lørdag 21. juli 2018

Trollpikkens stakkarslige selvmordsforsøk

Det spørs om det ikke hadde vært det beste for Egersunds turist-renomme at de som kappet Trollpikken hadde brukt dynamitt i hullene. Så hadde vi vært ferdige med saken.
For saken er den at hvis ikke det blir øyeblikkelig tatt affære med parkeringspolitikken i grushaugen ved Hodnesvatnet, er Trollpikken-eventyret over før det startet.
Det begynte så lovende. Et navn som ga gjenklang langt utover landets grenser. Et helt enestående månelandskap. En dramatisk historie om vandalisme. En innsamlingsaksjon for gjenreising av Trollpikken som imponerte alle. En dugnadsånd for å gjenreise Egersunds nye superkjendis som endret folks oppfatning av Egersund, positivt. Ingeniørkunst i verdensklasse utført av B&G og Aker Solutions. En kommune som lynraskt fikk "ræva i gear" og planerte ut en foreløpig parkeringsplass og foreløpige mobile toaletter. Så langt ikke bare godt, men særdeles godt. All ære til alle innvolverte med Kjetil Bentsen og Sverre Garpestad i spissen.
Men så sviktet logistikken katastrofalt. Forhastet plasseres store skilt med Trollpikken Parkering på Slettebøstronna. Størrelse og utforming av skiltene bærer bud om at Trollpikken nå er i klasse med Prekestolen. Da venter de som har vært på Prekstolen at parkeringsforholdene ved Trollpikken skal være i samme klasse. Det betyr asfalterte og oppmerkede parkeringsplasser med vakter som gir trygghet. Det betyr også sanitæranlegg med moderne klosetter og ditto sanitæranlegg.
Det betyr ikke en hastverk-rasket-sammen parkeringsplass med mobile toaletter som enkelte har opplevd at ikke har blitt rengjort og tømt på lange tider.
At Prekestolen tar 200 kr. for parkering er helt som det skal være. De besøkende ser hva de får for pengene og at det koster å vedlikeholde parkeringplass og toalettfasiliteter. Jeg hadde i skrivende stund inne et ektepar fra Molde som nettopp hadde overnattet med bobil på nettopp Prekestolen. De var strålende fornøyd med alt de fikk for 200 kr. Hvis jeg ikke hadde visst om tilstandene på parkeringsplassen til Trollpikken, hadde jeg selvfølgelig anbefalt dem en tur dit. Som jeg inntil nå har gjordt med hundrevis av mine tilreisende kunder.
Som det er nå er anbefalte jeg dem på det varmeste Sogndalsstrand eller Flekkefjord. Jeg vil ikke bli assosiert med at det forlanges 100 kr. i parkering på en grushaug pluss helt usikre toalettforhold.

Jeg er ikke ute for å henge ut noen som helst. Som den enkeltperson som til  de grader har markedsført Trollpikken, er nå skuffelsen total. Inntil det blir helt andre tilstander rundt parkeringsplassen og parkeringspris, skal jeg ikke nevne Trollpikken til en eneste person.
Å feilkalkulere fullstendig, er en medfødt menneskelig skrøpelighet. Jeg  selv er intet unntak. I så henseende er jeg profesjonell på området villfarelse. Men alle ganger har det gått ut over meg selv.

Men den feilkalkulering som er blitt gjordt rundt Trollpikken vedrørende forhastet  høy parkeringspris for et primitivt produkt, går ikke ut over enkeltpersoner. Det går ut over renommet til hele Egersunds befolkning. Skru ned skiltene på Slettebø, lagre dem, og sett dem opp igjen når vi har en parkeringsplass vi kan være bekjent av. Du ber ikke folk inn til jubileumsmiddag og tilbyr dem et utedass som toalett! Her må det samling til i bånn, og det lynraskt!




onsdag 18. juli 2018

Sogndalsstrand og Trollpikken parkeringsplass

I den lyse årstid har jeg noen turer til Sogndalsstrand. Jeg var der senest i går kveld. Ærendet var å sjekke toalettfasilitetene ved amfiet og sammenlikne dem med hva som finnes på Trollpikken parkeringsplass.
I den flotte sommerkveld måtte jeg ha meg en kaffepause på en av de tre benkene i Gado. Betjeningen i Sogndalsstrand var som vanlig vennligheten og gjestfriheten selv. De kokte helt ny kaffe, fyllte opp en stor termos og lot meg vandre bort til benkene med kopp og det hele. En ting er iallefall sikker. Finner du ikke sjeleroen sittende på en av benkene i Gado, finner du den ingensted!! Livet passerte revy foran meg mens den velsmakende kaffen skjerpet sansene.
Feriefolk fra flere land spaserte langsomt forbi benken, ungene lekte, svalene sveipet himmelen, måkene ga lyd fra seg, og stemningen i den fullsatte restauranten noen meter bortenfor var aldeles overdådig humørfyllt. Det er slike magiske øyeblikk man skulle hermetisert på boks.
Mens tankene dovent seilte sammen med måkene og svalene, kom energibunten og Sogndals ukronede dronning forbi. Eli var som vanlig i energisk form. Vi hadde en lang, god og  berikende  samtale. Det siste hun sa før hun gjorde seg klar for den sene kveldsøkten var: " Kaffen er gratis. Det nytter ikke å prøve å betale for deg som har gitt oss så mye gratisreklame gjennom årene". Og jeg som hadde tenkt å gi skikkelig driks! Her var det bare å adlyde.
Jeg slentret ned til Amfiet og fikk bakoversveis da jeg så  kvaliteten på fasilitetene i santitæranlegget. Du snakker om å legge til rette for de besøkende bobilgjester. Her var vaskerom, oppholdsrom med bord og stoler, komfyr og mere til. Og gratis parkering! Jeg sto på moloen og beundret solnedgangen i havet.Her har Sogndalsstrand en totalpakke som er i egen divisjon. Og med det viden berømte Kulturhotellet som selve navet og den sosial/kulturelle  drivkraft! Sannelig er Sogndalsstrand en reise verdt, nå og i årene som kommer.
Jeg kjørte så direkte til Trollpikken parkeringsplass for å sjekke at det stemte at det nå koster 100 kr. å parkere. Opprørte og virkelig forbannede turister har fortalt meg det. Det er greit nok at du betaler 200 kr. for å parkere på Prekestolen parkeringsplass og 500 kr. på Trolltunga. Dette er turistmaskiner med alt det negative som følger i kjølvannet. Trollpikken skulle angivelig ikke gå i denne fella!
Desverre! På Trollpikken parkeringsplass koster det 100 kr. å parkere! Og et surt skilt gir beskjed om at du blir kontrollert! I ei stakkarslig bu selges noen overprisede "souvenirer". Og de mobile toaletter var greie nok, men primitivt i forhold til Sogndalsstrand. For meg var det bare trist å skue dette primitive forsøket å presse mest mulig penger fra første øyeblikk ut av Trollpikken.
Jeg er en av den som markedsført Trollpikken maksimalt i lokalpressen, sosiale media og et svært bilde med detaljert kart i butikken. Inntil dette primitive opplegget med sørgelige "souvenirer", høy parkeringsavgift og ei nitrist "salgsbu" blir fjernet ( omgående), skal jeg ikke løfte en finger for å sende en eneste tilreisende opp i "huttiheiti". Jeg ville fra nå av følt meg beskjemmet.
Når det er blitt asfaltert bomutstyrt parkeringsanlegg med skråstilte parkeringslommer, skikkelig sanitæranlegg, utendørs bord m/ integrerte benker, flere gapahuker og mye mer besøksvennlige tiltak, da kan man ta lett ta 100 kr. for parkering. Da føler de besøkende at de får valuta for pengene. Som det nå er, har de all grunn til å føle seg flådd. Her har vi fått en "verdensberømthet" med max dramatisk historie servert på et sølvfat. Og så klarer amatører å prestere dette bakstreveri!

tirsdag 17. juli 2018

Vladimir har steinkontroll mens kjempebaby Donald vingler

Det som foregår nå på den internasjonale politiske scene er av en slik art at Absurd Teater bare er de første av ørten fornavn.
Å se kjempebabyen Donald i fri dressur der han onanerer sitt stakkarslig oppblåste ego, er jo et fascinerende skue. Man kan jo avskrive det som tragikomedie, hvis det ikke var for at denne virrende bløffmaker sitter på atomknappen til klodens overlegent mest mektige militærmakt.
Når han nå har hatt møte i Helsingfors med sitt store idol , Vladimir, så har Donald jo selv på det groveste ydmyket USA med sin bisarre adferd.
I møte med den strenge skolemester Vladimir så jo Donald ut som en underdanig guttunge. Vi må ikke glemme at Vladimir i flere år var toppagent for KGB i fangeleiren DDR. En fangeleir jeg besøkte tidlig på 1980-tallet. Et dystert, grått og gjennomkontrollert samfunn  med Sovjet som selveste vokteren. Og hadde det vært opp til Vladimir, så skulle det fortsatt vært slik - over hele Øst-Europa. Det har vi lett for å glemme.
Takk alle guder for at Gorbatsjov og senere vodkaelsker Boris var på post den gang. Jeg tør ikke tenke på hvordan Europa hadde sett ut politisk i dag med steinharde og humørløse gammelkommunister ved roret i den gang Sovjet.
Men ikke alt er fryd og gammen i dagens USA heller. Først har du de hjernevaskede politiske analfabeter ( maaange millioner) som tilber Donald som den nye frelser. At nettopp Donald er deres mest livsfarlige fiende hva gjelder disse stakkarnes privatøkonomi, har selvsagt gått disse totalt villfarne politiske sjeler hus forbi.
Og så har du kristenfundamentalistene som er på full fart framover i "Guds Eget Land". De er en like stor fare for fremtidens USA som de politiske analfabeter. Nei til abort, kvinnefrigjøring , homofili, utviklingslære, selvstendig tenking osv. er bare litt av deres fanesaker.
Min første reise til USA i 1999 gjennom Pennsylvania, Ohio, Virginia og West Virginia var en virkelig øyeåpner. Enkelte steder var det som å reise tilbake i flere tiår, forsøplet og primitivt.

På kontorveggen har jeg et sitat fra en 61 år gammel Donald Trump velger, som igrunnen forteller det hele.
" It's time to do a totally insane thing, BECAUSE WE'VE LOST IT ALL. The times demand it".
" Det er tid for å gjøre fullstendig sinnsyke ting, FORDI VI HAR MISTET DET HELE.. Tiden forlanger det".

I et samfunn hvor den primitive krokodille-kapitalisme sender flere og flere milloner amerikanere ned i fattigdom, har disse jordens fordømte kun trøst i ordene , som Janes Joplin og Kris Kristoffersen synger så melankolsk. " FREEDOM IS JUST ANOTHER WORD FOR HAVING NOTHING LEFT TO LOOSE". ( FRIHET ER BARE ET ANNET ORD FOR IKKE A HA NOE SOM HELST IGJEN Å MISTE). Da kan du like godt stemme på bløffmakeren Donald og ha fornøyelsen gratis å bivåne at han sender et anstendig og demokratisk USA i ekspressfart på søppelhaugen.



torsdag 12. juli 2018

Det russiske folket fotball-VMs store vinner.

Et minneverdig og spennende fotball-VM går nå mot slutten. Det har vært vinnere, og det har vært "tapere".
Men, for meg, er den helt store vinneren det gjestfrie og smilende russiske folket. Mange, meg selv inkludert, har nok hatt sine oppfatninger av Russland som et grått kommunistisk diktatur med total kontroll over en underkuet befolkning. Så feil går det altså an å ta!
Hva vi har opplevet er glade russiske tilskuere i hopetall på topp moderne idrettsarenaer. Jeg fikk nærmest bakoversveis! At russerne fikk sitt nederlagsdømte landslag helt til kvartfinalen var en fullt fortjent bonus. Det utløste den største feiring i nyere russisk historie bare overgått av feiringen av seieren over aksemaktene under den andre verdenskrig.
Det moderne Russland må være så langt fra Nord-Korea som det går an å komme.
En annen av de store vinnerne under dette VM er det like forhåndsdømte engelske landslaget. Det har vært en fenomenal representant for det engelske folk.Slike gutter vil Good Old England ha! Selv om de skulle tape bronsefinalen til Belgia, bør de få en velkomst når de returnerer som om de var verdensmestere. For en sympatisk reklame for England de har vært!
Jeg heiet på Belgia mot Frankrike, men på lørdag heier jeg på England!
Og når det gjelder finalen så heier jeg 100 % på Kroatia! Som om det var Island! At land med liten befolkning kan komme så langt, er det som gjør fotballen så fascinerende!
Hvis det er noen "tapere", så er det de på forhåndt oppskrytte "superstars" som nå er ute av sisterunden. At Tyskland, Spania, Portugal, Argentina og Brasil  er sendt hjem, ser jeg som en seier for fotballen. Det må ikke bli som i Champions Legaue at det er bare de lag med dyyype økonomiske lommer som har sjanse til å vinne. Da dør den ekte fotballen fordi "den vanlige fotballinteresserte person" ikke lenger har råd til å gå på kampene.
Jeg må nå  forberede meg ekstra til en overmåte spennende helg fotballmessig sett.
Først fullt engasjement på lørdag for England.
Og på søndag like fullt engasjement for Kroatia.

Det spørs om jeg ikke må en ekspresstur til SUS fredag for å justere pacemakeren.

 HEIA  ENGLAND!!

HEIA KROATIA !!

tirsdag 10. juli 2018

Mjølhus-sverdet med kunstnernavn Trollpikken

I all markedsføring er det viktig med et spennende navn. Prekestolen hadde på langt næær vært så berømt hvis den var blitt  presentert under sitt gamle navn Hyvlatonnå (høveltanna). Hvilket må betyde at det er en tann som er høvlet helt ned.
Genistreken her i distriktet er å kalle Mjølhus-sverdet for Trollpikken. Om navnet Mjølhus-sverdet (som jeg har fått oppgitt) skulle vise seg å være fake-news, betyr det ingenting for historiefortellingen. I det mektige bilde (fotograf Kjetil Bentsen) jeg har over Dinglebenken ser vi alle at steinformasjonen likner på et sverd. Hvor mange turister ville besøkt Mjølhus-sverdet? En brøkdel av en brøkdel av de som nå valfarter til den samme steinformasjon, men nå med det verdensberømte kunstnernavnet Trollpikken. Så avgjørende kan et navnevalg være.

Tenk på den 147 meter høye grushaugen i Danmark som har den frimodighet å kalle seg Himmelbjerget!  En turistmaskin uten like!
Hva om vi kaller de nusselige jettegrytene i Øvre Elvepark i Egersund for Huldregrytene. Og lanserer historien om at det skyldet et gammelt sagn om at seks huldersøstre på tiden rundt Kristi fødsel reddet en fattig familie, som bodde i svingen, fra sultedøden. De hulet ut disse grytene i løpet av et døgn (ved hjelp av hulderfar) for å lage næringsrik villmarkssuppe til den fattige familien. Og hvis man sitter i Keiserstolen kan man høre søstrenes magiske sang når det er en helt spesiell  lavvann-føring. Selv har jeg grytidlig de siste morgene opplevd den himmelske sang der jeg har tronet i Keiserstolen. Anna Lovinda er helt henrykt.
Og så lanserer vi videre som faktum at huldrenes ånd sitter innbakt i veggene til Huldregrytene. Og at det vann som renner gjennom disse magiske gryter har  huldrenes overjordiske og helbredende kraft.
Samtidig har vannet gjennom disse grytene huldrenes voldsomme erotiske kraft i tillegg. Det betyr at produsentene av Viagrapiller kommer til å gå konkurs. De selvutvalgte helbredelsespredikantene verden over vil bli avslørt som pengegriske bløffmakere. Og all verdens tilbydere av "kosttilskudd" kan bare lukke dørene.
For det er nemlig gratis å bli fullt helbredet og frelst i de overjordiske Huldregrytene i Alexandersvingen i Egersund.
Og for de som er i minste tvil. Trollpikken har blitt velsignet og frelst en magisk natt sammen med 6 overjordiske huldrer i disse grytene, bestående av månens bergart anotorsitt. Resultatet er jo for alle og enhver å se.

Tilstrømmingen til Trollpikken er bare i sin spede begynnelse. For etter at en av landest fremste kvinnelige politikere "hadde sex" i full offentlighet med norges nyeste superkjendis, er dette nå helt stuerent i selv de mest bornerte og pietistiske kretser.
Kun de to første to kapitler i historien om Mjølhus-sverdets dramatiske forvandlingshistorie er nedskrevet. Det blir maange flere. 





torsdag 28. juni 2018

Den amerikanske drømmen er steindød

En av de mest seiglivete mytene i kapitalismen er "den oppnåelige amerikanske drømmen". Nå har virkeligheten innhentet denne direkte løgnen i krokodille-kapitalismen.
Kredittkortgjeld, medisinmisbruk, håpløshet og fattigdom er hverdagen for stadig flere amerikanere. Og for disse "jordens fordømte" er bløffmakeren Donald Trump den store helten. Det er jo absurd teater på sitt mest groteske. Som vi nordmenn får følge fra orkesterplass.
Kapitalismens griskhet, menneskeforakt og hensynsløse råhet overfor både natur og mennesker ble grunnlagt i protestantiske Sveits.
Dette virus ble eksportert til USA hvor det nå utfolder seg i all sin skrekk og gru. De multinasjonale selskaper er den nye regjeringsklasse verden over. Maks utnytting av arbeidskraften og minimalt med skatter å betale. Det er oppskriften.
Da jeg var i USA første gang i 1999 på en 14 dagers kjøretur gjennom Virgina, West Virginia, Pennsylvania og Ohio ble jeg slått av forsøplingen rundt omkring. Og også av den totale geografiske uvitenheten som gjennomsyrer amerikanerne. En motellvertinne hadde selvsagt aldri hørt om Norge. Men at hun trodde at Europa var hovedstaten i Australia, var egentlig helt på linje med viten-nivået for amerikanere flest.
Sosialisme på sitt verste finner du eksempelvis på Cuba. Og kapitalismens nakne ansikt finner du først og fremst i USA. De mørkeblå tilber USA som de mørkerøde tilber Cuba. Vi velger selv våre guder.
Når det gjelder framtiden  i Europa ser jeg svart på den. Når demokratiske land som Tyskland og Sverige nå masseimporterer fattigdom, arbeidsløshet, organisert kriminalitet og religiøs fanatisme kan man bare riste på hodet og ane undergangen i det fjerne. Undergangen av en sivilisasjon som hadde sin glansperiode i deler av Europa i perioden 1950-1990. Den vil aldri komme tilbake.
Resultatet av en innvandrinspolitikk fra et politisk galehus ser vi nå resultatet av i først og fremst nettopp Tyskland og Sverige. Vi kommer skremmende fort etter i Norge også.
De "toneangivende pratende klasser " på venstresiden i Sverige ville ikke ta i de fornuftig innvandrings-skeptikerne , Sverige-Demokraterne, med ildtang for få år tilbake. Nå er snart SD Sveriges største parti. De himmelropende arrogante og politiske rasister på venstresiden har nå fått virkeligheten midt i fleisen.
Og det er fremveksten av kriminelle mafiabander i noen av Sveriges storbyer. Sakesløse mennesker blir skutt på åpen gate, og i gettoene tør ikke engang politiet våge seg inn. Og når venstrevridde politikere og journalister prøver å  dysse ned vanviddet, har de jo åpenbart seg som de  kriminelles ynkelige spyttslikkere og mest effektive medhjelpere. Heleren er like kriminell som stjeleren.

Nei, la oss fortsette i Norge med de mest ytterliggående på venstresiden sitt hellige bud. Ingen krav til noen og toleranse uten grenser. Med  den plattform er vi sikret ekspressfart mot oppløsningen av fader Gerhardsens visdomsord: " Gjør din plikt, krev din rett". 



mandag 25. juni 2018

Lille India er faktisk blitt turistattraksjon i Egersund

Hauen Kro, fastlege Ole Gunnar, kiropraktor Atle og TV-montør Jarle er de fire hjørnestenene som mitt legeme og nervesystem hviler på. Det må glede Åse Karin at Heidi og gjengen som overtok etter henne på Hauen, gjør en fremifra jobb. Mye aktivitet, mye god mat og mange fornøyde gjester. Hauen Kro er i egen divisjon når det gjelder nostalgisk innredning. Når jeg kan sitte i andre etasje og mimre blandt de gamle bonderedskapene "strøymer minnene på så eg knapt kan anda". Torsdag var det så stappet i 2.etasje av spreke pensjonister fra Stavanger, at jeg måtte ty til reserveløsning, "den fornemme stue" i 1.etasje. Pensjonistene hadde gått fra Hellvik langs Nordra Sundet og var storligen fornøyt med maten. Det ga de høylydt uttrykk for da de passerte meg i 1.etasje. Så faktisk er Hauen Kro en reise verdt for de som vil ha en spesiell atmosfære i tillegg til solid og god mat.
Er Hauen Kro en reise verdt, så er sannelig Lille India det også. Det fikk jeg erfare på lørdag. Det kom inn en herreemann (rundt 50) fra Vest-Agder. Jeg spurte ham hva som brakte ham til "verdensbyen" Egersund". Svaret kom kontant: "Mat"!  Jeg lurte i mitt stille sinn på om ikke det fantes matbutikker i Flekkefjord kommune. Da han så mitt spørrende uttrykk, fulgte han opp øyeblikkelig med "Lille India".
Da kom det fram at hans familie hadde ved en tilfeldighet "ramlet inn" på Lille India i Storgaten. De ble så begeistret over service og mat, at de ble rene agentene for Lille India. Til og med hans mor på rundt åtti og tante et par år eldre, var blitt "helt frelst". Og disse to var i utgangspunkter særdeles skeptiske til alskens "eksotisk og moderne mat". Men nå! Ingen problemer med å få dem med på kjøretur til Egersund.
Jeg har prøvd Lille India en gang! Topp mat og service! Men det var litt trangt lokale. Nå har de fått skikkelig størrelse på lokalet vegg i vegg med kinoen. Og mye lettere for biler å parkere som skal hente "take-away".
Etter nærmere undersøkelser forstår jeg nå at mannen fra Flekkefjord Kommune ikke er alene om å reise langsveisfra for å oppleve Lille India. Enkelte påstår sogar at som indisk restaurant er det ingen som overgår Lille India i dette land! I Egersund!!
Hauen Kro og Lille India utfyller hverandre perfekt. Sett fra mitt ståsted. Et "radarpar" som forsterker Egersund som reisemål.
Nå har Lille India satt meg under press! Jeg kan ikke la langveisfarende gjester til Lille India nyte utsøkt mat og se bort på mine forskrekkelig stygge garasjer. Harald Sørensen og jeg jobber nå med saken for å få til en liten "oppsjaining". Igrunnen skulle hele rukler vært revet, men det overlater jeg til Eigersund Jeger og Fiskerforening å avgjøre når "jeg har reist ut av tiden". Det er foreningen som skal arve denne eiendommen pluss forretningseiendommen. Jeg er en av de få gjenlevende som var med på å starte foreningen for 50 år siden.
Hvis Hauen Kro fortsetter med sin daglige spesialservice (kanon) overfor meg, så kan det bli noen år til mitt støv seiler ut over Nordsjøen. Det første liv på kloden oppsto i havet. Da er det jo naturlig at mennesket ved livets ende reiser tilbake dit "våre forfedre" for milliarder av år siden kom fra.  Eller jeg får si som skipsreder Sigval Bergesen d.y. uttrykte det : " Hvis jeg noengang dør". Det spørs.



onsdag 20. juni 2018

Lærerne presses i dødens posisjon fra alle kanter

Hvordan psykopatiske lærere gjennom de siste århundrene, helt opp til vår tid, ødela livet til mange skoleelever, er et av de beksvarte kapitler i Norges historie. Og ikke bare Norges. Var disse monsterne i tillegg religiøse fanatikere, må det ha vært "et sant helvete" de sju årene skolen den gang varte. Mange barn måtte slepe med mindreverdighetskomplekser og det som verre var, takket at disse "djevelens utsendte" fikk herje fritt. Når det gjaldt seksuelle overgrep ble imidlertid pietiske og brutale lutheranske lærere fullstendig utkonkurrert av de katolske lærere og prester.
Men nå ser det ut som lærer/elev-forholdet er blitt satt helt på hodet. I det norske skolevesen har vi fått en ny paragraf 9a-5, den såkalte krenkeparagrafen. Den setter egentlig lærerne sjakk-matt i en  "jævelsk" no-win-situation.
Hvis en "utskjemt drittunge" påstår at en lærer har "krenket" eleven, er læreren helt hjelpesløs. Selv om det hele er oppspinn fra ende til annen. Hvis ungene ikke får det 100 % "som de vil" på skolen ( toppkarakterer uten innsats) så er mamma og pappa på plass  for å gjøre skoleledelsen oppmerksom på "overtrampet" overfor "den ufeilbarlige gullungen". Ikke sjelden har de med seg advokater.
Fra lærerhold frykter derimot stadig flere at paragrafen kan føre til hekseprosesser der lærerne blir utsatt for grunnløse beskyldninger av påstått krenkede elever.
Å ha et yrke hvor denne muligheten skulle henge over hodet mitt hele tiden, ville vært for meg aldeles uholdbart.
Og det er det "sataniske" med denne uholdbare paragrafen. Med krenkeparagrafen i ryggen kan egentlig en elev påstå seg å være krenket av HVA SOM HELST!
Og i tillegg skal lærerne (i likhet med legene) mer og mer bruke sin arbeidstid til å skrive metertykke rapporter. Så mellom rapporterings-diktaturet og krenkelses-diktaturet klemmes lærerne flate.

Amerikaniseringen av det norske samfunnet går for fullt. Stadig flere advokater og stadig flere skjemaer, kontroll og rapporter. De amerikanske ungene lærer fra barnsben dette utenat: " What's in it for me"? (Hvordan er dette til min fordel)? og "Sue them"! ( Saksøk dem)!
 Det er forøvrig interessant å erfare at klasseskillet i Norge som venstresiden langt på vei klarte å fjerne  ( fram til innvandringseksplosjonen) , har den samme venstreside nå klart i gjenn-innføre i landet ved uhemmet å åpne dørene for innvandrere som vil forbli på inntektsbunnen hele sitt liv. Uten norskkunnskap og sosial kompetanse til å bli integrert som 100 % nordmenn. For ikke snakke om at arbeidslivet er for dem et lukket land. Grunnet den samme mangel på norskkunnskap og yrkesmessig kompetanse.
Det spørs om ikke "gullungene" som foreldrene aldri har stilt minste krav til, også vil bli taperne på et stadig med mer vanskelig arbeidsmarked å komme inn i ettersom den tekniske utvikling kjører i Formel 1-tempo. Jeg hadde iallefall ikke vurdert å ansette noen uten arbeids-oppdragelse hjemmefra.
Istedet for å komme med advokater for å "ta" lærerne som har våget "å krenke"  de ufeilbarlige foreldrenes avguder, burde foreldrene møte opp med blomster til de lærere som ennå har ryggrad til å opptre bestemt og forlange disiplin og innsats. 



 



mandag 18. juni 2018

Fjordline Varberg Downhill Formel 1

Det var det kreative geniet Walt Disney som grunnla Disney World rett etter krigen i Florida. Og mange andre steder i verden etterhvert.  Uten drøm og mot til å prøve å gjennomføre drømmen, intet spennende liv. Dette må  tydeligvis ha vært Walt Disney sin leveregel. Vi har alle mye å lære av dette kreative geniet.
Og det er "leveregelen" til Walt jeg ser for meg når jeg tenker på Fjordline Varberg Downhill Formel 1. I et leserbrev i DT inviterte jeg ordfører, varaordfører og i tillegg et par kjente lokale personer til å "gå opp Varberg Formel 1". Jeg har intet hørt fra dem.
Da ligger det i kortene at skal denne halsbrekkende og helt enestående konkurransen bli gjennomført, så må det bare være en hovedsponsor. Og det kan bare være FjordLine. Jeg kjenner Frode Teigen godt som den sympatiske og meget egersundspatriotiske kar han en. Det holder med at han og jeg går gjennom traseen. Så slipper vi alt for mange kokker og unødvendig søl og bortkastet tid.
Navnet på konkurransen blir Fjordline Varberg Downhill Formel 1.
Konkurransen kan bli en aldeles enorm markedsføring for Fjordline. Det som denne enestående konkurransen har til felles med en tur med Fjordline,  er at det skal være spennende, opplevelser som huskes for ettertiden og som familien har hatt sammen.
Så derfor blir Fjordline Varberg  Downhill Formel 1 en kompakt utgave av hele Fjord Lines forretningsfilosofi. En markedsføring med ringvirkninger som kanskje bare jeg for øyeblikket er klar over. Men først må jeg få Frode med meg på turen fra toppen ned til torvet. Hvis det går i boks, har vi kommet et godt stykke på vei. Hvis ikke han er interessert, lar jeg det bli med denne høyttenkingen.
At Fjordline blir hovedsponssor, utelukker ikke at de deltakende firmaer kan få sponsor-sole seg i glansen for alt det er verdt.
Se for seg at at de respektive firmasjefer under vorspielet seiler nedover fra toppen av Kjell Bugges gate til torvet i Ola-biler med firmalogoen klistret over hele bilen. Dette er en del av oppvarmingen overfor publikum.
Neste face er at racerkjørerne kjører hver for seg en oppvarmingsrunde for å teste løypa. Så begynner konkurransen (maks 24) deltagere. De seks hurtigste kjører finaleomganen , med de raskeste til slutt. Vinneren blir den som har best tid når man legger de to omgangene. Det er om å gjøre å holde en spennende nerve gjennom hele konkurransen.
Og det er også om å gjøre vorspil og oppvarming så engasjerende som mulig for hele tilskuermassene. Speaker, store tv-skjermer "på hvert gatehjørne" hører også med. Starten på toppen av Varberg skal bli spektakulær. Firmaenes hjelpetropper skal dytte kjørerne i gang for maks flying start.
Hele arrangementet skal ha et preg av underholdning, fart ,dramatikk, spenning, karneval og en aldeles gedigen folkefest. Og den største vinneren skal være Egersunds befolkning som har fått dette spektakulære til.
Uten drøm og mot til å prøve å gjennomføre drømmen, blir det nokså flatt og grått det hele.
Det lokalsamfunn som fikset Trollpikken, klarer dette hvis viljen er til stede. 





onsdag 13. juni 2018

Varberg Formel 1 et halsbrekkende og nervepirrende drama

Jeg skal umiddelbart følge opp mitt forrige blogginnlegg med noen forutsetninger for at Varberg Formel kan bli noe av.
Kun firmaer kan delta. Det koster å utruste et fartsvidunder som skal unnagjøre Varberg-Torvet på kortest mulig tid. Fartsvidunderet må ha skikkelige bremser, bilbelte og veltebøyler. og kjørerne må ha skikkelig beskyttende kjøredress. Det skal nemlig være "noe farlig" og vågalt å delta. Kjørerne kan risikere å velte i svingene hvis de ikke behersker svingteknikken. Og da må sikkerheten være på topp. Og nettopp dette "at det kan skje noe dramatisk" er med å gi Varberg Formel 1 en intens nerve i tillegg til tidskonkurranse. Jeg ser for meg at vi langs hele løypa skal ha samme stemning som før Eliteloppet på Solvalla der kuskene, traverne og publikum  bare venter i sitrende stemning på det som  snart skal skje. Se for dere at stemningen blandt kjørerne på Varbergs topp (og publikum!) før start blir overført på storskjermer langs traseen og i målområdet! For et vorspiel!!
Traseen er fra toppen, ned Husabøveien (Billesvingen), Hammers gate og så mål ved Grand Hotel. I de mest utsatte svingene settes konstruksjoner av samme type som i bob-baner om vinteren. Her er det om å gjøre å utnytte sentrifugalkraften maksimalt og "skyte" fart ut av svingen. Om at noen bommer og ruller rundt et par ganger er det noe som "hører med" , akkurat som på de "forrektige Formel 1" banene. I vanvittige hastigheter kolliderer de og krabber uskadd av cockpiten!
Dette skal være først og fremst et prosjekt Rogaland. Tungvekterne innen næringslivet bør kjenne sin besøkelstid hvis nå de ser det aldeles enorme potentiale i denne billige markedsføringen.
Se for deg Risa, Stangeland, B&G, Akers Solutions og resten av "de rogalandske tungvektere" med sine "tropper" i Egersund sentrum. Alle i klubbdrakter! Racing-maskinene skal selvsagt være klistert med firmaene sine logoer. Du snakker om markedsføring for en slikk og ingenting.
Det skal aldri være mer enn en kjører i traseen. Når foregående kjører bryter målseilet, skubbes neste i gang på toppen. Hvis vi regner ca. to minutter på hver, så vil sannsynligvis  et maks deltakerantall på rundt 24 være korrekt.
Når alle 24 er i mål er det finale for de seks raskeste kjørere. Vi begynner med nr. 6 og ender med lederen. Så vinner den som har beste sammenlagttid.
I Tour de France oppleves bare rytterne i sekunder.  Samme i vanlig Formel 1. Under Varberg Formel 1 er det intens trøkk hele tiden. Alle har orkesterplass! Det feststemte publikum langs løypa er halvparten av showet, minst! Akkurat som på de mest intense fotballkamper! Det blir karneval, sosial megastemning, konkurranse og risikofyllt drama med nerve- alt i en magisk pakke.
Før dramaet starter, paraderer sjefene for de respektive deltaker-firmaer ned Kjell Bugges gate med nok fart i racingmaskinen til at firmaflagget m/logo står rett ut. Stor jubel der de ruller inn på torget.
Aldersgrensen for å delta er 15 år nedad. Ingen grense oppover. Kjøreren må dessuten være i slekt (samme blodet)  med nåværende eller tidligere ansatte i firmaet. Dette for å  ha patriotismen og lagfølelsen helt intakt.Ingen henting inn av "proffer" utenfra.. Forsøk på dette straffes med rødt kort og hodestups ut av konkurransen. Skjebnen ga egersunderne Varberg. Nå er det sannelig på tide at vårt kjære byfjell for utfolde sitt potensiale i ekstrem fri dressur!


lørdag 9. juni 2018

Varberg Formel 1 kan ble eventyrlig action

Egersund har nettopp hatt en meget vellykket sluttetappe i Tour de Fjords. Gedigen reklame for byen. Og nå står olabil-løpet for tur fra Husabø skole til torget.
Kan vi forene stemningen fra disse to arrangementer og spisse det hele, kan resultatet bli Varberg Formel 1. Er arrangement ingen andre av Norges byer har minste mulighet til å arrangere. Og det har med topografien å gjøre. Vi har et 125 m høyt fjell, Varberg, midt i byen. Og asfaltert vei helt til topps gjør at vi kan arrangere et Formel1-olabilrenn helt fra toppen med målgang rett utenfor Grand Hotel. Løypa starter på flaten rett under fjernsynstårnet, så rett ned til første kryss, venstre , inn på Kjell Bugges gate, Årstadgate Johan Feyersgate og målseil ved hotellet.
For å få oppmerksomhet fra første stund , settes vinnerpremien til i første omgang til kr. 100 000.
Deltakelseskontingent er minimum kr. 5000,-. For de firmaer som er  kvalifisert for deltagelse.
Jeg ser for meg at større firmaer i Rogaland har hver sin egen mekaniker og egen kjører. Og med full reklame for firmaet på Formel1-olabilen. Deltakerkontingenten skriver firmaene av som reklameutgifter. Og disse kan få en aldeles eventyrlig reklameuttelling for en latterlig lav inngangspris. Hvilken prestisje det vil bli å vinne og signalisere at "vårt firma leverer varene for hele verden  å bevitne".

I virkelighetens verden vil det se slik ut. På startstreken under fjernsynsmasten står Formel1-olabilene med logoer fra eks. henholdsvis B&G, Aker Solutions, Hellvik Hus, Østerhus, Nordan, Stangeland, Risa  Lyse Kraft, Dalane Energi og andre fra 1.divisjon av Rogalands Næringsliv. Her nytter det ikke med husmannstenking. Kjørerne starter enkeltvis etter loddtrekning. Når foregående kjører er i mål, starter neste.

Så er det TV-kameraer på toppen av Varberg, toppen av Kjell Bugges gate, i svingen  Kjell Bugges gt./Årstadgate og endelig svingen Årstadgate/Johan Feyers gate. Alle disse vises på storskjermer for publikum i målområdet og langs løypa med  kommentarer fra speakeren, mens publikum fortløpende kan følge klokka som ruller og teller hundredelene.
Hvis dette arrangeres riktig fra første øyeblikk, kan det bli Rogalands prestisjekonkurranse nr. 1. Det vil bli en stor rivalisering mellom alle på toppnivået av fylkets næringsliv. Det er nemlig de som må sponse det hele, med aldeles eventyrlig reklameffekt som følge.
Aldersgrense nedad for sjåførene er 15 år og hjelm er selvsagt påbudt. Mekanikeren er ansvarlig for kjøretøyets tekniske tilstand, og da i særdeleshet bremsene. Størrelsen på hjulene er standard. Diameteren skal ikke være for stor for å sikre god bakkekontakt.
I svingene og målområdet er det grasballer på de mest utsatte steder. Så får også bondeorganisasjonene stor mulighet for å markedsføre seg  med "trygg norsk mat".
Og så regner jeg med at hvert "team" har sine egne heiagjenger strategisk plassert rundt i løypa.
Jeg vil anbefale alle gode krefter lokalt, i politikken og forretningslivet, å tenke over denne helt unike  muligheten til å arrangere noe som ikke kan kopieres. Her ofrer ikke bare næringslivet små penger til et heidundrande sosialt berikende formål. Det vil i tillegg bli den mest profitable reklameinnvestering de samme firmaene noensinne har gjordt. For de som er kvalifisert.



fredag 8. juni 2018

Islands fotballag , Karsten Warholm og brødrene Ingebretsen

Neste lørdag braker Argentina og Island i sammen i puljens første VM-kamp. Og da regner jeg med at akkurat den dagen har alle fotballinteresserte nordmenn skiftet nasjonalitet. Da er vi islendinger så det holder! Argentinske artister mot samkjørte vikinger. Jeg kan knapt huske at det er en VM-kamp jeg har sett mer fram til. Hva Sverige og Danmark utretter, er for meg personlig helt uinteressant i sammenlikning med våre frender på Island. Det eneste måtte være at jeg liker den svenske nasjonalsangen så godt at den kan jeg høre flere ganger, ettersom den er for meg den nest flotteste i Norden. Med Finlands "Vårt land, vårt land, vårt fosterland, ljud høgt o dyra ord "på suveren førsteplass.
Vi sportsgale får nå fotball-VM og Tour de France tett på  hverandre. Det blir nesten som å nyte den mest utsøkte XO-cognac hver dag i seks uker! Du snakker om fråtsing i idrett fra aller øverste hylle!
Hvis nå Alexander Kristoff klarer å pine seg ned to kilo til 78, kan det bli spennende hva han kan utrette i Touren hvis laget fungerer.
Så var det Karsten Warholm da. Denne folkekjære humørpakken fra Møre og Romsdal (unnskyld, Vestland er nå navnet) har kommet som en komet rett inn i den norske folkesjelen. Etter bare et par sesonger er han med sine  47,82 bare et sekund etter verdensrekorden (46,78) på 400 meter hekk.
Og det behøver ikke stoppe der. Han har alle muligheter til å dominere i Europa de kommende år. Mulig også på verdensbasis , hvis det ikke var for en herre ved navn Abderrahman Samba som lekende og lett slo Warholm i innspurten både i London og i går Bislett under Diamond Legaue.
Begge er de 22 år og har nok 10 gode år foran seg.
Når jeg så hvordan Samba helt uanstrengt på slutten av løpet feide forbi Karsten i begge de siste stevnene, ble jeg meget betenkt. Ikke minst fordi Samba er helt fersk på denne krevende distansen. Det positive er at Karsten har nå fått en formidabel konkurrent som vil pushe ham ubønnhørlig i tiden som kommer. Her må kreftene disponeres helt optimalt, hvis det ikke skal bli "den evige toer".
Om brødrene Ingebretsen er det bare å si at de er en ekstrem motgift mot den norske janteloven i alminnelighet, og den rogalandske i særdeleshet. Tre brødre i verdenstoppen i en idrett som er verdensomspennenede! I motsetning til mini-idretten langrenn som er mye, mye, mye mindre utbredt enn eksempelvis bordtennis på verdensbasis.
Yngstemann Jacob skal det bli overmåte interessant for oss rogalendinger å følge i årene framover. 17 år og allerede internasjonal stjerne! Fra Rogaland! Virkeliheten overgår fantasien.
I kveld skal NRK ha reprise på Norge-Brasil i Marseilles i 1998. Da kan vi få se med egne øyne hvordan fotballen har utviklet seg siden den gang. Og i lørdag er det reprise i Oslo med samme mannskap som for 20 år siden. Også sendt på NRK. Det kan bli artig.
Min store interesse for mye slags idrett på høyt nivå, er den beste likevekt mot min tendens til for mye filosofiske grublerier. Nå vet jeg at de neste seks uker kan jeg sammen med millioner likesinnede få med meg storartede og helt uforglemmelige øyeblikk på den gigantiske menneskelig teaterscene. Og til eventuelle tørrpinner som ikke kan forstå vårt veldige engasjement i "noe så unyttig som idrett" er det bare å si: "Lykke til med frimerkesamlingen."


onsdag 6. juni 2018

Ingen kristendom i dag uten Judas og keiser Konstantin

At " Jesus døde på korset for våre synder" regnes av stadig flere som løgn og forbannet dikt. Det vet alle opplyste moderne mennesker som ennå ikke henger igjen i historiens mest himmelropende løgn . Selv Donald Trump hadde ikke våget å komme fram med denne eventyrfortelling  om oppstandelse, himmelfart og hele resten av bløffen.
En særdeles oppklarende TV-reportasje nylig fra irsk fjernsyn om "frelseren" sine siste dager burde vært obligatorisk for enhver "kristen" som tar sin tro seriøst.
Reportasjen viser at Jesus ble korsfestet fordi han ble en virkelig politisk trussel, både mot Roma og det religiøse jødiske establisment,anført av yppersteprest Kaifas. Romas guvernør Pontius Pilatus var sørgelig klar over at i tilfelle opprør fra jødene mot de romerske makthaverne, var det ikke nok soldater i Jerusalem til å slå opprøret ned. Jerusalem var en romersk utpost. Det  ville ta for lang tid å få på plass støttetropper. Derfor hadde Pilatus alliert seg med Kaifas og den religiøse eliten for å holde oversikt og kontroll over almuen. Kaifas og hans medsammensvorne ser jeg som Jerusalems quislinger.  Spesielt i passover-uken (senere påske) var det viktig å ha totalkontroll. Da strømmet titusenvis av jøder til Jerusalem for å feire passover.  Pilatus og Kaifas hadde begge egeninteresse av at det ikke ble "vugget for mye i båten".
Inn på den Jerusalemske scene denne skjebnesvangre uke kommer så , blandt mange selvutnevnte predikanter og profeter, Jesus Kristus. Han ble nok betraktet som noe stormannsgal der han med høy profil utnevnte seg til "Guds Sønn". Donald Trump hadde ikke våget det. Kanskje Kim i Nord-Korea.
Denne høylydte profet, ridende på sitt esel, gjorde kort prosess med pengevekslerne i tempelet. Hele det religøse i Jerusalem miljø var gjennomkorrupt og gjennomkommersialisert. All  ære til Jesus for det.
Det var igrunnen ikke Jesus selv som denne uke tok titelen "Jødenes Konge". Det var hans eksploderende tilhengerskare som løftet ham fram- og skremte vettet av både Pilatus , romerne , Kaifas og det øvrige jødisk-religiøse maktapparatet. Noe måtte gjøres. De fikk hjelp.
Jesus ble angitt av en av sine egne, Judas. Og da endte det opp med at Jesus ble av romerne naglet opp til et kors. Det var avstraffelsen romerne brukte overfor "banditter". Banditter var fellesbetegnelsen romerne brukte på alle som utfordret dem, kriminelle, og ikke minst politiske motstandere som kunne på sikt bli en lei utfordring.
Jesus ble korsfestet, ikke for å sone våre synder, men fordi han ble en politisk trussel mot Roma.
Det mest interessante med reportasjen var det sensasjonelle faktum at det er i første rekke Judas, og ikke Jesus (!) som la GRUNNLAGET  for at vi har kristendom i dag på kloden. Å jada!
Hvis ikke Judas hadde "forrådt" Jesus, ville ikke Jesus påkalt seg Pilatus sin oppmerksomhet. Og Jesus ville i likhet med mange av de andre "profetene" og titusenvis av tilreisende til feiringen av passover i Jerusalem forlatt byen etter feiringen og blitt oppløst av tiden, uten minste ettermæle.
Men takket være Judas skulle altså en stormannsgal profet bli en religiøs superstar etterhvert som århundredene skled av gårde. Og da keiser Konstantin rundt 300 år etter korsfestelsen av Kristus gjorde den tidligere forbudte kristendom til romersk statsreligion, var grunnmuren støpt for den kristendom vi har den dag i dag, takket være nettopp Judas og Keiser Konstantin. Det visste jeg ikke.



lørdag 2. juni 2018

Forsvarsløse barn suger indoktrinering som en svamp

Stavanger Aftenblad hadde i dag, 2. juni, en interessant artikkel om hvordan en "skilsmisse" fra "barndommens fanatiske sekt" virker inn på "de frafalne".
Sektens hovedoppgave, eksempelvis Nord-Korea, er å avskjerme medlemmene fra enhver opplysning som kan fremtvinge selvstendig tenking og den aller minste grad av tvil. Og der stiller Nord-Korea i helt egen klasse. Avhopperne forteller at de ikke visste om noe annet samfunn som var "perfekt", og at alle andre var "fiender".
Jeg har hamret , sånn innimellom, på de lokale sekter. Men i den store sammenheng er de jo bare en dråpe av et musepiss i det store havet av indoktrinering og hjernevasking. Egentlig er Eigersunds lokalsekter nokså nusselige sammenliknet med eksempelsvis fangeleiren ved navn Jehovas Vitner.
Å kommandere medlemmene til å gå på dørene for å "frelse" folk (som Jehovas Vitner gjør det), ville vært helt utenkelig for de lokale "sterktroende". Og det som skiller de lokale sekter fra Jehovas Vitner" er humøret! Og humør finner du iallefall ikke blandt muslimene. I så måte er hele Islam fra mitt ståsted "psykisk utviklingshemmet".
Det mest skumle med indoktrinering, enten det er religiøst eller politisk, er at begynner det allerede i tidligste barndom, så er løpet på mange måter kjørt for den personen. Livet er ødelagt fra starten, ettersom et forsvarsløst barns følelsessystem er som en svamp som suger til seg indoktrineringen.
Denne indoktrineringen klarer du aldri å fjerne helt. Den vil alltid være der, bevisst eller ubevisst.

Eksempelvis ble jeg indoktrinert av lokalmiljøet at kommunister var det aller verste du kunne være. Å bli stemplet som kommunist var ensbetydende med "sosial død og henrettelse". De var ikke for mennesker å regne. Og i min barndoms sekt var det utenkelig å stemme på de ugudelige sosialistene. "Sosialismen var en syndig bevegelse". Litt artig var svaret fra en eldre slektning, da jeg som nesevis tiåring spurte henne hvilket parti hun stemte på. "Høyre"! "Hvorfor"? "Høyre verner om Kongehuset og brennevinet"! "Hva, hvis jeg, når jeg blir voksen, stemmer arbeiderpartiet"?  "Da kommer du ikke til himmelen"!!
Og min eldre kvinnelig slektning var et "gudfryktig" menneske som troppet opp i kirken på Krossmoen hver bidige søndag i hele sitt liv. Fullstendig overbevist om at sosialisme var syndig, ettersom begge foreldre hadde prentet dette inn i henne siden hun var barn.
Det er et orspråk som sier: "Har du fått rykte på deg om at du ligger og drar deg til middag, kan du stå opp hver eneste morgen kl. 0500. Det hjelper ikke det aller minste. I omgivelsenes følelsesapparat er du en lat slaur." 
Det mest presise ordspråk som understreker dette er :" Mot uvitenheten kjemper selv gudene forgjeves ".
Du kan domumentere så mye du vil at jordkloden er rundt 6 milliarder år gammel. Å prøve å forklare eksempelvis de titalls millioner amerikanere som tror ar jorden kun har bestått i 6000 år, blir som å urinere mot vinden. Den eneste motgift er barnehager, verden over, hvor barnene blir gradvis innført i menneskets historie i alminnelighet og nøytral religionshistorie i særdeleshet. Desverre kun et håp. 


 


 

torsdag 31. mai 2018

Norsk flyktningpolitikk et kapittel fra Helvete

I Aftenposten 30.5 skrives på lederplass om en norsk kvinnelig islamist som sluttet seg til IS i Syria  2014. Hun har bidratt til rekruttering av IS. Og det har hun gjordt åpent på sosiale medier. " Hun er fortsatt en entusiastisk tilhenger av alle forbrytelser IS har begått og BEGÅR". Dette ifølge en nordmann som har møtt henne i en flyktningleir i Syria nå i mai.
Og nå vil hun ha hjelp fra norske myndigheter til å komme hjem til Norge med sin to-årige sønn. Og lederarikkelen konkluderer (tro det eller ei) at det er gode argumenter for å hente henne og hennes sønn hjem til Norge! Er det jeg som har blitt gal, eller er det verden som er blitt gal??
For de forbrytelser IS har begått , og begår , er halshugging, organisert voldtekt av kvinner og barn, menneskehandel, kaste homofile ut fra høye bygninger, steining av kvinner, osv. Og dette støtter altså denne norske kvinnelige medlem av IS! Og hun forlanger at Norge nå skal hjelpe henne etter at hun har flyktet fra IS etter intern konflikt.
På samme side som lederen i Aftenposten er det en kommentar til historien om akkurat denne kvinnelige norske IS-krigeren. Vedkommende skriver "at det gir en vond smak i munnen å tenke på at denne IS-krigeren ble sendt rundt for å koseprate med norske elever om det hun trodde på(!!!)
VÆRSÅGOD BLI GAL!!!
Videre skriver kommentatoren "Historien er en øyeåpner for hvilken VANVITTIG , LETTFATTELIGHET OG NAIVITET VI HAR MØTT DEN ISLAMSKE EKSTREMISTEN MED".
 Den mest ekstreme forakt for demokrati og kvinnekjønnet finner du Saudi-Arabia. Den islam som praktiseres der er tvillingen til IS. Halshugging av "forbrytere" og steining av kvinner for utroskap er dagligdags vare i dette middelalder-diktatur.

At den norske kvinnelige IS-kriger og fanatiker blir av norske myndigheter sendt rundt på skoleturne for overfor barn å markedsføre og indoktrinere en satanisk iskald voldsidelogi, er for meg nok et bevis på at norsk flyktningpolitikk er et kapitel fra mørkeste og varmeste Helvete.

Hva skal vi vel med ytre fiender når de mest sataniske av disse blir spyttslikket av norsk politikk?

Hitler var jo Satans håndtlanger. Men når jeg tenker etter hadde han jo sine svorne tilhengere i norsk politikk. Og i likhet med IS var også Hitler og hans norske medløpere også fanatiske motstandere av enhver form for demokrati. For ikke å snakke om hatet mot alle som ikke "innordner seg og tror fullt og fast på "saken".

Sannelig kommer demokratiets fiender fortsatt i samme innpakking. Det er bare klesdrakten,  sminken og leppestiften som er av nyere dato.
          SIEG HEIL!!!!     ALLAH  ER  STOR!!!!

onsdag 30. mai 2018

Selv IKEA skjelver for Amazon sin makt

IKEA skulle ifølge A-magasinet bygge 5 nye møbelhus i Norge i nær framtid. Det er blitt bråstopp. Årsaken er at Amazon skal begynne å selge møbler og etablere seg for fullt i Norden. Hele detaljbransjen skjelver. Som  smartphonene har utryddet telefonkioskene, vil netthandelen med Amazon i spissen totalt endre detaljhandelen verden over. Akkurat som da hesten ble erstattet av traktoren i landbruket.
"Kun en tåbe (idiot) frykter ikke Amazon". Det var overskriften i en av de danske søndagsaviser jeg tok med meg hjem i pinsen . Og siste setning i den to sider lange artikkel var :"Det finnes et skrekkbilde i detaljhandelen, hvor the winner takes all, hvor det nesten bare er Amazon tilbake, og kanskje noen få spesialbutikker."
Nå er dette å sette det helt på spissen, men med Amazon i front jages nå den "gammeldagse detaljhandel" mot sin siste solnedgang- verden over. Og der har Amazonsjef Jeff Bezos helt rett. "Det er ikke Amazon som rammer detaljhandelen. Det er framtiden".
Når nå Eigersund Kommunestyre nektet Biltema, pluss flere, til å etablere seg på Tengs, er det fra mitt ståsted å gå med baken først inn i framtiden. Begrunnelsen for avslaget var at "sentrumshandelen i Egersund måtte beskyttes". Til det er det bare å utbryte "o hellige enfold". Står det så dårlig til med sentrumsbutikkene at de må ha hjelp og beskyttelse av "mamma", er det bare å legge ned med samme.
Fra mitt ståsted er jeg ikke det minste i tvil om hva som skal til for at sentrumsbutikkene skal overleve i byer av Egersunds størrelse. Ekstrem spesialisering. Jo flere ekstremt spesialiserte butikker, mer blir disse byene et spennende reisemål i seg selv. Og de trekker besøkende til hverandre. Du må ha produkter du ikke finner på nettet , og du må kombinere det med en sosial opplevelse du aldri kan finne på nettet.
Har du de samme varene som kjøperne kan finne på nettet, ender detaljhandelen bare opp med å få besøk av "den nye klasse butikktyver". De som utnytter din tid og din service, finner de klesplagg som passer perfekt, og går hjem for å surfe på nettet til de finner den billigste nettbutikken. Og når alle disse "gammeldagse fullservicebutikkene" er borte, da har Amazon & Co. totalkontroll.
Og tjener penger i søkk og kav. Jeff Bezos er nå klodens rikeste mann. Og vi har bare sett begynnelsen. Bezos er 100% kundeorientert. Derfor suksessen.
Der et kinesisk ordspråk som sier at "krise og muligheter, er to sider av samme mynt". "Krisen" i varehandelen er at det simpelthen er en ekstrem ubalanse mellom virkelig etterspørsel og det "sinnsyke" utvalg av produkter som egentlig ingen trenger. Og i tillegg alt for mange butikker! Her må tenkes helt nytt! Og det vil desverre ikke skje så lenge varehandelen er så organisert i kjedelige kjeder som nå.
Vi som vokste opp med vareknapphet og rasjoneringsmerker rett etter krigen, kunne ikke i vår villeste fantasier forestilt oss virkeligheten  i varehandelen av 2018. De magiske og glade 1950-årene er jeg glad jeg fikk med meg. Vi hadde forventningen om et bedre samfunn. Det er det sannelig blitt!! Men prisen er at vi er blitt "livstrette konsumenter"  som finner dagens hysteriske detaljhandel gørr kjedelig og uten menneskelig dimensjon og innhold. Drømmene forsvant, og hva er livet da????


mandag 28. mai 2018

Vindmøllene som kapitalismens nakne ansikt

Dalanes helt enestående månelandskap ødelegges, voldtas og raseres for åpen scene for alle å observere i all sin skrekk og gru.
Det er nå skapt en hel industri rundt vindmøllene. Kapitalismen jobber på høygear. Redskapen kapitalistene bruker er naive og troskyldige politikere. Disse igjen er besatt av stormannsgalskap, uvitenhet og uansvarlighet overfor framtidige generasjoner( sett fra mitt 100 % subjektive ståsted).
Og så dangles de magiske ordene "grønne sertifikater" framfor nesene på profittsultne kapitalister, og da er racet i gang.
I Dalane har utenlandsk storkapital nå overtatt eiendomsretten på vindmøllenes strømproduksjon "til evig tid". "Utviklerne og tilretteleggrne" har fått en eventyrlig profitt av å selge "gryteklare" produkter til utenlandskapitalen.
Og hvem taper så på dette? Selvsagt den vanlige strømbruker! Det er jo innlysende at når noen tjener rått, så er det jo noen som må betale dyrt for denne himmelropende høye inntekt.
Og selvsagt står Dalanes helt enestående månedlandskap igjen som den aller største taper. Det som er nå skjedd er uopprettelig.
Og enkelte utbygningskåte politikere vil helst ha "en vindmølle på hver en knatt i Dalane".
Og så snakkes det fra den kant om "den store og årlige eiendomsskatt" som bli kommunene til del fra de utenlandske vindmølleeiere. Til det vil jeg bare si: "O hellige enfoldighet".

Det kunne være interessant å vite hvor mange millioner Google betaler årlig til eierne av vindmøllene i Sokndal. Det samme i Eigersund med andre eierer og kjøpere. Jeg tenker da at noen hver får bakorversveis hvis de nakne tall kom på bordet.
Nå er ikke dette forhold enfoldige politikere/smarte utbyggere/monopolisert profittkapital avgrenset til Dalanes region. Dette vil vi se mer og mer av over det hele land- og verden forøvrig.
Men det som er ytterst trist med utbyggingen av vindmøller i Dalane ar at et helt uerstattelig månelandskap blir ødelagt for alltid.
Nå kunne jo enkelte tro at dette var en innbarket mørkerød sosialist som blogger dette. Det er stikk motsatt. Det er bare å reise til Cuba for å se sosialismens totale nederlag. Eller til Venezuela nåtildags.
 Redelig konstruktiv kapitalisme er helt nødvendig for å bringe oss som siviliserte samfunn framover.
Henry Ford var inne på det samme.Han mente  at kapitalismen var til for å forbedre livet til menigmann.
Om de som nå er tvunget å leve tett inn til vindmøllenes konstante støy , har fått livet sitt forbedret av vindmøllekapitalismen, kan du bloggleser jo spørre dem om.




fredag 25. mai 2018

Giktfeber og innbrudd i bil ble lærerikt

Giktfeberen i Zurich denne påske avslørte mangel på Europeisk Helsekort (fikk det i posten i dag).
Innbruddsforsøk og hærverk på mine to biler (30 år gamle Rudolf og 20 år gamle
Sølvpilen) i desember gjorde at "voldmannen" tok en avgjørelse jeg hadde gruet og utsatt lenge. Og det var kondemneringen av 30 (!) år gamle Rudolf. Nå  er det gjordt uten at jeg har dårlig samvittighet. Det var ingen vei tilbake.
Det mindre hærverk på Sølvpilen (ødelegging av låser og håndtak til rundt 20000 kr.) gjorde at jeg fikk "ræva i gear" til eeendelig å rydde den største og eneste av mine 5 garasjer m/lukke-foldedør m/lås. Det var litt av et arbeid! Nå er den rensket fullstendig og er klar til å huse Sølvpilen i perioden fra november til påske- bak lukket dør og beskyttet mot hærverk. (I den mørke årstid kjører jeg ikke bil. Derfor har aldri Sølvpilen hatt vinterdekk).
Giktfeberen og bilhærverkene presset meg inn i "den nye teknologiske verden". I begge tilfelle måtte jeg lære å logge meg inn via passord på smartphonen til mitt seriøse forsikringsselsskap Gjensidige. Venting i telefon i "timesvis" er over. Nå er det innlogging via smarphone (som i bank) som gjelder. Og Gjensidige reagerte lynraskt ved begge anledninger etter at jeg kontaktet dem på den nye og effektive måte. Jeg gikk gjennom hendelsforløpet i begge tilfeller detaljert på nettet. Og pengene var inne på konto pronto. Det trengte jeg ikke ved bilreparasjonen. Det tok Fardal seg av. Johan Tuen (sjef) fikk saksnummeret fra Gjensidige og jeg slapp å tenke på betalingstransaksjonen.
I og med at jeg var totalkunde hos Gjensidige og hadde maks bonus på bilforsikringene, ble det full dekning av skaden og intet bonustap. Dette bare bekreftet de gode erfaringene jeg har hatt med Gjensidige gjennom de mange år. Jeg gidder ikke renne rundt for å sammenlikne forsikringer når jeg føler meg totalt trygg hos Gjensidige. Med god grunn.  Grunnet mitt nære venskap med Alf Steinar og Sigurd holdt jeg meg hos Dalane Bil i mange år. Og Sølvpilen (Peugeot 406 120 hk. diesel) er en av mitt livst mest fornuftige investeringer. For en bil! For en komfort! Og selv med fullt trøkk ( !)på danske og tyske motorveier, bruker den knapt halvliteren på mila!!
Så pensjonerte Sigurd og Alf Steinar seg, solgte firmaet og Peugeot ble strøket av menyen. Jeg fikk grei service av de som tok over, men det personlig sosiale var naturligvis borte. Unge og ukjente ansikter trenger tid for å bli "kjent" med oldtimerne.
Så da hærverket på Sølvpilen skulle rettes opp, ville jeg helst til et bilfirma i gåavstand fra sentrum. Jeg ble anbefalt Fardal som "nærbutikk". Og det ble klaff fra første stund. Sjef og eier Johan fra Sirevåg kjenner jeg godt fra før. Det samme med Audun fra Bjerkreim og Geir fra Åna-Sira.
Det ble som å komme hjem til "familien". Det sosiale "radl" var på plass fra første øyeblikk. Og servicen, kompetansen og hjelpsomheten fra hele gjengen er slik at nå er jeg kommet "i mål".
Førsterekken av  mine helt nødvendige støttekontakter består fra nå av: Doktor Ole Gunnar, kiropraktor Atle, IT-ansvarlig Jarle, regnskapsfører Valborg, tannlege Olaf , åndelige veiledere Arnt Olav og Andreas pluss verksmester Johan.
Så takket være et akutt illebefinnende i Sveits og hærverk på mine to biler, takler jeg nå sosiale medier på et høyere nivå og den overfyllte garasje gjennom 30 år er tom! Ikke dårlig bare det!




torsdag 3. mai 2018

Forvirrende borgerkrig i Sokndal

For oss som er litt over snittet  interessert i "hva som foregår i Dalane", fremstår "dramaet" i Sokndal som mer og mer uforståelig, sett fra utsiden.
Visste man ikke bedre, skulle vi tro at en ny tyrann i form av en fersk rådmann, har en oppførsel overfor sine "undersåtter" som gjør at alle ansatte i Sokndal  Kommune nå går rundt som en samling av gråtende og skjelvende nervebunter og som har det "fælt og aldeles forferdelig". Dette er det hovedinntrykket som jeg føler er formidlet gjennom media.
Men i et leserinnlegg i DT av 2.5. med overskrift "Kommunen har fått en dyktig kaptein" , åpenbarer jordmoren i Sokndal et helt annet bilde. I slutten av leserinnlegget takker hun rådmannen for at hun som jordmor "har fått gode og verdige arbeidsforhold".  Hun skriver videre at :" Min erfaring er at Sokndal Kommune har fått en dyktig og handlingsorientert kaptein som styrer skuta".
Og ettersom jordmoren kan sammenlikne med forholdene som var før den nye rådmann tiltrådte, så må jo hennes utsagn veie tungt. Meget tungt!
Og ikke nok med det. I den elektroniske utgaven av DT av idag (3.5.) leser jeg at den kvinnelig hovedtillitsvalgte i fagforbundet (jobber på "gølvet" i Sokndal Kommune) konkluderer med at "ting går i positiv retning". Og hun må også vite hva hun snakker om!!!! Hun kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av "de helt uholdbare tilstander". Ifølge henne trives de aller fleste. Hun oppfordrer sogar de som "har det fælt" å finne seg jobber annetsteds. Det er ingen som tvinger disse til å bli værende i sine nåværende stillinger. Sier altså damen, med tyngde og sosial pondus(!)
Personlig har jeg ikke forutsetning til å mene noe som helst i denne saken. Det eneste jeg stiller et lite spørsmål ved er om de som nå roper høyest om "den fæle rådmannen",er de som ikke har levert det de er betalt for å gjøre. Hva sier Sokndals næringsdrivende? De er jo de første som får føle "kommunal sendrektighet og mulig inkompetanse".
Ansatte  i offentlige monopoler ( politi, forsvar, lærere, helsevesen osv. ) har jo den fordel framfor oss "i det private næringsliv" at deres, ved gitte anledninger  "grov uforstand og udugelighet i tjenesten" ikke får noen negative konsekvenser, yrkesmessig sett. Knallsterke fagforeninger sørger for det, som vi nå ser det i Frankrike.
Og med grov uforstand i tjenesten tenker jeg ikke minst på vanvittige og katastrofale offentlige økonomiske disposisjoner, som skattebetalerne må svi for.
Og de "private institusjoner" har så til de grader også sine svin på skogen her. Jeg tenker da ikke minst på bankene.
Disse "uforsonlige holdningene" vi nå hører om i Sokndal kommune, er ikke noe nytt når det gjelder at offentlig ansatte har fullstendig glemt bort hvem som betaler dem. Vi har sett det samme ved enkelte politikammere som er blitt fullstendig lammet av at forvokste og uansvarlige "unger" kaster sand og skitt på hverandre i sandkassen.
I helsevesenet har de private klinikker sluppet til, til stor glede for eks. hjertepasienter som har fått et reelt valg. Og private barnehager har vært et konstruktivt supplement til de offentlige. Slik burde det også vært når det gjelder eks. byggesaker. Som det nå er blir eks. næringslivet i en kommune helt avhengig av at saksbehandlerne virkelig gjør den jobben de er betalt for. Uten private saksbehandlere og dermed likeverdig konkurranse , har de ingen som helst garanti for det. Derfor har " uforstand og udugelighet i jobben" særdeles gode vekstvilkår i offentlige institusjoner verden over.

 

lørdag 28. april 2018

USA, Jødedomen og Islam masseproduserer tankeløse roboter

Islams hjernevaskende virksomhet, med Saudi-Arabia og IS i spissen, har som endelig mål totalt verdensherredømme. Det betyr at alle levende vesener skal fullstendig underkaste seg Allah, uten å stille en eneste kritisk tanke. Nå må jeg i samme åndedrett tilføye at det er like stor forskjell på muhammedanerne verden over, som det er mellom  de kristne. I fra de helt liberale til de helt fanatiske.  Den muslimske filosofen Ibn Rushd sier: "Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft, og deretter gi oss en religion som går mot fornuften".
Hvilket betyder at alle religioner som forkaster fornuften og nekter medlemmene å stille fornuftige og kritiske spørsmål, er en kombinasjon av åndelig svindel og åndelig slaveri. Og resultatet er milliarder av "åndelige zombies".
I min barndoms sekt bestående av , religiøst sett, åndelige pygmeer, står det klart at (at hvis det er åndelige ting man ikke forstår) , skal man ikke gruble derover med menneskelig fornuft.
Når man ser jødene med sine hodeplagg, sorte kapper og lange fletter der de dundrer hodet mot muren i Jerusalem, er det like tragisk som det er komisk. Men jødene har sterk konkurranse på området.
Men den steinharde kapitalisme, med USA og Sveits(!) som yppersteprester er nok  den religionen (åjada) som  har hjernevasket flest. Tvillingsjelene materialisme/kapitalisme har funnet sitt eget halleluja som gjør at vi alle får dånedimpen. Og dette flerfoldige halleluja er "tilbud, sesongsalg, rabatt, 99 priser og hele kostebinderiet av lureri".
I stedetfor å stille seg spørsmålet :"Hva får jeg egentlig tilbake for det jeg betaler" , er vi opplært til å tro at laveste pris er beste kjøp.
Denne problemstilling har oljebransjen brutalt fått erfare. Utenlandsk verft som har fått tilslaget på rigger fordi de hadde "laveste pris" har enkelte ganger levert et slurvearbeide som har gitt norske verft store reparasjonsoppdrag. Og totalprisen har blitt svært mye høyere enn om norske verft hadde fått oppdraget og levert et seriøst fagarbeide fra første stund.
Den nye folkesporten "billige flybilletter" og "billige hotellovernattinger" blir ikke alltid så billig når alle ekstrakostnader tas med.
Ganske elementært. Et hotell i en større by skal ha 1000 kr. pr natt. Et annet 1500. Utfra logikken til rabattfantomene  om å kun fokusere på prisen, skal da det "billigste" være "det beste kjøp".  Men de som vil "ha mest mulig for pengene" studerer beliggenheten av disse to hotell nøyere. Det "billigste" viser seg å ligge langt fra sentrum som igjen betinger mye tid og transportutgifter for å komme fram til opplevelsene i sentrum. Det "dyreste" ligger midt i sentrum med "alt" i gåavstand.
Jeg kunne tatt med mange liknende eksempler.
Eksempelvis de som har spart 10 øre på bensinen, etter å ha brukt tid og bensin på å cruise rundt og sammenlikne. Og når de først er inne i den "billigste bensinstasjonen" røsker de like godt med seg et par pølser med "alt" til 100 kr. pr stk.
Den mest vanvittige adferd i så måte står nok den kvinnelige del av befolkningen for. Hvor mange millioner (åja!) plagg ligger rundt i klesskapene som aldri blir brukt. De ble kjøpt fordi de var på "tilbud". Men, hvis vi alle oppfører oss 100 % økonomisk fornuftig, kratsjer dette kunstige oppbygde " materialistiske søppelsamfunnet" fullstendig. Det var ikke bærekraftig. Den som lever får se..
 


tirsdag 24. april 2018

Kjører fem ord SP mot undergangen?

Et engelsk ordtak sier: "Du er herre over det ord som ikke er sagt. DET TALTE ORD ER HERRE OVER DEG". For ikke å snakke om det skrevne ord i disse sosiale media tider.
"Vi vil ha f.... di". Denne korte setningen  sendt fra en mobil til Liv Gerd Navarsete for to år siden kan faktisk være starten på Senterpartiets avvikling. I fylla gjør vi mye rart som vi angrer dyrt på i ettertid. Spesielt i Trøndelag. Det viser en interessant artikkel i Aftenposten nå lørdag. Men når fremtredende SP-politikere med nestlederen i spissen samles til et tydeligvis meget fuktig møte, og resultatet blir en mail av mest primitive sort som ingen av deltakerne vil ta ansvaret for, da er det ikke privat lenger.
Nå har den høyprofilerte nestlederen trukket seg fra vervet. Han burde ikke være den eneste. For en uopprettelig skade er skjedd for SP i disse me#too-tider. For alle oppegående nordmenn og nordkvinner har fått hakeslepp av hva som nå som utfolder seg for åpen scene på landsbasis. En ting er den sjikanerende og primitive mailen fra kloakken, men det er feigheten fra de impliserte som , iallefall for meg, er mest skremmende. Og ikke minst den manglende handlekraft fra lederen av SP i denne meeget utfordrende situasjon.
Som leder av SP  ville jeg reist til Trøndelag og samlet alle "deltakerne" og forklart dem alvoret i situasjonen. Ikke bare for dem selv, men og for omdømmet til SP. Dette omdømmet må nå være i fritt fall. Hvilke moderne damer på bygdene vil stemme på et parti som har slike representanter og slikt kvinnesyn?
Selv har jeg et svært så liberalt lev-å-la-leve-syn på tilværelsen. Prippenhet er for meg et helt uforståelig ord. Det må være tillatt å ettertrykkelig gå på trynet i  situasjonsbestemte omgivelser. Bare du ikke gjør det til en daglig vane! Og at det ikke går svært grovt utover sakesløse personer!!!!
Den store svenske dikter Strindberg sa en gang følgende: " Det er ikke dydene som gjør oss til mennesker, men feilene"!  Hvilket "helvete på jord" ville det ikke vært hvis vi alle var "striglet, veloppdragne og perfekte"? Jeg grøsser ved tanken.
Når det gjelder den tydeligvis fuktige og trønderske politikerfesten, så kunne jeg i utgangspunktet "latt tvilen komme tiltalte tilgode". Unnskyldningen var at "alle var så stupfulle at ingen husker noe". Men det er bare den haken ved dette,  at da er du stupfull at du ikke er i stand til å sende en melding på korrekt norsk(!)
Når jeg tenker på alt det jeg selv har liret av meg i livet, i klin edru tilstand, så blir jeg bare bedrøvet. På det området hadde jeg oppfyllt tabbekvoten før jeg var begynt på tenårene!

Grunnet min bondebakgrunn (født på gard i Bjerkreim) har jeg alltid følt en viss tilhørighet med SP og deres mål "om blomstrende bygder". Men det er bare det at utviklingen går sin gang med stadig færre gårdsbruk med samme totale produksjonskapasitet som  før. Denne utviklingen er ustoppelig. 
Så hvor skal SP så finne velgergrunnlaget i en stadig mer teknifisert framtid? Greit nok at partiet for øyeblikket flyter på en kunstig medgangsbølge. Men denne bølgen vil nok bråstoppe hvis fremtredende representanter fra SP begår flere "offentlig/politiske selvmordsforsøk". Landets komikere har jo nå fått helt gratis et helt enestående råstoff til overdådig underholdning!




mandag 23. april 2018

Uten noen trøkk i livet, liten ekte glede/lykke

I et par av riksavisene denne helg, var begrepet lykke viet et par interessante artikler. Ordet glede ble også viet oppmerksomhet. Og spesielt forholdet mellom kortvarig glede og dypere lykke.
"Når ting går for lett, blir man fort dum". Maxim Gorkijs visdomsord skulle vært oppslått på hver eneste soveromsdør. Det er motbakkene som gir deg kondis.
For min egen del har jeg daglig inne i meg varierte tenkte "katastrofer" om hva som i verste fall kunne ha hendt." En særdeles effektiv kur mot "sutring over bagateller" (i større sammenheng).
Det at jeg i en alder av 70 år fikk problemer med blodpumpa og måtte til Bergen for operasjon, var en vekker av dimensjoner.For en som aldri hadde hatt behov for sykehusbesøk(bortsett fra noen åreknuter) var det en bråvåkning på nært hold å se mange sørgelige helseskjebner. At mitt reparerte hjerte nesten fire år senere mått ha assistanse av pacemaker, tok jeg med avslappet fatning.
Disse to rundene på sykehus gjorde meg til de grader oppmerksom på hvilket utrolig helsevesen (tilnærmet gratis) vi nordmenn har fått tildelt gullskje i fødselen. Vel har dette helsevesen sine skavanker og er ikke perfekt, men hvilken trygghet vi nordmenn har i bunn når det gjelder helseproblemer!
Det som plager en vanlig amerikaner i hverdagen, er økonomisk stress grunnet alt for høy kredittkortgjeld og alt for høy helseforsikring. Jeg fikk også hakeslepp når jeg hørte hva vanlige sveitsere måtte betale i helseforsikring pr. måned. Denne  type sosialt og økonomisk stress er vi nordmenn forskånet for. (Jeg tenker da ikke på de som ikke har minste styring på økonomien og lever på "krita" (kredittkortgjeld hele tiden).
Kredittkort er fenomenal som effektivt og stressfri hjelperedskap i hverdagen, spesielt ved reiser. Vel å merke hvis du betaler hele kredittkort-fakturaen ved forfall. Hvis ikke, kan du komme inn i en meget vond økonomisk sirkel som kan være vanskelig å komme seg ut av. Aggressive selging av kredittkort til forsvarsløse økonomiske analfabeter er fra mitt ståsted rendyrket og kynisk kriminalitet! Så det å ha helse-Norge i ryggen og ingen som  helst problemer med kredittkort, er sannelig i seg selv to svært gode grunner til å være dypt tilfreds , eller "lykkelig".
For noen år siden begikk jeg den brøler å blir lurt av noen svindlere i Estland. Jeg fikk tilsendt en "kontrakt" som jeg trodde var fra "Gule Sider". Logo og alt var det samme. Jeg returnerte den underskrevne kontrakten (uten å lese gjennom!!!) pr. fax og tenkte ikke mer over saken. Inntil jeg fikk første faktura med DET beløpet! Jeg finleste kontrakten og fikk hakeslepp. Med mikroskopisk skrift sto det at jeg hadde forpliktet meg til dette beløpet (flerdoblet av Gule Sider) i mange år framover!!! Det å komme meg ut av denne hengemyra, kostet meg mye penger og nattesøvn. Men OM jeg lærte en lekse for all framtid!! I ettertid ser jeg på denne episoden som nødvendig og betalt etterutdanning. Denne erfaringen har reddet meg flere ganger senere når det gjelder ekstremt utspekulerte svindelforsøk gjennom telefon og email.
Så bare det å vite at jeg ikke sitter i denne saksa mer( som desverre tusenvis av andre som er blitt lurt), er sannelig også i seg selv grunn til å være "strålende tilfreds og lykkelig".
Og så blir jeg faktisk meget lykkelig ved å konstantere at jeg ingenlunne er noen narr. Miguel de Unamunos visdomsord bekrefter det. "Den største narren er den som aldri har begått en tåpelighet i sitt liv". Og med så mange tåpeligheter gjennom mitt liv er jeg helt ukvalifisert som narr. Som de aller, aller fleste av oss. Din personlige lykke og tilfredshet finner du hvis du bare tar deg tid til eksempelvis å tenke over at du ikke som syrerne sitter fast i en utbombet by uten minste håp om framtid.  "Count your blessings". (Tell dine velsignelser). Bli lykkelig av bare det å telle!!!




fredag 20. april 2018

Trollpikken baner vei for Trollfitta

Det ser  ut til at Troppikken nå har skapt likestilling blandt kjønnene. Det tidligere, i sosial sammenheng unevnelige  ordet "pikk", har Trollpikken sørget for at nå er helt naturlig  i norsk dagligtale.
For når ærverdige Aftenposten på side 3 nå torsdag følger opp andre riksmedia med å publisere "vi vil ha fitta di", så kan ikke det kvinnelige kjønnsorgan klage på ulik offentlig oppmerksomhet i forhold til Trollpikken.
Ettersom en tidligere SP-topp er sentral i tragikomedien rundt den skandaløse melding via smartphone lydende  "vi vil ha fitta di", så kan man jo dempe det hele med å kalle organet for Trollfitta. Den vulgære melding, tydeligvis sendt av et politisk nettroll i overstadig alkoholrus, tilsier jo at Trollfitta er en helt korrekt og nokså ufarlig betegnelse. Akkurat som Trollpikken.
Hvis jeg hadde vært i skoene til den tidligere SP-toppen, tror jeg at jeg ville taklet dette offensivt og humoristisk. Ingenting er mer effektivt når du skal utmanøvrere "motstanderen" og la vedkommende sitte igjen med Svarteper.
Personlig ser jeg at hendelsen bringer mer underholdning og farve inn i en nokså grå og korrekt norsk rikspolitikk. Hadde jeg vært på Stortinget ,som eksempelvis FrP-representant, skulle jeg slått politisk mynt på hendelsen for alt det den var verdt.
Jeg skulle forkynt for all verden at de eneste ballene de mannlige SP-politikere kunne skryte av , var de hvite rundballene overalt på jordene i SP-land. Utfra feigheten med å ikke stå fram om hvem som sendte den vulgære meldingen, beviser denne mannlige SP-gjengen at de selv er uten enhver form for  ball når det gjelder rakrygget å ta ansvaret for denne helt-på-trynet- oppførselen.
Hvis vedkommende omsider tar ansvar,  kan han trygt tenke på visdomsordene av Miguel de Unamuno: "Den største narren er den som aldri har begått en tåpelighet i sitt liv".
For ikke å snakke om Jesus Kristus:" Den der er ren blandt eder, kaster den første sten".

For min egen del klarer jeg ikke å mobilisere noen som helst forargelse overfor den som sendte meldingen. Mitt eget synderegister når det gjelder idiotisk oppførsel er så pass solid, at jeg har mer enn nok med meg selv.
De som måtte være sure nå i Trøndelag, er AP. Tenk at Giskes "upassende ekskapader" nå i nyhetsbildet er blitt helt utmanøvrert av en humørføyllt og tydeligvis kanonfull gjeng fra SP! Så mens byråkrat-og akademiker- AP nå har blitt mer og mer distansert fra "vanlige folk", tråkker SP nå til for full maskin i konkurranse om hvem som er mest "folkelig".  Sandelig har FrP fått solid konkurranse.
Så hva blir det neste skandaløse utspill fra våre kjente rikspolitikere? Sex i kornåkeren er allerede oppbrukt. Det må bli noe med mye mer saft i!
De norske velgere venter spent på neste kapitel.




torsdag 19. april 2018

Gammeldags handel i sentrum hører fortiden til

I 1962 gikk jeg et år på handelsskole i Sion på Bryne. (Det var forøvrig det året det var så kaldt. Du kunne gå på isen i Nordra Sundet fra Eigerøy til fastlandet).
Hvert "store" frikvarter var vi en gjeng som hadde fast vandring gjennom (den gang) den levende Storgaten ned til konditoriet ved torget. Jeg husker også at skolen hadde utflukt til Rogalands første supermarked, Mauritz i Sandnes.
Hva som siden er skjedd med Bryne sentrum er bare ytterst trist for oss nostalgikere. Som den gamle sørstatskulturen i den berømte filmen "Gone with the wind", har også sentrumshandelen på Bryne og  utallige andre tettsteder og småbyer kloden rundt, "reist med vinden". For aldri mer å komme tilbake.
Spesielt Bryne er et kroneksempel på "den koselige, gammeldagse og sosiale sentrumshandelens brutale møte med "den nye tid". Storgaten ligger øde, mens M44 i enden av Storgata går så det suser og utvider i ekspresstempo. Siste utvidelse på megasenteret tilsvarer Storgatens areal, pluss 10 meter inn fra begge sider av gaten!
Interessant er det også at Bryne Torg måtte legges ned. Som alle mellomstore sentere i Norge, USA og ellers. Skal du overleve i dagens desperate detaljhandelsbransje må du enten være megastor, eller ekstrem spesialisert nisje, eller drive netthandel. Det er sistnevnte som nå  setter inn det langsomme dødstøtet for den "gammeldagse handel i fysiske butikker". Verden over.
I helgen hadde jeg en utflukt til Flekkefjord og Farsund. Resepsjonsdamen på Maritim Hotell i Flekkefjord var i tidlig tyveår. Forøvrig en forfriskende, attraktiv og forfriskende dame. Jeg spurte henne hvor hun gjorde sine innkjøp av klær, sko og "det hele". Kanskje Sørlandssenteret, Handelsparken i Lyngdal eller i Flekkefjord Sentrum? " Å, nei da! Jeg har ikke vært i en vanlig butikk på det jeg kan huske. Jeg kjøper alt på nettet. Enormt utvalg, åpent hele døgnet og levert på døren "dagen etter". Og med full returrett. Jeg gidder ikke å drasse på bæreposer i allslags vær. Og så slipper jeg å tenke bompenger og parkometere".
Jeg tenkte på denne opplysningen mens jeg vandret gjennom Flekkefjord Sentrum. Det ligger et lag av "fortid" over det hele. Og denne følelsen blir ytterligere forsterket når du vandrer i de bratte handelsgatene i Farsund sentrum. Mye tomme lokaler. Da går du heller tørrskodd inne i det nye og arkitektonisk nydelige nye Amfiet med plenty parkeringsplasser (gratis) og flott utsikt over Lyngdalsfjorden. Jeg besøkte dette Amfiet i fjor. Det var greit nok. Men fra mitt ståsted hadde det litt sånn "Bryne Torg" over seg. For lite til å konkurrere med veldige og stadig ekspanderende Handelsparken i Lyngdal. Og alt for lite utvalg å stille opp i mot nettet.
Og den som har virkelig klart å konkurrere med nettet i den  særdeles utfordrende motebransje, er spanske Zara. Jeg var innom i deres digre butikk i Zurich sentrum. Butikksjefen fortalte meg at alle Zara sine plagg kan leveres fra fabrikkene i Spania og Portugal i løpet av maks 14 dager. Da  er plaggene fortsatt "hot". Leveringstiden fra China kan være opptil flere måneder. Og da er produktene allerede "gått ut på dato" når de ankommer butikkene! Hvilket betyder at mesteparten av plaggene  som ligger rundt i "vanlige" motebutikker allerede er "museumsgjenstander". På nettet kan kjøperne orientere seg om "det aller siste" innen moteverden og få det levert dagen etter! Jeg er meget glad for at jeg meeeget avslappet fra "den mest australske butikk i Europa" kan betrakte utviklingen i detaljbransjen , fysisk og på nett, uten at jeg taper et eneste sekund av nattesøvnen.




lørdag 14. april 2018

Anholdt på åpen gate i Zurich

De 14 dagene i Zurich etterlot mange interessante minner og sammenlikninger med det norske samfunn. Det første som slo meg var væpnet og synlig politi i gatebildet. Og med dette politi hadde jeg en minneverdig opplevelse. En dag jeg ruslet i den særdeles idylliske gamlebyen, ble jeg stoppet av to polifolk, en kvinne og en mann. Væpnet "til tennene". De ville se "mein Ausweis" (legimitasjon). Jeg trakk opp passet og plasserte etterpå hendene i stikklommene på min oilskinjakke. Men nei, hendene måtte jeg  holde ut til siden! Mens den mannlige betjent nøye saumfor passet og ringte , på sin mobil, inn opplysningene, betraktet jeg ansiktsuttrykkene til alle de forbipasserende. Noen av disse passerende var nok sikker på at her var det en mistenkt terrorist som måtte sjekkes.
Da betjenten hadde fått sjekket at alt var i orden (selvfølgelig), ønsket de meg begge  et fortsatt godt opphold i Zurich. Det var ingenlunde en  ubehagelig situasjon, ettersom begge opptrådte med vennlig autoritet. Mange innen norsk politi har i så måte mye å lære.
På hotellet nevnte jeg episoden. Der forklarte de at dette var dagligdags. Og for ikke å bli anklaget for rasisme, så kontrollerte politiet like mange hvite som mørkhudete.
Noe annet interessant jeg erfarte i Zurich, var at Sveits har "amerikansk type" helsesystem. Jeg fikk bakoversveis når jeg fikk vite hva enkelte av mine samtalepartnere betalte månedlig inn i helseforsikring. Så hvis det norske helsesystem ikke skal ende opp som i Sveits og USA, må det iallefall ikke misbrukes i for stor grad. Tendensene er ikke helt gode.
Og hva innvandring angår, ville aldri Sylvi Listhaug hatt en politisk sjanse i Sveits. Hun er altfor innvandrer-vennlig(!!) Den uansvarlige innvandrerholdningen "godhetstyranistene" på venstresiden i Norge synes er helt greit (ingen krav til noen og toleranse uten grenser), ville vært helt utenkelig i Sveits. Der må de som vil bli sveitsiske borgere gjennom en meget tøff prosess. Du må selvfølgelig lære deg sveitsisk flytende. Og du må kunne dokumentere at du vil bli en konstruktive bidragsyter til det sveitsiske samfunn og ikke bare en "snyltende gratispassasjer".
En annen erfaring var de nitriste kirkene. Jeg har aldri vært i en storby med så begredelig interiør i et "gudshus". Jeg lurte på om det var samme arkitekt som hadde konstruert de tidliger nakne og  pietistiske bedehus i Norge. Ikke mye humør, farve, glede og festivas der i gården. Men så hadde jo Luther sine åndelige reform-tvillingbrødre (i ånden) i Sveits, Calvin og Zwingli.
Som jeg i lørdagens og vårens første dag returnerer fra rundvask på YX, Eie av Sølvpilen  (min kanonspreke bil), slår den voldsomme stillheten i Egersund Sentrum meg i møte. Akkurat nå sitter det tusener på tusener i Zurich sentrum innen- og utenfor de tallrike resturanter med et voldsomt sosialt trøkk. Og de 14 dager jeg var i Zurich kan jeg forsikre at det var ikke mye pietistisk og bedehusaktig over befolkningen.
Bortsett fra den vennlige betjening på Bristol hotell i sentrum og maaange flere, er det spesielt to jeg aldri vil glemme fra min minnerike reise. Den ene er Natalia på Universitetspital (sykehuset) som fikset min giktsmerte. (Det var egentlig Podagra, sykdommen  til Kaptein Vom). Den andre er drosjesjåføren som kjørte meg fra sykehuset til det veldige apoteket på Jernbanestasjonen. Han var 75 år og en underholdningsmaskin av en annen verden. Han informerte meg om at i Sveits kunne du kjøre som privatpraktiserende drosjesjåfør til du ble hundre, så fremt du fikk fornyet helsesertifikatet hvert andre år. Han  avskjedsord var følgende: " Glem aldri å nyte tilstrekkelig de tre viktigste ting i livet". Og det er god mat og MYE god drikke. DISSE TRE!   Ha en strålende helg!!

torsdag 12. april 2018

Synd og umoral er nå kultur i Egersund

"Du vet, at det som er synd og umoral i et land, kan være høyeste kultur i et helt annet land". Uttalelsen fra en nå avdød bekjent av meg, 25 år tilbake i tid, har jeg ofte tenkt på. Men, jeg hadde låst meg fast i den oppfatningen om at det gjaldt kun kulturer i forskjellig geografi, men i  SAMME tidsrom!
Jeg hadde fullstendig glemt bort det selvfølgelige: " The past is another country" (Fortiden er et annet land). Så eksempelvis er Egersund i 1955 og 2018  i samme geografi, men i  to like forskjellige sivilisasjoner) !!!! 63 års forskjell utgjør virkelig to forskjellige land, kulturer og moralnormer.
Hvis  jomfru og trofast bedehus- og kirkegjenger Amalie (død 1950) hadde brått stått opp fra det døde og blitt for et helt år plassert i Egersund av i dag, ville Amalie vært bombesikker på at hun hadde dumpet midt oppe i "syndens bule og den moralske søppelhaug" på en annen planet.
For hva er det  aldeles skrekkslagne Amalie må observere i Egersund i året 2018? Hun ser at Djevelens Alkohol er å få "overalt", selv i de glinsende butikker som selger dagligvarer. Egersund har til og fått eget bryggeri som produserer både øl og brennevin, Vinmonopol og syndig Oktoberfest.
Og så det forskrekkelige at damene bruker bukser i dagliglivet, ikke bare mannebukser, men noe aldeles "utuktig" som kalles theigts. Som sitter som malt inntil kroppen og skjuler svært lite.
Amalie i sin enfold trodde at slike "utuktige og syndige" plagg bruktes kun av damer som var i disse fæle "horehus".
Hjertet til Amalie stoppet nesten opp da  hun ble kjørt forbi et svært trafikkskilt ved inngangen til Mjølhus, som hadde navnet Trollpikken med store bokstaver dekkende nesten hele skiltet. Amalie var i sjokktilstand. Hvis noen hadde skrevet eller uttalt dette forskrekkelige "banneordet" da hun  gikk på skolen, hadde de fått melding hjem og sannsynligvis fått saftig ris på blanke baken av faderen.
Invitert inn i en moderne dagligstue rablet det helt for Amalie. Familien hadde "syndig privat kino" (TV) hvor selv de små barn kunne se nakne, voksne mennesker som "bedrev hor".
Da hun senere på kvelden ble invitert til middag hos en annen familie, ble hun forferdet over hvor mye mat som etter måltidet ble kastet i søppelen. Aldeles utenkelig i hennes tid. Men virkelig sørgmodig ble hun da hun oppdaget at folk ikke lenger gikk i kirken, men brukte hviledagen til allslags "verdslig  og syndig aktivitet" som fjernet dem fra Gud i den korte nådetid vi har i dette liv. Hun trodde at dette liv skulle brukes til i ydmykhet, tolmodighet og selvfornektelse å forberede oss på et liv  etter døden i "himmerik". Amalie ba om natten inderlig til Vår Herre om at Han måtte få henne vekk fra "denne aldeles syndige og forskrekkelige verden" med en eneste gang! Hun ble bønnhørt.
Heldigvis fikk ikke Amalie oppleve at mann og kvinne i dag kan leve sammen uten å være gift og uten å bli straffet for det. (Konkunbineparagrafen ble opphevet i 1972). Amalie slapp også å få se at i 2018 skiller folk seg som aldri før, inklusive prester. Flere og flere barn blir ikke døpt, "hedninge-muslimer" får lov til å ha egne kirker og preke "sin falske lære" med støtte fra staten. Osv. osv.
Nå er det så at nok ikke mange som opplevde Egersund rundt 1950 og fortsatt lever (som meg) kunne tenke seg å skru klokken tilbake et eneste sekund. Det hadde vært aldeles utenkelig for oss alle, ikke minst kvinnene. Når jeg tenker over begrepet "synd", har vel dette også gått fullstendig ut på dato i Egersund, bortsett fra i noen bakstreverske og hjernedøde forsamlinger som aldri vil se "lyset"

onsdag 11. april 2018

Over 40 og for gammel for sportsbransjen?

XXL fikk over 1000 søkere til 16 faste stillinger i sitt nye varehus på Bryne som åpner i disse dager. Alle de ansatte var mellom 20 og 40 år. Hvilket beviser at 40 år er den nye aldersgrens  for "eldre" og "utdatert" arbeidskraft. Jeg regner med at denne aldersgrense oppad også gjelder moteforretninger som henvender seg til enten damer eller herrer.
Dette var en interessant opplysning å få i Stavanger Aftenblad i dag. Jeg har nemlig jobbet i sportsforrretning i rundt 50 år og har lurt på når du er for gammel til å bli ansatt i moderne sportsforrretninger. XXL skal ha takk som fikk dette avklart for meg.
Flere av de sportsforretningene jeg var innom i Zurich nå i påsken liknet til forveksling på moteforretninger, akkurat som i Norge. Og når jeg tenker meg om så jeg ingen ekspeditører eller ekspeditriser som var over 40 år.
Da jeg begynte bak disken i en alder av 14 år besto en sportsforretnings utvalg av kun "harde varer". Som skøyter, ski, sportsfiskeutstyr, jaktvåpen og sykler pluss verksted. Og du kunne jobbe helt til du gikk av ved pensjonsalder. Hvis en av den "gamle typen" ansatte i sportsforretning hadde gått ut av tiden rundt 1960 og kommet tilbake i dag, ville han trodd han hadde kommet til en annen plantet. Godt 80 % av utvalget i en moderne sportsforretning er moteklær i så skrikende farver at selv bordellene i Red Distrikt ville vært misunnelige.
De "harde varene" som sportsbransjen tidligere hadde som sitt grunnlag, finner du nå mer og mer hos eks. Jula, Felleskjøpet, Biltema og ikke minst på nettet. Og nettopp på nettet finner du aller siste mote innen fotballsko, joggesko og dyrt trenings- og friluftstøy. I et enormt utvalg. Myye større enn hos XXL Gammeldagse selvstendige sportsforretninger eksisterer ikke lenger. De hadde ikke hatt nubbesjanse i dag. Like lite som mann-og-kone kolonialhandelen på hjørnet.
Men dette med å være "gammel og utdatert" for sportsbransjen når du har passert 40 må jo sende et skremmeskudd for framtiden. Hvor skal de over 40 gjøre av seg? Ikke kan de gå til IT-bransjen. For der er du iallefall utdatert etter 40.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i emning. Jeg har i min tidligere sportsforretning nå utviklet et australsk spesialkonsept som passer helt til "eldre arbeidskraft" som fortsatt er "ung i hodet". Jeg er 74 og har som mål å slå Emelankton Ådnesen som sto bak disken i sin meeget originale sportsforretning på Nærbø til han var bortimot 106 år. Så hyperaktive Olav Thon med sin rosa topplue og 96 år er jo rene ungsauen i sammenlikning. For ikke å snakke om Dronning Elizabeth på kun 91.
For ikke å bli presset ut av arbeidslivet alt for tidlig, er nok det sikreste å drive enkeltmannsforetak (som eks. gårdbruker) eller å ha en sikker og organisert stilling i det offentlige. Å være ansatt i større private foretak med hundrevis av arbeidere er ingen garanti for at du ikke blir oppsagt alt for tidlig. Når markedene svinger, kan brutale omstillinger og oppsigelser være rett rundt hjørnet. Se bare hva som skjedde med oljebransjen.
Skjebnen til de mange over 40 i butikkbransjen opptar meg mye. De fleste har liten eller dårlig utdannelse. Må butikken redusere staben eller lukke grunnet den til de grader beinharde priskonkurransen som rår, hva skal disse "gamle" finne på for å unngå en økonomisk trist pensjonsalder? Har de ikke forberedt seg i tide med ekstrasparing, kan det bli å "suge på labben".


tirsdag 10. april 2018

I Zurich finnes ingen butikkdød

Etter å ha opplevd det veldige trøkket i handelen i Zurich var det nærmest et sjokk å komme tilbake til Egersund sent en lørdag ettermiddag. Det kunne vært Flekkefjord, Stavanger - eller hvilken som helst by i Norge. Effekten hadde vært den samme. Du ville følt at du hadde kommet til en "øde og folketom planet" i forhold til Zurich. Ikke bare i Norge. Overalt dør sentrum ut handelsmessig I England har siden 2008 11000 sentrumsbutikker lagt ned, og det berørte 140 000(!) ansatte. Utviklingen går sin brutale gang, og den stopper ikke opp!
Men i Zurich var det nesten ikke et tomt butikklokale å se. Og de som driver butikker har ingen garanti for at de blir værende. Kommer husverten over noen som vil betale mer leie, så er det over og ut. Her er det beinhard kapitalisme så det forslår. Og husvertene vet at det særdeles ettertraktet å drive butikk i denne vibrerende storbyen.
Jeg vandret gatelangs i flere dager, og selv i litt avsidesliggende stikkgater var hvert eneste butikklokale i vital aktivitet. Det er nemlig en stor kundetilstrømming til den største by i Sveits, at det er tydeligvis nok handel til alle aktørene.
Egersund Sentrumsforening burde arrangert en tur for sine medlemmer til gamlebyen i Zurich. Da skulle de fått opplevd en lang gågate som virkelig lever opp til navnet GÅgate. Her var det spaserende hele tiden. Slik et intimt og stimulerende handlestrøk har jeg aldri opplevd i noen av de andre storbyene jeg har vært i rundt om i verden. Eksempelvis finner du ikke noe lignende hverken i Roma, Paris, Barcelona eller London.
Sannelig er Zurich "gamleby" en egern reise verdt . Reiser du ned, så sjekk at du får et vindusbord  i en avde tallrike restaurantene. Du kan sitte der i timesvis og betrakte livet som passerer revy kloss inntil deg. Og med stadig skiftende og farverike aktører. Sannelig var Zurich for meg en gedigen og positiv overraskelse.



mandag 9. april 2018

Smertefyllt første møte med Zurich

Oslo og Zurich har omtrent samme folketall, sentralt og med omland. Men der stopper også likheten. Oslo er som en "provinsiell landsby" i forhold til "verdensmetropolen Zurich". Hvis du har besøkt begge byene,  forstår du at  Zurich med all rette kan kalle seg "den minste storby i verden". Når du vandrer langs Bahnhofstrasse med sine svære magasiner og luksusbutikker på rekke og rad, blir Karl Johans gate og Bogstadveien noe stakkarslig i sammenlikning.
Lørdag 24. mars landet jeg på Zurich Flughafen. Den er i siste kåring rangert som nr. 2 av verdens flyplasser , rett etter Changi i Singapore. (Har de mon glemt Adelaide i Australia)? Jeg merket at noe var galt med legemet. En stikkende smerte i høyre stortå gjorde at jeg måtte sterkt haltende komme  meg inn i drosje og senere på det kontante og sentralt plasserte Bristol Hotell.
Vel installert på det komfortable værelse, ville jeg ned en tur i Zurich sin berømte gamleby for litt påfyll av drivstoff for det haltende legeme. Heldigvis var avstanden ned til  inngangen til gamlebyen ikke så alt for mange hundre meter unna Bristol. Den ble en smertefull vandring. Været var strålende, og det kokte av folk overalt. Jeg fant meg en kafe som hadde omfattende meny av solide sveitser-retter. Eneste gangene jeg drikker øl, er når jeg er utenlands. Da skal ølet være nærmest svart og intenst velsmakende. Det var det her.
Mat og drikke, pluss temperatur og folkeliv, var av høy klasse. Så var det å komme seg hjem  igjen senere på kvelden. Det gikk på et vis med smerter som minnet meg om urinsyreforgiftingen jeg var gjennom i 2014. Den gang var både områdene rundt høyre stortå og tommel (!) sterkt opphovnet og smertene var som om "tusen skarpe kniver" var stukket inn. Var det demonen ved navn urinsyreforgifting som var ute og red igjen? Jeg fryktet det verste.
Etter et "smertehelvete" av en natt til søndag var det ingen vei forbi. Hotellet rekvirerte drosje, og det bar direkte til akuttmottaket på UniversitetsHospitalet. Og der fikk jeg meg en ekstra trøkk. Jeg hadde ikke med meg det norske helsekortet! I mottaket fikk jeg beskjed om at uten dette ville alt bli så mye mer tidkrevende og innviklet med all verdens skjemaer som skulle fylles ut! Mine blogglesere, husk dette! Ingen reise utenlands uten helsekort (eller reiseforsikring!!!)
Jeg viftet da med MasterCardet og ga beskjed om at jeg betalte alt kontant. Og at resten var en sak mellom mitt forsikringsselskap og meg selv. Det gjorde susen! Det kom raskt en spesialist på plass som etter kort undersøkelse fastslo at jeg måtte omgående på urinologavdelingen (eller noe sånt). Jeg ble (sterkt haltende) eskortert gjennom en "endeløs korridor" inn på et venterom. Og om ikke så altfor lenge ble jeg geleidet inn til vidunderlige Natalia (fra Croatia). Vi fant tonen øyeblikkelig. Etter å ha hørt på "min aldeles forskrekkelige livshistorie" i alminnelighet, og tåsmertene i særdeleshet, ble jeg plassert i en justerbar seng. Natalia "belyste" smerteområdet med noen veldig avanserte instrumenter. Og så kom konklusjonen etter en stund. Du har gikt-smerter! Hun sprøytet inn kortison og skrev ut resept på to typer tabletter jeg skulle ta i tre-fire dager. Hun garanterte ikke at smertene ville forsvinne før torsdag. En særdeles humørfyllt 75-årig drosjesjåfør kjørte meg til det svære søndagsåpne apoteket på Zurich bahnhof. Natalia og drosjesjåføren hadde inspirert meg så mye at jeg faktisk klarte å komme meg til hotellet for egen maskin. Jeg følte at jeg var på stigende kurs. Mandag morgen var smertene helt forsvunnet!!!! Natalia, du er nå utnevnt som assosiert medlem av min personlige "hellige tre-enighet", Ole Gunnar, Atle og Jarle. Istedet for at jeg ble sendt hjem som slakt, reddet "engelen" Natalia det som skulle bli en av mitt livs minnerike turer. Natalia lenge leve!!!

torsdag 22. mars 2018

Tragiske Støhre, Lysbakken og Hareide

I etterdønningene av Listhaugs "frivillige" retrett som justisminister, ble jeg oppmerksom på et politisk fenomen i Norge som helt har gått meg hus forbi inntil da. Og det er at  "de religiøse sektene på Stortinget" alle har ledere som totalt mangler humor og humoristisk sans.
Opptredene av Gahr Støre, Lysbakken, Hareide og Moxnes (Rødt) bekreftet dette til fulle. Sjelden har jeg opplevd noe mer humørløse "prekener". Jeg husker med interesse  uttalelsen av en prest i Rogaland.: "Mennesker uten humoristisk sans burde uførtrygdes"!
Det disse fire "predikanter" klarte å lire av seg på Stortingets "prekestol" var sannelig en gammeldags helvetespredikant på et bakstreversk og pietistisk bedehus verdig.
Sylvi Listhaug opptrådte idiotisk, ubetenksomt og politisk meget uklokt med sitt elleve (!) ord lange innlegg på Facebook, pluss bilde av skremmende IS-krigere. Politiske motstandere som var trygge på sine egne politiske ståsteder, ville betraktet disse "barnestrekene" med overbærende og romslig humor. Og tatt Sylvi sin "frekkis" på Facebook for det var. Et freidig, frisk og provoserende spark til sin hovedmotstander, AP.
Men hva skjer?  Et politisk (HH) Hysterisk Hylekor som synger skjærende falskt på "bedehuset". Man skulle tro at at Sylvi Listhaug hadde gått i kompaniskap med Fanden selv.
Den politiker på stortinget jeg for øyeblikket har mest sympati for er Jonas Gahr Støre. Alle hans millioner kan ikke kjøpe et gram av det som er helt avgjørende for en moderne politisk leder. Og det er utstråling, humoristisk og selv-ironisk sans og nok humør. Kort sagt karisma. Og det er med karisma som med musikalsk gehør. Enten er du født med det, eller så har du det ikke! Det kan ikke læres.
Jeg betrakter forøvrig Jonas Gahr Støre som en gentleman. Derfor er det trist å se at han er presset inn i en framskutt politisk rolle som han ikke kler idet hele tatt. Disse konstant  sure angrepene på den nåværende regjering bare ødelegger for ham selv og et AP som er langsomt og sikkert er på vei inn i solnedgangen. Det heter så korrekt at "the past is another country" (Fortiden er et annet land). Og det er i dette fortidens land at både AP, SV og KrF  tydeligvis har slått rot. Verden endrer seg i ekspresstempo, og da kreves det helt andre kanaler for effektivt å kommunisere direkte med moderne velgere. Hallelujamøter på Bedehuset og Folkets Hus har ingen som helst effekt lenger.
Donald Trump har forstått dette til fulle. Her gjelder Twitter for kortfattede budskap som "folket" forstår. Sylvi Listhaug og Ketil Søvik-Olsen har også forstått det samme. Det er på facebook det norske folk befinner seg nå. Og da nytter det ikke for den velutdannede elite i AP og SV  å rope ut sine intellektuelle budskap i ørkenene på et språk ingen forstår og hvor heller ingen ferdes.
Sylvi Listhaug har karisma så det holder. Det har og Ketil Solvik-Olsen. Mye smil der i gården. Og Erna har også mellom sin seriøse gjerning tid til innimellom plass til et varmt, moderlig og beskyttende smil. Siw Jensen har ikledd seg en seriøs holdning og har ikke trygghet nok ennå til å slippe seg løs offentlig (privat er jeg ikke i tvil). Hvilken karisma englebarnet Hareide måtte ha, har jeg ennå ikke oppdaget. Jeg vil iallefall ikke anbefale ham å fortelle vitser. Det blir helt feil.
Hvis jeg skulle tatt meg en fest med en eneste politiker på Stortinget i dag, ville det blitt påtroppende ,joviale og smilende Per Sandberg. Om en mann som stiller på stortingets talerstol med (ifølge han selv)  tre akevitt og en øl innabords, er det bare en ting å si. That's my man!!  Oh yes!!