onsdag 12. desember 2018

Vinmonopolet og betjeningen er en av Egersunds attraksjoner

Da vi fikk vinmonopol i Egersund for 31 (!) år siden, var jeg en av de enkeltpersoner som sto mest på for at vi skulle bryte det "det primitive alkoholistiske og hykleriske mørkemannsvelde" som hadde ligget som en dyster sky over distriktet. Jeg husker at  jeg var i debatt i Radio Aktiv med en av avholds-fanatikerne under "borgerkrigen". Jeg klarte å provosere fram et utbrudd fra vedkommende om "at utsøkt årgangsvin og rødsprit er det samme.(!). Begge var Djevelens alkohol."(!!!!!!)
Det interessante var at mannen var kjederøker, og røykskyen lå tett i lokalet. Jeg bemerket denne dobbeltmoral når det gjaldt "skadelige nytelsesmidler". " Å, nei da! Sigaretter var ikke farlige for helsen,(!!!!) men alkohol var helt ødelegge På dette primitive grunnlag var norsk nytelsespolitikk bygget i flere generasjoner.
Det interessante var at Egersund var det aller siste vinmonopol som ble avgjordt etablert ved folkeavstemming. Heldigvis ble det en slutt på denne type primitiv "religionskrig".
Egersund fikk sitt pol, og polet  har gått seg til som et helt naturlig element i et moderne Egersund. Og samtidig har heldigvis Norges befolkning (pluss resten av verden) blitt oppmerksom på helsefarene ved nikotinbruk, takket være en uredd og rakrygget Dagfinn Høybråten. Han vil alltid være en av mine store helter når det gjelder å ta et uforferdet standpunkt , og stå på det (!)  når hylekoret er på sitt mest organisert primitive.
Grunnet mitt sterke forhold til Egersund Vinmonopol, fra første stund, og ikke minst til den sympatiske, vennlige og kompetente stab, har jeg gitt meg selv den humoristiske titel Egersund Vinmonopols Åndelige Leder.
Og den "åndelige leder" er såre tilfreds med utviklingen. Etter den siste , og særdeles vellykkede oppgradering, fremstår nå Egersund Vinmonopol som et av som Norges mest oversiktlige og servicevennlige. Og dette skyldes overveiende den behagelige og servicevennlige betjening som nå har fått et pol med en innredning og presentasjon som står i stil med betjeningen.
Når jeg har reist rundt i Norge stikker jeg innom stedets Pol for å sammenlikne med Egersund. Jeg hadde ikke byttet med noe annet Pol i Norge!
Når det gjelder dette med at det er så dyrt med eks. vin i Norge, kan jeg avkrefte dette, iallefall når  det gjelder  kvalitetsvin. De siste par år har jeg sammeliknet prisene i Wien, Madrid, Zürich, Cape Town og Melbourne. Vinmonopolet i Norge kommer svært godt ut av den sammelikningen.
Billig pappvin er billigere i Sverige og Danmark, men transportutgiftene utligner dette- og mere til.
Faktisk er kvaliteten på den dyreste pappvin i Norge blitt bedre og bedre for hvert eneste år. Når det gjelder pappvin, kommer oppfinnelsen opprinnelig fra Australia. Men i det landet selges anslagsvis 99 % fortsatt som flaskevin, som i mange andre land. I Melbournes største alkoholutsalg var de høyligen forbauset da jeg informerte dem om at i Norge, Danmark og Sverige var den overveiende omsetningen pappvin (cacket), en oppfinnelse som kommer fra deres hjemland. Dette var helt nytt for dem. Den eneste pappvinen de hadde var noe billig skvip på to-liters kartonger. Og miljøet og presentasjonen i dette alkoholutsalget lå milevis fra det vi opplever i Egersund.
I Wiens største vinhandel var stemningen omtrendt som å komme inn på et gammeldags apotek i Norge. Sterilt og gravalvorlig.
Nå har ikke Vinmonopolet lov å markedsføre seg selv og sine produker. Jeg har frihet til å gjøre det.
Egersund Vinmonopol, anført av sin fremragende betjening, er en av Egersunds attraksjoner hva angår faghandel på sitt beste. (Er man åndelig leder, så er man åndelig leder-hele tiden)!!!!!!!
 

tirsdag 11. desember 2018

Sammenslåing Eigersund og Hå helt nødvendig

I dagens Aftenblad uttrykkes det bekymring over en hel side om fremtidssituasjonen for Eigersund. Overskriften var: "Vi styrer mot en katastrofe". Jeg er langt på vei enig med Kjetil Bentsen.

Årsaken til Bentsens bekymring er at tross nedgang i arbeidsledigheten skapes det ikke flere arbeidsplasser!! Folk flytter eller går over på trygd. Og det er ikke bærekraftig på lang sikt.
Under julebyen hadde jeg en prat med byens likandes ordfører og tenkte høyt overfor ham når det gjelder Eigersunds framtid. "Eneste mulighet for å få fart på kommunen er å slå seg sammmen med Hå", hevdet jeg.
Odd Stangeland fortalte meg da at han og rådmannen hadde vært på besøk i rådhuset i Hå. De fikk vite at det var første gang det var besøk fra Eigersund på dette politiske nivå! Dette er jo en god begynnelse!!
Hå og Eigersund er som skapt for hverandre. Landets største landbrukskommune sammen med en av landest største fiskerihavner kan sammen utrette store ting for framtiden.
Navnet sier seg selv. Og det er Jærdal kommune. Hå ligger på Jæren og Eigersund i Dalane. Så det blir tre bokstaver fra hver, slik at balansen er helt perfekt.
Jeg vil anbefale Eigersund kommune å invitere hele kommunestyret i Hå til "et bli nærmere kjent med hverandre" møte. Sammenkomsten starter på toppen av Varberg. Så kan Hå-buene virkelig få se dimensjonene over en av Norges mest naturlige havner, neste uten tidevann!! Da blir Sirevåg (med all respekt!) litt puslete i sammenlikning.
Etter Varberg må det bli et miniseminar på Grand med fullt trøkk Dinner-show som avslutning. Vi i Egersund har fått til Julebyen, Oktoberfesten, visefestivaler og sensjonell restaurering av Trollpikken og mere til.
Vi har Aker Solutions og Egersund Trål i spissen for mange andre tungvektere innen industri. Så vi kommer sannelig ikke tomhendte inn i en kommunesammenslutning.
Med en større kommune vil også Hå ha tyngde nok til å motstå fremtidige fremstøt fra regjeringen om å slå seg sammen med de andre jærkommunene. Og akkurat dette er for meg et kanon-argument overfor Hå. I en forhandlingssituasjon må det alltid spilles på "motpartens" absolutte egeninteresse.

For Håbuen må jo tvungen sammenslutning med de andre jærkommunene være mye mindre forlokkende enn med Eigersund. Med all respekt for befolkningen  i Time og Klepp; med befolkninger på samme størrelse som  Hå i dag vil det nok bli en evig "broderkrangel".

Jeg stortrives i Rogalands klart mest idylliske by.  Jeg ber ikke for min syke mor når det gjelder en høyst usikker framtid for en kommune som mulig går inn i en "langvarig stagnasjon-light" periode. Jeg tenker på de som eventuelt skal bo i Eigersund i framtiden.
Da jeg forretningsmessig hadde kniven på strupen for rundt 25 år siden, måtte jeg ta et valg.Enten fortsette å langsomt gå til grunne i en sportsbransje uten fremtid utenfor kjedene,eller tenke drastisk nytt. Da tenkte jeg på visdomsordene fra en byens forrretningsmenn:" Hva er prisen for ikke å foreta seg noe og tenke helt nytt". Det startet mitt Australia-eventyr. Jeg tør ikke tenke tanken ut på hvor jeg hadde vært uten denne satsing.
Eigersunds folkevalgte bør tenke over visdomsordene:" Hva er prisen for ikke foreta seg noe og tenke helt nytt?"    Den prisen kan bli forskrekkelig og katastrofal høy! I know!




fredag 7. desember 2018

Sentrumsbutikkene angripes nå fra alle kanter

I dag lå det et glanset vedlegg i vår kjære lokalavis Dalane Tidende.Det var på 20 fargerike sider og var reklame for Norwegian Outlet på Ålgård. Titelen på forsiden var 30-70 %.
2.side åpner slik: (jeg siterer noen påstander):
Norwegian Outlet- kun kjente merkevarer!...... Og det beste er at vi har 30-70% avslag på alt. Alltid!

Og på baksiden var listet opp en bataljon av virkelig kjente merkevarer (rundt 30), alle på A-laget!

Og åpningstidene Outlet reklamerer med, til vanlig, og ekstra i julen,kan jo ingen sentrumsbutikker (Stavanger, Sandnes, Egersund, Flekkefjord osv.) matche. Skal du ha kvalitet og fagkunnskap i betjeningen, så må den samme betjening ha skikkelig overtidsbetaling. Og med så pressede marginer, rabatter og dumpingsalg overalt- hele tiden- kan de "gammeldagse sentrumsbutikker" umulig klare dette regnestykke og unngå dundrende underskudd.
Personlig er jeg opptatt av Egersund Sentrum. Når jeg har påpekt "de stille sentrumsgater" her, er hylekoret i gang. Hvis det kan være noen trøst, står det ikke bedre til i en av fylkets tidligere mest pulserende handlegater, Langgata i Sandnes. Jeg hadde besøk av noen damer nordfra forleden som påpekte "at det var så stille i Egersund Sentrum". Hun som var fra Sandnes kommenterte kontant:" Det står ikke bedre til i Langgata. De er like stille der om dagen".
At damen hadde et poeng viste meldingen i Aftenbladet om at Vatne Bokhandel (midt i Langgata) nettopp hadde gått korkurs. Samme bokhandel la nettopp  ned sin avdeling i Storgaten i Egesund, nå "Bibelbutikken".  Så- enten det er en norsk "storby" eller en liten by, utfordringene for sentrumshandelen er det samme. Og disse utfordringene øker for hver dag!

De tomme lokalene etter Dybings Elektriske og legendariske Grøsfjeld på orkesterplass i Egersunds Gågate er et tegn i tiden. Og de blir ikke de eneste over nyttår. Jeg vet.

Sentimental vemodighet hjelper ingen. Her er det bare "to face the music". Og det er å se den ubønnhørlige og "brutale" utvikling i øynene. Og den er bl.a. at det er en aldeles horribel ubalanse mellom etterspørsel  og en hinsidisk overkapasitet i detaljhandelen- verden over!

Sjefen for giganten innen netthandel, Amazon, konstanterer korrekt at det er ikke Amazon som er årsaken til den brutale revolusjon innen varehandelen. Det er utviklingen!

Bare spør Kodak og Nokia! Eller hvilken som helst fhv. slakter, baker, hestehandler, journalist osv. osv.
For ikke å snakke om bilbransjen! Da Tesla slo ned som en bombe, bråvåknet alle bilprodusentene! Hånfliret deres overfor elektriske biler ble tørket bort på et blunk.
Om ganske kort tid vil bilmekanikere, sykkelreparatører og bildeleprodusenter (som vi har kjent dem til nå) havne på museum.
På de mest avanserte elektriske sykler i dag med krankmotor, må du være en kombinasjon av elektriker og dataekspert for å fikse defekt motor. Dette ifølge en bekjent som driver en større sykkelforretning. Kun fire år er svunnet hen siden jeg for siste gang (etter 50 år) reparerte en sykkel- på den gammeldagse måten! Det føles allerede ut som noe som skjedde i steinalderen!





onsdag 5. desember 2018

Den norske stat støtter haiene i bransjen forbrukslån

I Norge snakker vi nokså nedlatende om andre land hvor korrupsjonen og svindel av offentlige midler er en "nasjonalsport". Står det bedre til i selvgode Norge?
For meg, 100 % subjektivt, er Norge (som USA) et paradis for kyniske haier (bl.a. noen av de største bankene) som opererer i bransjen kredittkort med ekstreme renter som gjør økonomisk uvitende sjeler til gjeldsslaver på livstid. Og disse haiene er understøttet 100 % av den norske stat. Er en stakkar havnet i den økonomiske hengemyra som heter kredittkortgjeld, og ikke kan gjøre opp for seg, er det bare for haien å sende inkassovarsel. Så trår den norske stat støttende til med hele rettsapparatet i ryggen for haiene. All verdens gebyrer fra det offentlige påløper en kredittkortgjeld som kan mangedobles når staten skal ha sitt i prosessen.
At ikke selvutnevte "moralske og nestenkjærlige" KrF forlengs har prøvd å få satt en stopper for denne "forretningsvirksomheten", viser jo bare at de er av samme ulla som resten av partiene på Stortinget. De støtter helhjertet opp om en kredittkort-bransje som har løpt fullstendig løpsk uten noen form for restriksjoner.
Et ansvarlig politisk parti i Norge hadde forlengst forlangt at økonomisk kompetanse og forståelse skulle vært et av de absolutte basisfag i alle trinn av utdannelsen. Som det nå er det en sjokkerende del av både voksne, ungdom og barn som ikke aner bærer av hva renter betyr!!
I julen er forbrukerhelvetet på sitt aller verste med et gavepress uten like. Da er det fristende for folk med dårlig økonomi å ty til forbrukslån med  kredittkort som redskap.
Jeg personlig bruker kredittkort når jeg reiser ute i den store verden. Det er en sikkerhet mot å bli svindlet. Det kan du blir hvis du bruker debetkort. Da kan kontoen tømmes på et blunk hvis debetkortet er brukt på "skumle steder". Når du får samleregningen fra kredittkortutsteder kan du lett kontrollere om du er  blitt fakturert for noe du ikke har kjøpt.
Men, jeg har som regel at HELE beløpet som er forfalt  skal betales innen fristen! Ikke noe mistebeløp på eks. 200 kroner! Da baller det på seg med blodrenter og du har vadet ut i hengemyra som kan langsomt og sikkert kvele deg økonomisk.
Så har du ikke dekning til å betale hele kredittkort-fakturaen ved forfall, spørs det om du ikke bare bør la være å bruke kortet i det hele tatt.
Å kjøpe dyre julepresanger og enda dyrere feriereiser med kredittkort er for meg det reneste galemaias, hvis du ikke har penger til å gjøre opp for deg når kravet kommer om ikke alt for mange dager etter kjøp. Utstederne av kredittkort reklamerer med at du har inntil 45 dagers gratis kredittid. Det har jeg personlig ennå ikke opplevet, etter mange år med bruk av kredittkort (kun i utlandet). Etter at jeg kom hjem fra siste tur til Melbourne, var det ikke alt for mange dager etter hjemkomst før kravet lå i posten. Det er det vanlige, ut fra egne erfaringer.
Så min konklusjon er at kredittkort er et aldeles uunværlig redskap ved utenlandsreiser. Forutsatt at du betaler pronto hele beløpet når fakturaen dumper ned i postkassen.
Dette bare som litt økonomisk opplysning til de  som driver hasard med helt uvettig bruk av skumle kredittkort. Det kan påføre deg maaaange våkenetter!!!
 

mandag 3. desember 2018

Derfor har Egersund alle MULIGHETER for en spennende framtid

Selv om min idenditet er urokkelig bjerkreimsbu/rogalending, kunne jeg ikke bodd noe annet sted i Norge enn i Egersund. Byen er uten konkurranse Rogalands koseligste. Men, skal byen m/omgivelser få ut sitt potensial, må det, utfra mitt ståsted, foretas noen drastiske grep og tenkes i helt nye baner.
Julebyen er selve kroneksempelet på hva som er mulig bare det tenkes stort nok.
Eigersund har en spennvidde i topografi og geografi som er ytterst sjelden. Først og fremst har vi ikke tidevann i Norges sannsynligvis mest naturlige havn. Jeg fatter ikke at næringsliv og politikere har vært så passive med å utnytte mulighetene rundt havnen. Det løsner etterhvert, men farten kunne vært større. Og når det gjelder fjellpartier som kontrast til havnen, har vi Gyadalen  omkranset av "høyfjellsplatåene" Stokkafjellet ,Terlandsheia og Store Skykula. Skykula er Dalanes høyeste fjell og er det sydligste sted i Skandinavia hvor fjellrypa hekker. For Grand Hotel måtte det være midt i blinken å arrangere "en høyfjellstur" for seminardeltakere til "fjellrypas rike". Det er bare å kjøre bussen til parkeringsplassen ved Skinneldalsvatnet (506 m.o.h). Veien fra bommen til Skykula  kan lett forseres med solide joggesko. Veidekket er så fast at det tåler svære lastebiler. Og så får du en helt spesielle følelse  når du ser til høyre og opplever at Gyaaksla (681 m.o.h) er et par hundre meter under deg!! For å gjøre turen mest mulig "høyfjellsaktig" er det bare å ta returen bak Litle Skykula, over heielandskapet og gå på bussen på Gya. Og så kan seminaristene få et fortjent og forrykende Dinnershow om kvelden. Dette opplegget kan også gjøres privat uten Dinnershow.
Vi vant jo i Lotto som fikk Trollpikken og dens dramatiske historie servert på et sølvfat. At Trollpikken er en del av det magiske månelandskapet (enestående på jordkloden) synes jeg personlig at er alt for underkommunisert.
Det heter at kvalitet selger, men sandelig må kvalitet markedsføres. Om du har verdens mest intilligene og rålekre datter, så hjelper dette ingenting hvis hun av familien blir stuet bort på et øde sted og visner langsomt hen som jomfru resten av sin tid. Hun eksisterer ikke, ettersom ingen vet om henne. Ute av øye er ute av sinn!
Jeg har mange ganger gjordt meg mine tanker om hvilket turiststed Egersund kunne vært, med dansker som styrte turistkontoret. Bare det at danskene klarer det genistrek å markedsføre en grushaug (147 m.o.h.) med navnet Himmelbjerget og lage en turistmaskin utav grushaugen, viser bare danskenes genialitet hva angår markedsføring.
Jeg måtte bare gi meg ende over da jeg så hva australerne hadde fått til på Philips Island ved Melbourne. Noen få av verdens minste pengviner, 30 cm høye, kommer i land på stranden ved mørkeds frembrudd og vagger oppover mot reirene bak stranden. Vi var rundt 1000 tilskuere som satt på benkene og ventet på åpenbarelsen. Dette skjer hver kveld og turistmaskinen rundt dette (kafeer, souvenirbutikker, billettsalg og parkeringsplass for rundt 100 busser), er aldeles enorm. Denne happening er faktisk en av Melbournes store severdigheter. Faste bussruter til pingvinene hver eneste dag. Det er langt å kjøre, men kjøreturen er en opplevelse gjennom et storslagent landskap!
Tenk hva vi kunnet gjordt utav laksespranget i Fotlandsfossen i sesongen! De turister som jeg personlig sender opp ,er fra seg av begeistring, og hele familien har fått minner for livet.
Og ettersom samfunnsutviklingen nå byr på ubønnhørlige og drastiske utfordringer for sentrumshandelen,(verden over),vil en mulig oppskrift for Egersund Sentrumsforening være å omdanne sentrumslokalene til en assortert og rikholdig "teaterscene". Og stikkordet er opplevelse! Hva enten vi skal invitere turister eller kunder på jakt etter original varer eller- opplevelser!!


lørdag 1. desember 2018

Å leve i fremtidens verden må bli et sant Helvete

China baner nå vei for en totalovervåking av sine snart 1,5 milliarder innbyggere, døgnet rundt, utendørs og innendørs. Gjennom mobilbuken kan makthaverne kontrollere sine undersåtter  på en måte som er skremmende i verdenshistorien. Nå utvides kontrollen til også å gjelde bilbruken. Moderne biler er jo intet annet enn rullende datamaskiner. Og snart kan makthaverne følge med på meteren hvor bilen til en hver tid befinner seg, hvor langt du har kjørt og hvor lenge du har kjørt akkurat den dagen.
Denne totalovervåking brer seg nå mer og mer over den hele verden. Kinerserne bare brøyter vei. I det teknologiske helvete som fremtidens verden består av, blir mennesket som vi kjenner av i dag langsomt utryddet. Det vil ende opp med at menneskerasen faktisk ikke eksisterer lenger, som origiale og skapende individer.
Jeg ønsker meg på ingen måte tilbake til "de gode og gamle dager". Men, den pris som vi betaler for den materielle og teknologiske framgangen kan bli forskrekkelig høy.
Og nå som alt ligger til rette for at menneskeheten kunne entret et menneskeverdig liv på et totalnivå som aldri før! O hellige enfoldighet!!
Med teknogiens rivende utvikling blir det muligheter som aldri før for diktatorene i mer eller mindre skjult forkledning, å redusere sine undersåtter til en masse av uvitende og forskremte individer. Stiller du kritiske spørsmål, er prisen døden.
" Det er ikke døden du skal frykte, men det at du aldri har levd". Den romerske keiser Marcus Aurelius så dette krystallklart for lang tid tilbake.
Og akkurat denne problemstilling opptar meg på vegne av fremtidens innbyggere på Moder Jord. Hvor mange i det teknologiske og materialistiske framtidshelvetet får noen gang muligheten til å leve originale liv?
Når jeg nå ser tilbake på den hjernevaskede og religiøst underkuede flokk som min barndoms svært så primitive sekt besto av, så brukte bare lederne samme oppskrift som underkuerne over den hele verden benytter seg av i dag. Og som er brukt gjennom hele menneskehetens historie. Hjernevasking, underkuing og rå maktbruk fra "styresmaktene".

Det sikreste tegn på en sivilisasjon  i oppløsning, er at framtidstroen og følelsen av menneskelig og meningsfyllt fellesskap forsvinner. Den siste faktor er det mest skremmende. Og når vi betrakter den stadig mer bitre og uforsonlige ( og til nå våpenløse) sosiale borgerkrigen i USA, så må jo dette skremme vatnet av noen og hver.

Og når det gjelder Donald Trump, så ser jeg bare tre utganger for denne (for USA) sosiale og politiske katastrofe:

1. Enten blir han myrdet.
2. Han blir avsatt gjennom riksrett.
3. Han blir gjenvalgt.

Personlig håper jeg inderlig  på alternativ 2.


fredag 30. november 2018

Selv den villeste fantasi kunne i år 2000 forestillet seg Donald

Tanken er ordets trell. Både det skrevne og uttalte. Det er aldeles uhyggelig hvilken makt ordet har over menneskets sinn og følelsesapparat. Aldeles uhyggelig.  Og det mest forskrekkelige er at det betyr nesten ingenting om det skrevne eller uttalte ord har kontakt med virkeligheten, eller det er regelrett " fake news".
Religion og reklame har benyttet seg av "fake news" helt fra starten av. Kirkene og alle andre "gudshus" har gjennom alle tider vært svaret på dagens reklamebyråer. Og presteskapet har vært "reklamestaben". Og kirken i likhet med reklamebyråene har hatt samme uhyggelig-effektive oppskrift som  Hitlers propagandaminister Goebbels. " Gjentar du en løgn (fake news) ofte nok , vil til slutt de som vet at det er løgn, ANTA disse løgnene som sannhet.
Men intet menneske i verdenshistorien har så til de grader gått i fotsporene til Goebbels som Donald Trump. Han slynger daglig ut sine løgner som hans hjernevaskede "fanclub" sluker rått.
Hans "sannhetsnivå" kan best illustreres ved at han setter Danmark, Norge, Cuba og Venezuela (!) i samme bås som "mislykkede sosialiststater". Og denne hysterisk/vanvittige/underholdende "sannhet" går rett hjem hos amerikanere som ikke har det aller minste peiling på geografi og internasjonale politiske samfunnsforhold.
Det sies at "virkeligheten overgår den villeste fantasi". Donald Trump er det beste beviset på det. Ingen kunne vel for få år tilbake forestille seg at denne klovn og utskjemte kjempebaby skulle bli valgt inn i verdens mektigste politiske embede. Men det ble han! Til stor glede for lederne i Nord-Korea, China og Russland. De behandler ham som en lettlurt og naiv sjel (har er), og ruster opp for harde livet bak sine offisielle fake news og tomme løgner. Og akkurat dette er farlig for hele menneskeheten. Ingen vet hva denne helt uberegnelige kjempebaby kan finne på, og da kan det smelle før noen vet ordet av det. Bordet fanger.
"Fortell hvem du omgås, og jeg skal fortelle hvem du er". Det første internasjonale besøk kjempebabyen gjennomførte  etter innsettelsen, var en tur til det helt umenneskelige Saudi-Arabia. Et land som i 2018 bruker middelalderske straffemetoder (steining, halshogging m.m.) fortjener denne betegnelsen. "Heleren er like god som stjeleren". Hvilket beviser at Donald synes halshugging er bra!

At Donald i tillegg er Saudi-Arabias spyttslikkende hore, fikk verden  et krystallklart bevis på da Saudi-Arabere, etter et brutalt mord,  parterte journalist Khashoggi i ambassaden i Ankara. Bevisene var helt klare. Men Donald nekter å fordømme denne rå forbrytelsen. Altfor store våpenleveranser i mangemiilliard-klassen sto på spill. Definisjonen av prostitusjon er følgende (lær den utenat):"Prostitusjon er å stille seg i en vanærende posisjon, med den hensikt å tjene penger". Selv om utallige verden over er, ut fra denne definisjon, mer eller mindre "prostituerte", tar dette kaka!
Verdens mektigste person demonstrerer for all verden at det offisielle USA er en særdeles godt betalt hore for en kriminell organisasjon og gigantisk fengsel ved navn Saudi-Arabia.
Nå skal de bli interessant å se hvor mange andre internasjonale horer Saudi-Arabia har. Det får vi nå erfare i Buenos Aires hvor det er toppmøte blandt de fremste regjeringssjefene på kloden. Hvem av disse vil stå ved siden av Saudi-Arabias eneveldige hersker og tatt bilde av? Følg med, følg med.

Vi lever alle nå i svært interessante,skremmende og spennende tider som aldri før i menneskehetens moderner historie. Så får vi se hvem av oss som overlever en mulig storkrig.

mandag 26. november 2018

Black Friday viser detaljhandelens totale desperasjon, verden over

Julenissen er, ut fra mine informasjoner, en amerikansk oppfinnelse for å få folk til å kjøpe mer. Genialt, her spiller man på familie og følelser. Julenissen er nå like innbakt i Vestens sosiale DNA som Kristus. Miksen av de to er også fiffig utspekulert.
Men nå "bombarderer" amerikanerne oss med stadig nye gimmicks for å folket til å kjøpe mer og mer av ting de stort sett ikke trenger. Hallowen, Thanksgiving og  Black Friday som nå har est ut til å bli Cyber Monday og Black Week. Og så kommer i tillegg romjulssalget, januarsalget osv., osv..
Opprinnelsen til navnet Black Friday er interessant. Etter en sesong med mye røde tall skal nå Black Friday redde hele året over i svarte tall i sluttregskapet.
Jeg er dypt betenkt over at så mange i detaljbransjen  uttaler at "en god julehandel er helt nødvendig for å redde salgsåret". Da lever du sannelig med kniven på strupen!
Når  det gjelder Black Friday ser jeg i både Aftenposten og Aftenbladet i dag at flere butikker like godt boykotter hele "galskapen". En annen sak er at du kan muligens spare store penger på  å vente med å kjøpe en flatskjerm som er på "Black Friday tilbud". Jeg så et eksempel i en av mine aviser at vedkommende sparte rundt kr.  10 000 med å vente til etter Black Friday.  Flatskjermer og mobiler fornyes i et altfor rasende tempo. Det betyr særdeles gode og reelle tilbud for de som har is i magen og følger med i timen.
Men for en som har stått "bak disk" i 60 år, er det som bekymrer mest for framtiden, er at netthandelen vil utrydde mang en småbutikk , for ikke å snakke om småprodusenter! Når Amazon & Co. kontrollerer salgskanalene, hva har da produsentene å stille opp med? Skal disse hardt pressede produsentene få omsatt sine produkter, så er det på nåde av nettgigantene som også bestemmer prisene! Vi snakker nå om en ny over- og underklasse i detaljhandelen- verden over.
Skal da alle i detaljhandelen bare legge seg på rygg og gi helt opp? Å, neida!!
Krisen og revolusjonen i detalhandelen åpner for  uendelig muligheter!
Det er bare å tenke helt nytt og bake inn mest mulig uforglemmelige opplevelser i konseptet. Men- det betyr igjen at du som butikkdriver  må være virkelig frittstående og selvstendig, Og produktpakken må kun finnes hos deg- verden over! Som ikke kan selges på nettet!
Og de (for meg) helt avgjørende elementene i produktpakken er: personalet og det sosiale miljø, arkitektur og innredning,  kvaliteten og originaliteten på det som selges. Kort sagt-X-faktor!!!
Dette gjelder etterhvert like mye spisesteder som butikker. Kanskje enda mer!
For i denne overdøvende larmen fra reklamen, overalt og hele tiden, er det kampen om forbrukernes tid og oppmersomhet som er like viktig som pengene. Klarer du de to første, kommer pengene automatisk.
Men- uansett om jeg hadde vært i restaurantbransjen, underholningsbransjen eller detaljhandelen- å eie mitt eget lokale hadde vært den absolutte forutsetning. Å leie hadde (for meg) resultert i å ha blitt virkelig leilending. Da lever du på nåde av utleier og kan ikke legge langsiktige nok planer for driften.Jeg tenker med gru på leiene jeg fikk høre om i Zürich på korte kontrakter!

Konklusjon?
Eier du ditt lokale på sentral tomt, har gode medarbeidere, originalt konsept og produkter, så lever du  i svært så interessante tider med maange muligheter. Jeg glemte i farten at du må også beherske engelsk flytende, skriftlig (helt avgjørende) og verbalt. Sterk  aksent er ingen hindring. Det er bare sjarmerende.. Og ja, kan du i tillegg til alt det andre jeg har listet opp, også ha varm sjarm, vinner du!









 

tirsdag 20. november 2018

Russisk drosjesjåfør og pacmakerens imponerende nye pers

Mine facebookvenner har jo kunnet følge mine videosnutter fra Melbourne. Da jeg etter nesten tre uker i denne millionbyen (5) skulle sette nesen hjem, fikk jeg to opplevelser som satte et flott punktum for et uforglemmelig opphold. I en by som flere år etter hverandre har blitt kåret til verdens mest levelige storby. Melbourne ble i fjor danket ut av Wien. Men der er jeg ikke enig!
Drosjesjåføren som tok meg fra hotell Ibis(midt i sentrum) til flyplassen var russisk og hadde vært 24 år i Melbourne. Dette til tross, hans engelsk var langt fra flytende. Det forbauset meg. Men på tross av at vi begge hardde forskjellig engelsk ordforråd, kommuniserte vi godt. Begge med sterk aksent.
Jeg ville anslått mannen til å være rundt 60, og spurte hvor gammel han var.  Han blir 76 i februar! Jeg trodde knapt mine egne ører og øyne. Noe mer råsprekl og vital 76-åring har jeg knapt truffet i hele mitt liv. Og sjefen hans hadde oppfordret ham til å holde på i så mange år framover som han ville selv.Sjefen hadde nemlig gitt beskjed om at hvis han parkerte seg i sofaen hjemme, ville han daue fort. For en instilling fra begge sider! For meg personlig en bra innsprøyting.
Terje på reisebyrået hadde anbefalt meg å reise den lange strekning, totalt rundt 48 timer flytid, på oppgradert economy plus. For noen få ekstra tusenlapper var dette en helt annen og avslappet opplevelse. Følelsen av å sitte som sild i tønne, var helt borte. Anbefales alle som reiser med Singapore airlines på laaange strekninger.
Jeg hadde en knapp time til rådighet i den enorme Singapore Airport melleom flightene Melbourne-Singapore og Singapore-London. Dette var ikke rikelig med tid, spesielt hvis jeg skulle forflytte meg mellom to ulike terminaler, 2 og 3.
Og så ble flighten Melbourne-Singapore forsinket med 30 minutter! Jeg begynte å svette.Dette kunne ikke gå!  En ting var å bli stående igjen  på perrongen i Singapore etter at "toget var gått til London".  Noen annet var at jeg ikke tatt høyde for dette, og hadde ikke nok forråd av mine daglige helt nødvendige 7 hjertetabletter enn akkurat til de dagene jeg regnet med å være borte.
Oppe i luften snakket jeg med både en kvinnelig og mannlig kabin-ansatt og forela dem min akutte stressituasjon. De beroliget meg begge. Singapore Airlines skulle sørge for at jeg kom meg til London til avtalt tid.  Dessuten var både ankomst og avreise fra terminal 3.  Men- jeg var ikke helt trygg. Noe som skulle vise seg å være helt berettiget.
Takket være at med Economy Plus sitter du langt fram, var jeg blandt de første som kom meg av ! Takk og pris! Sammen med en atletisk dame rundt 25 som hadde sittet ved siden av meg i Economy Plus. Begget halset vi av gårde. Etter "tunnellen" åpnet den flere kilometer (!) lange terminal A seg. Det sto det en representant fra flyselskapet med svær plakat  med London, pluss retningspil under. Han pushet på oss og sa "you need only 5 munutes til Gate B 8". (Dere trenger bare 5 minutter). Jovisst!
Den atletiske dame satte avgårde i tempo ilmarsj (hurtigere enn småspringing) over fast gulv og over de lange horisontale transportbåndene. Her var det bare å henge seg på og håpe at blodpumpa klarte dette forrykende tempoet. Og da viste det seg at pacemakeren viiirkelig var en venn i nøden. Dette interne radarparet sørget for at en snart 75-åring , uten minste problem, fulgte tempoet til "haren". Vi brukte rundt 10 minutter og kom til gaten i tide. Foruten oss to,  var det også noen få andre som var ute i aller siste liten. Så fort har jeg aldri kommet inn i et fly før. Alle de andre hundrevis av passasjerende var allerede på plass!
Bare det å få testet radarparet hjerte/pacemaker og få det svaret, var verdt hele turen til Melbourne. For ikke å snakke om møtet med russeren som  skulle kjøre drosje til han ble hundre år. Minst!


tirsdag 23. oktober 2018

Klokkene ringer for den gammeldagse detaljhandel.

Den største varehuskjeden i USA var i generasjoner Sears. Nå etter 125 år det slutt og konkurs. Sears kollapset i forsøket på å holde følge med den eksploderende netthandel. Snipp, snapp snute.
Og Sears blir ikke den eneste kjede som får et brutalt møte med en steinhard virkelighet for detaljhandelen verden over.
Outlets, 99-priser, Black Friday, osv., osv. Desperasjonen lyser ut fra annonsene. Men å tenke nytt er tydeligvis svært så vanskelig. De samme trøtte shoppingsenterne, de samme trøtte kjedene, de samme trøtte og helt unødvendige produktene. Var dette hele greia?
Å vandre gjennom sentrum av eksempelvis Flekkefjord, Farsund og Ålesund er en vemodig opplevelse. Som det også er for meg i gml. Helleland Sentrum.
Men å sitte her foran min PC og mimre, hjelper ikke heller det aller minste. Vi har på mange måter fått et mye bedre samfunn. Vi glemmer så lett at "de gode gamle dager" var "de hine haarde dage" for mange slitere. Når jeg tenker grundig etter, var det aldeles for jævlig hvordan "uekte barn", for ikke å snakke om "tyskerunger" ble mobbet, hetset og baktalt av "gode samfunnsborgere". Røykluften var stinn i de aller fleste hus. Høyere utdannelse var for de få unge menn fra "bemidlede" familier. Kvinnens plass var i hjemmet.
Ettersom jeg skriver, blir humøret bedre og bedre når jeg setter opp "de forferdelige utfordringene for detaljhandelen" mot  med de millioner som den dag i dag lever i slaveri, analfabetisme, fattigdom og uvitenhet.
Sutrende luksuproblemer og navlebeskuelse skal vi passe oss for, undertegnede inkludert. Det er alltid noe å glede seg over, hvis vi bare tar oss tid.
Men den påståtte eksploderende ensomhet skal man imidlertid ikke kimse ad. Teknologi skaper avstand mellom mennesker. Det er det ingen tvil om.

Og nettopp den detaljhandel som i framtiden klarer å skape en inkluderende, sosial opplevelse vil bli de store vinnerne. Men, det krever mot (og nok kapital) til å tenke radikalt annerledes.

Den som lever får se.

Hvordan det går med borgerkrigen i KrF.

Og hvilke videre løgner Saudi-Araberne kommer opp med for å dekke over det groteske drap i sin ambassade i Tyrkia. Løgner som må lyde som musikk i ørene på Donald.

Verden er spennende. Det er bare å fortsatt være nysgjerrig. Og nettopp nysgjerrighet er det beste middel mot åndelig forstoppelse. En skikkelig Rioja rødvin er heller ikke å forakte.

Stå på! LEV!




mandag 22. oktober 2018

Meget avklarende borgerkrig i KrF

Den borgerkrig som nå pågår i KrF er svært så interessant. Interessant fordi at KrF ingenting har å gjøre i et moderne og opplyst samfunn, sett fra mitt 100 % subjektive ståsted. For min egen del håper jeg at "høyrefløyen" vinner klart, og at partiet dermed deles som Venstre i sin tid. Den fundamentalistiske fløyen som blir tilbake vil da klart komme under sperregrense, og KrF blir dermed historie. Og svært få vil sakne "bevegelsen".
Den "knock-out"- seieren til høyrefløyen  i Rogaland nå i helgen, lover godt for at Erna og Siw fortsatt kan styre. De har klart seg svært så godt.
Det som nå skjer i KrF er rå boksekamp uten hansker. Hvis Arbeiderpartiet ikke er noen søndagsskole, så er sannelig ikke heller  KrF en "nestekjærlig" søndagsskole. Det hykleriet som nå de stridende parter demonstrerer for åpen scene, er til å bli kvalm av.
Hvis nå forhåpenligvis dette (for meg) bakstreverpartiet revner og havner på historiens skraphaug, vil det bli mindre kvalm inneluft i "det norske politiske hus". Hele partiet er en bløff  hva angår å ta vare på "de svake i samfunnet".
Hvis KrF hadde konsekvent tatt de svakes side, ville det vært en selvfølge at KrF eksempelvis frontet kamp mot dette svineriet med å lokke unge og uerfarne ut i gjeldsslaveri med å slenge ettet dem helt ukritisk kredittkort med åger-renter. Disse unge økonomiske analfabeter aner jo ikke hvilken økonomisk kvikksand de vader ut i. Jeg kunne gitt mange andre eksempler.
En eneste gang har jeg vært imponert over en KrF-politiker. Dagfinn Høybråten har skrevet seg inn i (faktisk!!) verdens politiske historie med lysende skrift. Røykeloven har forbedret livskvaliteten for millioner og atter millioner.
Men når  eksempelvis ordene abort og alkohol kommer på tapetet, så rykker det i de primitive reflekser i "grunnstammen" til KrF. Under "den religiøse borgerkrig" ved navn polavstemmingen for 30 år siden i Egersund ble fanatismens forskrekkelige og nakne ansikt stilt offentlig til skue i all sin skrekk og gru.
Den prosessen Hareide nå har satt i gang, kan vise seg å være en velsignelse for det norske demokrati. At et miniparti i vippeposisjon skal få drive med politisk utpressing av det kaliber vi nå er vitne til, er, iallefall for meg personlig, helt utålelig.
Ketil Solvik-Olsen er både "personlig kristen" og avholdsperson. Men, ettersom han er FrP-politiker, rangeres han (ut fra in personlige oppfatning ) av åndsrasismen i KrF som "mindreverdig" i forhold til Hareides og Gahr Støres (!) "gudstro".
For meg er det stikk motsatt. De som deltar med brask og bram på "halleluja-møter" i Kvinesdal,har jeg liten  respekt for når det gjelder "kristendom". Den slags organisert materialistisk åndelig masse-hysteri regner jeg med at Ketil Solheim-Olsen og Sylvi Listhaug ville holdt seg milesvis borte fra.

Men, skulle "katastofen" skje at Hareide får med seg "de sanne troende" over på venstresiden hvor de "ugudelige" fra Ap, SV og Rødt befinner seg, så vil den velbegrunnede politikerforakten få seg en kraftig innsprøyting . I kampen for makten er tydeligvis ikke grov politisk utpressing å forakte.
En fjern slektning sa en gang til meg at han stemte Høyre grunnet at partiet vernet om brennevinet og kongefamilien. Å stemme på AP var helt utenkelig, ettersom det å blande seg med "de ugudelige sosialistene" var en dødssynd som det ikke fantes forlatelse til på dommedag. (I følge hans "tro"). Jeg lurer på hva hans dom over dagens KrF ville vært. Jeg har mine egne tanker om akkurat det.






mandag 15. oktober 2018

Vil Sokndal lide samme sjebne som Detroit?

Detroit var i sin tid det absolutte sentrum for verdens bilproduksjon. Det var en pulserende millionby på 1950-tallet, og alle piler pekte oppover. I dag er mye av byen slum, befolkningen er mer enn halvert, og bilproduksjonen foregår nå helt andre steder, over den hele verden. Det er som sagt vanskelig å spå om fremtiden, men her var det vel ikke en eneste sjel i den gang Detroit som drømte om regelrett utslettelse av en hel industri-sivilisasjon.
Fra mitt ståsted ser jeg nå samme faresignalene for Sokndal. Selv om Sokndal har bare promiller av Detroits den gang befolkning, er likthetstrekkende slående like. Bilproduksjonen dominerte Detroit. Bergverksindustrien dominerer Sokndal. Og nå butter det i mot i Sokndal.
At den lokale gigant, Titania a.s., nå må stenge produksjonen for få måneder, må jo sende sjokkbølger inn i lokalsamfunnet. Det må også få lokalpolitikerne til å bråvåkne. Lokalpolitikere som ikke har tatt høyde for at det utenkelige  kunne skje- og som nå skjer. Stopp på Titania i flere måneder.
Som en av de første Cittaslow-ambassadører er jeg særdeles opptatt av Sokndals framtid. Og den ser for øyeblikket sannelig ikke lovende ut. Med bergverkindusttien som dominerende arbeidsplass har faktisk Sokndal u-lands-struktur over seg. En lavt utdannet befolkning som sitter i en absolutt rottefelle. Først geografisk og topografisk. Sokndal er en geografisk utkant som visjonsløse politikere har forsterket virkningen av. Det er nemlig en hårreisende politisk unnlatelsessynd at ikke fylkesvei 501 er oppgradert for lenge siden til standard " to busser kan lett passere hverandre på hele strekningen" og gitt Sokndal en helt avgjørende direktekontakt med E39 og "den store verden".
Den amerikanske profitt-kapitalismen har skapt det Sokndal vi i dag kjenner. Men det er et tveegget sverd. Når det er kanongode økonomiske år, eksporteres profitten ut av Sokndal, Sauda  og liknende ensidige industristeder.  Når det butter imot, som nå, sosialiseres problemene. Staten (skattebetalerne) betaler permisjonskostnadene.
Det samme så vi under finanskrisen. Bankvesenes voldsomme griskhet- spesielt i USA (enorme inntekter på  få hender) resulterte i kollapsen. Da ble de enorme tapene sosialisert (skattebetalerne måtte ta oppvasken og regningen). Og det har alltid slått meg at det er en dyyyp sannhet i gangsterkongen Al Capones visdomsord: " Jeg forstår ikke at folk vil bli forbrytere, når det er så mange lovlige muligheter å være økonomisk uærlig på". Og det er de aktører som opererer i gråsonen mellom utbytting og "profittorientert forretningsdrift" som brøler høyest om "kommunisme og sosialisme" når de for søkelyset på sine "operasjoner" som ikke tåler dagens lys.
Hvis Sokndal hadde hatt den type kapitalisme som Lund, hadde jeg hatt tro på framtid for Sokndals befolkning. Lund er også altfor industrimessig ensrettet som Sokndal, men forskjellen er at eierne av industrien i Lund bor i Lund og skatter til Lund. Og samtidig drysser disse eierne goder regelmessig over Lund-samfunnet. Svømmehallen er bare et eksempel.
Eierne av industrien i Sokndal bor i USA. Eierne av Aker Solutions bor i Oslo og ikke Egersund. Og like lite som eierne av industrien i Sokndal har vært generøs med kulturell støtte til Sokndals befolkning, så ser jeg det samme, fra mitt ståsted, når det gjelder Aker Solutions og Egersund.
Australia er i samme posisjon som Sokndal. Primitiv bergverksindustri konsentert på få private eierhender. Når jeg forteller australerne hvordan vi har det i Norge tror de meg knapt. Oljerikdommen tilhører det norske folk og kommer nåværende - og ikke minst- framtidige generasjoner til gode.
Og tenke seg til at høyrekreftene, med Willoch i tet, ønsket at hele oljeforekomstene i Nordsjøen skulle gis, mer eller mindre , vederlagsfritt til amerikanerne!! Akkurat  dette grelle eksempel på den hodeløse avgudsdyrkelse av alt som er amerikansk , vil norske blå politikere helst glemme!

mandag 1. oktober 2018

En taxitur å huske for resten av min tid

Etter at jeg var vel installert i mitt nye (for 14 dager) hjem i Cape Town var det tid for å gjøre seg kjent med de nære omgivelser. Metropolens havnefront er en av Afrikas største turistreisemål og har gjennomgått enorme forandringer på de 20 år siden jeg var der sist. Det enorme shoppingsenteret må få det til å banke heftig i hjertet til alle  shopping- avhengige. Og så innrammingen da! Er det noen storby i verden som matcher disse overdådige kulissene der Devils Peak, Table Mountain, The Twelve Apostles ligger på rekke og rad med Lions Head og Signal Hill som "forrett"?
Da alt dette var fordøyet de nærmeste dager, var det tid for å utvide nedslagsområdet. Jeg ble enig med en sympatisk taxisjåfør om prisen for en tur opp på Signal Hill. Erfaringen med mannen var så god at vi avtalte en 6 timers drosjetur neste dag til n.kr. 1000(!).
Været var strålende og drosjesjåfør Patrick var det perfekte reisefølge. Snakket akkurat nok. Reisens første mål var Paarl midt i vindristriktet. De kulissene som åpnet seg her finnes knapt i Vest-Europa. Jeg hadde følelsen av den endeløse prærien omringet av mektige fjell. Et scenario som kunne ta pusten fra noen hver. Før vi kjørte gjennom (egentlig kjedelige) Paarl måtte jeg ha et gjensyn med det voldsomme monument over det afrikanske språk som boerne (fra Nederland) i sin tid snakket. Det er i dag elleve offisielle språk i Sør-Afrika. Engelsk, afrikansk og de innfødtes zulu og xhosa er de mest brukte.
I Apartheid-tiden var afrikaansk makthavernes (boernes) språk, mens engelsk fortsatt er forretnings-språket. Afrikaansk er på vei nedover i bruk. Imidlertid holder det  ennå stand i bl.a. Paarl hvor det er obligatorisk fra første klasse.
Og oppe i åsen over Paarl troner dette enestående monumentet over nettopp boernes afrikaansk. (Jeg la ut filmsnutter på Facebook). Et lysende eksempel for nynorsk-folket..
Og akkurat denne dagen høyt  her oppe under dette enestående kultur-monument var det som alt klaffet , og tilværelsen ble løftet opp til et høyere og magisk nivå. Patrick og jeg satt i nesten to timer ved et av restaurantens ute-bord. Table Mountain i det fjerne, mektig fjell som omkranset Paarl , en eventyrlig ro over det hele, og i det hele tatt. Det er slike magiske øyeblikk man skulle kunne preservere på boks og ta fram smakebiter av i framtiden. Og her var jeg for 20 år siden. Det føltes som i går.
Ferden gikk videre til Franschhoek hvor franske, forfulgte hugenotter slo seg ned på slutten av 1600-tallet. Deres minnesmerke over sin forfulgte religion var ikke så voldsomt som boernes monument i Paarl, men det vart likevel et monument som påkalte dyp refleksjon selv for en 100% fritenker som jeg selv. Jeg har stor sans for at det må være overensstemmelse mellom liv og levnet. Noe som er helt fjernt for glatte, personlige og amerikansk inspirerte mammon-kristne i Norge av i dag.
Jeg fikk Patrich til å kjøre meg til topps av hårnåls-svingene med ørneutsikt over hugenotternes veldige landskap. Det må du bare gjøre når du først er i Franschhoek! Mamma mia for noen dimensjoner!
Turen på hjemveien gikk gjennom Stellenboch som ikke i seg selv er noen ekstra reise verdt.Flatt og kjedelig. Men avslutningen på denne magiske drosjetur var sannelig verdt en egen reise til Sør-Afrika. Å kjøre kilometer etter kilometer langs Khayelitsha (Cape Towns største slum) kan gi noen hver hakeslepp. I små firkantede blekkskur levde hele familien. Den primitive utedassen rett utenfor døren tør ikke ikke bruke etter mørkets frambrudd. Det er direkte livsfarlig. Så da blir det å bruke "potta" innendørs i alles påhør og påsyn. Pluss alle andre aktiviteter som utøves av en familie - på et eneste rom! Avstanden herfra til de rikes waterfront i Cape Town er i kilometer ikke mye, men kulturell og sivilisert snakker vi om to forskjellige stjernesystemer. Den eneste fellesnevneren er parabolantennene! De fantes på nesten hvert eneste skur i Helvetes Forgård ved navn Khayelitsha.


torsdag 27. september 2018

Skummelt møte med Cape Town- 20 år etter

Etter en nesten 13 timers lang og trang flytur landet vi (hjernen, legemet og sjelen) omsider i Cape Town. Det første som slo meg var den voldsomme fornyingen av flyplassen. VM i fotball i 2010 hadde nok mye av æren for det.
Inne på flyplassen ble jeg praiet av en pågående taxisjåfør. Etter mistenksom sjekking fra min side, tok jeg sjansen. Spesielt da en svenske også skulle dele taxi med meg. Taxisjåføren ga klar beskjed med en gang om at her var det bare kontanter som gjaldt. Intet betalingskort! Så svensken og jeg måtte tusle bort til "penge-maskinen" for å ta ut lokal valuta. Klok av skade spurte jeg sjåføren om prisen. Den var 280 Rand (160 n.kr.) for de 20 km. til hotellet.
Svensken var en noe tørr og korrekt professortype fra Lindkøping. Han skulle holde et seminar på Cape Town Universitet. Å finne fram dit var tydeligvis en stor utfording for drosjesjåføren i mørket. Begge passasjerer begynte å ane uråd. Jeg spurte sjåføren hvorfor han ikke hadde taxiskilt på taket. Forklaringen var den at hvis han hadde kjørt inn i de farlige strøk i byen i mørket med en merket taxi ville han øyeblikkelig bli robbet.Hm,hm,hm. Dette var jo ikke helt betryggende!
Tilslutt, etter mye prøve-og-feile- kjøring fant omsider sjåføren fram til universitetet ved hjelp av kjørinnstruks fra mobiltelefonen! Svensken takket for seg, og jeg fortsatte ut i natten med en sjåfør jeg ikke lenger helt stolte på. Jeg tok høyde for at "alt" kunne skje. De som reiser trygt i flokk med buss og turistguide opplever ikke slikt "nervepirrende".
Mens jeg tok høyde for at "alt" kunne skje, tenkte jeg på Vladimir Putins visdomsord: " Livet kan bare nytes ved å leve, og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko". Og med Vladimirs ord i bakhodet, følte jeg at jeg nøt livet i fulle drag her jeg satt og var omgitt av "risiko"
Men, så ble det brått sceneskifte! Vi kom oss ut på den opplyste motorveien og durte i 120 km/t mot sentrum. Nå når "risikoen" var borte, hadde jeg en god og interessant passiar med taxisjåføren. Han kom  fra Rhodesia hvor alt for øyeblikket gikk til H. Ingenting fungerte lenger. Så han hadde flyktet til Sør-Afrika og var fast bestemt på at han skulle få seg en jobb. Etter fem år ble han taxisjåfør og bodde sammen med 3 andre i en enkel to-roms(!) leilighet. Han tjente så lite, at han måtte ha med seg tre andre leieboere for å dele på husleien.
Omsider nådde vi mitt hjem for de neste 14 dagene. Det lå midt i det muslimske kvarter med sine hus  i særdeles friske farver. Jeg betalte, takket for turen og gikk mot hotellets inngang. Inngangen var sprerret med en solid, låst gitterport foran døren!. Jeg ringte på en bjelle og en vennlig svart person åpnet poten.
Det hotellet jeg nå befant meg i , Rouge on Rose, var et boutique hotel som nå hadde kun 9 værelser. Disse var i realiteten små leiligheter med kjøkken,stue og det hele. Før finanskrisen i 2008 var det mange flere rom med normal størrelse. Men da hotellmarkedet kollapset, fant eierne ut at de måtte bygge det om til selvbetjeningsleiligheter for å få en mer forutsigbar kontantstrøm.
Dette faktum passetmeg utmerket. Jeg fikk bakorversveis da jeg entret "hotellrommet". Du kunne jo holde en mottakelse her inne med flere innbudte. Soveværelset var et kapittel for seg, for ikke å snakke om sengen. Madrassen i den gedigne dobbeltsengen var 30 cm tykk og hadde akkurat den riktige og kontante mykhet. Hverken for hard eller for myk. Mamma mia! Et møbel perfekt for interessante og pikante utskeielser!
Jeg sovnet inn i natten som en stein, og visste ikke da at de neste 14 dager skulle bli et sosialt og geografisk eventyr av et helt sjeldent kaliber. Følg med i neste nummer!

tirsdag 28. august 2018

Tips til mine fb-venner etter lærerik Stavanger-tur

Jeg ankom Stavanger jernbanestasjon mandag 27. august kl. 0800. Jeg hadde 4 oppdrag:
1. Sjekke frokosten på totalrenoverte Atlantic Hotell.
2. Gå innom Gjensidige for å få installert en Gjensidige-App.
3. Opp til SUS for å sjekke om pacemakeren fungerte som den skulle.
4. Ta en lasersjekk på mine øyne (bruker 3 briller med forskjellig styrke) for å se om det var forsvarlig å laser-operere.

Det billigste serveringstilbud i Norge er frokosten på store hoteller. Det dyreste er bensinstasjoner.
Frokosten på "nye" Atlantic var flott, endog et  hakk under Maritim i Haugesund (Norges beste!!). Det var en herlig miks av mange typer mennesker, selv under ONS-messen. Fra striglete forretningsfolk (damer og herrer) til jeans, joggesko, hettegensere, T-skjorter osv. . Renoveringen har vært vellykket , og hele atmosfæren var særdeles menneskelig stimulerende. Og så kaffen på kannene som sto på bordene, da! Himmelhøy kvalitet! Forklaringen var at denne kaffe kokes på den "gamle måten" på kjøkkenet med solide kjeler fra år tilbake. Og dette til tross, de fleste gjester sto og fumlet med den nye Hi-tech maskinen hvor man kan få "alle "  typer kaffe med div. fancy navn. Og smaker antagelig pyton sammenliknet med kaffen i kannen rett foran nesene deres!!
Etter et gledelig gjensyn med Atlantic-frokosten bar det over til Gjenside vegg i vegg! Flott service fra personalet, og nå er beviset for min reiseforsikring på Iphonen! Jeg følger iallefall noe med. Må jeg på sykehus (eks. i Cape Town de to påfølgende uker)  er det bare å vise I -phonen.
Deretter drosje til SUS. Sjekk av pacemaker var strålende! Funker 100%. Jeg trenger ikke komme inn før om et år for ettersjekk. Den svenske sykepleiersken burde forøvrig hatt engle-vinger.
Neste stopp var PMP synskirurgi i Handelens Hus. Det var forleløpig undersøkelse for om mine snart 75 år gamle øyne tålte laserbehandling i neste omgang. Intet problem! Den "fysiske substans" i mine øyne var "ekstraordinær ungdommelig", så her var det bare å komme  tilbake til laserbehandling med de nyeste instrumenter fra Zeiss. Fagkunnskapen hos PMP matcher instrumentene. Jeg vet at dette blir en helt ny hverdag utfra hva andre har erfart hos samme kanon-faglige PMP.
Prisen for en helt ny hverdag synsmessig for meg var skarve 42500 kr. Det er ikke mer enn 4-5 par optiker-tilpassede-spesialbriller koster. Og disse par kan du miste, og de krever daglig puss osv.
Jeg har nå fått vite at årsaken til at flere ikke laser-opererer, er at deres øyne ikke  tåler operasjonen. Og at mange , selv med øyne som tåler laser, er skrekkslagne for at de skal miste synet! Til det siste er å si her er det ingen fare! Sier spesialisten, etter gruuundig sjekk, Go!, så er det bare å "Go"! Om prisen er det og å si at den er ikke høyere enn røykere bruker på tobakk hvert år!
En storartet dag ble avsluttet med en aldeles eventyrlig fiskesuppe på like eventyrlig Skagen ved havnen. Et inventar som også er skåret rett ut av det samme eventyr. Du går  gjennom den nedslitte døren som ikke har sett vedlikehold de siste hundre år og fortsettet opp gjennom tretrappene i et miljø som har folkelig som et av hundre fornavn. Og det er selvsagt ikke duker på de solide trebordene. Skagen og fiskesuppen er faktisk en egen reise verdt. I Simrishavn i Skåne har de en fiskesuppe som trekker folk fra hele Sør-Sverige. Det forstår jeg etter å ha prøvd den påsken 2002. Men- den var ingen likeverdig match for Skagens fiskesuppe i Stavanger Havn! Dette til orientering.
 
 

lørdag 25. august 2018

Godhetstyranniet setter norske borgere i direkte livsfare

Vanviddet som heter "grenseløs og godhjertet" innvandring, resulterer i stadig mer vanvittige og livsfarlige tilstander for Ola og Kari.
Tilstandene i Sverige og Tyskland er bare en forsmak  for hva som etterhvert venter Norge. For min egen del har jeg for lengst sluttet å tro på at et ansvars-fraskrivende demokrati kan gi norske borgere garanti for at forsvarsløse norske jenter og damer ikke skal bli gjengvoldtatt av våre nye innvandrere. Hvis et demokrati importerer livsfarlige giftslanger og slipper dem løs på en intetanende befolkning, og ingen "godhetstyrannistisk" politiker tar ansvar, var det ikke da bedre med "den sterke mann" som pronto fjerner giftslangene?
Det siste nye nå er at politikerne nå skal samle innvandrer-giftslangene i egne "hybelhus" ute i skauen og bringe hele nabolag i fysisk livsfare. Det jeg kaller innvandrer-giftslanger, kaller politikerne innvandrere som begår alvorlige forbrytelser, gang på gang. For at giftslangene skal hindres i begå stadig nye forbrytelser, skal et kostbart og omfattende "vakthold" holde dem i sjakk. Penger som burde blitt konstruktivt brukt på de borgere som har betalt skatt gjennom et langt liv og i livsaftenen trenger assistanse fra det offentlige.
Jeg kjenner mange innvandrere som har beriket det norske samfunn. Og alle erfarer vi at blandt etniske nordmenn sannelig også finnes individer som aldri bør slippe ut av fengselet. Så det er brodne karer både blandt etniske nordmenn som det også er blandt innvandrerne. Jeg er faktisk i stand til å ha opptil flere tanker i hodet samtidig!
For min egen del er jeg tilhenger av fullstendig kompromissløs behandling av innvandrer-forbrytere. Et eneste voldsangrep på norske borgere, eller andre alvorlige forbrytelser, resulterer i øyeblikkelig utsendelse tilbake til opphavslandet! Intet kompromiss overhodet!
Personlig har jeg stor sans for den ekstremt innvandringskritiske politikk som eks. Japan, Kina, Australia, Ungarn og Polen har. Blandt flere land som ikke importerer forbrytere.
Jeg håper inderlig at SverigeDemokratene gjør et brakvalg nå i september. Når tilstandene  i vårt broderland nå er blitt så ille at politikerne overveier å sette inn militæret for å kontrollere giftslange-gjengene, så forteller det sitt. Det forteller at de samme politikerne som har sluppet giftslangene løs på det svenske samfunn, nå vasker sine ekle og dvaske hender så godt de kan.
Hvis en politiker hadde importert store mengder mambaer (verdens giftigste slange) og sluppet disse løs i barnehaver, hva ville da vært en passende straff vært for den samme politikeren?
Hva slags straff er da passende for politikere med "stort hjerte"  og null samfunnsansvar som importerer og slipper løs giftslanger i menneskeskikkelse på en forsvarsløs befolkning?
Det finnes statistikker som godhetstyrannene helst ikke ønsker publisert. Og det er at det er klar overvekt av innvandrere på statistikken over overfalls- og gjengvoldtekter i Norge.
For meg personlig, og 100% subjektivt, ligner innvandringspolitikken i Norge, Sverige og Tyskland på en skrekkfilm. Tøylesløs innvandring av menneskelige "giftslanger" og religiøse fanatikere (muslimer) med et aldeles forskrekkelig middelaldersk menneske-og kvinnesyn. Så hvis det en gang blir noen dommedag, så bør de fortreffelige og politisk korrekte "snakkende klasser" med fortjent gru se fram til det endelige regnskaps time.





torsdag 9. august 2018

Drosjesjåføren og Fardal Bil

 "Den gamle staben" på Dalane Bil forsvant, nye eiere kom til og Dalane Bil sluttet med Peugeot. Alt dette gjorde at jeg måtte finne et nytt verksted som fastlege til min 20 år gamle Sølvpilen (Peugeot 406 stasjonsvogn). Helst ville jeg ha et verksted i gåavstand fra sentrum. Tengs var litt for langt av gårde for meg  i så måte.
Jeg spurte drosjeføren som i påsken kjørte meg til Sola  om et godt råd. Han svarte at "alle som driver med bilverksted i Egersund er seriøse. Ellers hadde de ikke overlevd. Det kommer helt an på hvilket bilmerke du "er gift med" og hvor du trives. Persomkjemien er like viktig på et bilverksted som hos din frisør. Hva med Fardal som ligger på Eie?"
Det rådet ble et lykketreff. Sølvpilen og jeg har fått vennlig og kontant kanonservice fra dag èn. Og hos Fardal Bil blir vi resten av vår kjøretid. Jeg trodde at Sølvpilen skulle bli min siste bil, ettersom jeg kjører mindre og mindre. Men etter et besøk hos Fardal i dag er jeg sannelig ikke sikker.
Jeg trengte nye vindusviskere. Jeg bestilte disse på mandag og kjørte opp i dag for å få de påsatt. Jeg stoler ikke på gummikvaliteten i billige viskere. Hos Fardal visste jeg at jeg ville få den beste og tetteste gummikvalitet. Det stemte. Og i tillegg ble viskerne som service montert gratis.
Jeg stakk innom kontoret til koselige bilselger Geir Log etterpå for litt kaffedrikking tidlig på morgenen. Vi snakket om den enorme utviklingen innen bilbransjen. Jeg fortalte at etter at Rudolf (30år gammel Peugeot 405) i vinter måtte kondemneres grunnet hærverk, fikk det holde med èn  bil. Salgsverdien av Sølvpilen er kr. 0. Men for meg duger den fortsatt som bare det. Og dieselmotoren bruker under 0,5 på mila selv med høye hastigheter på motorveiene i Tyskland/Danmark.
Jeg fortalte Geir at hvis jeg skulle vurdere nå i godt voksen alder å kjøpe min siste bil skulle det være: Stasjonsvogn, automatgear,  hypereffektiv og moderne diesel og samme elegante linjeføring som Sølvpilen. Og de eneste som fra mitt ståsted oppfylte disse kriteriene var enten Ford Mondeo eller VW Passat.
"Har du virkelig ikke oppdaget Opel Insigna ?" Når jeg tenker meg om så hadde jeg faktisk det. Under besøk i Arendal i vår hos min uerstattelige venn Andreas, oppdaget jeg Opel Insignia Sports Tourer (stasjonsvogn) i en parkeringshall. Det er noe av det råeste jeg har sett. Det hadde jeg helt glemt bort. I sammenlikning ble Sølvpilen nokså satt og traust.
Opptredenen av Geir som bilselger i dag overfor meg er som tatt rett ut av læreboken om hvordan en seriøs selger som tenker langsiktig skal presentere et virkelig kanonprodukt. Og det gjorde han til gangs. Det jeg likte med Insignia var at dashbordet var veldig nøkternt når det gjalt akkurat tilstrekkelig med knotter. Ikke dette "hav" av fancy unødvendigheter du finner på andre moderne dashbord hvor tydeligvis feminine designere har gått fullstendig amok. Også sikkerhetsdetaljene da! Og adaptive cruicekontroll m.m.m. som Geir kan informere deg om.
Til slutt. Moderne dieselbiler har en lysende framtid. Elbiler er minst like stor belastning for miljøet som moderne dieselbiler.. Dette er min konklusjon etter å ha  lest "meg opp" på saken.







tirsdag 7. august 2018

Parkeringpriser Prekestolen og Trollpikken

I Aftenbladet av i dag blir det opplyst at Prekestolen regner med 300 000 besøkende dette år. Adskillige er cuiceturister som fra Stavanger havn blir busset opp. Og der har Prekestolen Parkering 1000 parkeringsplasser til rådighet. Det interessante er at det opplyses at kun to dager(!) har det vært kø på parkeringsplassen. Den ene dag kun 5 minutter(!), og den andre dagen 2-3 timer grunnet førpremieren av filmen Mission Impossible på selve platået (en en-gangs happening).
Det betales 200 kr. for parkering som brukerne finner helt o.k. når de vet alle utgiftene med asfaltering, sherpaer som bygger skikkelig sti, hygieniske toalettfasiliter m.m.
Ut fra dette ville jeg som styremedlem i parkeringsselskapet  Trollpikken Sa prosjektert 200 asfalterte parkeringplasser med utgangspunkt i at anlegget kunne ta i mot opp mot  20 % av det som Prekestolen tar. 20 % av 300 000 blir som sagt 60 000 årlig besøkende til Trollpikken. Om det antallet noengang oppnås, gjenstår å se.  Men det er godt "å ha noe å gå på".
Hvilken pris for parkering  på Trollpikken parkeringsplass er "riktig" for framtiden overfor de besøkende,  er helt avhengig av hva man totalt tilbyr dem for utlegget.
Når jeg studerer listen over styremedlemmer i Trollpikken Sa er den  greit sammensatt av grunneiere,  Trollpikkens "far" og noen stødige høyrepolitkere. Greit å ha politikere med på laget, så lenge dette er "ubetalt dugnadsinnsats".
Takket være at jeg klarte å provosere Høyres kontante Anja Hovland (styremedlem), vet nå folk flest at parkeringspris. som for øyeblikket er kr. 100, ingenlunne går til grådige grunneiere. De sistnevnte har tvertimot vist stor og romslig generøsitet i prosessen med å få foreløpige parkeringplasser opp i ekspressfart.
Min gode venn og like kontante Høyrepolitiker Leif Erik Egaas  (styremedlem) påpeker at jeg må holde meg til sannheten når jeg provoserer i denne sak. Nå er det det med " sannheten" at den er helt avhengig av ståsted. Eksempelvis er Jesus Kristus for mange selve "frelseren", men for meg personlig  er denne "profeten" intet annet enn en oppblåst og stormannsgal bløffmaker. Og jeg bygger ikke denne min oppfatning på "tro" (fake news), men på historiske fakta! "Tro" er så godt å ty til som unnskyldning for useriøs åndelig latskap!!
Og fakta rundt dagens Trollpikker er følgende. Uten Trollpikkens Venner, Sverre Garpestad og Aker Solutions ville det ikke vært noen Trollpikken å besøke i dag! Kun en stein på bakken blandt utallige andre steiner i Dalanes Månelandskap.
Og det er der det skurrer noe aldeles veldig inne i meg. At representanter for de, som fysisk og økonomisk gjorde det virkelig mulig å redde majesteten, ikke er funnet verdig til å sitte i styret for Trollpikken Sa viser for meg personlig en arroganse og  smålighet uten like.
Hadde jeg blitt forespurt om dugnadsbasert styreplass, hadde den absolutte forutsetning vært at representanter for de som brukte millionbeløp for å gjenreise Trollpikken ,skulle vært de første som ble valg inn. Hvis ikke så hadde skjedd, ville jeg kontant avvist forespørselen.
Etter nå å ha talt til tjue maaange ganger, tror jeg det er best jeg stopper  her. Bortsett fra at det nok hadde vært det beste for beboerne på Mjølhus at Trollpikken aldri var blitt gjenreist.



 

lørdag 4. august 2018

Helleren dobbelt så stor som Trollpikken

Det er et kinesisk ordspråk som sier "Hva er lyden av en hand som klapper"? Etter mine voldsomme provokasjoner rundt parkeringsforholdene ved Trollpikken ga Anja Hovland meg et betimelig tilsvar som det lukter svidd av. Meget avklarende og oppklarende. Det er demokratiet i praksis. Saftige meningsutvekslinger. Uten saftig debatt dør det samme demokratiet.
For min egen del skal  jeg nå la Trollpikken leve sitt eget liv. Den vil aldri bli den stooore attraksjonen som er forspeilet av de mest "tente". Når DT på sin nettavis idag konstanterer at besøket i Helleren i Jøssingfjord er dobbelt av besøket til Trollpikken, sier det sitt.
Helleren har nemlig kulturhistorie plassert i et av de mest dramatiske landskap i Dalane. Trollpikken er kun en pikant stein med "kriminell historie" i et nokså flatt landskap. Intet mer. Hvor mange turister den alene vil trekke til Egersund gjenstår å se. Av hensyn til de som bor på Mjølhus og har trafikken rett inntil husveggen, bør det være så få som mulig.
For min egen del markedsfører jeg overfor turistene Sogndalsstrand, Helleren, Varberg og Eigerøy Fyr. Av hensyn til de på Mjølhus nevner jeg ikke mer Trollpikken. Men det svære bilde jeg har av "majesteten" er sentralt plassert i butikken. Og der skal det være resten av min "forretningstid".

Hvis jeg var eneansvarlig for utviklingen av Trollpikken som turistmål ville jeg samlet de som eier grunn langs Mjølhuseien og i tillegg  Frode Teigen . Jeg ville prøvd å få til et AS hvor grunneierne samlet eiet 49 % og Teigen 51% av aksjene. Grunneierne stiller grunnen til rådighet og Teigen stiller med den nødvendige kapital for fra første stund å få den nødvendige infrastruktur på plass. Det betyr hotell, kafe, parkeringsplass og det hele. Hotell er helt essensielt hvis man tenker fremtidsrettet totaltilbud.
Hva ville Sogndalsstrand vært uten kulturhotellet?

Jeg ønsker Trollpikken og alle innvolverte en strålende framtid. Men da bør anstendige sanitærfasiliteter være på plass snarest mulig.
Med dette blogginnslag har jeg gjordt mitt, positivt og negativt. for å skape blest om en helt enestående steinformasjon.


fredag 3. august 2018

Er Trollpikken SA organisert grådighet??

Hvis du går inn på Brønnøyregisterne vil du oppdage noe interessant. I juni er det registrert et nytt Samvirkelag (?) ved navn Trollpikken SA. De er oppført under bransje "Drift av parkeringsparker og parkeringshus". Styret består av 10 personer, hvorav prominente Høyrepolitikere(!). Klart det blir skyhøye parkeringssatser når et stort byråkrati skal ha sine solide honorarer.
Da Trollpikken ble kappet hadde løpet vært kjørt for godt hvis byråkrater og politikere skulle fått ansvaret for en eventuell gjenreising. Det ville blitt komiteer, møter og utredninger til evig tid. Og absolutt null fysisk iverksetting!!
Utrolig nok viste Egersunds-samfunnet seg fra en eventyrlig visjonær og generøs side. Du snakker om ta utfordringen på strak arm! Og det på en måte som vil bli et skinnende kapittel i Egersunds nyere historie! Penger i hundretusen-klassen ble via sosiale medier samlet inn. Sverre Garpestad sammen med våpendrager Svein Oskar ordnet resten av finansieringen. Trollpikken ble gjenreist på rekordtid! Uten at en eneste lokalpolitiker og byråkrat hadde løften en finger!!
Sistnevnte typer skal iallefall ha kreditt for at de ble smittet av effektiviteten av "de private" til i hu og hast å få på plass en foreløpig parkeringsplass og foreløpige  utedasser. På skattebetalernes regning. (Vel å merke)! So far, so good.
Men, så viste (for meg) et spørsmål seg på himmelranden. Hvor lenge var Adam i paradis?
Plutselig viste et mer nedrig Egersund seg fra en helt annen side!! Enkelte som privat ikke hadde bidratt med et eneste øre til gjenreising og eventyrlig historie, så plutselig sjansen. Her var det stoooore penger å tjene  på andres ærlige og imponerende innsats.
Press 100 kr. ut av de parkerende på grushaugen fra første stund! Hvem i huleste er ansvarlig for dette økonomiske selvmords- opplegg? Var det også en ide å la politiet stå permanent med laserkontroll på Mjølhus luskende bak husveggene. Så flår vi de besøkende skikkelig når de først er her.
Sverre Garpestad og Oskar Nuland var selvfølgelig ikke verdige til å være med i styret for Trollpikken SA.  Jeg tror de også hadde betakket når de ble oppmerksom på det eneste formålet med "samvirkelaget". Å "presse" de besøkende for mest mulig penger.
De siste rapporter er at det er innom ca. 200 biler daglig på parkeringsplassen nå i høysesongen. Det blir en drøy halv million i måneden.
Da bør iallefall politikerne som sitter i styret for Trollpikken Samvirkelag ha så pass anstendighet at de  sier at nå kan vi ikke lenger vente at det offentlige skal suges for mer penger når det gjelder helt nødvendig oppgradering av parkeringsplassen. Det må fra nå av helt og holdent  være Trollpikken Samvirkelig sitt ansvar.

 Sannelig er det en voldsom gråsone uten klare grenser i den illeluktende miksen av organisert økonomisk snylteri og "smart forretningsvirksomhet".
Som jeg sitter her på mitt kontor og blogger, kjenner jeg stanken helt fra parkeringsplassen. Ikke minst fra utedassene.
Og jeg som trodde at Eigersund Kommune var den som skulle sitte i førersetet når det gjelder en langsiktig, anstendig og kulturell utvikling rundt Trollpikkens nærområde. O HELLIGE ENFOLD!!




onsdag 1. august 2018

Atle, Ole Gunnar og Trollpikkens pengeutpressing

Jeg har ofte spøkt med at rundt de forskjellige mannlige pensjonistbord på landests shoppingsentere er de fire temaer som går igjen:
1. Hvor sjuke de er og hvor mange tabletter de bruker. 2. Alt var bedre før. 3. Alle disse mørkhudede "innvandrersnylterne". 4. De siste lokale pikante sex-skandaler.
Personlig har jeg ikke tid og interesse til noen "gamlebenk". Og er jeg innom min egen sjukdomshistorie på facebook, så er det i underholdningens og opplysningens tjeneste.  For øyeblikket sørger min pacemaker sammen med Anna Lovinda for at jeg er i bedre sykkelform enn på mange, maaange år. Pacemakeren er imidlertid grådig og forlanger 9 utsøkte tabletter daglig som "bestikkelse" til sin "arbeidskamerat" (hjertet). Anna Lovinda forlanger kun olje på kjedet og nok luft i dekkene. Og hva blodpumpa angår ofrer jeg den ikke den aller minste tanke. SUS tar seg av det 100%, med nok årlige sjekker.
Men nå er jeg for øyeblikket helsemessig angrepet fra 3 andre kanter samtidig!  Jeg rev delvis av høyre overarmsmuskel for en måned siden. Førligheten er mye tilbake, men styrke fortsatt kun 40 %. Kaptein Vom sin sjukdom (podagra eller urinsyreforgifting) i høyre storetå har også dukket opp igjen. Og mandag låste hele muskulaturen seg i høyre lår/legg. (Det henger sammen med den bekkenskade som jeg har hatt i 50 år). Å gå i trapper og å ligge i seng er for øyeblikket et h........e.
Fastlege Ole Gunnar sørger for at podagraen er under full kontroll. Og kiropraktor Atle trådte til i dag med full styrke. Denne gang var det så alvorlig at jeg  må ut til en ny omgang i morgen når det gjelder den fastlåste krampemuskulaturen.
Atle sjekket styrken i høyre overarm og var ingenlunne fornøyd. Og så ga Atle meg et overmåte effektivt  hjelpeinstrument helt gratis når det gjelder å få styrken tilbake i den samme overarm. En tynn 15 cm bred meget elastisk gummiduk.. Den har jeg nå knyttet på armlenet til min kontorstol. Og for å være sikker på at jeg ikke slunter unna styrketreningen, har jeg innført følgende jernregel: Hver gang jeg setter meg i stolen er det først 4 ganger armen helt til topps rett ut av skulderen med fast grep rundt gummiduken. Og med skikkelig motstand!! Deretter en omgang til, denne gang med Hitler-hilsen. I sittende stilling!!   Meeget effektivt!! Til alle mine facebookvenner som om mulig er i lignende opptreningsfase når det gjelder armmuskulatur- prøv denne metode! Og gjennomfør jernregelen!! Og husk på at det alltid er noen som har det myyyye verre enn deg selv!!!!

Når det gjelder Trollpikkens pengegriske parkeringsutpressing ( 100 kr. i en grushaug), hadde jeg en altfor forsiktig kanonade i dagens DT (3.8). Reaksjonene har ikke uteblitt.
Jeg skal være storsinnet nok til å legge denne totale skivebom inn under avdeling alvorlige arbeidsuhell. Hvis ikke de ansvarlige for dette helt-bak-mål-opplegg ordner opp pronto og fjerner ethvert spor av et av Norges (fra mitt ståsted) mest bakstreverske, primitive og griske parkeringsopplegg , så er løpet kjørt. Da vil vi ha en Trollpikk som er en særdeles pinlig belastning for hele Eigersunds-samfunnet. Og det er også en tilsmussing av alle de idealister som gjorde gjenreisingen økonomisk mulig. Blir det nytt angrep på Trollpikken, la det bli med dynamitt. Så er vi ferdig med saken og slipper den mest negative turistreklame som tenkes kan. At det går an!!!


tirsdag 31. juli 2018

En motstander av vinmøller har fått noe å tenke på

I DT og på sosiale media har jeg vært en konsekvent motstander av vindmøller. Jeg behøver ikke repetere alle mine grundige innsigelser.
Men denne tørkesommeren har gitt meg noe å tenke på. Hva om tørkeperioder blir standard i framtiden? Og tørre vannmagasiner gir jo ingen strøm!
Bør vi bygge ut solcellepanel i mega størrelse i ekspresstempo?
Hva da med bølgekraftverk langs norskekysten?  Eller hav-vindmøller?

Da jeg sammen med en eventyrlysten flokk var på Varberg sent på kveld for å oppleve den sjeldne måneformørkelsen, hadde jeg stålsatt meg selv på forhånd i møtet med synet av vindmøller. Jeg var sikker på at dette "forskrekkelige syn" hadde ødelagt utsynet fra Varberg for all framtid. Så feil går det an  å ta.
Jeg klarte ikke mobilisere minste opphisselse da jeg endelig sto på toppen. Jeg syntes at vindmøllene ga liv og energi til landskapet- sett fra Varberg!
Ettersom kvelden gikk mot natt, syntes jeg faktisk det var kult med de blinkende røde lys fra vind- møllene. Egersund har fått en ny original severdighet!! Selv Amsterdams "Red Light District" blir blåbær i sammenlikning med dimensjonene fra Egersunds grensesprengende Red Light District.
Så for meg er det fra nå to typer Red Light i verden.1. Egersund Red Light Distrikt med sin voldsomme potens. 2. Og så resten av de trøtte ordinære du finner overalt i verden.
Nå har vi nok et innslag som vi må være alene om i Norge. Trollpikken og Red Light District plassert i månelandskapets anotorositt.
Grand Hotel bør gripe denne muligheten begjærlig. Hva med å arrangere en vandring fra hotellet til Varbergs Topp for at gjestene skal få utvidet sin forståelse om hva et realt Red Light District virkelig innebærer? Og så en skikkelig erotisk dandert Red Light middag komplett etterpå?
Natur-puritaneren i meg ønsker vindmøllene dit pepperen gror. Men realisten i meg observerer at nå er d vindmøllene der. Intet jeg kan gjøre med det. Så hvorfor ikke bruke energien på noe konstruktiv fantasitenking i stedet for å være sur? Det bare går ut over en selv.

I kinesisk tenking er orden krise og muligheter to sider av sammen mynt.
Her er det bare å slå turismessig mynt fra første øyeblikk fra den severdighet utbyggerne av vindmøller har servert Egersund på et fat.

Opplev Egersunds Red Light District helt gratis!

Hvilket Red Light District i verden har nubbesjans å konkurrere med dette kanontilbud??




mandag 30. juli 2018

"If tomorrow never comes" burde være Egersundssangens refreng

Countrysangeren Gart Brooks har et vemodig refreng i en av sine countrysanger, "If tomorrow never comes" (hva om framtiden aldri kommer).
Når jeg fra sidelinjen (som ekstremt interessert samfunnsobservatør) har fulgt Eigersunds politikerkorps de siste årtider, så spørs det om Eigersund kommune og Egersund by noensinne vil oppleve den framtid disse kunne ha hatt, hvis nivået på politikerstanden skal fortsette som nå. Jeg henger ikke ut noen som helst enkeltpersoner. Det er bare det at de (for meg)  ikke har forutsetning for å forstå sammenhengen i et moderne kompleks samfunn.
Den vanvittige Dalanepakken viste at den komplette politiske udugelighet går helt til topps. Ikke bare sa alle Dalanes politikere (minus FRP) hallejuja til dette (for meg 100% subjektivt) direkte organiserte økonomiske flåeri, men sannelig sa også fylkestinget og (den gang) samferdselsministeren det samme!
Egersund er velsignet med en av verdens mest naturlige havner , uten tidevann! Da skulle man tro at alle lokalpolitiker gikk "all in" for å legge tilrette for en havnerelatert "industriklynge" her. Men hva fokuserte man på? Jo, et felt oppe i huttiheiti (Eigestad)! Sjelden har jeg opplevd den uansvarlige og stormannsgale politiske uvitenhet som her. Tilnærmet norgesrekord!!
Og for å finansere ny vei til denne avkroken skulle det opprettes bomstasjoner! Menigmann skulle altså daglig presses for penger for at en til de grader  bakstreversk "industripark" skulle la seg realisere! Når nå nye E39 realiseres vil Eigestad bli enda mer hutiheiti!
For øyeblikket er det det evige hakket i plata (Årstadtunnelen) som spiller igjen. Ordførere etter ordfører ( nå også Stangeland) har akket seg over den "forferdelige gjennomgangstrafikken". Og at noe må gjøres, og at Årstadtunnel er løsningen.
Det var interessant å lese lederen i dagens DT (30/7). De momentene som taler mot Årstadtunnel har jeg hatt oppe i flere leserinnlegg gjennom årene. Jeg siterer fra lederen:" En tunnell gjennom Årstadfjellet vil heller ikke gjøre mye for køen i rundkjøringen på Eie".
Jeg vil anbefale lokalpolitikerne å klippe ut denne lederen og oppbevare den. For meg representerer denne lederen alene minst 50 ganger seriøsiteten av samtlige lokalpolitikeres tilnærming til utfordringen med sentrumstrafikken.
Gledelig er det også at lederen er obs på at "telleapparatene til Vegvesenet fanger ikke opp hvor stor den reelle gjennomgangstrafikken er". Dette har jeg i leserinnlegg påpekt flere ganger tidligere.

En tunnell under sundet fra Eigerøy til Årstaddalen er eneste farbare vei.  Når en sindig politiker som Per Arne Sandvold omsider forstår dette, er det å håpe at han klarer å påvirke det samlede lokale politikerkorps til å slutte rekkene mot to  mål i horisonten.
1. Den nye Eigerøybrua. (Finansiert av staten).
2. Bru under sundet S.Eigerøy- Årstaddalen. (Finansiert av staten).
Med en annen kvalitet på lokalpolitikerne hva angår fremsynthet og bestemthet overfor diverse regjeringer, er jeg ikke tvil at disse to prosjekter hadde for lengst vært realisert.
 





fredag 27. juli 2018

Produsentene av luksusmerker ødelegger produkter verdt milliarder

Hele verdens detaljhandel er for tiden i total og grotesk ubalanse. For å bli kvitt dette hav , eller berg, av helt unødvendige produkter, er det to måter for å takle denne økende og uønskede lagerbeholdning.

Produsentene av produkter i nedre og midterste prisklasse dumper disse i outletbutikker som ser ut som triste lagerhaller overfyllt med stabler av tekstiler, skoesker osv. osv, osv.

Produsentene av luksusmerker (damevesker, ur m.m. i klasse 100 000 kr. +) bruker en mye mer tidsbesparende oppskrift. De rett og slett brenner, eller smadrer, luksusprodukter for milliarder for å holde disse borte fra markedet og ødelegge eksklusiviteten og det sinnsyke prisnivået på sine produkter.
Eksempelvis har en urmaker alene de to siste år destruert luksus-ur for 4,2 MILLIARDER kroner for å unngå at de blir solgt på tilbud. Værsågod bli gal!

Jeg var en gang innom luksusbutikken i Vancouvers mest eksklusive hotell. Prisene på de forskjellige luksusprodukter begynte (hvis jeg ikke husker feil) på rundt 10 000 norske kroner. Og det var for lavpris  å regne der i huset!!!!
Det er forøvrig en av de mest iskalde "butikker" jeg har vært innom i hele mitt liv. Og jeg har vært innom en del verden over i min tid! Personalet hadde mindre utstråling enn en gråstein!

Et ikke ukjent kosmetikkmerke har ( jfr. mine opplysninger) en aldeles strålende pris-filosofi. Sett prisen så høyt at produktet  virker interessant og ikke som "billig skitt"! Genialt!!!!!

For min egen del er jeg fullstendig vaksinert mot allverdens "tilbud". Jeg er kun interessert i hva jeg får tilbake for pengeutlegget.
Jeg reiser et par ganger i året til Maritim Hotell i Haugesund for utelukkende å oppleve Norges sannsynligvis  beste frokosttilbud. Prisen er rundt kr. 300 og det er råbillig i sammenlikning med vanlige hotellfrokoster til halve prisen. Jeg vet. Maritims frokostbuffet slår deg i svime når det gjelder variasjon og utvalg av varmretter, kaldretter, dessert og det hele.  Prisen burde vært det firdobbelte av vanlige hotellfrokoster! Og selv dette hadde vært et kanontilbud!!
Når det gjelder min private frokost er jeg mer enn fornøyd med grove skiver og Kiwis First Price produkter. Deres First Price italiensk salat, rekesalat, leverpostei, eplemost , bringebærsyltetøy m.m. er mer enn tilstrekkelig for min enkle smak. Teen (uten sukker) kjøper jeg inn i store mengder hos Lidl når jeg er i Tyskland/Danmark. Ingen i Norge matcher (for meg) kombinasjonen pris/smak.
For å illustrere poenget: To personer diskuterte prisen på en drosjetur. Den ene hadde betalt eks. 500 kr.for strekningen Egersund Sentrum- Krossmoen. Den andre hadde betalt kr. 1000 for strekningen Egersund Sentrum- Flekkefjord og syntes han hadde fått klart mest for pengene. Det kunne den andre aldeles ikke forstå, ettersom han hadde betalt den klart laveste pris!! Tar mine blogg-lesere poenget?



torsdag 26. juli 2018

Bløffmakerne Jesus og Donald

Hvis jeg hadde vært i Donald Trump sin posisjon ville jeg lært meg utenat Matteusevangeliet 28, 16-20 .
Og det er som følger  ( litt repetisjon skader ikke).
Jesus forkynner for sine disipler : Jeg har fått ALL makt i himmelen og på jorden. Gå derfor hen og gjør alle folkeslag til mine disipler. Døp dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige ånds navn, og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med eder alle dager til verdens ende".

INTET MINDRE!!  DA HAR DU SANNELIG TRO PÅ DEG SELV!
Donald Trump er jo bare amatøren i sammenlikning hva angår grensesprengende stormannsgalskap.

For de seriøst religionsinteresserte er bare å nevne at denne forrykte jødiske profeten hadde bare blitt en fotnote i historien hvis det ikke hadde vært for keiser Konstantin Den Store som regjerte i årene 306-337 etter Kristus. Konstantin gjorde nemlig kristendommen til statsreligion.
Så uten Konstantin, ingen kristendom i dag!!
Så da de de spanske conquistadorene 1200 år senere ankom Latin-Amerika, hadde de kun tre mål for øye:
1. Å finne noen å handle med.
2. Skaffe tilgang til verdifulle råvarer (særlig gull).
3. Omvende indianerne til katolismen.
Og da var oppskriften lagt for all framtidig utbredelse av kristendommen, (helst med vold).

1.  Røve mest mulig av de  underkuede og hjernevaskedes verdier.
2. Gjøre de samme jordens fordømte til åndelige slaver og tankeløse "religiøse" roboter. 

Og disse to siste momenter har hele tiden vært grunnlaget for kristendommens svindel i almindelighet, og den medfølgende indoktrinerte "arvesynden" i særdeleshet.

I min barndoms særdeles religiøst-primitive sekt,  var det endel jeg lærte som festet seg. Bl. a.:
"Vis mig din tro MED DINE GJERNINGER".
Så fra mitt 100 % subjektive ståsted ser jeg i så henseende ingen som helst forskjell på de som enten oppsøker bordellet  eller bedehuset. De praktiserer den samme religion med 100% overbevisning. Og det er MATERIALISMEN hvor MANMON er den allmektige Gud.
Intet menneske er født med noen som helst form for "arvesynd". Og intet menneske trenger noen "frelser" for å "frelse dem fra synden".
Det går en rett linje fra predikant-parasittene som i forne tider tok inn på gårdene og på alle mulige vis utnyttet hele bondefamilien, til de moderne sleipe og strømlinjede predikant-svindlerne i sine dollarglis og velfylte bankkontoer. Da foretrekker jeg faktisk Jesus og Donald i sammenlikning!

 


 

onsdag 25. juli 2018

Sentrumsforeningen kan lære av Arnt Olav Klippenberg

1. Helt originale omgivelser.
2. Helt originale historier.
3. Tilstrekkelig underholdning.
4. Helt originale og "skikkelige" produkter.

Dette var den oppskriften Arnt Olav brukte , med braksuksess, i det nedlagte skolehuset på Immerstein i Rekefjordområdet i sist uke.
Arnt Olav var den perfekte historieforteller. For å være det må du ha medfødt evne til å male bilder i hjerne og følelsapparat hos mottakerne.
Schow Chow sto for underholdingen. Skolebygget var den helt originale innpakking.
Og produktene fikk du bare der- in the whole world!!
At inntektene gikk til et godt formål (hundeskulptur på Lille Præstkjær Fyr) gjorde ikke evenementet mindre tiltrekkende.

Kontrasten til den markskrikerske og desperate detaljhandel, verden over, kunne ikke vært mer skjærende.
"Tilbud", "bare lave priser", "salg", for ikke  snakke om disse evindelige 99-prisene, svimeslår en stakkars forbruker både på TV og innstikk i aviser døgnet gjennom.

Og de stakkars forbrukerne er redusert til kun "nyttige idioter" i spillet mellom eierne av shoppingsenterne og eierne av kjedene.
Pøs ut mest mulig unødvendig "søppel", spesielt i de nye "outlet-butikkene" som dukker opp som paddehatter over hele verden.
Og vi har sett oss alle i dødens posisjon. Slutter vi å kjøpe alt dette unødvendige krimkrams. duppeditter og søppelsouvenier osv. osv. osv. så  stopper det hele opp. Det blir massearbeidsledighet i både butikkbransjen, transportbransjen, produksjonsbransjen, markedsføringsbransjen osv.,osv. osv.

Jeg har blogget før om at jeg med denne type "utgydelser" på ingen måte vil skru klokken tilbake. Nei , takk og pris.
Men det må da kunne dukke opp en mellomting mellom dette hodeløse og regelrette tulleforbruket -og det  kanon-opplegget som Arnt Olav så overbevisende demonstrerte.
Tenke seg til at Maran -Ata-møter med "himmelsk sendebud" Åge Samuelsen  i spissen skulle fortone seg som topp underholdning sammenliknet med den nitriste og gørrkjedelige detaljvarehandel verden over anno 2018!!
Jeg håper inderlig at den eksploderende netthandelen tvinger dagens " trist-som-et-gammeldags-bedehus-detaljhandel" til å tenke i helt nye baner. Skriften på veggen "du er veiet, og funnet for lett" lyser stadig sterkere. Møt fremtiden med revolusjonerende fornyelse, eller dø! Det er den kontante,direkte, ubønnhørlige og kompromissløse melding til alle i detaljhandelen verden over.
 








 tulleforbruk og
den kombinasjonen som Arnt Olav så overbevisende demonstrerte.

tirsdag 24. juli 2018

Å leve et religiøst skuespill gjør deg syk.

Overskriften var avslutningen på en meget interessant artikkel i dagens Aftenblad når det gjelder det å være "religiøst vellykket". Det vil si at man deltar i allslags halleluja-tilstelninger og reduserer seg til intet mer enn ytre staffasje i "oppsetningen". Man mister seg selv og betaler prisen med "sjelens ubotelige ensomhet". Og i verste fall ende opp som et psykiatrisk vrak.
Det skumle er at det samles opp et voldsomt underliggende hat og sinne hos dette "religiøse stemmekveget", Disse jordens fordømte har hverken mot eller evner til å frigjøre seg selv, og ikke minst, skape sitt eget liv!
Og slike åndelig underkuede blir da lett offer for rottefangere som Donald Trump eller andre sjarlataner.
Jeg tenker også i denne sammenheng på "Troens Bevis" i Kvinesdal. Jeg ber mine lesere korrigere meg hvis det jeg blogger nå er feil. Jeg erindrer vitterlig at Jonas Gahr Støre sammen med den fortreffelige lederen av KrF var her for et par år siden og offentlig "bekjente sin kristne tro". Hvis dette faktisk er tilfelle, er sympatiske Jonas en mye mer tragisk politisk skikkelse enn jeg har anet.

Jeg tillater meg å avslutte med nok noen sitater fra den kanon-interessante artikkelen i Aftenbladet. "Alenetid og dybde er en livsnødvendighet for alle innadvente som ønsker seg et godt liv. Det er når jeg er alene at jeg for alvor kjenner at jeg lever."

Personlig har jeg prøvd å balansere min voldsomme utadvendthet med mye refleksjon. Når jeg er "på jobb" er det fullt sosialt trøkk. Så er det ned til Mor Hauen Kro for å nyte en solid og velsmakende middag "i ensomhet" med kryssord. Det hevdes at det er en ensom opplevelse å spise alene. For min egen del er  det helt motsatt.  Etter middagen i 2.etasje er det ned i baren for kaffi. Da er det nokså mye sosialt trøkk fra min side. Det er om å gjøre å finne den rette balanse og vekselvirkning.
Hvis du aldri har alenetid, og aldri er til stede i eget iv, kan du miste deg selv. Og da kan løpet være kjørt. 



mandag 23. juli 2018

Donald Trump leder en fanatisk sekt

Å prøve å forstå Donald Trump politisk, er umulig ettersom han ikke driver politikk. Han må forstås religiøst. Det vet jeg bedre enn noen, som kommer fra en hjernevaskende sekt. Likheten med Donald sin fanatiske skare er som blåkopi av alle slags "religiøst" fanatiske verden over. De skal ha seg frabedt fakta som forstyrrer "den eneste sanne tro".
Bøndene i midtvesten hjalp Donald i presidentstolen. Det samme gjorde indrustriarbeidere i døende bysamfunn. Den handelskrig Donald nå innleder vil ramme bøndene og industriarbeiderne midtskips. Dette til tross, de er fornøyd med Donald og vil stemme også på ham neste gang! Dette er omtrendt som rottefangeren  i eventyrer. Han går i spissen for sin flokk mot stupet spillende på sin fløyte.
Som løgner og manipulator er Donald i særklasse. Å stemple klare fakta som løgn (fake neews) og sine løgner som sannhet er det mange som har benyttet av på den politiske scene. Men ingen i et omfang og frekkhet som Donald. Han er jo rent ut underholdende.
Jeg sitter, helt subjektivt,  med en uggen følelse av at russerne har opptak (fakta!!) av Donald i pikant situasjon og som de nå presser ham med.  Jeg synes det forklarer hans bisarre oppførsel både før, under og etter møtet med  Putin.
Når til og med hans trofaste ridder, erkekonservative Fox News, uttrykker bekymring, forteller det mye. For tv-kanalen Fox News er nemlig leverandøren av allslags news til den del av befolkingen i USA som klarer å lese to setninger sammenhengende på Twitter og helst ikke mer. Derfor er Donald twitter kongen over alle twitterkonger. Enkle budskap til enkle mennesker. Genial taktikk! Og den virker. Fake news eller ikke fake news. Hvis Donald tvitrer om at jorden er flat, så vet alle hans tilhenger at det er fake news å påstå at jorden er rund!!
De som kan gni seg mest i hendene over Donalds "handelspolitikk" er kineserne! Mens Donald ruinerer den ene velfungerende handelsavtale etter den andre,  seiler Kina nå opp som den nye økonomiske verdensmakt.
Stakkars den fattigste og mest uopplyste del av USA sin befolkning. Med Trump i sadelen blir deres plagede liv ennå mer plaget.
Jeg hører rykter om at avholdsmannen Donald er invitert til Sarons Dal neste år. Der må han passe perfekt inn med sitt budskap. Gud og Mammom i en salig saus.






























lørdag 21. juli 2018

Trollpikkens stakkarslige selvmordsforsøk

Det spørs om det ikke hadde vært det beste for Egersunds turist-renomme at de som kappet Trollpikken hadde brukt dynamitt i hullene. Så hadde vi vært ferdige med saken.
For saken er den at hvis ikke det blir øyeblikkelig tatt affære med parkeringspolitikken i grushaugen ved Hodnesvatnet, er Trollpikken-eventyret over før det startet.
Det begynte så lovende. Et navn som ga gjenklang langt utover landets grenser. Et helt enestående månelandskap. En dramatisk historie om vandalisme. En innsamlingsaksjon for gjenreising av Trollpikken som imponerte alle. En dugnadsånd for å gjenreise Egersunds nye superkjendis som endret folks oppfatning av Egersund, positivt. Ingeniørkunst i verdensklasse utført av B&G og Aker Solutions. En kommune som lynraskt fikk "ræva i gear" og planerte ut en foreløpig parkeringsplass og foreløpige mobile toaletter. Så langt ikke bare godt, men særdeles godt. All ære til alle innvolverte med Kjetil Bentsen og Sverre Garpestad i spissen.
Men så sviktet logistikken katastrofalt. Forhastet plasseres store skilt med Trollpikken Parkering på Slettebøstronna. Størrelse og utforming av skiltene bærer bud om at Trollpikken nå er i klasse med Prekestolen. Da venter de som har vært på Prekstolen at parkeringsforholdene ved Trollpikken skal være i samme klasse. Det betyr asfalterte og oppmerkede parkeringsplasser med vakter som gir trygghet. Det betyr også sanitæranlegg med moderne klosetter og ditto sanitæranlegg.
Det betyr ikke en hastverk-rasket-sammen parkeringsplass med mobile toaletter som enkelte har opplevd at ikke har blitt rengjort og tømt på lange tider.
At Prekestolen tar 200 kr. for parkering er helt som det skal være. De besøkende ser hva de får for pengene og at det koster å vedlikeholde parkeringplass og toalettfasiliteter. Jeg hadde i skrivende stund inne et ektepar fra Molde som nettopp hadde overnattet med bobil på nettopp Prekestolen. De var strålende fornøyd med alt de fikk for 200 kr. Hvis jeg ikke hadde visst om tilstandene på parkeringsplassen til Trollpikken, hadde jeg selvfølgelig anbefalt dem en tur dit. Som jeg inntil nå har gjordt med hundrevis av mine tilreisende kunder.
Som det er nå er anbefalte jeg dem på det varmeste Sogndalsstrand eller Flekkefjord. Jeg vil ikke bli assosiert med at det forlanges 100 kr. i parkering på en grushaug pluss helt usikre toalettforhold.

Jeg er ikke ute for å henge ut noen som helst. Som den enkeltperson som til  de grader har markedsført Trollpikken, er nå skuffelsen total. Inntil det blir helt andre tilstander rundt parkeringsplassen og parkeringspris, skal jeg ikke nevne Trollpikken til en eneste person.
Å feilkalkulere fullstendig, er en medfødt menneskelig skrøpelighet. Jeg  selv er intet unntak. I så henseende er jeg profesjonell på området villfarelse. Men alle ganger har det gått ut over meg selv.

Men den feilkalkulering som er blitt gjordt rundt Trollpikken vedrørende forhastet  høy parkeringspris for et primitivt produkt, går ikke ut over enkeltpersoner. Det går ut over renommet til hele Egersunds befolkning. Skru ned skiltene på Slettebø, lagre dem, og sett dem opp igjen når vi har en parkeringsplass vi kan være bekjent av. Du ber ikke folk inn til jubileumsmiddag og tilbyr dem et utedass som toalett! Her må det samling til i bånn, og det lynraskt!




onsdag 18. juli 2018

Sogndalsstrand og Trollpikken parkeringsplass

I den lyse årstid har jeg noen turer til Sogndalsstrand. Jeg var der senest i går kveld. Ærendet var å sjekke toalettfasilitetene ved amfiet og sammenlikne dem med hva som finnes på Trollpikken parkeringsplass.
I den flotte sommerkveld måtte jeg ha meg en kaffepause på en av de tre benkene i Gado. Betjeningen i Sogndalsstrand var som vanlig vennligheten og gjestfriheten selv. De kokte helt ny kaffe, fyllte opp en stor termos og lot meg vandre bort til benkene med kopp og det hele. En ting er iallefall sikker. Finner du ikke sjeleroen sittende på en av benkene i Gado, finner du den ingensted!! Livet passerte revy foran meg mens den velsmakende kaffen skjerpet sansene.
Feriefolk fra flere land spaserte langsomt forbi benken, ungene lekte, svalene sveipet himmelen, måkene ga lyd fra seg, og stemningen i den fullsatte restauranten noen meter bortenfor var aldeles overdådig humørfyllt. Det er slike magiske øyeblikk man skulle hermetisert på boks.
Mens tankene dovent seilte sammen med måkene og svalene, kom energibunten og Sogndals ukronede dronning forbi. Eli var som vanlig i energisk form. Vi hadde en lang, god og  berikende  samtale. Det siste hun sa før hun gjorde seg klar for den sene kveldsøkten var: " Kaffen er gratis. Det nytter ikke å prøve å betale for deg som har gitt oss så mye gratisreklame gjennom årene". Og jeg som hadde tenkt å gi skikkelig driks! Her var det bare å adlyde.
Jeg slentret ned til Amfiet og fikk bakoversveis da jeg så  kvaliteten på fasilitetene i santitæranlegget. Du snakker om å legge til rette for de besøkende bobilgjester. Her var vaskerom, oppholdsrom med bord og stoler, komfyr og mere til. Og gratis parkering! Jeg sto på moloen og beundret solnedgangen i havet.Her har Sogndalsstrand en totalpakke som er i egen divisjon. Og med det viden berømte Kulturhotellet som selve navet og den sosial/kulturelle  drivkraft! Sannelig er Sogndalsstrand en reise verdt, nå og i årene som kommer.
Jeg kjørte så direkte til Trollpikken parkeringsplass for å sjekke at det stemte at det nå koster 100 kr. å parkere. Opprørte og virkelig forbannede turister har fortalt meg det. Det er greit nok at du betaler 200 kr. for å parkere på Prekestolen parkeringsplass og 500 kr. på Trolltunga. Dette er turistmaskiner med alt det negative som følger i kjølvannet. Trollpikken skulle angivelig ikke gå i denne fella!
Desverre! På Trollpikken parkeringsplass koster det 100 kr. å parkere! Og et surt skilt gir beskjed om at du blir kontrollert! I ei stakkarslig bu selges noen overprisede "souvenirer". Og de mobile toaletter var greie nok, men primitivt i forhold til Sogndalsstrand. For meg var det bare trist å skue dette primitive forsøket å presse mest mulig penger fra første øyeblikk ut av Trollpikken.
Jeg er en av den som markedsført Trollpikken maksimalt i lokalpressen, sosiale media og et svært bilde med detaljert kart i butikken. Inntil dette primitive opplegget med sørgelige "souvenirer", høy parkeringsavgift og ei nitrist "salgsbu" blir fjernet ( omgående), skal jeg ikke løfte en finger for å sende en eneste tilreisende opp i "huttiheiti". Jeg ville fra nå av følt meg beskjemmet.
Når det er blitt asfaltert bomutstyrt parkeringsanlegg med skråstilte parkeringslommer, skikkelig sanitæranlegg, utendørs bord m/ integrerte benker, flere gapahuker og mye mer besøksvennlige tiltak, da kan man ta lett ta 100 kr. for parkering. Da føler de besøkende at de får valuta for pengene. Som det nå er, har de all grunn til å føle seg flådd. Her har vi fått en "verdensberømthet" med max dramatisk historie servert på et sølvfat. Og så klarer amatører å prestere dette bakstreveri!