mandag 26. juni 2017

Trollpikkken blir ENORM, katastrofe eller eventyr

Hva Ketil Bentsen satte i gang da han lanserte Trollpikken, hadde han nok ikke den fjerneste anelse om hvilken sensasjon dette skulle utarte seg til. Og etter vandalismen natt til lørdag, er det skapt en ny tidsalder- før  og etter Trollpikken. Ånden er ute av flasken og er nå berømt til og med internasjonalt. Og Trollpikken har på sikt et enda større turistpotensial enn både Kjerag og Prekestolen. Årsaken er tilgjengeligheten, og kort og overkommelig spasertur for de aller fleste. Og i selfienes og Facebooks tidsalder, er Trollpikken omgitt av litt erotisk mystikk. Og nå ikke minst dramatikk etter helgens vandalisme og påfølgende eksplosjon i mediene.
Denne virkeligheten-overgår- fantasien historien kan enten ødelegge og forsøple Trollpikkens omgivelser totalt for framtiden, eller sprøyte inn en ny og magisk tidsalder for turismen i Dalane. Det er noen viktige faktorer som må på plass for å unngå en turistkatastrofe  som Island nå opplever. Barcelona , Venedig og Dubrovnik er allerede så forsøplet av turisme at alarmen er gått for lenge siden.
1. Rogalands turistmyndigheter sammen med Eigersunds politikere må øyeblikkelig innkalle alle berørte grunneiere til et konstruktivt og fremtidsrettet møte for å møte den kommende turistflommen (den kommer !).
2. Det møtet må resultere i at det er på plass nok parkeringsplasser og toalettkapasitet så snart som råd er.
3. Det må bli tilrettelagt turvei inn til Trollpikken i samarbeid med de berørte grunneiere. Grunneierne må være med i førersetet fra dag en!!
4. De ansvarlige myndigheter må være krystallklar på at alle direkte inntekter fra turistene til Trollpikken skal tilfalle grunneierne. Jeg tenker da på parkeringsavgifter, toalettavgifter, restarurantdrift, butikkdrift med salg av originale souvenirer osv. Grunneiernes slektninger skal ha fortrinnsrett til alle stillinger innen salg og service i forbindelse med turistdestinasjon Trollpikken.

Her må tenkes innteksmuligheter. Jeg opplevde turisthordene i Slottet Sconbrunn i Wien. Det kostet 5 kroner å benytte toalettene. Jeg opplevde restauranten på byfjellet i Ålesund. Det kostet 10 kroner å benytte toalettet for ikke-gjester.
Her har nå Eigersund en enestående mulighet for å tenke helhetlighet og konsekvent forretningsmessig rundt en i internasjonal sammenheng  helt enestående og magisk turistopplevelse.
Jeg vil lufte ideen om at det blir fysisk bomstasjon ved Mjølhus bru. Du må stikke inn et bankkort for å åpne bommen. Beløpet går rett inn på en konto for vedlikehold av parkeringsplassen, restauranten, toalettene, stiene og veiene i forbindelse med Trollpikkens "nasjonalpark". ( De fastboende har selvfølgelig frikort som åpner bommen). Jeg kan tenke meg sats 100 kr. for personbil og 1000 kr. for buss. Dette vil sette en effektiv stopper for forsøplingsturisme på sitt verste. Hvis det viser seg at dette bare kanaliserer trafikk over Veshovda, er det bare opp med en bom der også.
For hvis ikke alle konstruktive krefter rundt Trollpikken tar høyde for katastrofemuligheten fra første stund, hjelper det ikke det minste med å få Trollpikken restaurert til tidligere "glorie".  Da bruker bare vandalene dynamitt i neste omgang. Sann mine ord! Dette blir enten et eventyrlig kapittel i Rogalands turisthistorie, eller søppelturismen som ødelegger Trollpikkens omgivelser for alltid!!
 

fredag 23. juni 2017

Trollpikken bør skiftes ut med Trollpeisen.

Lederen i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, uttaler til Stavanger Aftenblad at Trollpikken kan vokse seg større enn Prekestolen i løpet av få år. Det etter at hun selv har stått på og befølt den gigantiske stein-ståpikken inn av Sletteid. Hun har sannsynligvis helt rett! Denne steinformasjon er som skapt for selfier på internett, hvis det er noe reisemål i verden som er det!!
Lokalpolitikerne bør være klar over dette fra første stund og få med grunneierne på laget. Og ikke minst legge til rette for stor nok parkeringsplass og toalettfasiliteter! Vi skal ikke ha tilstander som langs veien til Prekestolen. Med avføring alle vegne langs stien. Nok parkerings- og toalettkapasitet fra første stund. For turistinvasjonen, den kommer!
Når det gjelder navnet på ståpikken,så er det klart at Trollpikken ikke på noen måte er ideell. Det er for flatt og primitivt-vulgært. Bare tenk på hvis formasjonen hadde vært en gigantisk utgave av en vagina. Å kalle denne da for troll-osv. går bare ikke. Det ville gitt hele kommunen et harrystempel som hadde gjordt det flaut og pinlig for noen hver av oss som bor her.
Å si til ungene at "i dag skal vi en tur til Trollpikken" er vel heller ikke ideelt når man tar i betraktning av at en sunn barneoppdragelse består i å lære ungene opp i å være varsomme med banning, kraftuttrykk og slibrig språk.
Når ordfører Odd Stangeland på TV vrir seg og kaller Trollpikken for Trollpiken med to p-er skal man ikke gjøre seg lystig over dette. Han har min fulle forståelse.
En annen årsak til at Trollpikken er feil navn, er selve dimensjonen. Det menneskelige hankjønn er utstyrt med penis som kalles pikk, darre osv. utfra dialekten. Alle målinger gjennom tidene viser at snittstørrelsen er 14 cm pluss/minus med full reisning.
Det er derfor en grov fornærmelse mot alle troll å kalle den svære steinreisningen inn av Sletteid for pikk! Her må det sammenliknes med helt andre hannlige kjønnsorganer, og da passer det med den velvoksne redskapen som eksempelvis hingsten og oksen er utstyrt med. Og den kalle ifølge norsk ordspråk for peis. Og er av et helt annet kaliber enn de "stakkarslige greiene" menneskets hankjønn er utstyrt med.  Og da ligger det i kortene at det selvsagte navnet på steinformasjonen inn av Sletteid blir for framtiden Trollpeisen. Det er saftig nok til at alle øyeblikkelig forstår hva det dreier seg om når de ser bildet. Trollet er fornøyd,ordfører Odd Stangeland kan si navnet på TV med en humoristisk glimt i øynene, og ingen skal beskylde Eigersunds befolkning for å være hverken snerpet eller humørløs! Og fortsatt er første bokstav P!!
Hvis det er noen person som skal tildeles årets idepris i Dalane, så er det sannelig Kjetil Bentsen! Jeg tror ikke han selv er fullt klar over hva han har avdekket og satt i gang. Derfor fortjener "snart Dalanes fremste reisemål" et navn som matcher denne magiske steinformasjon. Et navn som har noe av eventyret over seg, er saftig folkelig og humoristisk, og samtidig passe anstendig at det tåler å bli omtalt på fjernsyn og komme på trykk, uten at noen som helt oppegående person med normalt humør har den aller minste grunn til å ryneke på nesen.
Når jeg hører navnet pikk, tenker jeg eksempelvis på kaniner, skogmus og desslike. Når jeg hører ordet peis tenker jeg på avlahingster og avlsokser- og ikke minst Troll!
Jeg ser fram til den dagen (om ikke alt for lenge) at ordfører Odd Stangeland offisielt åpner turstien til Rogalands hurtigst voksende turistattraksjon og kan med største selvfølgelighet ønske velkommen til  den magiske Trollpeisen!!
  

mandag 19. juni 2017

Tyskerbru og Eigersunds politiske rasisme

Økonomisk vanvidd er bare fornavnene på det økonomiske, politiske og byråkratiske galematias som nå utspiller seg  i Lundeåne rundt tidligere Tyskerbru.
Når en representant for KrF nå uttaler at det føles" som å dette ned i et svart hull" når DT åpenbarer på første side nå fredag at "konstnadsoverskridelsene" vil bli betydelige, så kan jeg bare istemme " o salige enfold".
Var det opp til meg, skulle alle de poltikere i Eigersund som har hånledd av FrP  sin ansvarlige og kontante opptreden i denne verkebyll, forsvunnet for godt ned i dette politisk svarte hull og aldri dukket opp igjen.
Det som  politisk skjer i Frankrike nå, bør også skje i Eigersund, hvis samme Eigersund skal utvikle et samfunn fri for politikerforakt. Sosialistene og de konservative i Frankrike er nå plassert på sidelinjen etter valgrevolusjonen. Det samme bør skje i Eigersund med SV, SP, KrF. Høyre, Venstre og AP. Deres tid er(for meg subjektivt) omme. Jeg har fulgt med deres uansvarlige samfunnsopptreden lokalt i flere viktige saker de senere år. Sannelig har de gitt føde for en gjennomgripende politikerforakt.
De disse partiene i Eigersund har til felles med deres moderpartier på landsbasis, er en gjennomtrengende politisk rasisme overfor FrP.
Når FrP i dette totale galehus rundt flomsikring i Lundeåne regelmessig har  etterlyst konstnadskontroll vedrørende fremdriften av dette prosjektet, har de andre politiker-representantene i sin selvtilfredse og selvnytende politiske rasisme hånledd av FrP. "Så, så, dette går greit".
Hvis jeg våknet i morgen og fikk opplyst at fra nå av var alle andre partier i Eigersund, untatt FrP, historie, ville jeg følt en glede som er vanskelig å beskrive. Nå  kunne vi starte helt fra scratch!
Hadde jeg fått bestemt, skulle (som i Frankrike) et helt nytt og mye mer politisk ansvarlig landskap åpenbaret seg i Eigersund. Av de som nå er folkevalgte i Eigersund ville jeg (foruten FrP) tatt med meg Kurt Sæstad. Akkurat han ville jeg at skulle stått i spissen for den helt nødvendige bygging av en ny framtid for kommunen. Skal det fortsette i samme tralten som nå, vil de nåværende politikere være like effektive som den rustne gravememaskin som står på toppen av Sandersvingen.
Arnt Olav Klippenberg skrev i forbindelse med vanviddet, at han var redd "for å såre noen" med kritikk i forbindelse med de  forhold som nå råder i saken om flomsikring. Jeg kunne ikke vært mindre enig.
Jeg skal derfor ta en lignelse som enhver vil forstå. Et avkom av en av Egersunds "kjente familier" åpner klinikk i byen under profesjonen "kirurgisk fotpleie". Men så viser det seg at mesteparten av pasientene får føttene helt ødelagt og ikke lenger  kan gå normalt uten store smerter.
Skal jeg følge min (nesten uerstattelige venn) Arnt Olav sitt resonnement, skulle ingen som helst kommet med den aller minste kritikk, ettersom det kunne såre kirurgen og hans nærmeste familie.

Jeg håper jeg at jeg med denne nødvendige kanonade i denne sak sårer samtlige av de politikere og byråkrater,  ansvarlig for titall millioner overskridelser, så ettertrykkelig, at de faktisk vurderer om det ikke var best om de takket for seg. Og det gjelder helt  til topps i det byråkratiske og politiske hiarki hvor lønningene ligger godt dobbelt over det som er vanlig  for den ansvarlige skatteborger som må finansiere den økonomiske katastrofen. Helt til slutt vil jeg presisere at min ramsalte kritikk ikke gjelder personer,  men posisjoner!! Hva enten de som bekler disse posisjonene heter Tante Pose eller Donald Duck, er meg revnende likegyldig. Men jeg sitter ikke her og høflig (les feig)  lar disse forhold passere ukommentert! 

Tyskerbru og Eigersunds politiske rasisme

torsdag 15. juni 2017

Nye tyskerbru kler lokalpolitikere/byråkrater splittnakne

"En kamel er en rasehest som er trukket gjennom en komite". Salig Winston Churchills minneverdige ordtak passer som hånd i hanske til det (fra mitt subjektive ståsted) byråkratisk/politiske vannvidd som utspiller seg rundt planlegging av ny tyskerbru. Og vanviddet har et (for meg) klart kriminellt innslag. Uten å undersøke det minste rundt eiendomsforholdene til grunnen i Nyeveis-enden rundt brua, har politikerne/byråkratene med ordfører/rådmann i spissen tatt seg til rette. Inntil de ble tvunget til retrett og hele brobyggingen ble satt på vent.
Dette er jo en miniutgave av superskandalen i milliardklassen rundt nye Berlin Lufthavn. Grunnet ekstrem inkompetanse og innblanding fra udugelige/uansvarlige politikere og byråkrater må antagelig hele dette rådyre bygningsvannvidd rives til grunnen.
I de mer enn 70 år jeg har bodd i sentrum har Tyskerbrua vært oversvømmet flere ganger. Den har ikke rikket seg en millimeter. At den fikk har medfart av "100-års flommen" desember 2015 skyldes løse trær og annet drivgods.
Hvis jeg hadde vært ordfører med ansvarsfølelse overfor både naboer, kommuneøkonomien og naturomgivelsene, ville jeg henvendt meg direkte til ledelsen i B&G med følgende oppdrag.
"Kommunen ønsker en ny bro like lite prangende som den gamle, men så forsterket at den tåler mange 100 års flommer". Da hadde ny tyskerbru vært på plass nå. Enkelt, billig og effektivt.
Et av de andre ordspråkene jeg har på veggene, er fra Qualiffiti. "En konsulent er en mann som låner uret ditt, forteller deg hva klokken er - og så sender deg regning".
Det er derfor de overbetalte, og  altfor ofte ubrukelige konsulentene verden over ligge på kne hver morgen og sender alle verdens guder følgende bønn : " O hellige vesen, vennligt øk inkompetansen, udugeligheten, uvitenheten og ansvarsfraskrivelsen til all verdens politikere og byråkrater, slik at vi kan daglig pleie vår grådighet til minst titusenkroner timen".
B&G er når det gjelder kompetanse innen veibygging i absolutt Norgestopp. Hvem er mer egnet til å lage en råsterk, transporteffektiv Tyskerbru enn nettopp B&G? For ikke å snakke om kostnadseffektiv, ettersom rådyre og helt unødvendige konsulenter ikke er med i bildet i det hele tatt.
Som nå saken står, burde det vært et politisk økokrim naboene kunne henvendt seg til. Det byråkratiske rovdyret har vist sin styggeste side i denne lite ærerike sak.
Først vil rovdyret glefse til seg privateid grunn. Så vil det samme rovdyr sørge for at det blir helt umulig for de samme privateiere å føre et skjermet og anstendig privatliv som den politikse/byråkratiske overklasse i Eigersund tar som en selvfølge.
Og som ikke dette var nok. Når denne beleirede nabo tar for seg litt uskyldig utskifting av et stakittgjerde, så viser det samme rovdyret sitt virkelige sanne ansikt. Solide dagbøter takk!

Det eneste humoristiske innslaget i denne helt avslørende saken, er at noen av byråkratene og politikere plutselig er blitt eksperter på brokonstruksjoner, spesielt vippebroer. Vippebroer er noe som brukes på elver med stor båttrafikk.Og andeløpet begynner som kjent nedenfor Tyskerbroen.
Hvis de involverte byråkrater/politikere vil komme fra denne skandalen med  allerminste ære i behold, bør de øyeblikkelig legge seg paddeflate og halshugge kontant minste antydning til dyrking av prestisje. Og kontakte B&G som allerede er i gang med maskiner kloss ved Tyskerbrua.

onsdag 14. juni 2017

Politikk/religion er gjennomgående grunnlagt på svindel

1. Menneskets nervesystem kan ikke skildne mellom en innbilt eller virkelig erfaring.
2. Gjentar du en løgn ofte nok, vil til slutt de som vet at det er løgn, anta løgnen som sannhet.
3. Menneskets tanker er ordenes trell.
Disse tre elementene er selve bærebjelkene i all verdens religioner og politiske bevegelser.
Og når det gjelder den grunleggende løgnaktigheten i religion og politikk, er den mest infame løgn den objektive og virkelige sannhet som aldri blir fortalt.
Jeg kan forsikre mine facebookvenner at jeg til de grader vet hva jeg snakker om når det gjelder religiøs hjernevasking,gjentakelse av løgn og den drepende setningen "Det står i Skriften".
Så hvis det hadde eksempelvis stått i skriften at begravelse var en vederstyggelighet, men at alle skulle kremeres og støvet spres for vinden, slik at vi alle kunne gjenskapes på den ytterste dag i ny og ungdommelig drakt; da hadde vi ikke hatt begravelser i dag. Og det hadde jo vært meget demokratisk og hadde ikke kostet titusener som det gjør i dag.
Når det gjelder de tre punkter øverst, så fikk jeg meg en aha-opplevelse forleden dag. Jeg har alltid tatt for god fisk at Marthin Luther slå opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Jeg har selv stått ved døren.Nå viser det seg at dette er oppspinn. De 95 teser er grie nok, men Luther har aldri nevnt dette med et ord. Fantasifortellingen er det Luthers nære venn Philipp Melanchthon som er opphavet til.
Og dette er kun snaue 500 år tilbake i tid. Hva da med Bibelen, Koranen og Talmud som går tilbake 2000 år i tid? Kan man stole på en eneste av de "sannheter" som står på trykk?
Jeg vil anbefale en selskapslek som særdeles avslørende om hvor lite man skal stole på "innbilte erfaringer". Sett rundt 20 personer på en langbenk. Så hvisker første person en setning inn i øret på sidepersonen. (Setningen er skriftlig og skjult for de andre). Når den opprinnelige  setning har blitt hvisket gjennom de tjue personer, skal siste person på benken skrive ned den setning som hviskes inn i vedkommedes øre. Og så sammenlikner man setningene! Prøv det en gang, og du vil få ekspressutdannelse i psykologisk forståelse.
Min liberale fader (den eneste i min barndoms  religiøse galehus-sekt) hadde en gang gitt meg en bok om jordens historie. Den leste jeg en gang i da vi hadde besøk i huset av en av sektens kvinnelige psykopatiske fanatikere. Jeg sier til vedkommende:" Vet du at dinosaurene var på jorden i 200 millioner år, og da de døde ut gikk det 60 millioner år før de første mennesker oppsto? Og mennesket har bare vært på jorden i 2 millioner år."
Reaksjonen og "det intense hatet mot opplysning" som veltet ut av fanatikerens øyer vil jeg huske  all min tid."  "Alle vet jo at jorden skal stå i 6000 år og siden oppbrennes! Og Gud skapte jorden på 6 dager. For det står i Bibelen!!" brølte hun så høyt at vi i nærheten burde vært utstyrt med hørselvern.
Og på dette nivået befinner seg eksempelvis millioner av amerikaner seg i dag!
En nåværende stor dansk forfatter beskriver korrekt kristnedommen som "en museumsreligion". Han kunne tatt med jødedommen og islam i samme slengen.
Luther gjorde i sin tid opprør mot kristendommens (katolisismen) bruk av avlatsbrev. Hvis du betalte nok avlat til det kamuflerte kapitalistiske åndshorehusets "prester", ungikk du at du og dine nærmeste havnet et visst sted etter døden. De kapitalistiske åndshorehus lever i dag i beste velgående, mer effektive og moderne enn noensinne.
   

tirsdag 13. juni 2017

Gamle Ålesund handelsmessig i dødens posisjon

Ingen andre steder i Norge kan du oppleve den brutale detaljhandels-kollisjon mellom nåtid og fortid mer tydelig enn i Ålesund Som jeg vandret gjennom det gamle sentrums hovedgater, hadde jeg en aldeles intens følelse av å bevege meg i et handelsmuseum.
Etter Ålesunds brann rett etter 1900, ble byen bygget opp igjen av den daværende tyske keiser som var hodestups forelsket i byen. Resultatet er en konsentrert samling av ærværdige og tronenende murbygninger som vel intet annet sted i Norge. Men de krever vedlikehold! Og når nå hele lokalhandelen er flyttet ut til Norges mest ekspanderende shoppingsenter, Moa i Spjelkavik, er der ikke omsetning lenger som kan forsvare høye husleier. Som igjen skulle gått til vedlikehold.
I den tidligere så travle Kongens Gate var jeg innom en gedigen butikk på rundt 500 kvadratmeter, overfyllt av alskens sko, plagg og souvenirer. Den var nesten folketom, og jeg hadde en timeslang prat med innehaveren. Der fikk jeg særdeles mye nyttig viten. Husleien var meget lav. Bare en brøkdel av det han tidligere hadde betalt for et femteparten så stort lokale for 30 år siden.
Det fantes ikke en eneste sportsforretning igjen i sentrum. Men det var mange suvenirbutikker som skulle leve av cruisetrafikken. For Ålesund er en stor cruisehavn, og flere giganter var innom på mitt tre dagers opphold der. Og da flommet det over av turister som gir hele handelsbildet et svært så ensidig og sesong-artet preg.
Men turismen gir også grunnlag til tre svære hoteller, i tillegg til idyllisk-originale Brosundet. Og så har Ålesund i tillegg noe jeg misunner byen, og det er Atlanterhavsparken. Dette akvarium er i kanonklasse. Jeg sammenlikner da med akvarier jeg har vært innom i større byer rundt i verden. Ingen har så spektakulære omgivelser som Ålesund og så stor romfølelse innendørs. Eksempelvis er akvariet i Sydney lite og trangt i forhold. Atlanterparken ligger bare en forfriskende spasertur fra sentrum. Kommet fram føler du deg som "villmarken", bare rundt 3 km fra mitt hotell midt i byen.

Vi har Varberg, mens Ålesund har Aksla. Du kan kjøre til topps, eller du kan gå opp de 414 trinnene som ender ved inngangen til restauranten med veldig utsikt. Skal du til Ålesund, og har nok tid til overs, bare få med deg disse to attraksjonene, Aksla og Atlanterhavsparken. Og så kan du la vemodet skylle over deg mens du vandrer gatelangs "i en tid som en gang var".
Dette som en aldeles voldsom kontrast til " den tid som har kommet og vil bli" i Spjelkavik i bunnen av fjorden, ikke veldig mange kilometer fra Ålesund sentrum. I tillegg til salgsgiganten Moa (utvides kontinuerlig) bygges det stadig ut bosteder her. Om ikke lenge vil det bli en eneste sammenhengende by mellom Ålesund Sentrum og Moa i Spjelkavik. Og handelen vil bli konsentrert hos Moa.
"Gamle" bysentrum som Ålesund er sjanseløse mot handelsgiganter som Moa. Det er for dyrt og omstendelig å parkere. På Moa er det gratis, og så er det rett inn til et "shoppingmekka" som kan ta pusten fra noen og hver. Moa drar  handel fra hele regionen, inklusive Molde.
Som sportshandler gjennom mer enn 50 år var jeg høyligen imponert over størrelsen på XXL.  Den må være landets klart største og mest oversiktlige.  På Moa får du "alt", uten å tenke på vær og parkometere. Greit nok at alle shoppingsentere er like, men de veldige omgivelsene gjør Moa til noe ekstra. Da i sterkt kontrast til nitriste Kvadrat og rotete Sørlandssenteret.
Ålesund er sandelig en helt egen reise verdt. Her opplever du både fortid, nåtid og framtid i virkelig svære dimensjoner. Og personlig liker jeg ekstra godt både lynnet og dialekten til den vennlige og smilende befolkningen.


mandag 12. juni 2017

Dette er bare en sjekk

Dette er bare en sjekk.

Virkelig minnerik ekspedisjon til Ålesund

Avgang Egersund pinseaften kl. 14.30 Strake veien Sirdalen-Suleskard-Haukeli-Odda- Vøringsfossen hotell i Eidfjord. Hotellrommet gav meg bakoversveis. Den romstørrelen, den utsikten og den behagelige prisen! På returen  var det selvsagt siste overnatting før Egersund på samme hotell.Sympatiske Bjørg Helene i resepsjonen bekreftet intrykket av en flott og serviceinnstillt stab. Fenomenalt hotell som utgangspunkt for nær-ekspedisjoner til de mange severdigheter. Hotellet er stort nok (rundt 80 rom) til å ha gjestegrunnlag til å holde kjøkkenet på høyt nivå. Neste år skal jeg være flere dager.
Neste dag ble det regn og tåke over Hardangervidda og Ottadalen retning Geiranger. Det lysnet i de siste hårnålssvingene ned mot denne verdensberømte fjord. Både gigangene Union og Geiranger Hotell var smekkfulle. Resepsjonsdamen på sistnevnte ba meg prøve Grande Fjord Hotell. Eieren fra Ålesund sto utenfor og opplyste om at de kanskje hadde et rom ledig. Det gikk i boks! Da jeg skulle betale,  var hotelleier Kenneth noe stresset og hadde ikke helt kontroll over datamaskinen. Stor underholdning! Grande Fjordhotell (ca. 50 rom) har (fornuftig nok) kun åpent tre måneder i sesongen. Hele pakken (sympatisk vertskap, flotte og nyrenoverte rom, de omgivelsene og buffet og frokost på absolutt toppnivå) gjør at du bør blinke deg ut denne ukjente hotellperle hvis du skal overnatte i Geiranger i turistsesesongen.
Neste dag ble det eventyrvær i eventyromgivelser. De voldsomme dimensjoner i det sunnmørske alpelandskap kan gi noen og hver hakeslepp. For ikke å snakke om Trollstigen! Dette bare må du oppleve før du dør!
Jeg hadde forhåndsbestilt 3 overnattinger hos Ålesunds mest originale og minneverdige hotell, hotel Brosundet. De store ord jeg hadde hørt om hotellet på forhånd, var aldeles ikke overdrevet. Gunn i resepsjonen hjalp meg å finne parkeringsplass, og Hilde gjorde en liten vri slik at jeg kunne få litt utsikt fra et lite rom med en ekstraordinær intens atmosfære. Hotellet bare må oppleves, det er i en original klasse for seg selv. Og hele staben var sunnmørsk vennlig og imøtekommende. Og maten var solid og velsmakende! Her skal jeg tilbake neste år!
På hjemveien passet det med to overnattinger på Lom. Jeg hadde nemlig et profesjonellt ærende til Sogndal. Og i så måte ligger Lom helt strategisk til. Og her havnet jeg på Fossberg Hotell. Etter kjøring gjennom Ottadalen med de dimensjonene Jeg fikk et enmannsrom med veldig utsikt. Og frokostsalen er et kapitel for seg når det gjelder innredning som tar vare på tradisjonene! De to frokostene jeg fortærte skulle jeg ønsket at hadde vart i flere timer. Sjelden har jeg sittet i en frokostsal som til de grader ga kulturell innsprøyting for både legeme og sjel. Nevnes må også at i kafeen har Fossberg hotell god og solid mat. Pepperbiffen var faktisk i gourmetklassen. Og så har du i tillegg en av Norges flotteste stavkirker få meter fra hotellet.
Avreisen fra Lom gikk i øsende regnvær og graut-tykk tåke som varte helt fram til Vøringsfoss Hotell. Siste morgen var det imidlertid strålende vær slik at jeg kunne ta en liten retur opp til Vøringsfossen for å legge ut videoer på Facebook som viste en naturopplevelse i absolutt verdensklasse.
Mitt siste måltid på turen var en solid kjøttkakemiddag på Haukeliseter Fjellstue som har gjennomgått totalrenovering. Dette har hevet , det fra før, høye nivået på denne kjente fjellstue maaange hakk.  Så de av mine blogglesere som akter å ta samme turen (forhåpentligvis strålende vær hele uken) vet nå hvilke hoteller de bør benytte for å være sikret en totalopplevelse for livet!!

torsdag 1. juni 2017

Når Gud blir Satans mest effektive terrorist

For de som hopper i stolen av overskriften, kan jeg bare opplyse at det siste terroristangrepet her i vesten (Manchester) ble utført av en hjernevasket ungdom som var helt overbevist om han gjorde en god gjerning i kampen mot vestens "ugudelighet" og skulle få som belønning inngang til paradis.
En av mine hobbyer som fritenker (ikke gudsfornektende ateist) er å studere religionspsykologi.
Med bakgrunn i en sekt har jeg gjordt meg mange interessante tanker vedrørende temaet. Og jeg besitter en viten som ingen ateist er i nærheten av å forstå. Og det er at hvis du angriper et menneskets "tro", så angriper du selve livsgrunnlaget for vedkommende. Salig Ibsen så dette tindrende klart."Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så dreper du det".
Jeg glemmer aldri det sjokket som ble meg påført da jeg i tenårene ble fortalt at "guder var en menneskelig oppfinnelse" og at "religion var intet annet enn organisert overtro". Hele min indre verden raste sammen, og jeg måtte gjennom den nærmeste tid studere temaet grundig for å komme "helt til bunns i den kompliserte materie".
I dag vet jeg følgende:
Alle livsformer på jordkloden er basert opprinnelig på stjernestøv. Så gjennom millioner av år utviklet dette støv seg til bakterier, som igjen resulterte i dinosaurene. Disse ble utryddet av et gigantisk himmellegeme som dundret inn i dagens Mexico, og det ble bokstavelig "mørkt".
Noe av det som overlevde, ga igjen grunnlaget for dagens mest intelligent pattedyr, nemlig mennesket. Vi har 98 % av det samme DNA som sjimpansene. Men vi har en tenkende hjerne, hva menneskeapene ikke har. Den skapning som er nærmest oss intelligensmessig, mener ekspertene er delfinen.
Vi mennesker stammer opprinnelig fra havets liv, vi gikk på land og  i tidens fylde klatret vi opp i trærne i Øst-Afrika. Klimaendringer tvang oss ned på bakken, vi fikk oppreist holdning og spredte oss til utover kloden, Europa, Asia, Australia og Nord-og Sør-Amerika.
Omsider kom boktrykkerkunsten som ble et tveegget sverd. For tanken er nemlig ordets trell. Enkle mennesker "som ikke vil gruble over religion med menneskelig fornuft" henviser i sin tankemessige latskap til "hva som står i skriften". Om det er aldri så mye useriøst sammensurium og regelrett løgn. Selvfølgelig levde Methusalem til han var 1000 år (!)
Våre forfedre hadde mange guder og gudinner inntil det ble grunnlagt tre særdeles kvinnefiendlige, puritanske og bakstreverske religioner i samme område i Midt-østen. Disse tre søster-religionene- Islam, Kristendom og Jødedom har tre viktige faktorer til felles. 1. De er alle tre "Abrahams barn".  2. De tilber bare en gud. 3. De baserer alle tre sin religion på total underkastelse av innholdet i den skrevne bok. Det være seg Bibelen, Talmud eller Koranen.
Disse tre bløffmaker-religionene har også det til felles at de er fanatiske rasistorganisasjoner som i mer enn 1500 år har slaktet hverandre ned for fote. Alt i "Guds navn".  Vi mennesker har jo oppfunnet begrepet "Gud", og de mest psykopatiske av oss stortrives i denne organiserte sinnsjukdom hvor vi kan få utfolde oss med utspekulert underkuelse av medmennesker og utgi oss for  "representanter" for en eller annen gud. Selvfølgelig eksisterer Gud! Men bare som et fantasifenomen i hjernevaskede menneskers indre. Og ingen andre steder. Jeg er så trygg på mitt livssyn at jeg synes at "personlig religiøse" skal får leve med deres innbilte guder i fred hvis det gir dem ekstra kvalitet i livet. Jeg observerer at for første  gang i menneskehens historie praktiserer vi alle den samme religion. Og det er mammons materialisme. Og den samme gud.  Iphonen! Det er ikke hva et menneske prediker som teller, men derimot hva man praktiser i hverdagslivet. Jeg har ikke glemt formaningen om at en kristens levnet skal være han dåps daglige øvelse. Jeg er ikke sikker på forfatteren mente at øvelsen var at man skulle sjekke sin Iphone annenhvert sekund.

 

tirsdag 30. mai 2017

Varehandelen er blitt en desperat og sminket søppelplass

Tiden  fra et produkt forlater samlebåndene, og til det havner på søppelplassen, er  blitt kortere og kortere. Så egentlig har de aller fleste i detaljhandelen i dag havnet i et nytt yrke, moderne renovasjonsarbeidere. Butikkene er blitt redusert til en mellomstasjon mot søppeldynga.
Det var med den aller dypeste ettertanke jeg var innom Hvide Sande på Danmarks vestkyst etter en nødvendig forretningsreise til Tyskland i sist uke. Hvide Sande er et natureventyr med strender i lange baner, flott havn og Ringkøbing Fjord på innsiden av slusene med vei over. Jeg har for få år tilbake overnattet flere ganger på det nå (nesten) nedlagte hotellet. Det var en opplevelse å rusle rundt og ta inn de mange naturinntrykk. Så ikke lenger nå!
De siste årene har det eksplodert med turister, mest tyskere, slik at du nå går like tettpakket i sentrum som i de kinesiske millionbyer. Det er nesten ikke til å komme fram. Og i tillegg til den helt ødeleggende  turisteksplosjon, har det eksplodert med det nye fenomen innen bransjen søppel light, outlet-butikkene med gigantiske rabattplakater.
Jeg har sett det samme fenomen på Rømø, Løkken og andre truristdestinasjoner. Uten den aller minste form for moralisering, så var opplevelsen i Hvide Sande et nitrist skue. Rabattbutikkene var stappet av unødvendige varer og virkelig stinn brakke av langveisfarende besøkende. Det var vanskelig å finne parkering. Jeg kjørte den snaue kilometeren fra sentrum til parkeringsplassen ved sandstrendene. Og der var det god plass! Ikke minst på de "endeløse" strendene hvor jeg observerte totalt i underkant av ti mennesker.
Og her reiser altså tyskere i timesvis fra stressede og overfylte storbyer og oppsøker det samme i Hvide Sande! Tenk de minnene barna kunne hatt hvis foreldrene hadde vandret barføtt sammen med dem et par-tre timer langs strendene!
Under mitt siste opphold denne gang i Danmark/Tyskland leste jeg et meget interessant intervju med sjefen i av de store tekstilkjedene. "Tidligere", sa han, "hadde vi 4 hovedsesonger innen klesmote, med et par mellomsesonger innimellom. Nå er vi oppe i, hos enkelte, med to nye kolleksjoner i måneden!"
H&M  på 5th Avenue i New York har en egen avdeling (jfr. mine opplysninger) med ny kolleksjon hver eneste dag!
Verdens rikeste mann (eller nest-rikeste) eier fenomenet den verdensomspennende kleskjeden Zara. Zara har desentralisert produksjon og så ekstremt avansert datastyrt produksjon at hvis værmeldingene søndag er gode for de neste 14 dager i eks. Vancouver, Canada så reagerer Zara lynraskt. Toppfersk kolleksjon tilpasset været er i den store Zara-butikken i millonbyen( jeg har vært innom) tirsdag morgen!
I tillegg så surfer de unge kvinnelige (og mannlig homofile "moteslavene" )på nettet for å være helt oppdatert. Og i snitt brukes moteplaggene maks sju(!) ganger før de er "out" og kastes.
Dette betyr i sum at de vanlige klesbutikkene i dag verden over blir presset hele tiden og vil (fra mitt subjektive ståsted) konstant være på etterskudd med et varelager som eldes svært fort i disse tider.
Jeg kan fra sidelinjen observere utviklingen i sportsbransjen. Det er et motesirkus uten like, hva enten det er ski, sykler, "villmarksklær" (alt syntetisk) og i det hele tatt. Alt priset med svære gule prislapper som alle ender på tallet 99. Eller som en kjede humoristisk som har tatt dette bløfftullet helt ut. Der ender alle prisene på .....9,(komma) 99!!. Et lite lys av humor i en varehandel som verden over blir mer og mer kjedelig, unødvendig og humørløs for hver dag som passerer.

 



tirsdag 16. mai 2017

Når religionen blir organisert sinnssykdom

Når jeg regelmessig har sparket min barndoms sekt i baken på den offentlige arena, kunne jo dette forlede enkle sjeler til å tro et dette er den eneste "religiøse" sekt i verden. Så langt, laaangt derifra!!! De " sterktroende " sekter i området Egersund/Kristiansand er bare noen ytterst ubetydelige og drittkjedelige "menigheter" og rumpekviser i det aldeles enorme hav  av sekter i alle "religioner" verden over.
Eksempelvis er Amishsektene i USA (ca 200 000) oppdelt i et utall av undersekter med hver sine klare regler. Amish kommer fra grunnleggeren Jacob Amman. Det som kjennetegner Amishsektene er at motordrevne kjøretøyer og inventar som krever strømledning er forbudt. Og så har Amish den likhet med de mest fanatiske islamske land (Saudi-Arabia og Iran) at skjegg er påbudt. Blandt mye annet!
Hvis de mest bakstreverske elementer i det norske bedehusmiljø hadde fått utfolde seg i fri dressur gjennom de siste århundrer, ville Norge i dag vært på samme nivå som Iran og Saudi Arabia. Totalforbud mot alkohol, ingen kvinner i arbeidslivet, dødsstraff for et utall "forbrytelser", derav blasfemi og homofili. Og , Herren forbyde, ingen kvinnelige prester.
Det som skjer og beviser vannviddet i disse to , for meg , organisert og religiøst sinnsyke land, SaudiArabia og Iran, er at du har det patruljerende moralpoliti som skal se til at alle i det offentlige rom, spesielt kvinner, er ærbart antrukket. IS drar den helt ut. Fanatikerne i IS (når de ikke halshugger folk og kaster homofile ned fra høye bygninger) møter opp i hjemmene i de områdene de har erobret og terroriserer daglig, og ser til at kvinnene i sine egne hjem går antrukket i burka!
Når det gjelder hykleri innen "religiøse sekter" verden over, så tar nok Amish førstepremien. Nå kan du observere Amishbøndene bak plogen og flere hester, med sin stråhatt, pipe, skjegg og vadmelsklær uten trykknapper (forbudt) snakkende i sin mobil(!!), ettersom mobilen ikke har ledninger , men batterier som er tillatt(!!).
Men det aller mest viiiirkelig fantastiske innen Amish-kulturen observerte jeg i sin tid i Lancaster. Der var det to Amish-sekter med hver sine regler og skoler, hvorav den ene sekten i sin visdom hadde funnet ut det var syndigt med sykkelkjettinger, så der var det kun tillatt med sparkesykler!!
I Big Valley i Pennsylvania observerte jeg 5 forskjellige farver på kalesjene til  hestekjerrene (buggies), hvit, svart, brun, blågra og gul(!). Og gjensidig fordømte de hverandre for feil og "syndig" farve. Alle farvene ville imidlertid blitt dømt nord og ned av en islams Imam, for innen islam er det farve grønn som gjelder!
Jo mer jeg studerer religionenes historie, jo mer og mer ser jeg at (for meg) er dette organisert sinnsykdom og tankeslaveri . For meg er det mest lysende ordspråk (blandt de tusener jeg har samlet) følgende fra Tyskland: Når tanker og tro organiseres, dør sjelen stille og langsomt.
Og tankeslaveriet og organisert sinnsykdom, gjelder ikke bare på den "religiøse" arena. Du kan jo bare ta deg en tur til Cuba og Nord-Korea for å få dette ettertrykkelig bekreftet.
Om jeg personlig er tilhenger av dødsstraff? Når det gjelder psykopater i diverse politiske og religiøse sekter som setter sakesløse mennesker i livsvarig tankefengsel, og i det hele gjør livet deres til , følelsesmessig, en nitrist og gledesløs ørken, er dødstraff alt for mildt. Livsvarig og konstant nattsvart glattcelle med kun vann og inntørket brød er (for meg) mer passende. Jeg har en stor plakat på veggen med et slagord av den danske komiker Benny Andersen. "En voksen er et barn, der er blevet sindssygt". En type smittsom sinnsykdom som er menneskehetens konstante forbannelse!!
 

torsdag 4. mai 2017

Ingen ekte lavprisbutikker i Norge

I Aftenposten av i går slås det fast at det ikke finnes noen ekte lavprisbutikker i Norge, slik som du finner i eks. Danmark, Tyskland, England og USA. Artikkelen fastslår også at Rema, Kiwi og Coop Extra  har lavere priser enn supermarkedene, men de driver ikke med lavpris.
Det geniale med markedsføringen i Norge er at disse nevnte har klart å banke inn i befolkningen at de driver med "lavpris". I en befolkning som får dånedimpen når de hører ordene rabatt, tilbud, billig, lavpris o.l.
Den eneste ekte lavprisbutikk i Norge til nå var Lidl. Og der var det skikkelig billig! Jeg kunne gitt mange eksempler. På min årlige tur til Tyskland og Danmark er jeg inne i så mange Lidlbutikker som mulig for å sammenlikne. Og "lavprisbutikkene" i Norge hadde ikke hatt nubbetjans.
Desverre opptrådte Lidl så arrogant at de ødela for seg selv. Det ble for mye fokusert på profitt  og lite og ingenting på en anstendig personalpolitikk.
Kiwi ligger i min "lysløype" i sentrum, så derfor er det naturlig at jeg finner mine daglivarer der. En sjelden gang er jeg innom Rema i Kvelluren og Årstaddalen. Og det som slår meg alle disse stedene er den store forskjellen,når det gjelder medmenneskelig og varmt miljø, i forhold til Lidl og de andre billigkjedene i Danmark/Tyskland. Ikke minst personalet!!  De "stakkarne" som sitter i kassene i "prøyserkasernene" har et mye mer plaget og stresset uttrykk. De føler presset "fra toppen" hele tiden. Hvilken enorm forskjell å ha Arild Sæstad & Co. som menneskelige medarbeidere og ikke profittfanatiker som måler tiden de ansatte bruker på toalettet!
Det er interessant å studere utviklingen på dagligvaremarkedet i Norge fra 2005 til 2016. Rema &Co. hadde i 2005  47 % av markedet, og i 2016  65%!
OBS, Meny og Mega hadde alle gått tilbake. Desverre aller mest nærbutikkene som hadde fått halvert sin prosentandel fra 14 % til 7,3. Dette er alvorlig for Distrikt-Norge!!
For vi som bor i Egersund, og da i særdeleshet sentrum, er situasjonen på daglivaremarkedet en drøm. Vi har Kiwi, to utgaver Rema, Eikunda Mega , og ikke minst Spar (manges favoritt).

Aftenposten fastslår også at "lavprisbutikkene" i Norge i dag er noe helt annet  enn for bare 10 år siden. Utvalget er blitt langt bedre, ikke minst frukt og grønt. Supermarkedene har sovet i timen. Deres andel i dag, 22 % mot 29% i 2005, vil nok fortsette å minke i det helt særegne norske markedet.
Personlig forstår jeg ikke den evige klagingen på at matutvalget ikke er stort nok. Utvalget er for meg altfor stort, og derfor kastet mat over en lav sko, både privat og fra forretninges side.
Dette med denne billigmanien er for meg en folkesykdom. Her kjøpes i bøtter og spann mat som aldri spises opp og billigklær som aldri blir brukt.
En fornærmelse mot den del av verdens befolkning som må gå sulten til sengs så alt for ofte.

onsdag 3. mai 2017

Egerhallen fra "framtidens handel" til "fortidens spøkelse".

I juni 1974 åpnet Egerhallen på Eie. Noe helt sensasjonelt nytt for Sør-Vestlandet. Folket kom langsveisfra for å studere "moderne US-style shopping" på nært hold.
I dag står Egerhallen som et nesten tomt skall og spøkelse fra en epoke som er over for godt. Og Egerhallen er ikke alene. I en helsides artikkel i New York Times jeg leste i Wien i påsken, tegnes det samme bilde over hele USA. De mellomstore shopping malls står tomme. Utviklingen har for lengst kjørt fra dem. Disse beskrives av avisen som Zombie Malls som preger landskapet. "Lysene er på, rulletrappene fortsetter å rulle, men deres formål i livet er forsvunnet."
Så og med Egerhallen, så og med Bryne Torg (nå nedlagt).  De appellerer ikke til noen lenger. Ikke er de spesialiserte nok, ikke er de koselige nok (som Egersund Sentrum) og vareutvalget er en brøkdel av hva du finner i de store shoppingsenterne (Sørlandssenteret, M44, Kvadrat m.fl.) Og i tillegg har netthandel kommet inn på banen med full, og økende tyngde.
Den brutale og akselererende teknologiske utvikling har nå etterlatt avisene og bankene som slagmarker med brutale oppsigelser av de ansatte , og mange ødelagte liv og karrierer. (Over alt!)
Og nå er tiden inne for de ansatte i detaljbransjen. En av hver tiende amerikaner jobber i butikkbransjen. Og bare siden oktober har 89000 ansatte i varehandelen over there fått fyken. Og det er mer enn alle som arbeider i gruveindustrien i USA!! Og ettersom det her dreier seg om mennesker uten utdannelse, er det ikke plass til dem lenger i arbeidsmarkedet. Samme skjebne som "gutta på gølvet" i den tidligere industri før automatiseringen og robotene tok over.
Situasjonen i varehandelen i dag generelt, er at både butikkdrivere og ansatte befinner seg begge i "dødens posisjon". Ikke er det sysselsetting nok for de ansatte,som stort sett går på tomgang mesteparten av tiden. Og ikke kan de leve av å arbeide 4 timer daglig som er "kjernetiden". Og "kjernetiden" i de "gammeldagse bysentra" som Egersund, Sandnes, Flekkefjord osv. er mellom kl. 1100 og 1500.  Denne praktiserer jeg selv, og det er mer enn nok. En bekjent av meg som driver med kombinert mote dame/herre i en by på Egersunds størrelse har registrert at omtrent 90 % av omsetningen er mellom 1200 og 0200.
Og dette setter jo butikkeierne i en klemme. Skal de satse på "voksne" og kompetente medarbeidere som de må betale en anstendig lønn for mange "uproduktive" timer, eller skal de ta skrittet fullt ut og kun ansette deltidsansatte som blir betalt på provisjonsbasis av hva de selger? Den siste løsningen er mer og mer gjengs i den brutale kapitalismes høyborg, USA. Og økonomisk fornuftig for eierren!
Når det gjelder framtidens varehandel , er alle eksperter på området samstemte. De selvstendige butikker in the high street downtown ( i sentrumsgatene) utenfor shoppingsenterne må satse fullt ut på underholdning og historiefortelling.  Samtidig som butikkinnredning og vareutvalg er helt originalt.
For shoppingsenterne gjelder det å ha flere restauranter og mer underholdningstilbud. For skal du få folk i butikkene, må du ha et opplegg som frister. Teksten på den plakaten jeg så på utsiden av Flekkefjords enestående kulturbygg Spira har klistret seg inne i meg for resten av min tid. "Kraften i det å være annerledes"! Det gjelder jo både mennesker og butikker. Men problemet er jo det at hele varehandelen er blitt så industrialisert og overtatt av kjeder, (verden over) at varehandelen i de fysiske butikker er blitt en både stressende og gørrkjedelig opplevelse. Så hvorfor da ikke like godt shoppe på nettet (enormt utvalg åpent ukens alle timer), og du slipper bilkø, bomstasjoner og parkometere !


lørdag 29. april 2017

Dalanes politikere vandrer i blinde i tåkeheimen Nye E39

Hvis Dalane skulle blitt sammenslått til en kommune, og jeg skulle bestemt den politiske ledelse, er jeg ikke det minste i tvil. Dette basert på et 73 år (ekstremt energisk) liv, hvor jeg har fulgt med i alle Dalanes ordførere sine politiske synder, villfarelser og uansvarlig offentlig politisk oppførsel.
Kommunen Dalane skulle hatt en ordfører og en borgermester som skulle utfyllt hverandre. Og den selvsagte ordførerer er Odd Stangeland som besitter kombinasjonen vennlighet/verdighet. Og borgermesteren er like selvsagt. Det er Leif Erik Egaas som, på sin side, besitter den like viktige kombinasjonen raushet/folkelighet. Og som reserve for dem begge er like selvsagt Dag Sørensen som kunne gått 100 % inn i rollene til både  Odd og Leif Erik!!
Når jeg tidvis har sparket både Dag og Leif Erik saftig i baken ( fullt fortjent, spør du meg) i DT for deres  opptreden politisk ( og da i særdeleshet vanviddet Dalanepakken),  vet begge at dette ikke har noe som helt å gjøre med personer.
Det blir som en bedriftskamp i fotball. A og B er bestevenner, men spiller på hvert sitt lag. I kampens hete kan det gå fotballmessig meget hett for seg mellom bestevennene. Når kampen er over, er det tilbake i de vanlige solide rollene som bestevenner.  Knivskarpt skille!!!
Denne gang må jeg svinge tuktens rist over ordfører Stangeland og kommunalplanutvalget i Eigersund vedrørende deres støtte til E39 Jærlinja. Du snakker om å gjøre Eigersunds framtidige befolkning en bjørnetjeneste! Begrepet bjørnetjeneste stammer som kjent fra historien om bjørnen som barnepasser ville fjerne vepsen fra babyens hode og dæljet til og knuste hodet.
Her snakker vi om de gode hensikters katastrofe!
Det samme gjelder kommunalplanutvalget med ordfører (?) i spissen som går inn for et prosjekt som (jfr. ordførers leserinnlegg) for Eigersund komune handler ny E39 først og fremst om hvordan vi knyttes opp mot regionene rundt oss.
O hellige enfold, tunnelsyn og provinsiell navnebeskuelse! At det går an for en ordfører å demonstrere for all verden at han ikke aner bæret av hensikten med nye E39!!
Hensikten med nye E39 er først og fremst å få mest mulig effektiv transportforbindelse mellom Rogaland og Sørlandet. Og Rogaland i denne forbindelse betyr først og fremst NordJæren/Stavanger-regionen  med mesteparten av Sør-Rogalands befolkning konsentrert. Hva Dalane-politikerne (representerer ca. 5% av fylkets befolkning) mener om i denne sak, bør være de overordnende veimyndigheter fullstendig likegyldig. La "de politiske musene brøle" så mye de vil. Det minner om det amerikanske ordspråket:" Dogs bark. The caravan moves steady on"! (Hundene bjeffer, karavanen ruller uforstyrret videre).
Men for meg, som for Stavanger Aftenblad, er det mest alvorlige i denne sak at Jærlinja ville parkere dobbeltsporet til Egersund,  For meg ville Jærlinja også skyte ut i den aller fjerneste tidshorisont enhver tanke om å prioritere utbygging av denne for Egersunds fremtid så særdeles avgjørende strekning og sveise Egersund og NordJæren sammen til et fungerende bofelleskap og felles arbeidsmarked.
At Eigersunds ordfører og hans mange meningsfeller ikke er oppmerksom på dette særdeles viktige moment vedrørende Eigersunds fremtid som et vitalt og velfungerende samfunn er ytterst urovekkende. Det er ikke nok arbeid til alle i Eigersund nå, og heller ikke i framtiden, hvis vi ikke får et dobbeltspor på plass som kan gjøre den helt nødvendige pendlingen så lite stressende og tidkrevende som mulig. Vennligst utstyr lokalpolitikerne med sterkt og avklarende tåkelys!


fredag 28. april 2017

Samfunnets avsindige expressforandring forsterker sjelens ensomhet

Jeg er svært opptatt av en psykisk gift som kan totalt ruinere et menneskes liv, og den giften heter ensomhet. Ettersom jeg har vunnet den lottokupong i livet som heter "medfødt naturlig ut-atvendthet", er jeg fullstendig immun mot denne etterhvert stadig mer utbredte folkesykdom. Jeg leste nylig en av de mange artikler om "denne indre ørken", og skal sitere noen tankevekkende setninger. Tankevekkende! Tenk etter!
"Ensomhet skaper sykdom. Psykosomatisk sykdom. Fysisk sykdom. Ensomhet spiller noe inn i hele vår fysiologi og hele vårt sjelsliv. En undersøkelse jeg leste en gang, fortalte at omman spurte 100 mennesker, og ga dem valget mellom ensomhet og en kronisk, ikke livstruende sykdom,så velger 80 % (!!) sykdommen. Ensomhet er noe av det tyngste vi bærer på i ryggsekken vår."
"Ensomhet finnes i alle aldersgrupper. Barn, unge, voksne og gamle.Og husk at du også i fellesskapet kan oppleve ulidelig ensomhet. Det er mange ensomme gifte."

Forfatteren av artikkelen er ikke i tvil om at ensomhet er i dag mer utbredt enn tidligere.
Han avsluttet artikkelen slik:
"Vi lever i en hastig verden der sosiale medier erstatter felleskapet. For en tid tilbake så jeg en tegning i det amerikanske magasinet The New Yorker. I en kirke sto en kiste, og det var tomme benkerader så langt øyet kunne se. To mennesker satt alene, og presten forrettet.
Under tegningen sto det:
"He had 2000  friends on facebook."
DET ER BESKRIVENDE FOR HVA VI SER RUNDT OSS I DAG."
 For min egen del har jeg aldri vært det minste i tvil om at teknologien skaper avstand mellom mennesker og masseproduserer ensomhet.
I det bondesamfunnet jeg vokste opp i var ordet ensomhet et fremmedord. Samfunnet var sosialt-intensivt, på godt og vondt. Men ensomt , nei!!!
I forbindelse med den triste ensomheten er det også noe lest som jeg aldri glemmer:
" Roboter kan aldri bli mennesker, men mennesker kan bli roboter".
Og der er vi snart.
Det avsindige jaget etter effektivitet og profitt vil på sikt endre måten vi forholder oss til hverandre. Det blir faktisk ikke tid lenger til å være avslappede mennesker overfor hverandre. Det konstante presset er for stort.
Og som ikke dette var nok. Smartphonen er på rekordtid blitt vår "alles uunværlige venn"- HELE TIDEN!

Betyr dette utbruddet av "dommedagsprediken" fra min side at jeg ønsker meg tilbake til det "gamle samfunnet" jeg vokste opp i ?. Så langt, LANGT, derifra.
Men det er først og fremst en solidaritetsærklærig fra min side overfor de mange virkelig ensomme. Og det er også en påminnelse til de som er så heldige å leve i et inkluderende fellesskap, at de skal ikke ta dette som en selvfølge. Count your blessings! (Tell dine velsignelser).  
Ha en strålende helg, alle mine facebookvnner, med den aldeles uvurderlige og gratis luksus som heter inkluderende fellesskapsfølelse. For stadig flere millioner er dette en nesten umulighet! 

 
 



   

torsdag 27. april 2017

Etter 14 dager er Wien inne i deg for alltid

Etter å ha funnet "min familie i Graben hotell" var det på tide å utforske metropolen. Til førstegangsbesøkende  vil jeg anbefale at du starter med spaserturen fra St. Stephan katedralen langs den tettpakkede gågate til Stats-operaen. Herfra starter Wiens sight-seeingsbusser. Hopp på den gule linje og gå av ved  eventyrslottet Schönbrunn m/magiske omgivelser. Ta den første bussen slik at du unngår de lange billettkøer. Du kommer til å bli like betatt av de gedigne omgivelsene som av slottet slik at du (som jeg)  antagelig må ut til denne opplevelsen i to omganger. Det er også Zoologisk Have bak slottet. Altså- Schönbrunn må stå på topp av listen over opplevelser.
Det neste slott som står for tur er Belvedere. Er du litt sprek spaserer du fra Statsoper gjennom byparken og stopper opp i ærbødighet foran det voldsomme minnesmerke russerne har reist til minne om deres falne i kampene i Østerrike mot Hitler. Når dette aldeles overveldende er fordøyd, spaserer du opp bakkene  til Belvedere. Du nyter parken i det Øvre Slott og kjøper billett som gjelder også det nedre slott Belvedere. Mellom slottene er nok en praktfull park. I motsetning til Schönbrunn kan du nyte kunstskattene (malerier og statuer) i begge Belvederes slott uten "å stå som sild i tønne".
På listen over "må oppleves" er Maria Theresias indre gemakker i Hofsburg, Operaen og ikke minst indre og magisk utsmykkede saler av det storslåtte byggverk som huser nasjonalforsamlingen. I det hele er det så mange og store momunentalbygg i Wien at du kan føle det å sammenlikne en norsk småby med Wien og kalle begge "byer", blir som å sette en blåhval og spissmus i samme klasse og kalle dem begge "pattedyr".
For meg personlig var den største skuffelsen i Wien St. Stephans-domen. I motsetning til Peterskirken i Roma ga de golde og nakne vegger et kaldt inntrykk. Det ble noe bedre ved annen gangs besøk 2.påskedag da  det var gudstjeneste med flott sang og storartet orgelmusikk. Derimot ga Votivkirche i nærheten av det fantastiske rådhuset et helt annet varmt inntrykk.
Jeg hadde hørt så mye om kafekulturen i Wien. Den fant jeg ikke de første dagene noensteds. Langs hele sentrum var det derimot overfyllt av tettpakkede turistfeller. Folk satt "som sild i tønne" inne og ute med menyer som ikke var noe særlig spesielt for Wien. Dyr iskrem finnes overalt.
Men, så snublet jeg endelig over den kafeen jeg hadde på forhånd sett i mitt indre. Kafeen vil jeg huske resten av mitt liv. Den lå ved inngangen til Hofburg, og jeg hadde praktfull utsikt mot det eventyrlige inngangspartiet til Hofburg og hestedrosjene. Innvendig hersket en kulturell og uforstyrret ro med stort sett innfødte gjester. Endelig! Denne kafe var sannelig en egen reise til Wien verdt!
Jeg var innom flere kvelder på rad og satt i timesvis. Jeg hadde funnet mitt favorittbord med total oversikt over det store, men dog intime lokale, og ga nok driks (ikke vanlig i Wien) til at kelneren favoriserte meg hver kveld.
Som jeg sitter her og blogger, kan jeg bare lukke øynene og være tilbake i en kafe jeg skal huske for resten av min tid.  Jeg ser for meg alle de stilig antrukne damene, kunstnertypene og føler ennå atmosfæren av en tidsalder som ikke lenger finnes. Og prisnivået var helt greit. Kr 195 for en kalvewienersnitsel (xxl) med stor grønnsakskål inkludert lar seg høre. Og så innredningen da! Sirlig bevart fra sent fra 1800 tallet. Det var med stort vemod jeg forlot denne tidløse Wienerkafe siste kvelden, og det var med stort vemod jeg forlot mitt kjære Graben med den varme og serviceinnstilte stab. Her blir det ikke Wien adjø, men helt klart Wien Auf Wiedersehen!!!   WIRKLICH!!!!

onsdag 26. april 2017

Ferden til mektige og imponerende Wien

Nå måtte det endelig bli- turen til Wien. Denne kulturelle storby med sin tunge avtrykk i Europas nyere historie ligger ligsom litt under radaren og utenom reiseruten for nordmenn flest. Påsken 2017 var tiden inne for min del.
Drosjesjåfør Rolf leverte meg foran døren  på Sola, innsjekking gikk smertefritt, og jeg hadde god til å prøve å løse VG sine søndags-kryssord. Videre til Gardemoen som er rotete og lite logisk innrettet, spør du meg. Servicen hos Austrian Airlanes var upåklagelig. Jeg fikk servert generøst med rødvin med påfyll! Jeg skulle egentlig  ønsket at flytyren hadde vart lenger.
Drosjesjåføren var fra Tyrkia og hadde bodd i Wien i mange år. Det var interessant å høre han berette på tysk om sin oppvekst i Tyrkia, hvordan han havnet i Wien og hvordan det er å leve her. Takk til Reidar Brandsberg som lærte meg tysk!
Det viste seg at Terje på reisebyrået, vegg-i-vegg, hadde truffet sentrumsblink med hotell Graben. Midt i sentrum, i en koselig sidegate med kun 30 meter til det yrende sentrum, der ligger det hotellet jeg innstendig vil anbefale alle mine facebookvenner å vurdere når du er i Wien.
Resepsjonen var koselig og relativt liten. Resepsjonisten var noe tørr, men korrekt og hjelpsom. Under mitt 14 dager opphold fikk jeg tinet han opp ettertrykkelig til samme nivå som resten av den vennlige og sympatiske stab.
Rommet var komfortabelt og nennsomt ført inn i den moderne verden. Hotellet er opprinnelig fra 1800 tallet. Sengen og madrass var så komfortabel at jeg for en meeeget sjelden gang sov i et strekk til rundt 0600. Jeg gjorde meg mine  tanker om frokostsalen. I Adelaides 5-stjernes hotell i November, med svæært luksusrom, bad og det hele. var resepsjonen gedigen med flere bak "disken". Men frokost-rommet var lite, nakent og ukoselig. Frokosten var heller ikke all verden.
Så hvis størrelsesforholdet skulle være det samme her hos hotell Graben, så måtte det være "et lite kott" hvor frokosten skulle inntas. Surprise, surprise! Frokostsalen var stor, majestetisk og vakte minner fra en tidsalder som ikke lenger er. Jeg likte meg fra første  sekund og strenet direkte til det mest attraktive hjørnebordet med total utsikt og kontroll!. Dette ble "mitt" bord under hele oppholdet og skikkelig skilt med "Reservert" var på plass når jeg ankom som førstemann hver morgen litt før 0700.
Første morgen tonet jeg flagg øyeblikkelig. Sjefen for frokoststaben var noe over 150 cm, var fra Taiwan og hadde total kontroll. Kommet inn døren første morgen, gikk jeg direkte bort til damen, holdt rundt henne med hendene på skuldrene og ga henne en kontant og lynrask smask som så vidt berørte hennes isse, mens jeg sa på tysk."Jeg skal være her i 14 dager og du skal være mama som passer på meg. Jeg er en sauegjeter fra Norge som for første gang er ute i den store verden!" (Hvite løgner kan absolutt krydre tilværelsen!)
Den gikk hjem på direkten! ( Øvelsen anbefales absolutt ikke for sosiale amatører)!
Frokosten var i første divisjon, både i utvalg og kvalitet. Jeg fortalte mama at det aller minste jeg hadde å utsette på, var at eggene var for hardkokte. Jeg fortalte videre at min bestemor hadde vært sjefskokk i sin tid på Norges største høyfjellshotell (mer hvite løgner) og hun hadde lært meg å koke eggene akkurat perfekt, ikke for harde og ikke for bløte! Jeg satt drøye 3 timer første morgen ved frokostbordet og tok inn det vekslende og fascinerende persongalleriet og det hele.
Neste morgen sto sjefskokken ved mitt bord med 4 perfekt kokte egg!! Jeg var klar for Wien!




torsdag 6. april 2017

Dalanes vindmøller som miljøforbryternes evige monument

Gangsteren Al Capone som regjerte Chicago på 1930-tallet uttalte en gang noen visdomsord som selv Jesus Kristus ville gitt sin fulle tilslutning til.
"Jeg er overrasket over at så mange mennesker blir kriminelle, når det finnes så mange LOVLIGE måter å være UÆRLIGE på."
Al Capone var en "ærlig" gangster, sett fra mitt ståsted, sammenliknet med Dalanes "vindmøllemafiaes" utstrakte nettverk. Al Capones forbrytervirksomhet var tidsbegrenset og ødela ikke et aldeles uerstattelig landskap. Det gjør imidlertid det omfattende " miljøkriminelle" nettverk som nå raserer Dalanes uerstattelige heier for evig og alltid.
Det helt enestående med Dalane er at berggrunnen er det samme som på månen, nemlig anortositt. Du finner det ytterst få andre steder på moder jord. Opplyste og ansvarlige politikere i Dalane hadde selvfølgelig for lengst fått dette inn på UNESCOS liste over unik natur som måtte fredes til glede for verdens kommende generasjoner.
Men ettersom Norges politikere i alminnelighet, og Dalanepolitikerne i særdeleshet, har vist seg gang på gang(for meg 100% subjektivt) å være kulturelle amøber (en av verdens mest primitive skapninger), ser vi nå i Dalane samme opplegget som IS bruker i Syria og Irak. Angrep på, og rasering av helt uerstattelige kulturelle og naturmessige skatter.
En amerikansk filosof skrev en gang noe som har blitt avgjørende for mitt livs ansvarlige verdigrunnlag. " For å få en verden med mening , burde alle mennesker være 100%  ansvarlige for sine handlinger, OG IKKE MINST KONSEKVENSENE FOR ANDRE MENNESKER."

Og overfor alle, ABSOLUTT ALLE, som DIREKTE, og ikke minst INDIREKTE, profiterer på voldtekten av Dalanes aldeles enestående heielandskap, tror jeg nok at de mest fanatiske naturvernerne (ikke jeg) ville synes at alle innvolverte burde bli straffeforfulgte.

Personlig  synes jeg det bare er trist, ytterst trist, å se at" krokodillenes kapitalisme" , privat og ikke minst  OFFENTLIG, ødelegger et av jordklodens mest enestående og helt uerstattelige landskap.

Hadde Al Capone regjert Dalane, hadde vi sannsynligvis sluppet dette.

Jeg vil nok en gang presisere at dette blogger jeg fra mitt 100 % subjektive ståsted.

Når det gjelder problematikken rundt vindmøllene i Dalane ,ville nok "fakta" fortonet seg fullstendig forskjellig fra ståstedet til Donald Trump og meg selv. Hadde Donald stått på Jernbaneveien når de rundt 60 meter lange vingene ble fraktet på "lastebilene", ville han nok fått kapitalistisk orgasme.
For meg er det innvendig bare gråt og vemod. Heldigvis er vi alle forskjellige. Ellers hadde vi endt som pissemauren. Alle like, og alle med samme aktivitet.



tirsdag 4. april 2017

Vindmøller og ansvarlig politikks aldeles dundrende konkurs.

Jeg fortalte nylig en dame med fremskutt og ansvarlig stilling i Dalane følgende. "Jeg har alltid ment at udugelige og uansvarlige politikere er minst like stor trussel for befolkningen som de korrupte folkevalgte."  Svaret? " De korrupte vet vi om, mens de totalt uansvarlige klarer til en viss grad å skjule sin totale udugelighet, uansvarlighet og stormannsgalskap. Og de siste er mye, MYE verre i deres angrep  på og forråtnelse av medmenneskelig ansvarlig politikk." (Sitat slutt).
Og det er nettopp den politiske forråtnelsen (for meg 100 % SUBJEKTIVT) som vindmøllene representerer. Det er noe som heter i bibelen "at når en blind leder en annen blind, faller de begge i graven".
Her kommer "smarte forretningsfolk" forblindet av profittbegjær og legger ut et fristende åte  for politikere som er like samfunnsmessig og økonomisk naive som en baby på to år. Og  åtet er "store årlige skatteinntekter". Med en gang ordet "subsidiering" er i luften, kommer gribbene sirklende. Og lukten av "årlige inntekter i all evighet" fra de "grønne sertifikater" ble jo aldeles uimotståelig. Og for "finansfiffen i sine lakksko og silkedresser", ble det jo som å ta sukkertøy fra unger.
I mange offentlige stillinger kreves det et intervju for å få en stilling. Så ikke med politikerne. De blir nominert på en liste , og vipps skal de fordele milliarder av folkets innbetalte skatter. Jeg våger påstanden at det er knapt 5 % av politikere verden over som har den nødvendige økomiske-og ikke minst- samfunnsansvarlige kompetanse til å bekle sine stillinger.
Og nå sviver snart natursvineriet ved navn vindmøller over Dalanes en gang aldeles enestående heielandskap. Å kalle de politikere som har latt seg bruke som underdanige ærendsgutter og nyttige idioter, er (for meg)  faktisk å fornærme idiotene. Så grovt er (for meg fortsatt 100 % subjektivt) sviket og forræderiet mot både landskap og framtidens strømkunder og skattebetalere.
Jo mer og mer jeg betrakter politikernes hårreisende avgjørelser, ikke minst lokalt i Dalane, mer og mer blir jeg imponert av min kjære damesykkel Anna Lovinda. Hun kunne ikke i sin villeste fantasi bidratt til at sakelsløse mennesker må flytte fra sine hjem fordi hun lot seg bestikke til å plassere et lydmessig torturredskap ved navn vindmølle kloss i husene deres.



 
 

mandag 3. april 2017

Zorba, og galskapen som redskap for å oppnå friheten.

Det finnes øyeblikk i et menneskes liv som forandrer det samme menneskes syn på livet for alltid. For meg var et slikt øyeblikk da jeg som 16-åring så avslutningen på den vidunderlige filmen Zorba the Greek. Antony Quinn spilte livskunstneren Zorba, og Alan Bates spillte amerikansk millionær-sønn som skulle lære livskunst av Zorba på Kreta.
Det er tidlig søndag morgen, og en Zorba i sterk bakrus sitter på en brygge og dingler med føttene. Millionærsønnen (helt edru) sitter ved siden av Zorba. Så sier Zorba:" Du har alt i livet , min gutt, untatt det aller viktigste!" "Og hva er det?" "Galskap!! En mann trenger en hvis porsjon galskap, hvis ikke..." "Hvis ikke hva?" " Han tør aldri kutte repet som binder ham fast og føle virkelig frihet!"

Den opplevelsen åpnet øynene mine  og gjorde meg fullt ut oppmerksom på at vi alle "moderne mennesker" lever et av de mest ufrie liv i hele menneskets historie. Fordelen ved å "ha levd en stund", som jeg, er at man kan gi mer og mer blanken i "hva som er politisk korrekte livsverdier" og frisert og "anstendig oppførsel".  Diktert av de moralske farisæere. Og farisæerens valgspråk har alltid vært : "Rør ikke ved meg, for jeg er helligere enn deg".
For meg henger begrepet "galskap" og "frihet" meeeget nøye sammen. Å gå gjennom livet som en grå forskremt skygge var aldri på mitt tapet i det hele tatt. For det er en forskrekkelig høy pris å betale for å "være alles venn og alles narr". Du mister selvrespekten, og etterhver tar selvforakten over. Og da er løpet kjørt.
Når det gjelder livskunst er det også en annen opplevelse jeg aldri glemmer. Det var i Sydney november 2013. Det var spesialutstilling på museet vedrørende Australias historie , og jeg kom i prat med en innfødt som satt og spilte på sin Didgeredoo. Det er et instrument som ligner  på  et rør, og kommer fra små trestammer hvor innmaten er spist opp av termittet, (Store maur). Når du blåser gjennom det, kommer det trompetlignende lyder.
Denne innfødte fortalte meg at de moderne mennesker hadde fullstendig glemt bort en av de aller viktigste livskvaliteter (og som hans forfedre gjennom tusener av år hadde hatt), og det var evnen til å drømme. Da tenkte jeg på den norske dikter som skrev " Tanke og drøm er himmelske kjøretøy". Er det der vi er nå? Har selvstendig tenking og radarparet drøm og fantasi forlatt oss for alltid?
Med mobilens totale herredømme verden over, har  ordet "massemyrderier" for meg fått helt ny betydning. Smartphonens totale kontroll over hjerne og følelsesapparat, vil på sikt frembringe en helt ny type mennesker verden over. Utvendig vil de se ut som mennesker, men den innvendige infrastruktur er for alltid bombet sønder og sammen av smartphonens massemyrderi av den egne drøm og selvstendige tanke.
Dette er ikke tanker fra "et utdatert fossil" som vil skru klokken tilbake til de "gamle, gode dager". De gamle dager var sannelig ikke "gode". Vi har aldri før i mennesketens historie hatt muligheten til å leve så sunne og interesserte liv som nå. Men-teknologien har den innebygde egenskap at den skaper avstand mellom mennesker. Og mens roboter aldri kan bli som ekte mennesker, kan menneskelignende skapninger innvendig bli som roboter. Og når smarphonen sier hopp, så hopper du. Hvert eneste sekund er du tvunget til å "være på".Fremtidens arbeidsgivere forlanger det. Og har da ordene "et menneskeverdig liv" bare blitt en tom frase fullstendig tømt for mening og innhold?



torsdag 30. mars 2017

Grand Hotel og Hauen Kro

På kav bjerkreimsdialekt heter det " Life is a journey, and not a destination". (Livet er en reise, og ingen endestasjon).
Vi som på denne livets reise er så privilegert å være utstyrt med medfødt humørpromille og utadvendt natur, har den ubeskrivelige fordel å bli godt kjent med et betydelig antall medmennesker. I mitt tilfelle i aldeles ekstrem grad. Ikke minst takket yrket mitt. For et persongalleri jeg har opplevd på nært hold gjennom mitt ikke helt anonyme liv! I fra mange land.
Jeg har mange ganger sparket mitt barndoms sektesystem i baken, men for meg har bakgrunnen faktisk vært helt avgjørende for mitt inkluderende menneskesystem. Jeg var opplært til å tro at "alle andre i hele verden", unntatt vi 2-300,  var fordømt ettersom de hadde "falsk dåp".
Jeg måtte derfor gå tilbake til start når det gjaldt mitt menneskesyn. For meg er alle mennesker på jorden , uansett rase og religion, mine interessante medmennesker.
Og er det på to arenaer i mitt liv jeg sannelig har truffet interessante medmennesker, så er det på Grand Hotel og Hauen Kro. Grand Hotel var "mitt andre hjem" i en liten mannsalder fra 1990. Den faste staben (en viss utskifting underveis) ble for meg som min adopterte familie. Jeg fikk kanonservice og god mat gjennom alle disse år og sitter igjen med mange gode og uutslettelig minner. I tillegg til "familien" var det mange interessante tilreisende å bli kjent med.
Men som de sier i Bjerkreim, "Nothing last for ever". (Intet varer evig). Grand  foretok en nødvendig og prisbelønnet opprusting av restauranten. Hvor fremsynt dette var, viser seg i dag. Søndagsbuffeen trekker gjester fra "hele Rogaland". Og Dinner Show m.m. er sannelig nytenking så det holder. Det gleder meg derfor aldeles enormt at Grand er på samme lag som framtiden.
Men da var også min tid ute "som gammeldags middagsgjest" på Grand. Moderne restauranter kan ikke leve av en "utdøende" rase. Men, heldigvis hadde jeg blitt kjent med Hauen Kro som jeg var "utro" med hver komle-torsdag da Grand sluttet med komler.
Først var det "my darling" Sølvi  som styrte skuta , og som sammen med staben ga meg samme "familie-opplevelse" som på Grand gjennom alle disse berikende år. Så måtte Sølvi gi seg og overlate skuta til Åse Karin som nå driver det som et "utvidet" familieforetagende. Jeg har gjennom de siste år blitt oppriktig glad i hele gjengen, Åse Karin, Kathrine, Cerine, Janne, Domenika, Marina, Julie, Brit Torunn, Laila og resten av staben. Det skader heller ikke at jeg får daglig servert til de grader Solid Smakfull Middag. Når min fastlege spør meg om jeg får i meg nok medisin (fisk) for mitt opererte hjerte, svarer jeg at  " my very special darlings (de er!!) på Hauen Kro sørger for at jeg overlever og ikke dauer grunnet sult. (De er ikke gjerrige med fisken).
Jeg har reist en del rundt i verden etter hvert. Og det gleder meg at Egersund har et spisested som Hauen Kro som representerer en totalkvalitet og miljø som er ytterst sjeldent i det moderne oppjagede stressamfunnet.  På de mer kjente turiststedene har du følelsen av å stå i kø "i et matmessig fabrikkmiljø". Så ikke på Hauen Kro. Og i tillegg er pris i forhold til matkvalitet meget behagelig.
Når jeg sitter ved mitt favorittbord i 2.etasje, omgitt av fordums landbruksredskaper, er jeg tilbake "i min barndoms grønne dal". Og når "my special darlings" disker opp med middag, og ikke minst magisk saus, tenker jeg på min "mor nr. 2", Pippa, som tjente i mange år hos Christian Bøe med familie. Når jeg sammelikner sausen på Hauen med den Pippa disket opp med, tror jeg nok ikke "my spcial darlings" er fullt ut klar over hvilket kulinarisk kompliment dette egentlig er!

tirsdag 28. mars 2017

Nå kan vi snakke edruelig om parkering i Egersund.

Jeg har gjordt allt jeg har kunner for å fyre opp om " den altfor kompliserte og byråkratiske parkeringsordningen" i Egersund Sentrum, og som startet i 2017.
Jeg har hele tiden visst at "det ville gå seg til etterhvert" og nødvendige justeringer komme. Nå har også DT på lederplass og i avisartikler belyst uheldige sider ved nåværende ordning.
Hvis Egersund Sentrum skal ha noen framtid sosialt/forretningsmessig må (det fra mitt ståsted) gjøres to forandringer med parkeringen.
Det må bli mye enklere. 
Hverdager etter 1500 og hele lørdag gratisparkering. Like selvfølgelig som søndag.
 Og så kan det kringkastes skikkelig at Egersund har nå Norges billigste parkering de første to timer.

Jeg hadde inne en gjeng fra Sandnes på lørdag som bare blåste av at det var så dyrt og komplisert å parkere i Egersund. " Det er likt overalt, men ingen parkometere er så billige som i Egersund. Så det nytter ikke å sutre for de forretningsdrivende".
For lenge siden var jeg jo klar over at parkometere ville måtte komme til Egersund. Den arrogante frekkheten til de ansatte i sentrum, private og offentlige, gjorde dette uungåelig. Og det har allerede hatt positiv effekt. Nå er det faktisk parkeringsplasser i sentrum for de som skal utførere et ærende. Du rekker over mye på to timer med utgift to kroner som jo er en vits.
Men det jeg enda mer krystallklart så for lenge siden, var at en dyr og unødvendig bomring rundt Egersund ville vært dødstøtet sammen med parkometerne. Og i den situasjon er mange byer i Norge nå. På en artikkel i Stavanger Aftenblad i går var overskriften (med store svarte bokstaver)
FRYKTER AT BOMRINGENE VIL GI FOLK ØKONOMISKE PROBLEMER.

Aldri har jeg kjempet et mer "desperat" slag enn den gang jeg i aller siste liten fikk Eigersund AP til å snu i vanviddet med navn Dalanepakken. Og AP så det samme som reflekteres i Aftenbladet i går. Hadde vi hatt bomstasjoner som (fra mitt ståsted) helt uansvarlige og kortsynte lokalpolitikere, sammen med fylkespolitikerne, i Dalane planla, hadde bare politikere med millionlønn  hatt råd til å kjøre inn og ut av Egersund daglig.
Den kortsynte uansvarligheten og komplette udugelighet gjennomsyrer mye av politikken i Norge i dag. Et lyspunkt i så måte var da Eigersund Arbeiderparti med Knut Pettersen i spissen hadde ansvar og mot nok til å parkere Dalanepakken. Og ble offentlig kritisert av andre lokalpolitikere (navn ikke nevnes). Den mest tragikomediske uttalelsen i så måte var vedkommende som i DT ba "Arbeiderpartiet om å tenke nytt!" Selvsagt nye måter å utpresse sakesløse bilister.
Fortsetter utviklingen som nå, med bomstasjoner overalt, vil samfunnet snart gå i stå. Det er bare de med generøse lønninger og bomsikre jobber som vil å ha råd til å bo i verdens byer. Og å eie og kjøre biler blir bare for de få. Som det var for 100 år siden!
De gangene jeg har kjørt gjennom Sørøya på New Zealand, forstår jeg fullt ut den norske bomgalskapen. Sørøya har et krevende terreng og bosatt av kun en million mennesker. Flotte og breie  veier med fartsgrense 100 km/t. og ingen bomstasjoner i sikte. Omtrent som på Island som bare har små hundretusen innbyggere og få (om noen) bomstasjoner.





 





fredag 24. mars 2017

Er Norges mest kompliserte parkometere kroken på døra for Egersund Sentrum?

Jeg har blogget om at jeg ser lyst på framtiden for sentrumshandelen i Egersund. Mulig dette har vært optimistisk ønsketenking- for nå er jeg ikke lenger sikker. Årsaken er en artikkel i DT nylig.
Der forteller en jærbu hvorfor han er helt ferdig med Egersund som handelssted. Etter intetanende å ha gått inn på Eikunda fikk han etterpå en trafikkbot på 600 kr. Jeg skal sitere ham: "Jeg handlet, bokstavelig talt, i god tro, og ble skikkelig oppgitt over bota. Ja, jeg ble så pass irritert at jeg gikk inn igjen og leverte varene tilbake i butikken". TYGG PÅ SISTE SETNING!!!!!
Denne sure erfaring forteller han selvfølgelig videre til hele sin omgangskrets som igjen forteller det videre og videre og videre.
Etter jærbuens mening er det uhørt at forretningsstanden i en by går med på et parkometerregime som fører til stress for kundene. Han synes vi har nok teknisk stress fra før av å forholde oss til. Helt enig!

Det var desverre etterhvert nødvendig med parkometere i Egersund. Alt for mange av de som har sin arbeidsplass i sentrum utviste en egoistisk arrogansens frekkhet uten minste måtehold. Her var det bare tidlig om morgenen å sikre seg plassen for resten av arbeidsdagen. Kundene, som de lever av, ga de fullstendig blanken i når det gjaldt tilgjengelig parkeringsplass.Først meg selv!!!!!
Det nåværende kompliserte galematias med parkometerne i Egersund viser nok en gang at når  politikere får bestemme, så må vanlig sunn praktisk fornuft fullstendig vike plassen. Det fundamentale problemet med politikere (verden over), er at de aldri en eneste gang har måttet stå ansvarlig for en eneste kostnadskrone av sine uansvarlige og bakstreverske avgjørelser.
Her hadde Egersund en enestående sjanse til markedsføre seg som "den koselige byen i Rogaland med Norges billigste parkometersatser (som det faktisk er)!!!!
Men hva skjer?  Her kludrer de det til for alle som trenger parkeringsplasser med noen betalingsautomater så innviklede at du helst bør ha Teknisk Høyskole for å forstå dem.
Hadde jeg fått bestemme, skulle dette kompliserte stresset med registrering av bilnummere bortfalt. Det skulle heller ikke vært mulig å betale med mynter.
Det skulle klart og tydelig kommet fram på automatene at Egersund har Norges billigste parkering. To kroner for de første to timene, og siden kr. 25 pr løpende time.
Og dette kan betales på to måter. Enten med kort eller mobil.
Og framgangsmåten for begge typer betaling var den samme.
Enten inn med kortet, eller å vise mobilen mot skjermen. 
Uansett metode kom det ut lapp øyeblikkelig som viste dato og tid, og som legges i frontruten.
Når du er ferdig med oppholdet i sentrum, er prosessen den samme. Enten inn med kort, eller vise mobil mot skjermen på automaten. Så belastes bankkontoen med korrekt beløp. Enkelt og greit, og ikke minst forståelig for alle og enhver!


Jeg har nå blitt gjordt oppmerksom på at Norges mest kompliserte parkometersystem åpner opp for lureri, som er  et forsiktig uttrykk. De mest oppfinnsomme kan legge på to kroner. Rett før to timer er godt ,kan  de gå bort igjen og bruker mobilen for nye to timer med to kroner. Kronesystemet kommuniser ikke med mobilsystemet. Derfor vet ikke mobilsystemet (og vaktene) at bileieren allerede med mynter har brukt opp kvoten på to timer. Så er det bare å gjenta opplegget. Og så kan man faktisk kun betale åtte kroner for åtte timers parkering! Jeg vil presisere at jeg kun refererer til fortrolig informasjon og har ikke noe som helst holdepunkt på at denne påståtte praksis virkelig finner sted. Men hvis dette faktisk er mulig, er jo vanvittig parkometersystem bare fornavnene.

 

 
 


 



tirsdag 21. mars 2017

Hvordan unngå en skjebne verre enn døden- alderdommens bunnløse ensomhet.

En tragikomisk vitsetegning nylig i en amerikansk avis (de få som er igjen) viste en kiste midt i en ruvende domkirke. Kirken var tom, bortsett fra prest og noen få ytterst "utkommanderte." I enden av kisten var en stor plakat: "Han hadde 100000 venner på Facebook".
I en tosiders artikkel i Aftenposten i går var det en tosiders artikkel med overskrift: Norge kan ikke kjøpe seg ut av ensomheten.
Journalisten ble bedt til en ensom 72-årig dame og opplevde et møte med en trist tilværelse. Å være helt klar i hodet, men ingen å dele tankene med. Å ha ben som fungerer, men ingen å spasere med. Å tilbringe dager uten å høre sin egen stemme. (Det siste må jo være aldeles forferdelig).
Det som kom fram i artikkelen var at en av de aller viktigste motgiftene mot ensomhet, er MESTRINGSFØLELSEN. (I tillegg til familie).
Noe som kom fram i artikkelen, og må være virkelig oppsiktsvekkende, er følgende:
40% av de spurte over 55 år ønsket å delta i arbeidslivet etter 67 år.
Blandt dem over 75 (hold dere fast) ønsket halvparten av de spurte at de fortsatt hadde muligheten til å delta i arbeidslivet!!
Artikkelen sluttet med å fastslå at det sitter en stor gruppe mennesker over det ganske land som ønsker og venter på lov til å bidra- på en eller annen måte som gir deres liv mening. Fordi at noen trenger dem og deres tilstedeværelse.
I så måte må Egersund være en drømmeplass i å "eldes med verdighet". Her er et drøss med religiøse foreninger som gir livet mening og samholdsfølelse. Du har turforening og turnforening. Du kan være fan av EIK, Eiger, Arsenal, Liverpool og Manchester United eksempelvis helt til du blir 100.
Det aller viktigste, sett fra mitt ståsted, er at du som "pensjonist" er levende opptatt av det samfunn du lever i og følger med teknologisk.
Da hest-og-kjerre samfunnet gikk mot slutten, måtte bøndene lære seg å bruke traktor. De samme bøndene er i dag dataeksperter med full dataovervåking i fjøset. Og faktisk er bøndene en av de grupper som kan "eldes med verdighet" og gradvis "trappe ned" i et tempo de bestemmer selv. Det siste er viktig for idenditeten, og ikke minst selvrespekten.
Min idenditet er nesten 100 % knyttet til Bjerkreim som satte meg til verden. Og jeg er glad at jeg har fått de samme arbeidsgenene som mitt søskenbarn Olav Bjerkreim. I en alder av 79 har han forsatt henimot 200 sau som skal passes på. Opp grytidlig hver morgen. Det er dette som holder han i gang. Hvis du ser Olav bakenfra i Egersunds gater skulle du tro det var en tenåring som fosser av  gårde full av energi.
Det går an i selv høy alder å knytte seg til nye spennende mennesker  og hobbyer. Det krever bl.a. stå-på vilje og godt humør. Det er også om å gjøre  å prøve " å realisere noe du alltid har hatt lyst til". Det være seg et spennende reisemål. Som eksempel en tur til Ålesund. Dit skal jeg i pinsen. Og jeg vet akkurat hvordan åpningsreplikken skal være til personalet i resepsjonen hos Clarion Collection Hotell med sjøutsikt.
"Jeg har alltid vært interessert i dialekter. Da dronning Margrethe av Danmark ble spurt om hvilke språk i verden hun fant mest melodiøs, svarte dronningen uten å nøle, Svensk og italiensk. Det er tydelig at dronning Margrethe aldri har vært i Ålesund!"   Akkurat den tror jeg går  rett hjem.



 
 

mandag 20. mars 2017

Verden drukner i produkter ingen trenger

Den brutale sannhet når det gjelder verdens varehandel, er at det er en ekstrem overkapasitet av unødvendige produkter og butikker. Og i denne enorme mengde av unødvendige butikker, er det tilsvarende en enorm skjult arbeidsledighet. Butikkene er blitt "et sted å være" for ansatte som har alt for lite å gjøre. Simpelthen fordi det ikke er kunder nok til all denne "unødvendigheten".
Jeg er av de som ble født sent under andre verdenskrig og opplevde rasjonering av varer. Så ble rasjoneringen gradvis opphevet, og den moderne forbrukerkultur vokste fram. Og i 2017 er dette blitt utviklet til det helt absurde. Det er "tilbud",99 priser og rabatter fra morgen til kveld hele året gjennom. Over hele verden. Og vi har utviklet er materialistisk sivilisasjon som gjør at stopper vi opp med "stadig nye produkter", så geråder hele verden ut i en ekstrem arbeidsledighet.
Og det er jo greit med nye og forbedrede produkter som gjør livet enklere og mer innholdsrikt. Jeg tenker da på flatskjermer, nettflix og det hele. Så det går an å ha flere tanker i hodet samtidig uten minste bakstreversk moralisering. Og mimre om "gode gamle dager" har så absolutt intet for seg.

Det som opptar meg mer og mer, er hvilke tilbud sentrumsbutikkene i Norges byer må komme opp med for å overleve framtiden. Shoppingsenterne og netthandel har revolusjonert detaljhandelen fullstendig. Dette har spesielt Storbritannia opplevd til de grander. Så mye som en tredjedel av handlegatene i landet er i alvorlig trøbbel. Og bare i London står 7000 butikklokaler tomme.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i anmarsj. De siste årene jeg strevet skikkelig i en sportsbransje i total endring, hadde jeg fokuset på mars 2011. Da ville jeg blir pensjonist, og pensjonsreformen slå inn for fullt. Det betydde at du kunne tjene så mye du ville ved siden av pensjonen, uten at pensjonen ble avkortet med en eneste krone.
Så idag hviler min sosiale/forretningsmessige oppskrift på 3 "avdelinger".
1. Hobby. Hobbyen består av at jeg skal ha den mest originale butikk i Norge, og samtidig den mest australske butikk i Europa. Og begge deler skal være i konstant utvikling.
2. Sosialt. Dette er det aller viktigste, og Dinglebenken er den magiske sosiale motoren.
3. Interessant økonomisk pensjonsstøtte.
Det å vite at det kommer inn et fast beløp fra NAV hver måned, er for meg en helt ny situasjon. Nå forstår jeg  fullt ut hvorfor ansatte i det offentlige lever økonomisk meget beskyttede liv. Disse ville fått sjokk hvis de skulle måtte "slåss på slagmarken i virkelighetens harde økonomiske verden".
Når det gjelder framtiden av sentrumshandelen i Egersund, er jeg mer og mer optimistisk. Jeg sammenlikner da med eksempelvis Stavanger, Sandnes, Flekkefjord, Farsund og Lyngdal.
Vi er Rogalands nest eldste by, og har det mest koselige sentrum av alle Rogalands byer. Og ettersom Egersund har begrenset befolkning, slipper vi Haugesunds skjebne. Hadde Egersund hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde vi hatt et type Amandasenter, enten på Slettebø eller Krossmoen. Som det nå er har vi fått Eikunda Amfi som en moderne utgave av "kjøpmannen på hjørnet". Og Eikunda er en naturlig forlengelse av gågaten.
At gågaten mye av tiden er "folketom", er ikke særskilt for Egersund. Samfunnsutviklingen har tømt alle bysentra. Når både mor og far er på arbeid, har de ikke muligheter til å oppsøke sentrumsbutikkene i deres begrensede åpningstider i forhold til shoppingsentererne.Og nettet! Så hvis  sentrumsbutikkene i Egersund kan fokusere på spesialisering, og opplevelse som huskes, så har de en interessant framtid. 


lørdag 18. mars 2017

Setningen som gir DEN ONDE totalkontroll over menneskerasen

"Tanken er ordets trell".  Disse fire ord har Den Onde, helt siden boktrykkerkunsten så dagens lys, brukt til å ta total kontroll over menneskerasen.
I den vestlige sivilisasjon har bibelen vært den ondes fremste redskap til å hjernevaske og ødelegge millioner og atter millioner av menneskers liv. Og mørkets fyrste er helt i kanonform når han i Romerbrevet kapitel 13, vers 1 befaler " enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes INGEN myndigheter som IKKE er av Gud (!).
Og det er nettopp med denne befaling om total underkastelse av enhver myndighet, at den onde er på sitt mest uhyggelig utspekulerte. Vi så de eksempelvis i Nazi-Tyskland hvor  de fremste representantene for presteskapet paraderete villig ved siden av Hitler.
Å påberope seg å representere Gud, gir jo allverdens store og små psykopater fritt leide til å begå de uhorveligste ugjerninger overfor sakesløse medmennesker.
I Pontoppidans Forklaring over de ti Guds bud nr. 15 er spørsmålet: Skal vi antage Den Hellige Skrift for vår Troes og Levnets eneste, visse og fullkomne rettesnor?
Svar: Ja, visselig.  (Med andre ord, alt annet som er skrevet om livsveiledning er syndig vederstyggelighet.)
Nr. 20 er heller ikke dårlig.
Kan man ei av egen, blot naturlig Fornuft forstaa og udlegge skriften til Salighets kunnskap?
Svar: Nei, thi vor Fornuft er ved synden fordærvet.
Hvilket betyr at det er totalforbudt å tenke selvstendig. Eller som det står et annet sted i Pontoppidan.
Man skal ikke gruble derover med menneskelig fornuft.
Regler som er nedskrevet, enten i det sivile eller religiøse liv, har en aldeles uhyggelig makt over menneskene. Enten det er maktparasittene som utøver reglene, eller de sakesløse ofrene. Regelrytterne i det offenlige kan forsure livet for mange, men regelrytterne i det geistlige kan totalt ødelegge livet for mange millioner.
Hitlers propagandaminister Goebbels var en av Satans personlige favoritter når det gjaldt å hjernevaske og programmere menneskets sjel med blank løgn. Oppskriften var genial i all sin satanisme. "Gjentar du en løgn ofte nok, vil selv de som vet at det er løgn, tilslutt ANTA løgnen som sannhet".
Men Goebbels var jo bare Den Ondes oppvarming når det gjelder å sette løgnen i system. Fanden ventet med å åpenbare sin siste favoritt i så måte helt til januar 2017.
Og verden ble presentert for Donald Trump.............


 


 

tirsdag 14. mars 2017

Når kundene slutter å komme

Da jeg etter en kanonmiddag (steikt steinbit) hos mine "lovely and special darlings" på Hauen Kro, var på vei hjem til min lesestue, gikk jeg innom Sporty. En av ekspeditørene ga meg en utprintet mail han hadde mottatt fra Sentrumsforeningens leder med overskrift Når kundene slutter å komme. Sisu hadde  fått den samme mail som fortsatte: mens kundenes forventninger og handlemønster endrer seg i rekordfart, står kundeopplevelsene i altfor mange butikker på stedet hvil.
Forfatteren av skrivet, rådgiver Erik Skjerve, avsluttet med noen optimistiske toner.
Jeg tror på butikken som arbeidsgiver, møtepunkt og informsjonskanal vil spille en viktig rolle for mange gererasjoner fremover. MEN IKKE SLIK DE DRIVES I DAG. BUTIKKDRIVERNE MÅ GI KUNDENE NYE OG BEDRE GRUNNER TIL Å BESØKE BUTIKKEN.
Jeg var virkelig imponert over at Sentrumsforeningen lufter dette for sine medlemmer. Dette har jeg sett komme for mange år siden og har tatt mine forholdsregnler. Jeg ringte Skjerve og gratulerte ham med klarsynet og inviterte ham til Dinglebenken, for å få tilført ytterligere nye ideer som han kan bruke i sine foredrag rundt om i Norge.
Jeg siterer videre fra artikkelen:
"Man trenger ikke være analytiker for å forstå at de butikkene som vil ha en framtid MÅ GJØRE ENDRINGER NÅ!
For oss som har levd en stund husker da Nora Brockstedt representerte Norge i Melodi Grand Prix med melodien Voi Voi. Nora sto rett opp og ned i samedrakt og sang. Og dett var dett.
Så kan man jo sammenlikne med den norske Grand Prix finalen nå lørdag. Showet og alt attåt er helt avgjørende for totalinntrykket.
Jeg vil anbefale Sentrumsforeningen til å invitere hr. Skjerve for å lufte disse viktige tanker, ikke bare for sentrumsforeningen, men kanskje for et uvidet publikum Gjerne i kulturhuset med underholdning attåt. Her må tenkes nye tanker utenom boksen.
Jeg har i likhet med Skjerve tro på at fysiske butikker er et viktig sosialt element i framtidens samfunn. Men som det tyske ordspråk så treffende sier:
Was bleiben soll, muss sich endern.  (DET SOM SKAL FORBLI , MÅ ENDRE SEG).

Hva enten det er skiflyging, langrenn , aviser, markedsføring osv. osv.

Skjerve nevner også noen momenter framtidens kunder forlanger:
Jeg vil ha produktene demonstrert. Jeg vil snakke med en selger som stiller gode spørsmål og lytter til mitt behov. Jeg vil bli sett på som et unikt individ. Jeg vil se, ta på og prøve. Jeg vil engasjeres, inspireres og lære av en ekte entusiast.

Her må jeg bekjenne mine synder. Av og til når jeg kjører på overdrive, er jeg så entusiastisk at jeg knapt lar den stakkars mulige kjøper komme til orde. Jeg jobber alvorlig med saken.

 

torsdag 9. mars 2017

Lureriet med rabatt, tilbud og 99-priser

Hele handelsbransjen har tydeligvis konkludert med at den vanlige forbruker er, når det kommer til økonomisk forståelse, " en komplett utviklingshemmet idiot". Slik beskrev en bekjent av meg dagens forbrukersamfunn. Han hadde hatt utdannelse i markedsføring, og kunne dokumentere sin påstand med et oppsiktsvekkende eksempel.
I samarbeid med skolen han hadde gått på, gikk et supermarked med på et priseksperiment. Midt i supermarkedet konstruerte de et berg av twistposer. Fra taket over twistposene hang en gigantisk "tilbudsplakat".  "Ta 2, betal for 3". Studentene var sjokkert over hvor mange som "gikk på spøken".
Disse ble selvfølgelig gjordt oppmerksom på "lureriet". Men da var det en del som hisset seg kraftig opp da de"ble tatt med buksene nede". Nei, da! De visste akkurat hva det gjorde!
Denne tragikomiske hendelsen forteller jo hvor lettlurte vi alle er når den iboende grådigheten blir massert. Dette svineriet med 99 -priser er (for meg subjektivt)  jo helt på samme lurestadiet som med dette berget av twistposer. Når en vare er priset med eks. 299 skal den vanlige forbruker forledes til å tro at dette er hundre kroner billigere enn kr. 300,-!! Og ikke bare en stakkarslig krone!
Jeg hadde stor sans for Europris som "tok den helt" ut med 99,99 (!!) priser. Til og med innen bilbransjen har dette prismessige tøyses med 99 priser gjordt sitt inntog.
Så har vi dette fenomenet med før-nå priser. Forbrukerrådet har gang på gang etterlyst dokumentasjon for at førprisene virkelig var førpriser.
WalMarth i USA selger ikke produkter, but always low prices. Og eierne tjener milliarder, mens deres egne ansatte, pluss ansatte hos leverandørene lever på sultelønn.
Det er med stor interesse jeg, fra sidelinjen, ser rabatthysteriet i fri utfoldelse i sportsbransjen.  En "gammeldags" fullservice-sportshandler, som måtte kaste inn håndkleet etter at rabatt-gigantene kjørte over bransjen fullstendig, var helt fortvilet. "Forbrukerne er ikke lenger interesserte i god gammeldags service og kompetanse, men bare pris.pris."
Tenke seg til hvis forbrukerne hadde vært like interessert i å gå bankene og forsikringsselskapene nærmere etter i sømmene. For det er her de virkelig store besparelsene er å hente.
For meg er det et tenkekors at det kastes alt for mye mat som er fullt ut spiselig. Tankekorset blir ikke mindre når jeg ser den "primitive matvarebørsen" i avisene. Og de som kaster mat for tusenvis av kroner, kjører gjerne milevis hvis det viser seg at Kiwi er en krone billigere på "handlekurven" enn Rema.
For min egen del er jeg først og fremst interessert i hva total VERDI  jeg får igjen for pengene.  Hos Terje på reisebyrået vegg-i-vegg får jeg total seriøsitet, ansvarlighet og trygghet. Det samme får jeg hos El-kjøp. Likedan hos Kvassheims Elektriske og Egersund Elektro. Osv., osv. Jeg gidder ikke bruke kostbar levetid på å renne rundt og sammenlikne all verdens priser. Har jeg  fått god service og solide produkter hos et seriøst firma, vet jeg at jeg har gjordt "et godt kjøp".
Desverre er det alt for mange som har fått erfart at "gode rabattkjøp" hos useriøse firmaer har blitt blandt de dyreste kjøp de har gjordt i sitt liv.
 

 

onsdag 8. mars 2017

Pontoppidans Forklaring kler hyklerne fullstendig nakne

Erik Pontoppidans Forklaring over de ti guds bud fra 1737 var standard opplæring i tvillingrikene Danmark/Norge, og har vært det helt frem til i dag i noen av sektene i Kristiansand/Egersund.
I forklaringen er det 759 spørsmål/svar som jeg med "mitt lyse hode" lærte utenat omtrent 10 ganger (på dansk med gotisk skrift).

To av spørsmål/svarene er ekstra interessante, ettersom de kler sektenes "trosgrunnlag" fullstendig nakne. De fortjener å bli publisert for mine facebookvenner som bør dele dem med mange.
Det ene spørsmål/svar er nr. 16.
Må man da ikke grunde sin tro og levnet på umiddelbare åpenbaringer, drømme, egen fornufts inbildning, andre menneskers myndighet og eksempler, gammel mening, ordsprog, vedtekt og sædvane eller noget sådant?
Nei, derpå grundes ingen sand tro og lydighet, MEN OVERTRO, UGUDELIGHET OG SELVUTVALGT DYRKELSE (!!!) SOM ER GUD IMOT.

Det andre avslørende spørsmål/svar er nr. 70.
Hvorledes kan man bedrive avguderi med den utvortes gudstjeneste?
Når man mid i sin ubodferdighet sætter en blind tillid TIL KIRKEGANG, SKRIFTEGANG, ALTERGANG. ALMISSE, BØN, LÆSNING OG DESLIGE GJERNINGER, SOM IKKUN (BARE) ERE GODE HOS DE BODFERDIGE, MEG GJÆLDER INTET HOS HYKLERE!!!!!!!

Spørsmål 208 er interessant, ettersom det oppfordrer til mye sex i ekteskapet.
Til hvad ende (hvorfor) har Gud innstiftet ekteskapet.
1. Til det menneskelige kjøns forplantelse. (Selvfølgelig!)
2. TIL DE GODE (!!!!) LYSTERS AVHJÆLPELSE. 
Hvilket betyder at Pontoppidan har forstått det som aldri indremisjonens puritanere noensinne har forstått. Sex er ingenlunde "syndig", men tvertimot en god lyst som må aktiveres maksimalt!!!

Spørsmål/svar 225 er riktig underholdende.
Hvad er da mere , som kan friste til ukydskhed ? (fysisk og teoretisk utenomekteskapelig sex).
Ørkesløshet, liderlig selskab, romaner og løsaktige elskovsbøger, , eller billeder, lettfærdige lege, dans, skuespil, og alt det , som føder øyenslyst, kjødslyst og et overdaadig levnet.

Og for de som tror at det er LETT å komme til himmelen, er det bare å tygge på nr. 305.
Hvilke er de fornemste og største dyder etter Guds lov?
Disse ere: Tro, kjærlighet, redelighet, ydmyghet, nøysomhet, maadelighet, sagtmodighet og taalmodighet, OG OVERALT ET GUDELIGT OG HIMMELSK SIND.

Du snakker om INDEED  A  TALL ORDER!  De får prøve å oppfylle den , de som kan.