.
Dette er ikke tanker fra "et utdatert fossil" som vil skru klokken tilbake til de "gamle, gode dager". De gamle dager var sannelig ikke "gode". Vi har aldri før i mennesketens historie hatt muligheten til å leve så sunne og interesserte liv som nå. Men-teknologien har den innebygde egenskap at den skaper avstand mellom mennesker. Og mens roboter aldri kan bli som ekte mennesker, kan menneskelignende skapninger innvendig bli som roboter. Og når smarphonen sier hopp, så hopper du. Hvert eneste sekund er du tvunget til å "være på".Fremtidens arbeidsgivere forlanger det. Og har da ordene "et menneskeverdig liv" bare blitt en tom frase fullstendig tømt for mening og innhold?



torsdag 30. mars 2017

Grand Hotel og Hauen Kro

På kav bjerkreimsdialekt heter det " Life is a journey, and not a destination". (Livet er en reise, og ingen endestasjon).
Vi som på denne livets reise er så privilegert å være utstyrt med medfødt humørpromille og utadvendt natur, har den ubeskrivelige fordel å bli godt kjent med et betydelig antall medmennesker. I mitt tilfelle i aldeles ekstrem grad. Ikke minst takket yrket mitt. For et persongalleri jeg har opplevd på nært hold gjennom mitt ikke helt anonyme liv! I fra mange land.
Jeg har mange ganger sparket mitt barndoms sektesystem i baken, men for meg har bakgrunnen faktisk vært helt avgjørende for mitt inkluderende menneskesystem. Jeg var opplært til å tro at "alle andre i hele verden", unntatt vi 2-300,  var fordømt ettersom de hadde "falsk dåp".
Jeg måtte derfor gå tilbake til start når det gjaldt mitt menneskesyn. For meg er alle mennesker på jorden , uansett rase og religion, mine interessante medmennesker.
Og er det på to arenaer i mitt liv jeg sannelig har truffet interessante medmennesker, så er det på Grand Hotel og Hauen Kro. Grand Hotel var "mitt andre hjem" i en liten mannsalder fra 1990. Den faste staben (en viss utskifting underveis) ble for meg som min adopterte familie. Jeg fikk kanonservice og god mat gjennom alle disse år og sitter igjen med mange gode og uutslettelig minner. I tillegg til "familien" var det mange interessante tilreisende å bli kjent med.
Men som de sier i Bjerkreim, "Nothing last for ever". (Intet varer evig). Grand  foretok en nødvendig og prisbelønnet opprusting av restauranten. Hvor fremsynt dette var, viser seg i dag. Søndagsbuffeen trekker gjester fra "hele Rogaland". Og Dinner Show m.m. er sannelig nytenking så det holder. Det gleder meg derfor aldeles enormt at Grand er på samme lag som framtiden.
Men da var også min tid ute "som gammeldags middagsgjest" på Grand. Moderne restauranter kan ikke leve av en "utdøende" rase. Men, heldigvis hadde jeg blitt kjent med Hauen Kro som jeg var "utro" med hver komle-torsdag da Grand sluttet med komler.
Først var det "my darling" Sølvi  som styrte skuta , og som sammen med staben ga meg samme "familie-opplevelse" som på Grand gjennom alle disse berikende år. Så måtte Sølvi gi seg og overlate skuta til Åse Karin som nå driver det som et "utvidet" familieforetagende. Jeg har gjennom de siste år blitt oppriktig glad i hele gjengen, Åse Karin, Kathrine, Cerine, Janne, Domenika, Marina, Julie, Brit Torunn, Laila og resten av staben. Det skader heller ikke at jeg får daglig servert til de grader Solid Smakfull Middag. Når min fastlege spør meg om jeg får i meg nok medisin (fisk) for mitt opererte hjerte, svarer jeg at  " my very special darlings (de er!!) på Hauen Kro sørger for at jeg overlever og ikke dauer grunnet sult. (De er ikke gjerrige med fisken).
Jeg har reist en del rundt i verden etter hvert. Og det gleder meg at Egersund har et spisested som Hauen Kro som representerer en totalkvalitet og miljø som er ytterst sjeldent i det moderne oppjagede stressamfunnet.  På de mer kjente turiststedene har du følelsen av å stå i kø "i et matmessig fabrikkmiljø". Så ikke på Hauen Kro. Og i tillegg er pris i forhold til matkvalitet meget behagelig.
Når jeg sitter ved mitt favorittbord i 2.etasje, omgitt av fordums landbruksredskaper, er jeg tilbake "i min barndoms grønne dal". Og når "my special darlings" disker opp med middag, og ikke minst magisk saus, tenker jeg på min "mor nr. 2", Pippa, som tjente i mange år hos Christian Bøe med familie. Når jeg sammelikner sausen på Hauen med den Pippa disket opp med, tror jeg nok ikke "my spcial darlings" er fullt ut klar over hvilket kulinarisk kompliment dette egentlig er!

tirsdag 28. mars 2017

Nå kan vi snakke edruelig om parkering i Egersund.

Jeg har gjordt allt jeg har kunner for å fyre opp om " den altfor kompliserte og byråkratiske parkeringsordningen" i Egersund Sentrum, og som startet i 2017.
Jeg har hele tiden visst at "det ville gå seg til etterhvert" og nødvendige justeringer komme. Nå har også DT på lederplass og i avisartikler belyst uheldige sider ved nåværende ordning.
Hvis Egersund Sentrum skal ha noen framtid sosialt/forretningsmessig må (det fra mitt ståsted) gjøres to forandringer med parkeringen.
Det må bli mye enklere. 
Hverdager etter 1500 og hele lørdag gratisparkering. Like selvfølgelig som søndag.
 Og så kan det kringkastes skikkelig at Egersund har nå Norges billigste parkering de første to timer.

Jeg hadde inne en gjeng fra Sandnes på lørdag som bare blåste av at det var så dyrt og komplisert å parkere i Egersund. " Det er likt overalt, men ingen parkometere er så billige som i Egersund. Så det nytter ikke å sutre for de forretningsdrivende".
For lenge siden var jeg jo klar over at parkometere ville måtte komme til Egersund. Den arrogante frekkheten til de ansatte i sentrum, private og offentlige, gjorde dette uungåelig. Og det har allerede hatt positiv effekt. Nå er det faktisk parkeringsplasser i sentrum for de som skal utførere et ærende. Du rekker over mye på to timer med utgift to kroner som jo er en vits.
Men det jeg enda mer krystallklart så for lenge siden, var at en dyr og unødvendig bomring rundt Egersund ville vært dødstøtet sammen med parkometerne. Og i den situasjon er mange byer i Norge nå. På en artikkel i Stavanger Aftenblad i går var overskriften (med store svarte bokstaver)
FRYKTER AT BOMRINGENE VIL GI FOLK ØKONOMISKE PROBLEMER.

Aldri har jeg kjempet et mer "desperat" slag enn den gang jeg i aller siste liten fikk Eigersund AP til å snu i vanviddet med navn Dalanepakken. Og AP så det samme som reflekteres i Aftenbladet i går. Hadde vi hatt bomstasjoner som (fra mitt ståsted) helt uansvarlige og kortsynte lokalpolitikere, sammen med fylkespolitikerne, i Dalane planla, hadde bare politikere med millionlønn  hatt råd til å kjøre inn og ut av Egersund daglig.
Den kortsynte uansvarligheten og komplette udugelighet gjennomsyrer mye av politikken i Norge i dag. Et lyspunkt i så måte var da Eigersund Arbeiderparti med Knut Pettersen i spissen hadde ansvar og mot nok til å parkere Dalanepakken. Og ble offentlig kritisert av andre lokalpolitikere (navn ikke nevnes). Den mest tragikomediske uttalelsen i så måte var vedkommende som i DT ba "Arbeiderpartiet om å tenke nytt!" Selvsagt nye måter å utpresse sakesløse bilister.
Fortsetter utviklingen som nå, med bomstasjoner overalt, vil samfunnet snart gå i stå. Det er bare de med generøse lønninger og bomsikre jobber som vil å ha råd til å bo i verdens byer. Og å eie og kjøre biler blir bare for de få. Som det var for 100 år siden!
De gangene jeg har kjørt gjennom Sørøya på New Zealand, forstår jeg fullt ut den norske bomgalskapen. Sørøya har et krevende terreng og bosatt av kun en million mennesker. Flotte og breie  veier med fartsgrense 100 km/t. og ingen bomstasjoner i sikte. Omtrent som på Island som bare har små hundretusen innbyggere og få (om noen) bomstasjoner.





 





fredag 24. mars 2017

Er Norges mest kompliserte parkometere kroken på døra for Egersund Sentrum?

Jeg har blogget om at jeg ser lyst på framtiden for sentrumshandelen i Egersund. Mulig dette har vært optimistisk ønsketenking- for nå er jeg ikke lenger sikker. Årsaken er en artikkel i DT nylig.
Der forteller en jærbu hvorfor han er helt ferdig med Egersund som handelssted. Etter intetanende å ha gått inn på Eikunda fikk han etterpå en trafikkbot på 600 kr. Jeg skal sitere ham: "Jeg handlet, bokstavelig talt, i god tro, og ble skikkelig oppgitt over bota. Ja, jeg ble så pass irritert at jeg gikk inn igjen og leverte varene tilbake i butikken". TYGG PÅ SISTE SETNING!!!!!
Denne sure erfaring forteller han selvfølgelig videre til hele sin omgangskrets som igjen forteller det videre og videre og videre.
Etter jærbuens mening er det uhørt at forretningsstanden i en by går med på et parkometerregime som fører til stress for kundene. Han synes vi har nok teknisk stress fra før av å forholde oss til. Helt enig!

Det var desverre etterhvert nødvendig med parkometere i Egersund. Alt for mange av de som har sin arbeidsplass i sentrum utviste en egoistisk arrogansens frekkhet uten minste måtehold. Her var det bare tidlig om morgenen å sikre seg plassen for resten av arbeidsdagen. Kundene, som de lever av, ga de fullstendig blanken i når det gjaldt tilgjengelig parkeringsplass.Først meg selv!!!!!
Det nåværende kompliserte galematias med parkometerne i Egersund viser nok en gang at når  politikere får bestemme, så må vanlig sunn praktisk fornuft fullstendig vike plassen. Det fundamentale problemet med politikere (verden over), er at de aldri en eneste gang har måttet stå ansvarlig for en eneste kostnadskrone av sine uansvarlige og bakstreverske avgjørelser.
Her hadde Egersund en enestående sjanse til markedsføre seg som "den koselige byen i Rogaland med Norges billigste parkometersatser (som det faktisk er)!!!!
Men hva skjer?  Her kludrer de det til for alle som trenger parkeringsplasser med noen betalingsautomater så innviklede at du helst bør ha Teknisk Høyskole for å forstå dem.
Hadde jeg fått bestemme, skulle dette kompliserte stresset med registrering av bilnummere bortfalt. Det skulle heller ikke vært mulig å betale med mynter.
Det skulle klart og tydelig kommet fram på automatene at Egersund har Norges billigste parkering. To kroner for de første to timene, og siden kr. 25 pr løpende time.
Og dette kan betales på to måter. Enten med kort eller mobil.
Og framgangsmåten for begge typer betaling var den samme.
Enten inn med kortet, eller å vise mobilen mot skjermen. 
Uansett metode kom det ut lapp øyeblikkelig som viste dato og tid, og som legges i frontruten.
Når du er ferdig med oppholdet i sentrum, er prosessen den samme. Enten inn med kort, eller vise mobil mot skjermen på automaten. Så belastes bankkontoen med korrekt beløp. Enkelt og greit, og ikke minst forståelig for alle og enhver!


Jeg har nå blitt gjordt oppmerksom på at Norges mest kompliserte parkometersystem åpner opp for lureri, som er  et forsiktig uttrykk. De mest oppfinnsomme kan legge på to kroner. Rett før to timer er godt ,kan  de gå bort igjen og bruker mobilen for nye to timer med to kroner. Kronesystemet kommuniser ikke med mobilsystemet. Derfor vet ikke mobilsystemet (og vaktene) at bileieren allerede med mynter har brukt opp kvoten på to timer. Så er det bare å gjenta opplegget. Og så kan man faktisk kun betale åtte kroner for åtte timers parkering! Jeg vil presisere at jeg kun refererer til fortrolig informasjon og har ikke noe som helst holdepunkt på at denne påståtte praksis virkelig finner sted. Men hvis dette faktisk er mulig, er jo vanvittig parkometersystem bare fornavnene.

 

 
 


 



tirsdag 21. mars 2017

Hvordan unngå en skjebne verre enn døden- alderdommens bunnløse ensomhet.

En tragikomisk vitsetegning nylig i en amerikansk avis (de få som er igjen) viste en kiste midt i en ruvende domkirke. Kirken var tom, bortsett fra prest og noen få ytterst "utkommanderte." I enden av kisten var en stor plakat: "Han hadde 100000 venner på Facebook".
I en tosiders artikkel i Aftenposten i går var det en tosiders artikkel med overskrift: Norge kan ikke kjøpe seg ut av ensomheten.
Journalisten ble bedt til en ensom 72-årig dame og opplevde et møte med en trist tilværelse. Å være helt klar i hodet, men ingen å dele tankene med. Å ha ben som fungerer, men ingen å spasere med. Å tilbringe dager uten å høre sin egen stemme. (Det siste må jo være aldeles forferdelig).
Det som kom fram i artikkelen var at en av de aller viktigste motgiftene mot ensomhet, er MESTRINGSFØLELSEN. (I tillegg til familie).
Noe som kom fram i artikkelen, og må være virkelig oppsiktsvekkende, er følgende:
40% av de spurte over 55 år ønsket å delta i arbeidslivet etter 67 år.
Blandt dem over 75 (hold dere fast) ønsket halvparten av de spurte at de fortsatt hadde muligheten til å delta i arbeidslivet!!
Artikkelen sluttet med å fastslå at det sitter en stor gruppe mennesker over det ganske land som ønsker og venter på lov til å bidra- på en eller annen måte som gir deres liv mening. Fordi at noen trenger dem og deres tilstedeværelse.
I så måte må Egersund være en drømmeplass i å "eldes med verdighet". Her er et drøss med religiøse foreninger som gir livet mening og samholdsfølelse. Du har turforening og turnforening. Du kan være fan av EIK, Eiger, Arsenal, Liverpool og Manchester United eksempelvis helt til du blir 100.
Det aller viktigste, sett fra mitt ståsted, er at du som "pensjonist" er levende opptatt av det samfunn du lever i og følger med teknologisk.
Da hest-og-kjerre samfunnet gikk mot slutten, måtte bøndene lære seg å bruke traktor. De samme bøndene er i dag dataeksperter med full dataovervåking i fjøset. Og faktisk er bøndene en av de grupper som kan "eldes med verdighet" og gradvis "trappe ned" i et tempo de bestemmer selv. Det siste er viktig for idenditeten, og ikke minst selvrespekten.
Min idenditet er nesten 100 % knyttet til Bjerkreim som satte meg til verden. Og jeg er glad at jeg har fått de samme arbeidsgenene som mitt søskenbarn Olav Bjerkreim. I en alder av 79 har han forsatt henimot 200 sau som skal passes på. Opp grytidlig hver morgen. Det er dette som holder han i gang. Hvis du ser Olav bakenfra i Egersunds gater skulle du tro det var en tenåring som fosser av  gårde full av energi.
Det går an i selv høy alder å knytte seg til nye spennende mennesker  og hobbyer. Det krever bl.a. stå-på vilje og godt humør. Det er også om å gjøre  å prøve " å realisere noe du alltid har hatt lyst til". Det være seg et spennende reisemål. Som eksempel en tur til Ålesund. Dit skal jeg i pinsen. Og jeg vet akkurat hvordan åpningsreplikken skal være til personalet i resepsjonen hos Clarion Collection Hotell med sjøutsikt.
"Jeg har alltid vært interessert i dialekter. Da dronning Margrethe av Danmark ble spurt om hvilke språk i verden hun fant mest melodiøs, svarte dronningen uten å nøle, Svensk og italiensk. Det er tydelig at dronning Margrethe aldri har vært i Ålesund!"   Akkurat den tror jeg går  rett hjem.



 
 

mandag 20. mars 2017

Verden drukner i produkter ingen trenger

Den brutale sannhet når det gjelder verdens varehandel, er at det er en ekstrem overkapasitet av unødvendige produkter og butikker. Og i denne enorme mengde av unødvendige butikker, er det tilsvarende en enorm skjult arbeidsledighet. Butikkene er blitt "et sted å være" for ansatte som har alt for lite å gjøre. Simpelthen fordi det ikke er kunder nok til all denne "unødvendigheten".
Jeg er av de som ble født sent under andre verdenskrig og opplevde rasjonering av varer. Så ble rasjoneringen gradvis opphevet, og den moderne forbrukerkultur vokste fram. Og i 2017 er dette blitt utviklet til det helt absurde. Det er "tilbud",99 priser og rabatter fra morgen til kveld hele året gjennom. Over hele verden. Og vi har utviklet er materialistisk sivilisasjon som gjør at stopper vi opp med "stadig nye produkter", så geråder hele verden ut i en ekstrem arbeidsledighet.
Og det er jo greit med nye og forbedrede produkter som gjør livet enklere og mer innholdsrikt. Jeg tenker da på flatskjermer, nettflix og det hele. Så det går an å ha flere tanker i hodet samtidig uten minste bakstreversk moralisering. Og mimre om "gode gamle dager" har så absolutt intet for seg.

Det som opptar meg mer og mer, er hvilke tilbud sentrumsbutikkene i Norges byer må komme opp med for å overleve framtiden. Shoppingsenterne og netthandel har revolusjonert detaljhandelen fullstendig. Dette har spesielt Storbritannia opplevd til de grander. Så mye som en tredjedel av handlegatene i landet er i alvorlig trøbbel. Og bare i London står 7000 butikklokaler tomme.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i anmarsj. De siste årene jeg strevet skikkelig i en sportsbransje i total endring, hadde jeg fokuset på mars 2011. Da ville jeg blir pensjonist, og pensjonsreformen slå inn for fullt. Det betydde at du kunne tjene så mye du ville ved siden av pensjonen, uten at pensjonen ble avkortet med en eneste krone.
Så idag hviler min sosiale/forretningsmessige oppskrift på 3 "avdelinger".
1. Hobby. Hobbyen består av at jeg skal ha den mest originale butikk i Norge, og samtidig den mest australske butikk i Europa. Og begge deler skal være i konstant utvikling.
2. Sosialt. Dette er det aller viktigste, og Dinglebenken er den magiske sosiale motoren.
3. Interessant økonomisk pensjonsstøtte.
Det å vite at det kommer inn et fast beløp fra NAV hver måned, er for meg en helt ny situasjon. Nå forstår jeg  fullt ut hvorfor ansatte i det offentlige lever økonomisk meget beskyttede liv. Disse ville fått sjokk hvis de skulle måtte "slåss på slagmarken i virkelighetens harde økonomiske verden".
Når det gjelder framtiden av sentrumshandelen i Egersund, er jeg mer og mer optimistisk. Jeg sammenlikner da med eksempelvis Stavanger, Sandnes, Flekkefjord, Farsund og Lyngdal.
Vi er Rogalands nest eldste by, og har det mest koselige sentrum av alle Rogalands byer. Og ettersom Egersund har begrenset befolkning, slipper vi Haugesunds skjebne. Hadde Egersund hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde vi hatt et type Amandasenter, enten på Slettebø eller Krossmoen. Som det nå er har vi fått Eikunda Amfi som en moderne utgave av "kjøpmannen på hjørnet". Og Eikunda er en naturlig forlengelse av gågaten.
At gågaten mye av tiden er "folketom", er ikke særskilt for Egersund. Samfunnsutviklingen har tømt alle bysentra. Når både mor og far er på arbeid, har de ikke muligheter til å oppsøke sentrumsbutikkene i deres begrensede åpningstider i forhold til shoppingsentererne.Og nettet! Så hvis  sentrumsbutikkene i Egersund kan fokusere på spesialisering, og opplevelse som huskes, så har de en interessant framtid. 


lørdag 18. mars 2017

Setningen som gir DEN ONDE totalkontroll over menneskerasen

"Tanken er ordets trell".  Disse fire ord har Den Onde, helt siden boktrykkerkunsten så dagens lys, brukt til å ta total kontroll over menneskerasen.
I den vestlige sivilisasjon har bibelen vært den ondes fremste redskap til å hjernevaske og ødelegge millioner og atter millioner av menneskers liv. Og mørkets fyrste er helt i kanonform når han i Romerbrevet kapitel 13, vers 1 befaler " enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes INGEN myndigheter som IKKE er av Gud (!).
Og det er nettopp med denne befaling om total underkastelse av enhver myndighet, at den onde er på sitt mest uhyggelig utspekulerte. Vi så de eksempelvis i Nazi-Tyskland hvor  de fremste representantene for presteskapet paraderete villig ved siden av Hitler.
Å påberope seg å representere Gud, gir jo allverdens store og små psykopater fritt leide til å begå de uhorveligste ugjerninger overfor sakesløse medmennesker.
I Pontoppidans Forklaring over de ti Guds bud nr. 15 er spørsmålet: Skal vi antage Den Hellige Skrift for vår Troes og Levnets eneste, visse og fullkomne rettesnor?
Svar: Ja, visselig.  (Med andre ord, alt annet som er skrevet om livsveiledning er syndig vederstyggelighet.)
Nr. 20 er heller ikke dårlig.
Kan man ei av egen, blot naturlig Fornuft forstaa og udlegge skriften til Salighets kunnskap?
Svar: Nei, thi vor Fornuft er ved synden fordærvet.
Hvilket betyr at det er totalforbudt å tenke selvstendig. Eller som det står et annet sted i Pontoppidan.
Man skal ikke gruble derover med menneskelig fornuft.
Regler som er nedskrevet, enten i det sivile eller religiøse liv, har en aldeles uhyggelig makt over menneskene. Enten det er maktparasittene som utøver reglene, eller de sakesløse ofrene. Regelrytterne i det offenlige kan forsure livet for mange, men regelrytterne i det geistlige kan totalt ødelegge livet for mange millioner.
Hitlers propagandaminister Goebbels var en av Satans personlige favoritter når det gjaldt å hjernevaske og programmere menneskets sjel med blank løgn. Oppskriften var genial i all sin satanisme. "Gjentar du en løgn ofte nok, vil selv de som vet at det er løgn, tilslutt ANTA løgnen som sannhet".
Men Goebbels var jo bare Den Ondes oppvarming når det gjelder å sette løgnen i system. Fanden ventet med å åpenbare sin siste favoritt i så måte helt til januar 2017.
Og verden ble presentert for Donald Trump.............


 


 

tirsdag 14. mars 2017

Når kundene slutter å komme

Da jeg etter en kanonmiddag (steikt steinbit) hos mine "lovely and special darlings" på Hauen Kro, var på vei hjem til min lesestue, gikk jeg innom Sporty. En av ekspeditørene ga meg en utprintet mail han hadde mottatt fra Sentrumsforeningens leder med overskrift Når kundene slutter å komme. Sisu hadde  fått den samme mail som fortsatte: mens kundenes forventninger og handlemønster endrer seg i rekordfart, står kundeopplevelsene i altfor mange butikker på stedet hvil.
Forfatteren av skrivet, rådgiver Erik Skjerve, avsluttet med noen optimistiske toner.
Jeg tror på butikken som arbeidsgiver, møtepunkt og informsjonskanal vil spille en viktig rolle for mange gererasjoner fremover. MEN IKKE SLIK DE DRIVES I DAG. BUTIKKDRIVERNE MÅ GI KUNDENE NYE OG BEDRE GRUNNER TIL Å BESØKE BUTIKKEN.
Jeg var virkelig imponert over at Sentrumsforeningen lufter dette for sine medlemmer. Dette har jeg sett komme for mange år siden og har tatt mine forholdsregnler. Jeg ringte Skjerve og gratulerte ham med klarsynet og inviterte ham til Dinglebenken, for å få tilført ytterligere nye ideer som han kan bruke i sine foredrag rundt om i Norge.
Jeg siterer videre fra artikkelen:
"Man trenger ikke være analytiker for å forstå at de butikkene som vil ha en framtid MÅ GJØRE ENDRINGER NÅ!
For oss som har levd en stund husker da Nora Brockstedt representerte Norge i Melodi Grand Prix med melodien Voi Voi. Nora sto rett opp og ned i samedrakt og sang. Og dett var dett.
Så kan man jo sammenlikne med den norske Grand Prix finalen nå lørdag. Showet og alt attåt er helt avgjørende for totalinntrykket.
Jeg vil anbefale Sentrumsforeningen til å invitere hr. Skjerve for å lufte disse viktige tanker, ikke bare for sentrumsforeningen, men kanskje for et uvidet publikum Gjerne i kulturhuset med underholdning attåt. Her må tenkes nye tanker utenom boksen.
Jeg har i likhet med Skjerve tro på at fysiske butikker er et viktig sosialt element i framtidens samfunn. Men som det tyske ordspråk så treffende sier:
Was bleiben soll, muss sich endern.  (DET SOM SKAL FORBLI , MÅ ENDRE SEG).

Hva enten det er skiflyging, langrenn , aviser, markedsføring osv. osv.

Skjerve nevner også noen momenter framtidens kunder forlanger:
Jeg vil ha produktene demonstrert. Jeg vil snakke med en selger som stiller gode spørsmål og lytter til mitt behov. Jeg vil bli sett på som et unikt individ. Jeg vil se, ta på og prøve. Jeg vil engasjeres, inspireres og lære av en ekte entusiast.

Her må jeg bekjenne mine synder. Av og til når jeg kjører på overdrive, er jeg så entusiastisk at jeg knapt lar den stakkars mulige kjøper komme til orde. Jeg jobber alvorlig med saken.

 

torsdag 9. mars 2017

Lureriet med rabatt, tilbud og 99-priser

Hele handelsbransjen har tydeligvis konkludert med at den vanlige forbruker er, når det kommer til økonomisk forståelse, " en komplett utviklingshemmet idiot". Slik beskrev en bekjent av meg dagens forbrukersamfunn. Han hadde hatt utdannelse i markedsføring, og kunne dokumentere sin påstand med et oppsiktsvekkende eksempel.
I samarbeid med skolen han hadde gått på, gikk et supermarked med på et priseksperiment. Midt i supermarkedet konstruerte de et berg av twistposer. Fra taket over twistposene hang en gigantisk "tilbudsplakat".  "Ta 2, betal for 3". Studentene var sjokkert over hvor mange som "gikk på spøken".
Disse ble selvfølgelig gjordt oppmerksom på "lureriet". Men da var det en del som hisset seg kraftig opp da de"ble tatt med buksene nede". Nei, da! De visste akkurat hva det gjorde!
Denne tragikomiske hendelsen forteller jo hvor lettlurte vi alle er når den iboende grådigheten blir massert. Dette svineriet med 99 -priser er (for meg subjektivt)  jo helt på samme lurestadiet som med dette berget av twistposer. Når en vare er priset med eks. 299 skal den vanlige forbruker forledes til å tro at dette er hundre kroner billigere enn kr. 300,-!! Og ikke bare en stakkarslig krone!
Jeg hadde stor sans for Europris som "tok den helt" ut med 99,99 (!!) priser. Til og med innen bilbransjen har dette prismessige tøyses med 99 priser gjordt sitt inntog.
Så har vi dette fenomenet med før-nå priser. Forbrukerrådet har gang på gang etterlyst dokumentasjon for at førprisene virkelig var førpriser.
WalMarth i USA selger ikke produkter, but always low prices. Og eierne tjener milliarder, mens deres egne ansatte, pluss ansatte hos leverandørene lever på sultelønn.
Det er med stor interesse jeg, fra sidelinjen, ser rabatthysteriet i fri utfoldelse i sportsbransjen.  En "gammeldags" fullservice-sportshandler, som måtte kaste inn håndkleet etter at rabatt-gigantene kjørte over bransjen fullstendig, var helt fortvilet. "Forbrukerne er ikke lenger interesserte i god gammeldags service og kompetanse, men bare pris.pris."
Tenke seg til hvis forbrukerne hadde vært like interessert i å gå bankene og forsikringsselskapene nærmere etter i sømmene. For det er her de virkelig store besparelsene er å hente.
For meg er det et tenkekors at det kastes alt for mye mat som er fullt ut spiselig. Tankekorset blir ikke mindre når jeg ser den "primitive matvarebørsen" i avisene. Og de som kaster mat for tusenvis av kroner, kjører gjerne milevis hvis det viser seg at Kiwi er en krone billigere på "handlekurven" enn Rema.
For min egen del er jeg først og fremst interessert i hva total VERDI  jeg får igjen for pengene.  Hos Terje på reisebyrået vegg-i-vegg får jeg total seriøsitet, ansvarlighet og trygghet. Det samme får jeg hos El-kjøp. Likedan hos Kvassheims Elektriske og Egersund Elektro. Osv., osv. Jeg gidder ikke bruke kostbar levetid på å renne rundt og sammenlikne all verdens priser. Har jeg  fått god service og solide produkter hos et seriøst firma, vet jeg at jeg har gjordt "et godt kjøp".
Desverre er det alt for mange som har fått erfart at "gode rabattkjøp" hos useriøse firmaer har blitt blandt de dyreste kjøp de har gjordt i sitt liv.
 

 

onsdag 8. mars 2017

Pontoppidans Forklaring kler hyklerne fullstendig nakne

Erik Pontoppidans Forklaring over de ti guds bud fra 1737 var standard opplæring i tvillingrikene Danmark/Norge, og har vært det helt frem til i dag i noen av sektene i Kristiansand/Egersund.
I forklaringen er det 759 spørsmål/svar som jeg med "mitt lyse hode" lærte utenat omtrent 10 ganger (på dansk med gotisk skrift).

To av spørsmål/svarene er ekstra interessante, ettersom de kler sektenes "trosgrunnlag" fullstendig nakne. De fortjener å bli publisert for mine facebookvenner som bør dele dem med mange.
Det ene spørsmål/svar er nr. 16.
Må man da ikke grunde sin tro og levnet på umiddelbare åpenbaringer, drømme, egen fornufts inbildning, andre menneskers myndighet og eksempler, gammel mening, ordsprog, vedtekt og sædvane eller noget sådant?
Nei, derpå grundes ingen sand tro og lydighet, MEN OVERTRO, UGUDELIGHET OG SELVUTVALGT DYRKELSE (!!!) SOM ER GUD IMOT.

Det andre avslørende spørsmål/svar er nr. 70.
Hvorledes kan man bedrive avguderi med den utvortes gudstjeneste?
Når man mid i sin ubodferdighet sætter en blind tillid TIL KIRKEGANG, SKRIFTEGANG, ALTERGANG. ALMISSE, BØN, LÆSNING OG DESLIGE GJERNINGER, SOM IKKUN (BARE) ERE GODE HOS DE BODFERDIGE, MEG GJÆLDER INTET HOS HYKLERE!!!!!!!

Spørsmål 208 er interessant, ettersom det oppfordrer til mye sex i ekteskapet.
Til hvad ende (hvorfor) har Gud innstiftet ekteskapet.
1. Til det menneskelige kjøns forplantelse. (Selvfølgelig!)
2. TIL DE GODE (!!!!) LYSTERS AVHJÆLPELSE. 
Hvilket betyder at Pontoppidan har forstått det som aldri indremisjonens puritanere noensinne har forstått. Sex er ingenlunde "syndig", men tvertimot en god lyst som må aktiveres maksimalt!!!

Spørsmål/svar 225 er riktig underholdende.
Hvad er da mere , som kan friste til ukydskhed ? (fysisk og teoretisk utenomekteskapelig sex).
Ørkesløshet, liderlig selskab, romaner og løsaktige elskovsbøger, , eller billeder, lettfærdige lege, dans, skuespil, og alt det , som føder øyenslyst, kjødslyst og et overdaadig levnet.

Og for de som tror at det er LETT å komme til himmelen, er det bare å tygge på nr. 305.
Hvilke er de fornemste og største dyder etter Guds lov?
Disse ere: Tro, kjærlighet, redelighet, ydmyghet, nøysomhet, maadelighet, sagtmodighet og taalmodighet, OG OVERALT ET GUDELIGT OG HIMMELSK SIND.

Du snakker om INDEED  A  TALL ORDER!  De får prøve å oppfylle den , de som kan.

 
 

 

mandag 6. mars 2017

Dette forlanger fremtidens kunder av butikkene

Det heter at man skal "fremsnakke" detaljhandelen i "gammeldagse" bysentra. Jeg skulle gjerne framsnakket sentrumsbutikkene i alle landets småbyer, det hjelper ikke det minste. Utviklingen har for lengst sprunget fra aaltfor mange av dem. Sjekk Farsund som eksempel.
En skarpskodd butikkanalytiker fra USA hadde noen interessante betraktninger. "The country is just littered with obsolote retail space". (Landet (USA) er kort og godt forsøplet med "gått-ut-dato" butikkflater.)
Analytikeren har også registrert en voksende kjedsomhet med internett-handel. Han ser det opplagte- at vi først og fremst er sosiale vesener som liker å gå ut for å treffe andre og oppsøke butikker som har underholdnings-elementer i butikken." For selv om vi liker fortsatt å gå i butikker (allefall damene!) betyr det ikke at de moderne forbrukere vil tolerere overfyllte lagerlignende butikker med overflod av produkter og lite service".
Han ser  at butikker "som ikke får det til" har noe til felles. De prøver "å være alle ting"  for alle kunder og ender opp med å være helt uinteresante og meningsløse for de aller fleste.
En norsk spesialist på varehandel kom også opp med noe jeg selv har ment lenge. " Jo mer næringsdrivende i sentrum skylder på parkeringsproblemer, jo sykere er et sentrum. For å sette det på spissen. Hvis sentrum er attraktivt nok, vil folk være villige å spasere litt ekstra for å komme dit. Noe å tenke på for de som nå sier at parkometerne nå "tar knekken på sentrum i Egersund".

Dagens Næringsliv hadde nylig en artikkel med overskrift Derfor sliter butikken. Hvis de tradisjonelle butikkenen skal hamle opp med fremtidens konkurranse må de tenke utenfor boksen. Det er faktisk fullt mulig.skriver forfatteren.
Han understreker også at det er om å gjøre å ha et konsept som ikke går ut på først og fremst å stille ut varer. Original butikkopplevelse er nøkkelen.
For min egen del er jeg 100 % overbevist om at skikkelig og minneverdig underholdning må til i framtiden for å overleve som selvstendige og frie butikker. Til det trenges mot og fantasi og at du eier butikklokalet og ikke skal slave med høy husleie.
Den som lever får se.
For min egen del har jeg funnet formelen til å ri "inn i min siste yrkesmessige solnedgang".
Formelen består av tre elementer.
1. Hobby. (Et av landets originale butikklokaler skal bli stadig mer original.)
2. Den sosiale dimensjon. Helt, helt avgjørende. Kan de besøkende gå ut av lokalet og føle de har opplevd noe de kan ta med i årene som kommer, er jeg strålende fornøyd.
3. Forretningsvirksomhet som skal være kjemisk renset for kjøpe- eller salgspress. Jeg forteller spennende historier knyttet til produktene (hvis det passer seg sånn), og så må produktene klare seg selv med litt service-assistanste fra min side. Akkurat nok til at jeg ikke skal bli beskylt for å være giddalaus eller lat.
En sak er felles for alle som har passert 70. Nå går det aldeles uhyggelig fort. Så her det bare å putte mest mulig liv og opplevelse i den begrensede tiden som er igjen.


 

lørdag 4. mars 2017

Da Satans ambassadører regjerte Norge og Irland

Norge er lutheransk og Irland katolsk. I begge land fikk Satan på 1900-tallet helt fram til rundt 1970 regjere fritt når det gjaldt fordømmelse av "uekte barn". Uten sine ivrige ambassadører i "gudelig" forkledning hadde han ikke hatt så total kontroll over "folkemeningen".
Grunnen til dette blogginnslag er det jeg leser om hva som nå kommer for dagen i Irland av uhyggeligheter som trosser enhver beskrivelse- begått av Den Katolske Kirke. En kirke som ingenlunne har vært Guds tjener, men tvertimot Satans beste og mest effektive medhjelper.
Jeg tenker da på barn født utenfor ekteskap i Irland. Nå dukker det opp massegraver med restene av disse "jordens fordømte" som regelrett ble sultet til døde av "kristelig oppnevnte" på barnehjem. De sakesløse barna ble plaget fra fødselen av og fikk en skjebne "mye verre enn døden". Det er nå kommet fram at barna så ut som jødene under krigen i Hitlers utryddelsleirer. Grunnet sulteforing var de levende skjeletter med hud som slang løst rundt det samme skjelett. Når de døde, ble de slengt i massegraver. Som "uekte barn" var de en skam for "ekte kristelige mennesker".
Grunnen til at jeg kobler Norge til disse uhyrligeheter er hva jeg selv opplevde etter krigen i Egersund. Jeg tenker da på "tyskerbarna" og omverdens behandling av dem. En sak var de vanlige "lausungene". (Tygg på ordet !) De ble vi "ektefødte barn" tidlig gjordt oppmerksom på som egentlig noen mindreverdige, og mødrene stemplet som "billige horer". Men "lausunger" født under krigen med tysk far var jo aldeles nederst på rangstigen! De hadde jo like lite menneskeverdt som de "kasteløse" i India. Og "horene" var jo i tillegg "landsforrædere".
Og etter krigen beordret Satan mobben til å snauklippe disse fortvilede unge damer i full offentlighet. Og dette syntes Den Norske Kirke var helt på sin plass! Den som tier, den samtykker. Det kom ikke et pip av protest fra "de gudeliges leir".
Men Satan var så utspekulert at han lot de virkelige landsforrædere (spesielt innen politikorpset) slippe veldig billig. Og enkelte av disse var ansvarlig for mange nordmenns død og henrettelse!!!!
Ingen av de kvinnene som fikk barn med tyskerne har forvoldt andre menneskers død og lidelser. Det betydde ingenting for mobbens  lavere intstinker, som Satan så elegant hadde organisert.
Bildene av den snauklipppende mobben i fri dressur må jo få anstendige mennesker til å krympe seg langt inn i sjelen og føle den ytterste beskjemmelse over å tilhøre menneskerasen.
Har Satan nå i 2017 slakket på grepet i så måte når det gjelder fordømmelse av uekte fødte barn? I Norge absolutt JA! I Irland og Polen tja! I begge disse bakstreverske land har Satan gjennom sin allmektige katolske kirke fortsatt nesten total sosial kontroll. Abort er forbudt. Og selv om en far voldtar og besvangrer sin datter, er abort meget vanskelig å få tillatelse til.
For å sørge for at mest mulig voldtekter av sakesløse barn ble feid under teppet, sørget Satan for å innføre sølibatet i sin katolske kirke. Det betydde at prester måtte vri sin undertrykte naturlige sexlyst over på overgrep at tusener og atter tusener av forsvarsløse unger. De kriminelle prestene ble bare flyttet av sine overordnede til et nytt sted hvor Satan lot dem fortsette sine ugjerninger. Mye av dette har kommet for en dag , hva enten det er i Boston, Australia eller andre steder i den katolske verden. Det har kostet Den Katolske Kirke millioner og atter millioner i erstatninger.
Var alt så mye bedre før i Egersund? Ingenlunne !! Dagens Egersund er et "medmenneskelig paradis", hva enten du er født i eller utenfor ekteskap. Stikk motsatt av" fordømmelsens mørke middelalder".

torsdag 2. mars 2017

FEM TING DØENDE ANGRER MEST PÅ

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve  et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.


2.Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.


3. Jeg skulle ønsket jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.


4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.


5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.

Småbyenes frie sentrumsbutikker i dødens posisjon

Jeg har terpet på dette før, men det skader ikke med litt repetering av denne viktige samfunnsutfordring. Hvordan få liv i døende småbyers ikke-kjedetilknyttede sentrumsbutikker, hvor nå hen disse småbyene befinner seg i den vestlige verden.
Fra mitt ståsted er det ikke mulig å redde sentrumshandelen som den en gang var. Utviklingen har for lengst løpt fra disse kombinerte sosiale og forretningsmessige foretak. De er ikke liv laga hvis de ikke tenker radikalt nytt. Fra mitt ståsted betyr det å finne tilbake til en magisk oppskrift hva angår å tilby flere spesialprodukter med originalt innhold, og ikke minst historie. En kjent journalist uttalte til meg en gang "at et produkt uten særegen historie er som et menneske uten fornavn og etternavn, men bare en vandrende kropp".  Tenk over den dype visdom i denne journalistens observasjon!!
I den naturskjønne by Sønderborg i Danmark har jeg vært mer enn en gang og studert en av Danmarks lengste gågater. (En eneste lang bakke). Poenget er at i en av sidegatene er bygget et moderne shoppingsenter ved navn Borgen. Og det skal byggherrene ha, de har klart å få dette store senter med flere etasjer til å gli helt naturlig inn med omgivelsene med maks utnyttelse av terrenget. Å gå i dette senteret er en (for meg subjektivt)  deprimerende opplevelse. Det er en overflod av glatte butikker, anonym betjening og kjedelige produkter. Akkurat som  i de fleste shoppingsenterre verden over. Hvor du finner akkurat de samme type kjedebutikker.
Langs den "gamle gågate" er det overflod på pizza-restauranter og desslike. Utenfor "de gamle butikkene"  er det en likedan en overflod av dumpingvarer (som ingen trenger) , og ikke minst grelle rabattplakater. Samme oppskrift som jeg har funnet i flere danske (og norske) byer. Går det an å på en mer effektiv måte å demonstrere sin mangel på fremtidsrettet kreativitet?
Men de selvstendige sentrumsbutikkene uten nok kapital (eier lokalet og spesialisert varebeholdning) sitter jo i en kombinert dødens posisjon og rottefelle og har min største medfølelse. Husleien skal betales, og en stab på tomgang (ikke nok kunder) skal jo ha sin lønn for å leve et anstendig liv. Som en forretningsdrivende fra en av våre nabobyer sukket overfor meg:" Det vi tjener i julemåneden går med til å dekke underskuddet i (nesten) resten av året". Og ettersom julehandelen mer og mer foretas i tidsbesparende/temperatur-behagelige shopppingsentere (og på nettet!), undergraves mer og mer fundamentet for ikke spesielt-interessante sentrumsbutikker. Konkurs og avvikling lurer i det fjerne.
Er så de "frie" sentrumsbutikkers løsning å  etablere seg i et kjøpesenter under paraplyen av en kjedebutikk??  Til det vil jeg sitere noen ord fra en avisintervjuet mann som driver en ekstremt spesialisert en-manns butikk i en av Norges større byer ( og har meeget sunn økonmi).
" Butikken er er registrert som personlig foretak. Å ansette flere er uaktuellt. Det blir for dyrt og byråkratisk. Arbeidsgiverne blir pålagt alt for mye ansvar fra myndighetene.
Medlemskap i en kjede blir aldri aktuelt. Forpliktelsene er for store og de krever tvangssalg av varer. Kjeden er for striglet og har ansatte som hverken vil eller kan noe".
Når det gjelder eierne og de ansatte i Egersunds sentrumsbutikker er de gjennomgående både sympatiske og både vil og kan noe. De tilreisende bemerker dette. De tilreisende bemerker også at den "lettere forslumming" som desverre finnes i sentrum av flere småbyer, er helt fraværende i Egersund. Men det nytter ikke å stikke under en stol at sentrumsbutikkene her , som i alle Norges småbyer, har virkelige utfordringer. Et "uforståelig" parkometersystem gjør det ikke lettere!!
 

lørdag 25. februar 2017

Skriftestolen endret min økonomiske framtid

På facebook har jeg lagt ut et par bilder vedrørende forhistorien til "verdens mest originale skriftestol"- i Egersund!!
Omsider lovet jeg Kåre Mjølhus å bygge skriftestolen, på en betingelse!! Han skulle åpne den med fjernsyn og media tilstede, i tillegg til Egersunds den gang to stortingsrepresentanter, politimester og andre "viktige offisielle personer"- og ikke minst Rogalands biskop (som jeg kjente godt)!
Jeg hadde nemlig en plan med det hele. Jeg var så inderlig lei at de selvnytende journalister innen media i hovedstaten som hadde stemplet Egersund som sektenes pietistiske "hovedstad".
For hvis du kunne få en sykkelreparatør (opprinnelig fra en av sektene) til å bygge en dønn seriøs og grensesprengende skriftestol vegg-i-vegg med et sykkelverksted, og i tillegg få en prest til å åpne den offisielt med alle de ovennevte tilstede, da kunne vi demonstrere at Egersund hadde en uslåelig norgesrekord i seriøs-humoristisk kristendom!!
Det ble mye PR rundt dette, og det endte med at Stavanger Aftenblad dagen avisen hadde rekordopplag (ca 80000), spanderte mesteparten av forsiden på skriftestolen som skulle være inne i skrifterommet!! Og med undertegnede sittende i stolen!!!
Det ble så mye ståhei i tillegg, at min gode venn (nå prost) Kåre fant det best å trekke seg. Men- jeg var bundet av mitt løfte til Kåre å bygge skriftestolen. Min fader hadde nemlig prentet inn i meg at har du lovet noe skal du gjøre alt som står i din makt for å stå med ditt løfte, ellers ender det med at du mister selvrespekten og må leve med selvforakten.
Så her var det bare å kjøre på. Skriftestolen skulle bygges, og den skulle utkonkurrere alt annet av liknende som fantes i den katolske verden.
Derfor var det bare å bestille billetter til Buenos Aires. Der visste jeg de hadde (inntil da) den mest spesielle skriftestol i verden. Stolen i Peterskirken kan ikke konkurrere i så måte.
Det viste seg å stemme. Inne i katedralen fantes et interessant skriftestol-kompleks bestående av tre avdelinger. Vanlig lukket skriftestol, åpen skriftestol m/prest og i tillegg selvbetjenings-skriftestol under et gigantisk Jesusbilde. 
Da jeg passerte den vanlige skriftestol, så jeg en hikstende  dame som måtte ha syndet meget. Det raslet i perlekjedet da hun skjelvende fremførte sine bekjennelser. Forøvrig kunne det blitt god forretning å kidnappe henne. Alle ringene, øredobbene og det hele var tydeligvis steindyrt. I den åpne skriftestol var det litt mer avslappet. "Synderen" førte en lavmælt samtale overfor en sympatisk lyttende prest. I "selvbetjeningen" i uppet landskap var der for øyeblikket ingen. Så jeg plasserte meg under den enorme hvite Jesus med lang gult hår og hadde en filosofisk samtale med ham. Vi ble enige om at kristendommen var bare et skalkeskjul for den rendyrkede mammons grådighet.
Vel hjemme i Norge gikk jeg til verket og bygget skrifterommet som ei villmarksbu og renoverte hele butikken i samme stil. Uten denne nødvendige ombygging for å møte framtiden, hadde jeg ikke kunnet være så totalt økonomisk avslappet som i dag.
Etter at biskop Ernst Baasland måtte trekke seg, var han innom meg. Vi ble da enige om at skriftestolene skulle tas ut av skrifterommet og brukes som vanlige stoler. Selve det magiske skrifterommet (og det er viiirkelig magisk) skulle låses med Norges største nøkkel, og kun åpnes den dag Norge var blitt katolsk. Når du er gal nok, kan resultatet bli svært så interessant!.

 

fredag 24. februar 2017

Agderfylkenes religiøse villfarelse.

Jeg kjøper kvalitetsavisen Agders fredagsutgave sånn en gang innimellom. Det som slår meg, i sammenlikning med DT, er engasjementet i leserbevspaltene. Friske fraspark og provoserende konfrontasjoner er jo selve demokratiets livsblod. I den sammenheng er avisen Agder et demokratiets lysende fyrtårn. For meg, subjektivt. speiler en del innlegg den ideologiske og religiøse villfarelse som gjennomsyrer Agder-fylkene. Dette mørke villfarelsens operasjonsområde (fanatisme) har ødelagt livet for milliarder av mennesker over hele kloden gjennom årtusener. Med religionen begynte de religiøse borgerkriger og en nedslaktning uten like av "vantro hunder", "falsklærere" osv. osv. Så hvis det er noen Djevel til, så har denne mørkets fyrste aldri vært mer satanisk enn da han oppfant "den rette tro" og "eneste sanne lære".
Asmund Olavsson Vinje observerte i sin tid en krystallklar sannhet: " For det veit alle, både eg og du, at den som ei kan tenkje, lett kan tru". Ivar Aasen sier det på sin måte: "Det usle vetet rekk ikkje langt, ei tru må stydja opp under." I den sammenheng er et av mine farvoritt-orspråk tysk:"Når tanker og tro organiseres, dør sjelen langsomt og sikkert."
Og det er nettopp det katastrofale med organisert religion. Den har til hensikt å utryddee selve tanken, og dermed menneskets sjel. Den ansamling av "sanne troende" i "gudshus" verden over i alminnelighet, og Agderfylkene og USA i særdeleshet, er fra mitt subjektive ståsted intet annet enn hjernevaskede, religiøst sett, analfabeter. I min barndoms disentersamfunn lærte jeg utenat Erik Pontoppidans forklaring over de ti Guds bud. Det jeg lærte av Pontoppidan var at "man må ikke drive utvortes horeri med den utvortes gudstjeneste".  Og gjør man det. er det i Pontoppidans ånd helt logisk å konkludere med at da har man redusert gudshuset til et åndelig bordell. Pontoppidan var heller ikke særlig imponert over de som leser, beder og synger meget; og lar det bli med det. "En kristens levnet skal være hans dåps daglige øvelse".
Men alle guder, og djevler gjennom historien har nå blitt fullstendig utmanøvrert i det moderne samfunn av av den over hele verden allestedsværende herre og mester med total kontroll over oss alle, enten vi besøker bordellet eller bedehuset. Navnet på diktatoren er mobilen.


Dette var det leserinnlegg jeg sendte inn til Agder. Og ettersom det er tre ganger så mange annonserte reliøse møter i Agder som i DT, hadde jeg ikke tro på at Agder tok det inn. Surprise! SurpriseAgder tok det inn og plasserte det på orkesterplass på tredje side med ruvende illustrasjon! En illustrasjon som fordoblet effekt og oppmerksomhet! Virkelig raust og romslig!

For å vise vanviddet og de forferdelige konsekvensene av avgudsdyrkelsen av det skrevne ord er det intet som demonstrerer den innebygde uhyggeligheten i organisert religion enn hva som skjedde i 1054. I den nikeanske trosbekjennelse står det opprinnelig : "Og den hellige ånd som utgår fra Faderen"   I Vestkirken (Roma) hadde de tilføyd kun to ord ; og Sønnen. Dette kunne ikke Østkirken (Konstantinopel) akseptere og dermed var skismaet og splittelsen i gang.
To enkle ord var den dynamitten som skulle sprenge kirken i to, med forferdelige nedslakting av et ufattelig anntall  sakesløse mennensker i de påfølgende århundrer.  Jeg forstår godt at Gud en gang skal ha uttalt: Mig angrer at jeg skapte mennesket". Ytterligere kommentarer helt unødvendig.
 

mandag 20. februar 2017

Egersund Sentrum som effektiv trafikkmaskin

Det moderne samfunn betyr økt biltrafikk. Og når velstanden brer seg, betyr det flere biler i familien. Og prisen for dette er kork i trafikken i rushtiden i alle verdens byer. Jo større byer, jo lengre sitter du i kø.
Da jeg i november i fjor rundt kl. 0600 satt i minibussen ut av Melbourne, vil jeg anslå at køen inn mot sentrum allerede var drøyt 20 km. lang.I rushtiden går trafikken på motorveien mellom Stavanger og Ålgård i snegletempo. Det er mønsteret over hele verden. Ingen avlastningsveier hjelper det minste. Enten du befinner deg i Los Angeles eller Flekkefjord.

Når det gjelder køsituasjonen i rushtiden verden over, skyldes den stort sett mangel på enhver seriøs transport-analyse i tilstrekkelig forkant. Angående skandalen Dalanepakken karakteriserte en særdeles seriøs og dyktig , med mange års fartstid i Statens Veivesen, overfor meg  pakken på følgende måte. Tvers gjennom useriøst, amatørmessig og med himmelropende arroganse på toppen av en inkompetanse som er nærmest ubeskrivelig.
"Den forferdelige sentrumstrafikken gjennom Egersund" har nå nærmest blitt et kvasireligiøst slagord  blandt mennesker som en ikke skulle tro noengang hadde vært utenfor gamle by-Egersunds grenser. Sannheten er at gjennomgangstrafikken i Egersund kan kun gå der den går i dag, enten du skal til Golan eller Sokndal. Det er bare å gå inn på Google Earth og studere topografien rundt Egersund Sentrum. Større omkjørselsveier betyr mer forbruk av drivstoff.
For strekningen Eie- Lygre er en særdeles effektiv trafikkmaskin som binder bydelene sammen på (utenom rushtiden) en effektiv måte. Nå når vi har fått bukt med den frekke og egoistiske parkering i Sentrum ved hjelp av Norges billigst parkometer-parkering ,kommer dette faktum frem for en dag for kjørende som har ærende hos spesialforetak i sentrum.
Trafikkstøy er et verdensomspennende problem. Men det trafikale støyproblem i Egersund er minimalt i forhold til verdens storbyer. For de som bor i boliger som nabo til trafikkåren Eie-Lygre er det bare å skifte til lydtette vinduer. Det vil heve salgsprisen betraktelig på huset ved eventuelt salg senere. En huseier rett ved siden av det gamle folkebadet skiftet nettopp vinduer. Han fikk sjokk over hvor lydtett det var  blitt.
Den håpløse Årstadtunnellen bør nå være skrinlagt for godt for alle andre enn fanatikerne. Det jeg savner fra medlemmene i foreningen "Den forferdelige trafikken gjennom Egersund Sentrum" er presis HVOR   FYSISK  vil de plassere en "avlastningsvei" for  den "forferdelige" sentrumstrafikken?
Jeg kan bare se et eneste sted, og det er bro over ved Fuglodden hvor man bruker betongsiloen i Ryttervik som solid brukar og ender opp ved Kiellandsmyra. Og dette har mye mer for seg enn utvidelse av Egerøy bro. Hvis det skal bli  dobbeltspor til Egersund og Eieområdet skal få stadig mer bypreg, er det best at trafikken over til Eigerøy deles på to bruer.
Jeg planlegger nå å starte en gruppe på FaceBook med overskrift :Vi som sier ja til et bomfritt Egersund. Det skal bli en seriøs og opplysende side som lokalpolitikere i Eigersund, som ønsker gjenvalg, bør studere nøye. Å få bort enhver trafikkstøy fra Egersund Sentrum er enkelt. Det er bare å sperre av samtlige veier inn til Egersund med bom. Og så kan den store og dødelige stillheten sette inn og erstatte den livskraften og dynamikken som dagens trafikk gjennom Egersund representerer.



 

torsdag 16. februar 2017

Bomstasjoner det endelige dødsstøtet for Egersund

En person fra Grimstad var innom i dag og var imponert over standarden på butikkene i gågatene i Egersund. Det lå ikke noen "dødsskygge" over gågaten her, i motsetning til mange andre bysentra- på tross av at det nå i lavsesongen var nokså dødt mellom butikkene. Som i Stavanger, Haugesund, Sandnes osv.osv.
Jeg er ingen fanatisk motstander av bomstasjoner. Men det må være en viss mening med dem. Motorveien Kristiansand-Grimstad er et lysende eksempel. For ikke å snakke om Listerpakken med flotte veier til Farsund og en helt annen E39 på begge sider av Fedafjorden.
Stikk motsatt var den, for få år tilbake, planlagte Dalanepakken et så avsindig makkverk av uansvarlige politikere, at de samme politikere skulle fått rettskraftig forbud mot å ha politisk verv for resten av sitt liv. Og jeg snakker ikke bare om Dalanes politikere, det gjelder også fylkespolitikerne.
Jeg gjorde mitt livs innsats i leserbrev i DT for å stoppe galskapen, og dokumenterte gang etter gang seriøst grunnlaget for mine meninger.
At AP ledet av Knut Pettersen snudde og la saken død, er for meg et av de mest lysende eksempler i Dalanepolitikkens historie på ansvarlig politikk som en sjelden gang så ting i sammenheng. Og Dalane-politikkens historie er langt fra ærerik! Det skal gudene vite.
At  en AP-ordfører- av alle (!)-nå åpner for utredning av  samme bom-galematias som tidligere, er (for meg subjektivt) et trist eksempel på at Venstre ikke har patent på "politisk vingling".
For hvis nåværende ordfører skal ha en blåkopi av den tidligere planlagte Dalanepakken, så er det dødstøtet for Egersund. Ingen har da råd til å bo innen bomringen og være bileier. Det utvidete bysentrums befolkning ville sittet i en rottefelle. Du skulle betale både for å passere bom på vei til jobb, og du skulle betale på vei hjem fra jobb. Og i tillegg betale for alle passeringene av bom når du skulle kjøre deg selv eller  ungene til diverse aktiviteter. Eller av besteforeldre utenbys, på minstepensjon, som ikke lenger hadde råd til å besøke familien grunnet skyhøye bomsatser.
AP under Knut Pettersen så nemlig en meget viktig sammenheng. Og det er at Eigersund har kun 3 % av Rogalands befolkning. Og med så liten befolkning måtte bomsatsene her være blandt landets høyeste, for at det skulle bli penger til overs til fysisk veibygging. Først skal selvsagt entrepenørene som bygger bomstasjonene ha sine millioner. Og så kommer bomstasjonenes byråkrati som årlig skal ha sitt.
Fanatikere skifter aldri mening. Det gjør derimot ærlige mennesker når de får nye fakta på bordet. Og for at Eigersund AP opptrådte ærlig i denne overmåte viktige sak for familienes økonomi, ble de tatt i skole på første i DT av lederen for partiet som forfekter "familieverdier".
Eigersund har nå landets høyeste arbeidsledighet. Den teknologiske utvikling, innvandrere som aldri vil komme i arbeid,  og slutten på oljealderen, gjør at den nærmeste framtid er "bekmørk" (jfr. ordføreren) når det gjelder sysselsettingen i Eigersund.
Det siste vi trenger er Norges dyreste bomstasjoner som vi ikke har bruk for. Jeg kan i den sammenheng nevne at siden Eigersund AP sa nei til bomstasjoner i Dalane, har vi fått ny tunnell ved Gya, vi har fått forbikjøringsfelt i Skjebadalen, Bjånesbakken i Sokndal har blitt kraftig opprustet, og streknigen Helleland- Gya forbedres kraftig og kontinuerlig. Uten en eneste bomstasjon!
Var det ikke på tide at Egersund Sentrumsforening kom på banen? Eller entreprenørene? Boligmarkedet i Eigersund er jo dødt for tiden, og med bomstasjoner blir det steindødt!!!


mandag 13. februar 2017

USA som ynkelig hore for dødens Saudi-Arabia

Da de 4 flyene i 2001 kratsjet inn i henholdsvis tvillingtårne og Pentagon, mens det siste ble tvunget i bakken , var det med Saudi-arabiske piloter. Dette ble hysjet ned av både den amerikanske presse og regjering. Jeg har sjelden sett maken til ynkelig og offentlig horeri. Om 3000 mennesker ble drept var tydeligvis ikke så viktig. Viktigere var det å ikke fornærme Saudi-Arabia. Stikkordet er olje.
Samme ynkelige horeri observerte jeg fra mitt helt subjektive ståsted når det gjaldt Barach Obamas deltakelse i begravelsen til den avdøde kongen i Saudi-Arabia. Stikkord nok en gang oljen.
Og når det gjelder IS, er hele verden deltakere i spyttslikkingen overfor araberne. For når det gjelder satanisk fanatisme, er det Saudi-Arabia som er mor, og IS er avkommet.  En DNA-test vil dokumentere dette til fulle.
Saudi-Arabia har finansiert brorskapet over den ganske muslimske verden. Broskapet kontrollerer de fleste lærere, lektorer, professorer og byråkratiet i undervisningssektoren i de mest fanatiske av de muslimske land. Og i de mindre fanatiske islamske kulturer (Norge, Sverige, Tyskland m.m.) foregår snik-islamiseringen uavbrutt. Nevner man dette ordet offentlig, hører man øyeblikkelig hylekoret fra den leflende røde leir. Heleren er like ansvarlig som stjeleren.
Når det gjelder vestlige siviliserte verdier utviklet gjennom de senere århundrer, er brorskapets grunnsyn enkelt og urokkelig, Vesten elsker livet, brorskapet elsker døden (!!). Dette at titusenvis av hjernevaskede fanatikere er rede til å sprenge seg selv i døden som inngang til Paradis er noe helt nytt som ikke har skjedd tidligere i menneskets lange historie. Det eneste som kan stoppe dette er øyeblikkelig invasjon i SaudiArabia og pågripelse av alle medlemmene i de styrende sjeikfamilier og internering i  avsidesliggende leirer ute i ørkenen.For de av mine blogglesere som nå hopper i stolen, kan jeg bare si at alternativet er at hæren av selvmords-terrorister bare vil øke på. For det er oljepengene som finansierer denne organiserte satanismen.
Denne uhyggelig form for  islam, wahhabismen, er kvasireligiøs primitivitet på sitt aller verste. Der den ene tvillingen, IS, kaster homofiler ned fra høye hustak, der steiner den andre tvillingen, sjeikene, kvinner som har oppført seg mot wahhabismens steinharde lover.
Historie har ingen som helst verdi for IS og sjeikene. Der IS har hatt kontrollen, er uerstattelige kulturminner blitt ødelagt for all ettertid. Og i selveste Mekka, Islams hellige by, er de fleste eldgamle kulturelle minner jevnet med jorden. Ifølge wahhabismen er musikk, spill og lek forbudt. Og det er steinharde krav til påkledning og oppførsel. Ved siden av Iran, er SaudiArabia muligens det eneste land i verden med offisielt utnevt religiøst politi som jevlig partruljerer gatene.
SaudiArabia er det eneste land i verden med fornavnet til en sjeik, Muhammed Ibn Saud. Så landet er i realiten en gigantisk familie-eiendom, og som i tillegg har verdens mest uhyggelige "statsreligion".

Resultatet av denne djevelske kombinasjonen , tilført milliarder og atter milliarer av dollar fra oljen, er sataniske angrep på helt sakesløse mennesker, enten det er på en gate i Nice, et julemarked i Berlin eller et marked i Bagdad eller andre steder på kloden.
Og for denne djevelske, avsindige og oljetunge stat , Saudi Arabia logrer USA og flere land med, og overser glatt at halparten av befolkningen (kvinnene)  lever i et gigantisk sosialt fengsel uten elementære menneskeretter. Donald Trump kan være hvem han vil, men sammenliknet med de steinende arabiske sjeiker, er jo han bare for en snill og harmløs onkel å regne.

fredag 10. februar 2017

Dramatisk møte med New York påsken 2002

Mitt første møte med New York var påsken 2002, et halvt år etter terrorangrepet på tvillingtårnene. Jeg skulle bo et stykke opp på Brodway. Jeg var blitt anbefalt dette "billighotellet" av Aftenposten. Det ble et uforglemmelig førsteinntrykk fra verdensbyen, takket være en drosjesjåfør som tilførte "direkte tale" en helt ny dimensjon. Sammenliknet med ham blir undertegnede en sky og stille person.
Etter noen sekunder i drosjen begynte han  å legge ut om de skyhøye forsikringsprisene på drosjene. For å ha råd til forsikring måtte han helst bo i drosjen hele døgnet. Jeg forsto det slik at det var rett før han havnet på fortauet som tigger. Når denne klagesanger endelig var over, begynte neste kapittel.
Og det var om hans bror som nå gikk med selvmordstanker. Broren hadde oppdaget at han hadde giftet seg med en nymfoman, og hun hadde vært i seng med hele det mannlige nabolag (flere kvartaler). Ofte flere menn i samme seng, ettersom hun likte gruppesex med mange mannlige deltakere, og hun eneste kvinne! Og denne nymfomanen mobbet den stakkars broren hele tiden med at hun trengte skikkelige mannfolk i senga og ikke en stakkars tass som ikke kunne på noen måte tilfredsstille henne! ( Jeg tenkte i mitt stille sinn at New York måtte være en fæl plass!)
Inntrykket ble forsterket da den deprimerte drosjesjåfør satte meg av på hotellets adresse. Sjåføren sa at 100 meter oppe begynte farlige bydel Harlem. Og rett ved hotellinngangen sto en diger Ford parkert, og midt oppå det enda digrere panseret lå en 2 meter svart muskelbunt med strikkelue arrogant henslengt. Med lav stemme sa sjåføren "watch your back". (Pass deg). Så kjørte han avgårde fortere enn svint.
Med alle sanser i helspenn gikk jeg inn i det jeg trodde var resepsjonen. Men nei! "Damen" i det veldig nedslitte lokalet fulgte meg til døren og pekte på en lysende hotellskilt 50 meter lenger opp på andre side av  gaten. Og der sto jeg med kufferten på fortauet og lurte på om jeg turde bevege meg en eneste millimeter før dagslyset. Men, da så  jeg en hvit familie som gikk ut av en drosje som hadde stoppet under  skiltet. Da tok jeg sjansen. Jeg måtte forsere to etasjer med trapper før jeg endelig kom til resepsjonen. Å sammenlikne utstrålingen fra resepsjonisten med en gråstein, ville være å fornærme gråsteinen. Og for å komme fram til rommet måtte jeg gjennom flere labyrinter. Da jeg endelig kom fram, var det faktisk et koselig rom med sjel! Utsikten var rett bort i en murbygning med et digert vindu inn til et treningssenter hvor stort sett svette  og overvektige damer  mosjonerte det dissende flesket. Jeg trakk gardinene foran for resten av oppholdet.
Morgenen opprant , og frokost måtte jeg innta i en Diner lenger nede i gata. Og med dagslyset var det et annet Upper Broadway som åpenbarte seg. Ikke det minste skremmende. Å starte frokosten på Dineren var en grei start på dagene under oppholdet. Jeg dro frokostene ut så lenge som mulig, ettersom persongalleriet var skiftende og fascinerende. Med stekte egg, karbonader, ketchup og det hele var jeg en anelse tilbake til Kafe Hjemly i Storgaten på 1950 tallets Egersund. Jeg hadde mitt faste vindusbord, og derfra kunne jeg betrakte gatens enda mer fascinerende parade som til fulle beviste "at i Herrens Have" er det mange planter.
Jeg lar det bli med dette i denne omgang, så kan jeg følge opp senere med neste blogginnslag fra energiske New York.

tirsdag 7. februar 2017

I tvil? Klikk ALDRI på mistenksom lenke.

Jeg skrev en advarsel i dag til mine venner på facebook om ALDRI å klikke på en lenke fra ukjent avsender. For selv kjente navn som Telenor, DNB, Skattedirektoratet m.m. blir brukt som front i kamuflerte svindelforsøk. Du kan ikke være skeptisk nok. Det har nemlig mange fått dyrt  erfare. For det som skjer når du ikke er årvåken nok og klikker på lenke, får svindlerne andgang til din  PC på sekundet, og din PC blir  infisert med virus og er ubrukelig.
Og så kommer kravet fra svindlerne om dyre løsepenger for at systemet ditt kan funksjonere igjen. En av mine facebookvenner har tydeligvis gått 100 på i morges  vedrørende "mobilregningen" fra "Telenor"som ble sent til mange.  Og nå sitter vedkommende der.
Jeg gikk en gang så på trynet når det gjaldt svindel med Gule Sider. Jeg fikk en tilsynelatende uskyldig fax. (brukte fax den  gang) og skrev bevistløst under på en ordrebekreftelse som jeg trodde var fra Gule Sider. (Svindlerne hadde kopiert logo og det hele ned til minste detalj). Det kostet meg mye nattesøvn og mye penger til å komme ut av klørne på svindlerne fra Estland. Jeg taklet det konstruktivt og avskrev erfaringen som helt avgjørende etterutdanning. Denne hendelsen har brent seg inn i meg for alltid.
Og overfor telefonselgere er oppskriften krystallklar. Jeg ønsker dem øyeblikkelig "en strålende dag" og legger så på.
Jeg tror faktisk det er et interessant forretningsområde i å arrangere kurs i " hvordan å unngå å bli grundig lurt på internett". Ta saftig kursavgift. Det er uansett småtterier i sammenlikning med de tusener og atter tusener du må ut med til disse reptilene når du har kommet i deres klør.
Jeg sitter med et beklemmende inntrykk av at svindlerne på nett har alt for lett spill. Det er nærmest som å ta sukkertøy fra småunger. Det samme med alt for lett adgang til kredittkort.
Økonomi, og ikke minst økonomi-forståelse, burde for lengst ha vært et av videregående skoles viktigste fag.
Jeg videresender to advarsler jeg selv tidligere har fått:
1. Aldri klikk på lenker for å komme til Gmail eller Facebook..
2. Om du får en e-post eller sms fra noe som ser ut som banken din- aldri gi fra deg informasjon eller trykk på linken.
Det sikreste rådet er likevel det enkleste: Slett alle e-poster du anser som tvilsomme. Og vær VELDIG  skeptisk til ENHVER avsender som vil ha deg til å klikke på en lenke. 

De to siste linjer i dette blogginnslag anbefaler jeg mine facebookvenner å lære utenat. Det kan være en av ditt livs viktigste "utdannelser" og spare deg for uendelig mye som suger livsgnisten ut av deg. 



fredag 3. februar 2017

Derfor taper avisene annonsekronene til Facebook

I går hadde Eigersund Jeger-og fiskerforening 50 års jubileum i Egersund Arena. Som den første kasserer hadde jeg den ære, sammen med Hans Langfeldt og Harald Rødland, å bli spesialinvitert og  få sitte på første rad og høre på et meget interessant foredrag av villmarkens sønn, Lars Monsen.
Salen var smekka full, ca 600 tilhørere, og alle fikk meget god valuta for inngangsbilletten. Hvordan min gode venn  og jaktforeningens "sjef", Terje Havsø, hadde klart å fylle salen, er et klart bevis på hvorfor Facebook jafser mer og mer til seg av reklamebudsjettene.
For hør bare. Terje hadde målrettet annonsebeløpet mot den riktige aldersgruppe med de rette friluftsinteressene i de nærliggende kommuner (helt til Sandnes) ,og for kun 250 kroner hadde han fått 8000 klikk!
Dette viser jo at egentlig er annonsering i papiraviser  noe som "hører til i Steinalderen". Hvis du skal få maksimal effekt av reklamekronene, må du bruke Facebook og finsikte deg inn på målgruppen med presisjonsrifle og kikkertsikte. Å bruke papiraviser for annonsering er jo som å fyre av et hagleskudd opp i løse luften.
Disse mine tanker og konklusjoner kan jo virke provoserende på folk i "i gammeldagse" papiraviser. Men, ettersom ungdommen i dag ikke leser papiraviser, må jo aviseierne tenke i helt nye baner når det gjelder deres nettaviser. Så spørs det om ungdommen gidder å lese nettaviser når etterhvert facebook er deres eneste informasjonskilde.
Bare husk at fra Kodak hadde 100000 (hundre tusen!) ansatte til de var konkurs, gikk det kun 4 år.
De som ikke er i forkant av utviklingen, de forsvinner og glemmes fortere enn fort.
Og den teknologiske utviklingen og utfordringen angår oss alle. Hver eneste dag!
Den som sover i timen, blir sittende igjen på perrongen og ser bare de røde baklysene av ekspresstoget.

mandag 30. januar 2017

Donald gir krokodillenes kapitalisme et ansikt.

Ifølge Aftenposten planlegger Donald Trump nå å bygge ut veinettet i USA som en "forretningsmodell". Istedetfor at det offentlige bygger ut infrastrukturen , skal nå Donald lokke kapitalister med store skatterabatter for at veiene skal bygges av private. Som da igjen sitter med veimonopol og kan forlange høye bomsatser inn i evigheten.
Da vil man i USA sitte igjen med samme system veimessig som i helsevesenet. Ren skjær pengeutpressing kamuflert som "forsikring". En kopi av mafiaens "beskyttelsespenger". Så de fattige lettlurte som ble forført av Trump, vil verken ha råd til helseforsikring, eller å kjøre bil. Dette er å sette det på spissen, men dog..
USA har klart å selge inn landet som "frihetens paradis". Dette er bare en kamuflasje for hva som er en uhyggelig ufrihet for millioner. Rovdyrkapitalismens uhemmede frihet er friheten som gjelder. Og som rancheierne tidligere brukte hensynsløse bøller til å jage nybyggerne fra hus og hjem, bruker nå kapitalkrokodillene advokater og respekterte advokatfirmaer.
Når sosialismen blir på sitt verste, er det bare å reise til Cuba i dag. For en generasjon tilbake (enn så tiden flyr!) kunne du reise til DDR. Men ufriheten den gang der, er like mye tilstede i USA i dag, bare iført en glanset innpakning.
Da jeg første gang i 1999 kjørte gjennom Pennsylvania, Ohio og West Virginia slo det meg hvor mye slum jeg så. Flere steder ville jeg ikke kjørt gjennom nattens tider. Og det også et bilde av USA som fortrenges. Tiggerne og de millioner som den dag i dag lever uten matsikkerhet i dagens USA. Det betyr at de har ingen garanti for å bli mett i morgen. For ikke å snakke om jobbtrygghet.
Og nettopp "trygge jobber" er et tidligere gode som mer og mer forsvinner over hele verden, ettersom teknologien ruller brutalt i ekspressfart over oss alle. Enda mer brutalt enn øglekapitalismen. Men det er når kapitalismen, på sitt meste brutale, forener seg hypermoderne teknologi, at taperne på arbeidsmarkedet virkelig skal få erfare hvor langt inn i granskauen fortapte de er.
Når banksjefen i DNB spår at om 5-10 år er halvparten av dagens stillinger i DNB borte forteller det sitt. Når et av de kjente utenlandseide firmaer i oljebransjen nå ifølge mediene opplyser om at alle de 1800 ansatte på Vestlandet har  fått tilbud om sluttpakke, forteller også dette sitt.
Er det noe øglekapitalismen hater som pesten, så er det fast ansatte. Og fenomenet med at det ikke ansattes noen lenger i fast stilling, brer seg mer og mer, også i sosialdemokratiske land. De må være tilgjengelige 24 timer i døgnet, for å steppe inn når de trenges i "fleksijobben". De har status som freelancere (enkeltmannsfirmaer) og er selv ansvarlige for sin egen personlige økonomi. Når de ikke trenges, er det å sutte på tommelen.
I Finansavisen nå lørdag rapporteres at blandt flere kommuner i Aust-Agder er opptil en tredjedel av arbeidsføre på trygd.
Det samfunn jeg vokste opp i hvor "alle var i arbeid" kommer aldri mer tilbake. Det spørs om ikke borgerlønn blir en løsning i framtiden hvor robotenes andel av "den arbeidende befolkning" blir bare større og større. Men  det samfunn "hvor alle var i arbeid" var heller ikke paradis. I Agder på lørdag meldes om at mange av arbeiderne på fabrikkene i Flekkefjord på 1950-tallet syntes arbeidet var kjedelig, slitsomt og for dårlig betalt. Så sannelig var ikke alt bedre før. Utedassene var fortsatt i bruk i sentrum av mange byer, og folket røykte som skorsteiner!


lørdag 28. januar 2017

Stalin, Trump, Putin, Hitler og andre løgnere

Hitlers propagandaminister, Gøbbels, gjorde i sin tid en helt genial observasjon om hvor lett det er å lure et helt folk trill rundt og ha det samme hjernevaskede folk fullstendig i sin makt. Gøbbels observerte at hvis du forteller en løgn ofte nok, vil tilslutt de som vet at det er en løgn, ANNTA løgnen som sannhet. Ordet ANNTA er her helt sentralt og avgjørende.
Psykopatiske makthavere gjennom tidene kan gjennom total kontroll på et allestedsnærværende propaganda-apparat fabrikere de lydige borgeres meninger, slik at de blir til slutt til OVERBEVISNINGER.
Med bløffmakeren Donald Trump har vi nå fått et slående bevis på Gøbbels oppskrift. De millioner av amerikanere uten utdannelse som har mistet jobbene sine, tror på "frelseren" Trumps løfter om at han skal skaffe jobbene tilbake. Det denne selvnytende klovnen ikke forteller dem, er at industriproduksjonen i USA er større enn noensinne takket være roboter og den gallopperende teknologiske utviklingen. Som over alt ellers i verden. Det skaper arbeidsløshet.
Som den tragikomiske klovnen Trump er, har han faktisk gjennom sin pressetalsmann gitt verden et nytt begrep. Løgnen er nå blitt til alternative fakta.(!).
Foreløpig kan verden trøste seg med at pressen i USA kan gå til frontalangrep på Trump uten at Trumps livvakter og pitbulls invaderer de frie redaksjoner og legger dem ned. Men- de som ikke danser etter Trumps pipe- blir nå truet av å bli utestengt fra Trumps pressebrifinger. Dette er første skritt mot det absolutte diktatur. Som i China, Russland og nå Tyrkia.
Stalin og Hitler hadde det enkelt. De bare henrettet sine meningsmotstandere. Å tenke annerledes enn Partiet (Staten) var tankeforbrytelse. (Merk dere ordet og frys på ryggen).
Staten har overtatt alt, ikke bare "tankeforbryternes" eiendom og arbeidskraft (fysisk slaveri), men også  "tankeforbryternes" tanker og følelsesliv( psykiske slaver).
Verden går spennende og utfordrende tider i møte. Og bak i kulissene i Nord-Korea lurer en enda mer uberegnelig galning, også han med tilgang til atomvåpen.
En nervøs verden går på gummisåler.

 

tirsdag 24. januar 2017

Ringer nå klokkene for et Eigersunds avsluttet kapittel?

"Fajansen" var en hjørnestensbedrift i Eigersund i flere generasjoner. Bakkebø var en stor arbeidsplass i kommunen i mange år. På 1960-tallet var det opp til 10000 (!) fiskere i byen når været var dårlig. Utviklingen har innhentet dem alle. De tilhører historien. Det samme gjør Detroit som bilby. Men mens Detroit har vært i totalt forfall og mistet mesteparten av innbyggerne, ser jeg ikke noe lignende mønster for Eigersund; selv om det nå (jfr. ordføreren) ser "bekmørkt ut". For nå er virkelig sannhetens time kommet for lokalbefolkningen.
Kollapsen av oljeprisen har rammet Rogaland i almindelighet- og Eigersund i særdeleshet- som en torpedo midskips. Tallene lyver ikke. Rogaland har nå landets høyeste arbeidsledighet. Og i Rogaland har inntil nå Haugesund toppet med 6.3 % arbeidsledighet, men etter Aker-oppsigelsene har Eigersund overtatt den triste tetplasseringen med rundt 7 %.
Det heter at "when the going gets tough, the tough gets goin." (Når det er røft vær i sikte, setter de virkelig tøffe seg i bevegelse.)
Da oljeprisen stupte til de grader, hadde jeg en særdeles uggen følelse at dette ville ramme Rogaland knallhardt. Uten å være vismann så jeg krystallklart dominoffekten. I gode tider legger man seg til alt for dyre vaner og alt for høye lønninger i forholdt til gjennomsnittet. Derfor er nedturen brutal i møte med den økonomiske virkelighet. Hva enten det gjelder et land, fylke, kommuner eller privatpersoner.
Økonomiske analytikere spår at i 2018 vil vi ha den største arbeidsløsheten i Norge etter krigen. Da er det å håpe at det er aller mørkest før det lysner, forhåpentligvis i 2019. Jeg vil ingenlunne opptre som en dommedagspredikant, men det nytter ikke å fortrenge realitetene. Da blir det samme oppskrift som vedkommende som la den stadig økende regningsbunken innerst i nederste skuffe. Ettersom personen ikke lenger med egne øyne observerte regningene, så var de "forsvunnet" og eksisterte ikke lenger.
Eigersund har en isfri havn, og som i tillegg vel er den havn i verden som har minst tidevannsforskjell (noen få cm). Det gleder meg langt inn i sjelen at lokalpolitikerne omsider har fått opp øynene for utviklingsmulighetene rundt Egersunds enestående havn.
Vi har faktisk et variert arbeidsliv i Eigersund. Jeg tenker da på eksempelvis B&G, Agro, NorDan, fiskemottakene, landets tredje største (!) sauekommune, klyngen av bilforhandlere på Tengs osv.
Hvis jeg var politisk leder for Eigersund, ville jeg brukt den etterhvert forbigående krise for absolutt alt den er verdt for å få statlig hjelp til omstilling.  Og ikke minst ville jeg kontaktet samferdselsministeren fra Bryne. Jeg ville forklart ham at Eigersund har framtiden for seg, men vi trenger solid økonomisk statlig hjelp for å legge ned grunnsteinen for Egersunds havns spennende framtid på Eigerøysiden. Og det betyr ny majestetisk bru for generasjoner framover. (Jada, jeg ser det nå!) Dette har ingenting med "nødsarbeid" å gjøre, men tverimot en framtidsrettet investering som vil gagne Rogaland til de grader og være et nødvendig supplement til Risaviga. Strekningen Krossmoen-Egersund havn er statens fulle ansvar. Sikre arbeidsplasser skaffer intekter og skatt til staten. Men da må den samme stat være sitt ansvar bevist når det gjelder effektiv transport-infrastruktur.
Hvis jeg hadde arbeidet og hatt hus i et lokalsamfunn i en fjordarm i huttiheiti på Vestlandet som hadde stått i Eigersunds situasjon nå, ville jeg vurdert å flytte. Så ikke i Eigersund! Med E39 gjennom kommunen, 1 time til Sola, pluss jernbane nesten i sentrum, det er ikke huttiheiti!! Kineserne sier at krise og muligheter er to sider av samme mynt. Det betyr at Eigersund har store muligheter til å støpe et helt nytt yrkesmessig fundament for framtidens befolkning.  Og det betyr samtidig at vi kommer oss med på fremtidens tog som fosser fram i ekspressfart drevet av elektrisitet og ikke olje!



mandag 23. januar 2017

Jesus forstår framtiden MYE bedre enn Donald Trump

Den historiske Jesus Kristus er totalt ukjent i mesteparter av verdens to mest befolkede land, China og India. I den muslimske verden er han i beste fall en profet på linje med mange andre profeter. I vår kristne lutheranske religion derimot, har Jesus fortrengt Faderen og Den Hellige Ånd. I den katolske avdeling er det Jomfru Maria som tilbes. Så vi velger alle våre egne avguder.
Det interessante med Jesus, sett fra mitt ståsted, er hans evne til å tale i bilder. Han gjorde kompliserte ting enkle å forstå for alle og enhver. Frelseren ville imidlertig fått noe å bryne seg på i så måte hvis han skulle forklare det norske pensjonssystemet.
Tragedien med det demokratiske system er at det masseproduserer politisk funksjonelle analfabeter når det gjelder forståelse av et komplisert moderne samfunn. En vanlig funksjonell analfabet er en som kan lese og skrive, men forstår ikke hva setningene betyr. Så også på det matematiske område. De kan plusse, trekke fra, dividere og multiplisere helt korrekt, men forstår ikke døyten av et regnskap som blir presentert for dem.
Når det gjelder politisk funksjonelle analfabeter må (sett med mine briller) Donald Trump være i særklasse den mest berømte. Hans insettelsestale kunne vært skrevet av en trassig skolegutt som avsluttet lirum-larumet med knyttet neve. Han forstår ikke (i likhet med mesteparten av verdens politikere) at det er ikke import av billige produkter fra China som legger tidligere fabrikker øde, men robotiseringen og digitaliseringen. Han forstår heller ikke at det i framtiden vil være umulig å sysselsette mer enn en brøkdel av de uten utdanning. I San Francisco står tusener av høyteknologiske stillinger ubesatt grunnet manglende kompetanse hos søkerne. Jeg er kjemisk fri for rasisme, men jeg registrerer jo at godhetsapostlene på den rød/gul/grønne fløyen i eks. norsk politikk ikke kan importere nok økonomiske flyktninger som aldri noensinne vil bidra med noe som helst for å sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtiden. Tvertimot nyter denne nye overklasse å slippe å tenke på utgifter til husleie, tannleger osv. For minstepensjonister må dette være en særdeles bitter pille å svelge. Og de "snakkende klasser" på venstrefløyen er jo veldig opptatt av "vi skal alle og enhver, og asylsøkere især,  dele "godene". Som selvsagt andre har  skapt. Og disse selvforherligende "snakkende klasser" har sannelig oppkastet seg til ufeilbarlige dommere over slike som meg som blogger noe som ikke er "politisk stuerent", men tvert i mot rasisme på sitt verste.(Ifølge dem.)
I framtidens samfunn vil den nye underklasse av arbeidsledige uten utdannelse , og uten å beherske nasjonalspråket, bare øke på. Og i Norge vil i tillegg snikislamiseringen (mitt uttrykk) fortsette med uformisket kraft. Det fastslår den kjente bosniske programlederen i NRK i en av landets riksaviser i dag.  "En gang i framtiden vil Norge bli muslimsk. Og det behøver ikke være noe minus,"(!!).
Den irske filosofen Edmond Burke uttalte i forbindelse med den franske revolusjonen:"En stat som ikke har redskapene til å forandre seg, mangler redskapene for å sikre sin egen overlevelse." Og for egen del vil jeg føye til og som styres av politikere med tunnelsyn hva angår samfunnsforståelse.
Jesus ville oppsummeret framtidens utfordring på følgende måte. " Forestill dere framtiden som et danselokale. På dansegulvet danser de med utdannelse en svimlende sammensatt dans av forretning, moderne samfunn, digital teknologi og konstant teknologisk utvikling.
Langs veggene sitter alle Donald Trums tilhengere. De vil aldri  noensinne svinge seg på dansegulvet ettersom de ikke behersker selv de enkleste dansetrinnene. Og når de ser at et verdig liv er uoppnåelig, og bønfaller Messias Donald om hjelp, svarer han:"Jeg tok dere ikke med hit. Dere fulgte etter meg!"