fredag 24. mars 2017

Er Norges mest kompliserte parkometere kroken på døra for Egersund Sentrum?

Jeg har blogget om at jeg ser lyst på framtiden for sentrumshandelen i Egersund. Mulig dette har vært optimistisk ønsketenking- for nå er jeg ikke lenger sikker. Årsaken er en artikkel i DT nylig.
Der forteller en jærbu hvorfor han er helt ferdig med Egersund som handelssted. Etter intetanende å ha gått inn på Eikunda fikk han etterpå en trafikkbot på 600 kr. Jeg skal sitere ham: "Jeg handlet, bokstavelig talt, i god tro, og ble skikkelig oppgitt over bota. Ja, jeg ble så pass irritert at jeg gikk inn igjen og leverte varene tilbake i butikken". TYGG PÅ SISTE SETNING!!!!!
Denne sure erfaring forteller han selvfølgelig videre til hele sin omgangskrets som igjen forteller det videre og videre og videre.
Etter jærbuens mening er det uhørt at forretningsstanden i en by går med på et parkometerregime som fører til stress for kundene. Han synes vi har nok teknisk stress fra før av å forholde oss til. Helt enig!

Det var desverre etterhvert nødvendig med parkometere i Egersund. Alt for mange av de som har sin arbeidsplass i sentrum utviste en egoistisk arrogansens frekkhet uten minste måtehold. Her var det bare tidlig om morgenen å sikre seg plassen for resten av arbeidsdagen. Kundene, som de lever av, ga de fullstendig blanken i når det gjaldt tilgjengelig parkeringsplass.Først meg selv!!!!!
Det nåværende kompliserte galematias med parkometerne i Egersund viser nok en gang at når  politikere får bestemme, så må vanlig sunn praktisk fornuft fullstendig vike plassen. Det fundamentale problemet med politikere (verden over), er at de aldri en eneste gang har måttet stå ansvarlig for en eneste kostnadskrone av sine uansvarlige og bakstreverske avgjørelser.
Her hadde Egersund en enestående sjanse til markedsføre seg som "den koselige byen i Rogaland med Norges billigste parkometersatser (som det faktisk er)!!!!
Men hva skjer?  Her kludrer de det til for alle som trenger parkeringsplasser med noen betalingsautomater så innviklede at du helst bør ha Teknisk Høyskole for å forstå dem.
Hadde jeg fått bestemme, skulle dette kompliserte stresset med registrering av bilnummere bortfalt. Det skulle heller ikke vært mulig å betale med mynter.
Det skulle klart og tydelig kommet fram på automatene at Egersund har Norges billigste parkering. To kroner for de første to timene, og siden kr. 25 pr løpende time.
Og dette kan betales på to måter. Enten med kort eller mobil.
Og framgangsmåten for begge typer betaling var den samme.
Enten inn med kortet, eller å vise mobilen mot skjermen. 
Uansett metode kom det ut lapp øyeblikkelig som viste dato og tid, og som legges i frontruten.
Når du er ferdig med oppholdet i sentrum, er prosessen den samme. Enten inn med kort, eller vise mobil mot skjermen på automaten. Så belastes bankkontoen med korrekt beløp. Enkelt og greit, og ikke minst forståelig for alle og enhver!


Jeg har nå blitt gjordt oppmerksom på at Norges mest kompliserte parkometersystem åpner opp for lureri, som er  et forsiktig uttrykk. De mest oppfinnsomme kan legge på to kroner. Rett før to timer er godt ,kan  de gå bort igjen og bruker mobilen for nye to timer med to kroner. Kronesystemet kommuniser ikke med mobilsystemet. Derfor vet ikke mobilsystemet (og vaktene) at bileieren allerede med mynter har brukt opp kvoten på to timer. Så er det bare å gjenta opplegget. Og så kan man faktisk kun betale åtte kroner for åtte timers parkering! Jeg vil presisere at jeg kun refererer til fortrolig informasjon og har ikke noe som helst holdepunkt på at denne påståtte praksis virkelig finner sted. Men hvis dette faktisk er mulig, er jo vanvittig parkometersystem bare fornavnene.

 

 
 


 



tirsdag 21. mars 2017

Hvordan unngå en skjebne verre enn døden- alderdommens bunnløse ensomhet.

En tragikomisk vitsetegning nylig i en amerikansk avis (de få som er igjen) viste en kiste midt i en ruvende domkirke. Kirken var tom, bortsett fra prest og noen få ytterst "utkommanderte." I enden av kisten var en stor plakat: "Han hadde 100000 venner på Facebook".
I en tosiders artikkel i Aftenposten i går var det en tosiders artikkel med overskrift: Norge kan ikke kjøpe seg ut av ensomheten.
Journalisten ble bedt til en ensom 72-årig dame og opplevde et møte med en trist tilværelse. Å være helt klar i hodet, men ingen å dele tankene med. Å ha ben som fungerer, men ingen å spasere med. Å tilbringe dager uten å høre sin egen stemme. (Det siste må jo være aldeles forferdelig).
Det som kom fram i artikkelen var at en av de aller viktigste motgiftene mot ensomhet, er MESTRINGSFØLELSEN. (I tillegg til familie).
Noe som kom fram i artikkelen, og må være virkelig oppsiktsvekkende, er følgende:
40% av de spurte over 55 år ønsket å delta i arbeidslivet etter 67 år.
Blandt dem over 75 (hold dere fast) ønsket halvparten av de spurte at de fortsatt hadde muligheten til å delta i arbeidslivet!!
Artikkelen sluttet med å fastslå at det sitter en stor gruppe mennesker over det ganske land som ønsker og venter på lov til å bidra- på en eller annen måte som gir deres liv mening. Fordi at noen trenger dem og deres tilstedeværelse.
I så måte må Egersund være en drømmeplass i å "eldes med verdighet". Her er et drøss med religiøse foreninger som gir livet mening og samholdsfølelse. Du har turforening og turnforening. Du kan være fan av EIK, Eiger, Arsenal, Liverpool og Manchester United eksempelvis helt til du blir 100.
Det aller viktigste, sett fra mitt ståsted, er at du som "pensjonist" er levende opptatt av det samfunn du lever i og følger med teknologisk.
Da hest-og-kjerre samfunnet gikk mot slutten, måtte bøndene lære seg å bruke traktor. De samme bøndene er i dag dataeksperter med full dataovervåking i fjøset. Og faktisk er bøndene en av de grupper som kan "eldes med verdighet" og gradvis "trappe ned" i et tempo de bestemmer selv. Det siste er viktig for idenditeten, og ikke minst selvrespekten.
Min idenditet er nesten 100 % knyttet til Bjerkreim som satte meg til verden. Og jeg er glad at jeg har fått de samme arbeidsgenene som mitt søskenbarn Olav Bjerkreim. I en alder av 79 har han forsatt henimot 200 sau som skal passes på. Opp grytidlig hver morgen. Det er dette som holder han i gang. Hvis du ser Olav bakenfra i Egersunds gater skulle du tro det var en tenåring som fosser av  gårde full av energi.
Det går an i selv høy alder å knytte seg til nye spennende mennesker  og hobbyer. Det krever bl.a. stå-på vilje og godt humør. Det er også om å gjøre  å prøve " å realisere noe du alltid har hatt lyst til". Det være seg et spennende reisemål. Som eksempel en tur til Ålesund. Dit skal jeg i pinsen. Og jeg vet akkurat hvordan åpningsreplikken skal være til personalet i resepsjonen hos Clarion Collection Hotell med sjøutsikt.
"Jeg har alltid vært interessert i dialekter. Da dronning Margrethe av Danmark ble spurt om hvilke språk i verden hun fant mest melodiøs, svarte dronningen uten å nøle, Svensk og italiensk. Det er tydelig at dronning Margrethe aldri har vært i Ålesund!"   Akkurat den tror jeg går  rett hjem.



 
 

mandag 20. mars 2017

Verden drukner i produkter ingen trenger

Den brutale sannhet når det gjelder verdens varehandel, er at det er en ekstrem overkapasitet av unødvendige produkter og butikker. Og i denne enorme mengde av unødvendige butikker, er det tilsvarende en enorm skjult arbeidsledighet. Butikkene er blitt "et sted å være" for ansatte som har alt for lite å gjøre. Simpelthen fordi det ikke er kunder nok til all denne "unødvendigheten".
Jeg er av de som ble født sent under andre verdenskrig og opplevde rasjonering av varer. Så ble rasjoneringen gradvis opphevet, og den moderne forbrukerkultur vokste fram. Og i 2017 er dette blitt utviklet til det helt absurde. Det er "tilbud",99 priser og rabatter fra morgen til kveld hele året gjennom. Over hele verden. Og vi har utviklet er materialistisk sivilisasjon som gjør at stopper vi opp med "stadig nye produkter", så geråder hele verden ut i en ekstrem arbeidsledighet.
Og det er jo greit med nye og forbedrede produkter som gjør livet enklere og mer innholdsrikt. Jeg tenker da på flatskjermer, nettflix og det hele. Så det går an å ha flere tanker i hodet samtidig uten minste bakstreversk moralisering. Og mimre om "gode gamle dager" har så absolutt intet for seg.

Det som opptar meg mer og mer, er hvilke tilbud sentrumsbutikkene i Norges byer må komme opp med for å overleve framtiden. Shoppingsenterne og netthandel har revolusjonert detaljhandelen fullstendig. Dette har spesielt Storbritannia opplevd til de grander. Så mye som en tredjedel av handlegatene i landet er i alvorlig trøbbel. Og bare i London står 7000 butikklokaler tomme.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i anmarsj. De siste årene jeg strevet skikkelig i en sportsbransje i total endring, hadde jeg fokuset på mars 2011. Da ville jeg blir pensjonist, og pensjonsreformen slå inn for fullt. Det betydde at du kunne tjene så mye du ville ved siden av pensjonen, uten at pensjonen ble avkortet med en eneste krone.
Så idag hviler min sosiale/forretningsmessige oppskrift på 3 "avdelinger".
1. Hobby. Hobbyen består av at jeg skal ha den mest originale butikk i Norge, og samtidig den mest australske butikk i Europa. Og begge deler skal være i konstant utvikling.
2. Sosialt. Dette er det aller viktigste, og Dinglebenken er den magiske sosiale motoren.
3. Interessant økonomisk pensjonsstøtte.
Det å vite at det kommer inn et fast beløp fra NAV hver måned, er for meg en helt ny situasjon. Nå forstår jeg  fullt ut hvorfor ansatte i det offentlige lever økonomisk meget beskyttede liv. Disse ville fått sjokk hvis de skulle måtte "slåss på slagmarken i virkelighetens harde økonomiske verden".
Når det gjelder framtiden av sentrumshandelen i Egersund, er jeg mer og mer optimistisk. Jeg sammenlikner da med eksempelvis Stavanger, Sandnes, Flekkefjord, Farsund og Lyngdal.
Vi er Rogalands nest eldste by, og har det mest koselige sentrum av alle Rogalands byer. Og ettersom Egersund har begrenset befolkning, slipper vi Haugesunds skjebne. Hadde Egersund hatt like mange innbyggere som Haugesund, hadde vi hatt et type Amandasenter, enten på Slettebø eller Krossmoen. Som det nå er har vi fått Eikunda Amfi som en moderne utgave av "kjøpmannen på hjørnet". Og Eikunda er en naturlig forlengelse av gågaten.
At gågaten mye av tiden er "folketom", er ikke særskilt for Egersund. Samfunnsutviklingen har tømt alle bysentra. Når både mor og far er på arbeid, har de ikke muligheter til å oppsøke sentrumsbutikkene i deres begrensede åpningstider i forhold til shoppingsentererne.Og nettet! Så hvis  sentrumsbutikkene i Egersund kan fokusere på spesialisering, og opplevelse som huskes, så har de en interessant framtid. 


lørdag 18. mars 2017

Setningen som gir DEN ONDE totalkontroll over menneskerasen

"Tanken er ordets trell".  Disse fire ord har Den Onde, helt siden boktrykkerkunsten så dagens lys, brukt til å ta total kontroll over menneskerasen.
I den vestlige sivilisasjon har bibelen vært den ondes fremste redskap til å hjernevaske og ødelegge millioner og atter millioner av menneskers liv. Og mørkets fyrste er helt i kanonform når han i Romerbrevet kapitel 13, vers 1 befaler " enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes INGEN myndigheter som IKKE er av Gud (!).
Og det er nettopp med denne befaling om total underkastelse av enhver myndighet, at den onde er på sitt mest uhyggelig utspekulerte. Vi så de eksempelvis i Nazi-Tyskland hvor  de fremste representantene for presteskapet paraderete villig ved siden av Hitler.
Å påberope seg å representere Gud, gir jo allverdens store og små psykopater fritt leide til å begå de uhorveligste ugjerninger overfor sakesløse medmennesker.
I Pontoppidans Forklaring over de ti Guds bud nr. 15 er spørsmålet: Skal vi antage Den Hellige Skrift for vår Troes og Levnets eneste, visse og fullkomne rettesnor?
Svar: Ja, visselig.  (Med andre ord, alt annet som er skrevet om livsveiledning er syndig vederstyggelighet.)
Nr. 20 er heller ikke dårlig.
Kan man ei av egen, blot naturlig Fornuft forstaa og udlegge skriften til Salighets kunnskap?
Svar: Nei, thi vor Fornuft er ved synden fordærvet.
Hvilket betyr at det er totalforbudt å tenke selvstendig. Eller som det står et annet sted i Pontoppidan.
Man skal ikke gruble derover med menneskelig fornuft.
Regler som er nedskrevet, enten i det sivile eller religiøse liv, har en aldeles uhyggelig makt over menneskene. Enten det er maktparasittene som utøver reglene, eller de sakesløse ofrene. Regelrytterne i det offenlige kan forsure livet for mange, men regelrytterne i det geistlige kan totalt ødelegge livet for mange millioner.
Hitlers propagandaminister Goebbels var en av Satans personlige favoritter når det gjaldt å hjernevaske og programmere menneskets sjel med blank løgn. Oppskriften var genial i all sin satanisme. "Gjentar du en løgn ofte nok, vil selv de som vet at det er løgn, tilslutt ANTA løgnen som sannhet".
Men Goebbels var jo bare Den Ondes oppvarming når det gjelder å sette løgnen i system. Fanden ventet med å åpenbare sin siste favoritt i så måte helt til januar 2017.
Og verden ble presentert for Donald Trump.............


 


 

tirsdag 14. mars 2017

Når kundene slutter å komme

Da jeg etter en kanonmiddag (steikt steinbit) hos mine "lovely and special darlings" på Hauen Kro, var på vei hjem til min lesestue, gikk jeg innom Sporty. En av ekspeditørene ga meg en utprintet mail han hadde mottatt fra Sentrumsforeningens leder med overskrift Når kundene slutter å komme. Sisu hadde  fått den samme mail som fortsatte: mens kundenes forventninger og handlemønster endrer seg i rekordfart, står kundeopplevelsene i altfor mange butikker på stedet hvil.
Forfatteren av skrivet, rådgiver Erik Skjerve, avsluttet med noen optimistiske toner.
Jeg tror på butikken som arbeidsgiver, møtepunkt og informsjonskanal vil spille en viktig rolle for mange gererasjoner fremover. MEN IKKE SLIK DE DRIVES I DAG. BUTIKKDRIVERNE MÅ GI KUNDENE NYE OG BEDRE GRUNNER TIL Å BESØKE BUTIKKEN.
Jeg var virkelig imponert over at Sentrumsforeningen lufter dette for sine medlemmer. Dette har jeg sett komme for mange år siden og har tatt mine forholdsregnler. Jeg ringte Skjerve og gratulerte ham med klarsynet og inviterte ham til Dinglebenken, for å få tilført ytterligere nye ideer som han kan bruke i sine foredrag rundt om i Norge.
Jeg siterer videre fra artikkelen:
"Man trenger ikke være analytiker for å forstå at de butikkene som vil ha en framtid MÅ GJØRE ENDRINGER NÅ!
For oss som har levd en stund husker da Nora Brockstedt representerte Norge i Melodi Grand Prix med melodien Voi Voi. Nora sto rett opp og ned i samedrakt og sang. Og dett var dett.
Så kan man jo sammenlikne med den norske Grand Prix finalen nå lørdag. Showet og alt attåt er helt avgjørende for totalinntrykket.
Jeg vil anbefale Sentrumsforeningen til å invitere hr. Skjerve for å lufte disse viktige tanker, ikke bare for sentrumsforeningen, men kanskje for et uvidet publikum Gjerne i kulturhuset med underholdning attåt. Her må tenkes nye tanker utenom boksen.
Jeg har i likhet med Skjerve tro på at fysiske butikker er et viktig sosialt element i framtidens samfunn. Men som det tyske ordspråk så treffende sier:
Was bleiben soll, muss sich endern.  (DET SOM SKAL FORBLI , MÅ ENDRE SEG).

Hva enten det er skiflyging, langrenn , aviser, markedsføring osv. osv.

Skjerve nevner også noen momenter framtidens kunder forlanger:
Jeg vil ha produktene demonstrert. Jeg vil snakke med en selger som stiller gode spørsmål og lytter til mitt behov. Jeg vil bli sett på som et unikt individ. Jeg vil se, ta på og prøve. Jeg vil engasjeres, inspireres og lære av en ekte entusiast.

Her må jeg bekjenne mine synder. Av og til når jeg kjører på overdrive, er jeg så entusiastisk at jeg knapt lar den stakkars mulige kjøper komme til orde. Jeg jobber alvorlig med saken.

 

torsdag 9. mars 2017

Lureriet med rabatt, tilbud og 99-priser

Hele handelsbransjen har tydeligvis konkludert med at den vanlige forbruker er, når det kommer til økonomisk forståelse, " en komplett utviklingshemmet idiot". Slik beskrev en bekjent av meg dagens forbrukersamfunn. Han hadde hatt utdannelse i markedsføring, og kunne dokumentere sin påstand med et oppsiktsvekkende eksempel.
I samarbeid med skolen han hadde gått på, gikk et supermarked med på et priseksperiment. Midt i supermarkedet konstruerte de et berg av twistposer. Fra taket over twistposene hang en gigantisk "tilbudsplakat".  "Ta 2, betal for 3". Studentene var sjokkert over hvor mange som "gikk på spøken".
Disse ble selvfølgelig gjordt oppmerksom på "lureriet". Men da var det en del som hisset seg kraftig opp da de"ble tatt med buksene nede". Nei, da! De visste akkurat hva det gjorde!
Denne tragikomiske hendelsen forteller jo hvor lettlurte vi alle er når den iboende grådigheten blir massert. Dette svineriet med 99 -priser er (for meg subjektivt)  jo helt på samme lurestadiet som med dette berget av twistposer. Når en vare er priset med eks. 299 skal den vanlige forbruker forledes til å tro at dette er hundre kroner billigere enn kr. 300,-!! Og ikke bare en stakkarslig krone!
Jeg hadde stor sans for Europris som "tok den helt" ut med 99,99 (!!) priser. Til og med innen bilbransjen har dette prismessige tøyses med 99 priser gjordt sitt inntog.
Så har vi dette fenomenet med før-nå priser. Forbrukerrådet har gang på gang etterlyst dokumentasjon for at førprisene virkelig var førpriser.
WalMarth i USA selger ikke produkter, but always low prices. Og eierne tjener milliarder, mens deres egne ansatte, pluss ansatte hos leverandørene lever på sultelønn.
Det er med stor interesse jeg, fra sidelinjen, ser rabatthysteriet i fri utfoldelse i sportsbransjen.  En "gammeldags" fullservice-sportshandler, som måtte kaste inn håndkleet etter at rabatt-gigantene kjørte over bransjen fullstendig, var helt fortvilet. "Forbrukerne er ikke lenger interesserte i god gammeldags service og kompetanse, men bare pris.pris."
Tenke seg til hvis forbrukerne hadde vært like interessert i å gå bankene og forsikringsselskapene nærmere etter i sømmene. For det er her de virkelig store besparelsene er å hente.
For meg er det et tenkekors at det kastes alt for mye mat som er fullt ut spiselig. Tankekorset blir ikke mindre når jeg ser den "primitive matvarebørsen" i avisene. Og de som kaster mat for tusenvis av kroner, kjører gjerne milevis hvis det viser seg at Kiwi er en krone billigere på "handlekurven" enn Rema.
For min egen del er jeg først og fremst interessert i hva total VERDI  jeg får igjen for pengene.  Hos Terje på reisebyrået vegg-i-vegg får jeg total seriøsitet, ansvarlighet og trygghet. Det samme får jeg hos El-kjøp. Likedan hos Kvassheims Elektriske og Egersund Elektro. Osv., osv. Jeg gidder ikke bruke kostbar levetid på å renne rundt og sammenlikne all verdens priser. Har jeg  fått god service og solide produkter hos et seriøst firma, vet jeg at jeg har gjordt "et godt kjøp".
Desverre er det alt for mange som har fått erfart at "gode rabattkjøp" hos useriøse firmaer har blitt blandt de dyreste kjøp de har gjordt i sitt liv.
 

 

onsdag 8. mars 2017

Pontoppidans Forklaring kler hyklerne fullstendig nakne

Erik Pontoppidans Forklaring over de ti guds bud fra 1737 var standard opplæring i tvillingrikene Danmark/Norge, og har vært det helt frem til i dag i noen av sektene i Kristiansand/Egersund.
I forklaringen er det 759 spørsmål/svar som jeg med "mitt lyse hode" lærte utenat omtrent 10 ganger (på dansk med gotisk skrift).

To av spørsmål/svarene er ekstra interessante, ettersom de kler sektenes "trosgrunnlag" fullstendig nakne. De fortjener å bli publisert for mine facebookvenner som bør dele dem med mange.
Det ene spørsmål/svar er nr. 16.
Må man da ikke grunde sin tro og levnet på umiddelbare åpenbaringer, drømme, egen fornufts inbildning, andre menneskers myndighet og eksempler, gammel mening, ordsprog, vedtekt og sædvane eller noget sådant?
Nei, derpå grundes ingen sand tro og lydighet, MEN OVERTRO, UGUDELIGHET OG SELVUTVALGT DYRKELSE (!!!) SOM ER GUD IMOT.

Det andre avslørende spørsmål/svar er nr. 70.
Hvorledes kan man bedrive avguderi med den utvortes gudstjeneste?
Når man mid i sin ubodferdighet sætter en blind tillid TIL KIRKEGANG, SKRIFTEGANG, ALTERGANG. ALMISSE, BØN, LÆSNING OG DESLIGE GJERNINGER, SOM IKKUN (BARE) ERE GODE HOS DE BODFERDIGE, MEG GJÆLDER INTET HOS HYKLERE!!!!!!!

Spørsmål 208 er interessant, ettersom det oppfordrer til mye sex i ekteskapet.
Til hvad ende (hvorfor) har Gud innstiftet ekteskapet.
1. Til det menneskelige kjøns forplantelse. (Selvfølgelig!)
2. TIL DE GODE (!!!!) LYSTERS AVHJÆLPELSE. 
Hvilket betyder at Pontoppidan har forstått det som aldri indremisjonens puritanere noensinne har forstått. Sex er ingenlunde "syndig", men tvertimot en god lyst som må aktiveres maksimalt!!!

Spørsmål/svar 225 er riktig underholdende.
Hvad er da mere , som kan friste til ukydskhed ? (fysisk og teoretisk utenomekteskapelig sex).
Ørkesløshet, liderlig selskab, romaner og løsaktige elskovsbøger, , eller billeder, lettfærdige lege, dans, skuespil, og alt det , som føder øyenslyst, kjødslyst og et overdaadig levnet.

Og for de som tror at det er LETT å komme til himmelen, er det bare å tygge på nr. 305.
Hvilke er de fornemste og største dyder etter Guds lov?
Disse ere: Tro, kjærlighet, redelighet, ydmyghet, nøysomhet, maadelighet, sagtmodighet og taalmodighet, OG OVERALT ET GUDELIGT OG HIMMELSK SIND.

Du snakker om INDEED  A  TALL ORDER!  De får prøve å oppfylle den , de som kan.

 
 

 

mandag 6. mars 2017

Dette forlanger fremtidens kunder av butikkene

Det heter at man skal "fremsnakke" detaljhandelen i "gammeldagse" bysentra. Jeg skulle gjerne framsnakket sentrumsbutikkene i alle landets småbyer, det hjelper ikke det minste. Utviklingen har for lengst sprunget fra aaltfor mange av dem. Sjekk Farsund som eksempel.
En skarpskodd butikkanalytiker fra USA hadde noen interessante betraktninger. "The country is just littered with obsolote retail space". (Landet (USA) er kort og godt forsøplet med "gått-ut-dato" butikkflater.)
Analytikeren har også registrert en voksende kjedsomhet med internett-handel. Han ser det opplagte- at vi først og fremst er sosiale vesener som liker å gå ut for å treffe andre og oppsøke butikker som har underholdnings-elementer i butikken." For selv om vi liker fortsatt å gå i butikker (allefall damene!) betyr det ikke at de moderne forbrukere vil tolerere overfyllte lagerlignende butikker med overflod av produkter og lite service".
Han ser  at butikker "som ikke får det til" har noe til felles. De prøver "å være alle ting"  for alle kunder og ender opp med å være helt uinteresante og meningsløse for de aller fleste.
En norsk spesialist på varehandel kom også opp med noe jeg selv har ment lenge. " Jo mer næringsdrivende i sentrum skylder på parkeringsproblemer, jo sykere er et sentrum. For å sette det på spissen. Hvis sentrum er attraktivt nok, vil folk være villige å spasere litt ekstra for å komme dit. Noe å tenke på for de som nå sier at parkometerne nå "tar knekken på sentrum i Egersund".

Dagens Næringsliv hadde nylig en artikkel med overskrift Derfor sliter butikken. Hvis de tradisjonelle butikkenen skal hamle opp med fremtidens konkurranse må de tenke utenfor boksen. Det er faktisk fullt mulig.skriver forfatteren.
Han understreker også at det er om å gjøre å ha et konsept som ikke går ut på først og fremst å stille ut varer. Original butikkopplevelse er nøkkelen.
For min egen del er jeg 100 % overbevist om at skikkelig og minneverdig underholdning må til i framtiden for å overleve som selvstendige og frie butikker. Til det trenges mot og fantasi og at du eier butikklokalet og ikke skal slave med høy husleie.
Den som lever får se.
For min egen del har jeg funnet formelen til å ri "inn i min siste yrkesmessige solnedgang".
Formelen består av tre elementer.
1. Hobby. (Et av landets originale butikklokaler skal bli stadig mer original.)
2. Den sosiale dimensjon. Helt, helt avgjørende. Kan de besøkende gå ut av lokalet og føle de har opplevd noe de kan ta med i årene som kommer, er jeg strålende fornøyd.
3. Forretningsvirksomhet som skal være kjemisk renset for kjøpe- eller salgspress. Jeg forteller spennende historier knyttet til produktene (hvis det passer seg sånn), og så må produktene klare seg selv med litt service-assistanste fra min side. Akkurat nok til at jeg ikke skal bli beskylt for å være giddalaus eller lat.
En sak er felles for alle som har passert 70. Nå går det aldeles uhyggelig fort. Så her det bare å putte mest mulig liv og opplevelse i den begrensede tiden som er igjen.


 

lørdag 4. mars 2017

Da Satans ambassadører regjerte Norge og Irland

Norge er lutheransk og Irland katolsk. I begge land fikk Satan på 1900-tallet helt fram til rundt 1970 regjere fritt når det gjaldt fordømmelse av "uekte barn". Uten sine ivrige ambassadører i "gudelig" forkledning hadde han ikke hatt så total kontroll over "folkemeningen".
Grunnen til dette blogginnslag er det jeg leser om hva som nå kommer for dagen i Irland av uhyggeligheter som trosser enhver beskrivelse- begått av Den Katolske Kirke. En kirke som ingenlunne har vært Guds tjener, men tvertimot Satans beste og mest effektive medhjelper.
Jeg tenker da på barn født utenfor ekteskap i Irland. Nå dukker det opp massegraver med restene av disse "jordens fordømte" som regelrett ble sultet til døde av "kristelig oppnevnte" på barnehjem. De sakesløse barna ble plaget fra fødselen av og fikk en skjebne "mye verre enn døden". Det er nå kommet fram at barna så ut som jødene under krigen i Hitlers utryddelsleirer. Grunnet sulteforing var de levende skjeletter med hud som slang løst rundt det samme skjelett. Når de døde, ble de slengt i massegraver. Som "uekte barn" var de en skam for "ekte kristelige mennesker".
Grunnen til at jeg kobler Norge til disse uhyrligeheter er hva jeg selv opplevde etter krigen i Egersund. Jeg tenker da på "tyskerbarna" og omverdens behandling av dem. En sak var de vanlige "lausungene". (Tygg på ordet !) De ble vi "ektefødte barn" tidlig gjordt oppmerksom på som egentlig noen mindreverdige, og mødrene stemplet som "billige horer". Men "lausunger" født under krigen med tysk far var jo aldeles nederst på rangstigen! De hadde jo like lite menneskeverdt som de "kasteløse" i India. Og "horene" var jo i tillegg "landsforrædere".
Og etter krigen beordret Satan mobben til å snauklippe disse fortvilede unge damer i full offentlighet. Og dette syntes Den Norske Kirke var helt på sin plass! Den som tier, den samtykker. Det kom ikke et pip av protest fra "de gudeliges leir".
Men Satan var så utspekulert at han lot de virkelige landsforrædere (spesielt innen politikorpset) slippe veldig billig. Og enkelte av disse var ansvarlig for mange nordmenns død og henrettelse!!!!
Ingen av de kvinnene som fikk barn med tyskerne har forvoldt andre menneskers død og lidelser. Det betydde ingenting for mobbens  lavere intstinker, som Satan så elegant hadde organisert.
Bildene av den snauklipppende mobben i fri dressur må jo få anstendige mennesker til å krympe seg langt inn i sjelen og føle den ytterste beskjemmelse over å tilhøre menneskerasen.
Har Satan nå i 2017 slakket på grepet i så måte når det gjelder fordømmelse av uekte fødte barn? I Norge absolutt JA! I Irland og Polen tja! I begge disse bakstreverske land har Satan gjennom sin allmektige katolske kirke fortsatt nesten total sosial kontroll. Abort er forbudt. Og selv om en far voldtar og besvangrer sin datter, er abort meget vanskelig å få tillatelse til.
For å sørge for at mest mulig voldtekter av sakesløse barn ble feid under teppet, sørget Satan for å innføre sølibatet i sin katolske kirke. Det betydde at prester måtte vri sin undertrykte naturlige sexlyst over på overgrep at tusener og atter tusener av forsvarsløse unger. De kriminelle prestene ble bare flyttet av sine overordnede til et nytt sted hvor Satan lot dem fortsette sine ugjerninger. Mye av dette har kommet for en dag , hva enten det er i Boston, Australia eller andre steder i den katolske verden. Det har kostet Den Katolske Kirke millioner og atter millioner i erstatninger.
Var alt så mye bedre før i Egersund? Ingenlunne !! Dagens Egersund er et "medmenneskelig paradis", hva enten du er født i eller utenfor ekteskap. Stikk motsatt av" fordømmelsens mørke middelalder".

torsdag 2. mars 2017

FEM TING DØENDE ANGRER MEST PÅ

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve  et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg.


2.Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt.


3. Jeg skulle ønsket jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine.


4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine.


5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere.

Småbyenes frie sentrumsbutikker i dødens posisjon

Jeg har terpet på dette før, men det skader ikke med litt repetering av denne viktige samfunnsutfordring. Hvordan få liv i døende småbyers ikke-kjedetilknyttede sentrumsbutikker, hvor nå hen disse småbyene befinner seg i den vestlige verden.
Fra mitt ståsted er det ikke mulig å redde sentrumshandelen som den en gang var. Utviklingen har for lengst løpt fra disse kombinerte sosiale og forretningsmessige foretak. De er ikke liv laga hvis de ikke tenker radikalt nytt. Fra mitt ståsted betyr det å finne tilbake til en magisk oppskrift hva angår å tilby flere spesialprodukter med originalt innhold, og ikke minst historie. En kjent journalist uttalte til meg en gang "at et produkt uten særegen historie er som et menneske uten fornavn og etternavn, men bare en vandrende kropp".  Tenk over den dype visdom i denne journalistens observasjon!!
I den naturskjønne by Sønderborg i Danmark har jeg vært mer enn en gang og studert en av Danmarks lengste gågater. (En eneste lang bakke). Poenget er at i en av sidegatene er bygget et moderne shoppingsenter ved navn Borgen. Og det skal byggherrene ha, de har klart å få dette store senter med flere etasjer til å gli helt naturlig inn med omgivelsene med maks utnyttelse av terrenget. Å gå i dette senteret er en (for meg subjektivt)  deprimerende opplevelse. Det er en overflod av glatte butikker, anonym betjening og kjedelige produkter. Akkurat som  i de fleste shoppingsenterre verden over. Hvor du finner akkurat de samme type kjedebutikker.
Langs den "gamle gågate" er det overflod på pizza-restauranter og desslike. Utenfor "de gamle butikkene"  er det en likedan en overflod av dumpingvarer (som ingen trenger) , og ikke minst grelle rabattplakater. Samme oppskrift som jeg har funnet i flere danske (og norske) byer. Går det an å på en mer effektiv måte å demonstrere sin mangel på fremtidsrettet kreativitet?
Men de selvstendige sentrumsbutikkene uten nok kapital (eier lokalet og spesialisert varebeholdning) sitter jo i en kombinert dødens posisjon og rottefelle og har min største medfølelse. Husleien skal betales, og en stab på tomgang (ikke nok kunder) skal jo ha sin lønn for å leve et anstendig liv. Som en forretningsdrivende fra en av våre nabobyer sukket overfor meg:" Det vi tjener i julemåneden går med til å dekke underskuddet i (nesten) resten av året". Og ettersom julehandelen mer og mer foretas i tidsbesparende/temperatur-behagelige shopppingsentere (og på nettet!), undergraves mer og mer fundamentet for ikke spesielt-interessante sentrumsbutikker. Konkurs og avvikling lurer i det fjerne.
Er så de "frie" sentrumsbutikkers løsning å  etablere seg i et kjøpesenter under paraplyen av en kjedebutikk??  Til det vil jeg sitere noen ord fra en avisintervjuet mann som driver en ekstremt spesialisert en-manns butikk i en av Norges større byer ( og har meeget sunn økonmi).
" Butikken er er registrert som personlig foretak. Å ansette flere er uaktuellt. Det blir for dyrt og byråkratisk. Arbeidsgiverne blir pålagt alt for mye ansvar fra myndighetene.
Medlemskap i en kjede blir aldri aktuelt. Forpliktelsene er for store og de krever tvangssalg av varer. Kjeden er for striglet og har ansatte som hverken vil eller kan noe".
Når det gjelder eierne og de ansatte i Egersunds sentrumsbutikker er de gjennomgående både sympatiske og både vil og kan noe. De tilreisende bemerker dette. De tilreisende bemerker også at den "lettere forslumming" som desverre finnes i sentrum av flere småbyer, er helt fraværende i Egersund. Men det nytter ikke å stikke under en stol at sentrumsbutikkene her , som i alle Norges småbyer, har virkelige utfordringer. Et "uforståelig" parkometersystem gjør det ikke lettere!!
 

lørdag 25. februar 2017

Skriftestolen endret min økonomiske framtid

På facebook har jeg lagt ut et par bilder vedrørende forhistorien til "verdens mest originale skriftestol"- i Egersund!!
Omsider lovet jeg Kåre Mjølhus å bygge skriftestolen, på en betingelse!! Han skulle åpne den med fjernsyn og media tilstede, i tillegg til Egersunds den gang to stortingsrepresentanter, politimester og andre "viktige offisielle personer"- og ikke minst Rogalands biskop (som jeg kjente godt)!
Jeg hadde nemlig en plan med det hele. Jeg var så inderlig lei at de selvnytende journalister innen media i hovedstaten som hadde stemplet Egersund som sektenes pietistiske "hovedstad".
For hvis du kunne få en sykkelreparatør (opprinnelig fra en av sektene) til å bygge en dønn seriøs og grensesprengende skriftestol vegg-i-vegg med et sykkelverksted, og i tillegg få en prest til å åpne den offisielt med alle de ovennevte tilstede, da kunne vi demonstrere at Egersund hadde en uslåelig norgesrekord i seriøs-humoristisk kristendom!!
Det ble mye PR rundt dette, og det endte med at Stavanger Aftenblad dagen avisen hadde rekordopplag (ca 80000), spanderte mesteparten av forsiden på skriftestolen som skulle være inne i skrifterommet!! Og med undertegnede sittende i stolen!!!
Det ble så mye ståhei i tillegg, at min gode venn (nå prost) Kåre fant det best å trekke seg. Men- jeg var bundet av mitt løfte til Kåre å bygge skriftestolen. Min fader hadde nemlig prentet inn i meg at har du lovet noe skal du gjøre alt som står i din makt for å stå med ditt løfte, ellers ender det med at du mister selvrespekten og må leve med selvforakten.
Så her var det bare å kjøre på. Skriftestolen skulle bygges, og den skulle utkonkurrere alt annet av liknende som fantes i den katolske verden.
Derfor var det bare å bestille billetter til Buenos Aires. Der visste jeg de hadde (inntil da) den mest spesielle skriftestol i verden. Stolen i Peterskirken kan ikke konkurrere i så måte.
Det viste seg å stemme. Inne i katedralen fantes et interessant skriftestol-kompleks bestående av tre avdelinger. Vanlig lukket skriftestol, åpen skriftestol m/prest og i tillegg selvbetjenings-skriftestol under et gigantisk Jesusbilde. 
Da jeg passerte den vanlige skriftestol, så jeg en hikstende  dame som måtte ha syndet meget. Det raslet i perlekjedet da hun skjelvende fremførte sine bekjennelser. Forøvrig kunne det blitt god forretning å kidnappe henne. Alle ringene, øredobbene og det hele var tydeligvis steindyrt. I den åpne skriftestol var det litt mer avslappet. "Synderen" førte en lavmælt samtale overfor en sympatisk lyttende prest. I "selvbetjeningen" i uppet landskap var der for øyeblikket ingen. Så jeg plasserte meg under den enorme hvite Jesus med lang gult hår og hadde en filosofisk samtale med ham. Vi ble enige om at kristendommen var bare et skalkeskjul for den rendyrkede mammons grådighet.
Vel hjemme i Norge gikk jeg til verket og bygget skrifterommet som ei villmarksbu og renoverte hele butikken i samme stil. Uten denne nødvendige ombygging for å møte framtiden, hadde jeg ikke kunnet være så totalt økonomisk avslappet som i dag.
Etter at biskop Ernst Baasland måtte trekke seg, var han innom meg. Vi ble da enige om at skriftestolene skulle tas ut av skrifterommet og brukes som vanlige stoler. Selve det magiske skrifterommet (og det er viiirkelig magisk) skulle låses med Norges største nøkkel, og kun åpnes den dag Norge var blitt katolsk. Når du er gal nok, kan resultatet bli svært så interessant!.

 

fredag 24. februar 2017

Agderfylkenes religiøse villfarelse.

Jeg kjøper kvalitetsavisen Agders fredagsutgave sånn en gang innimellom. Det som slår meg, i sammenlikning med DT, er engasjementet i leserbevspaltene. Friske fraspark og provoserende konfrontasjoner er jo selve demokratiets livsblod. I den sammenheng er avisen Agder et demokratiets lysende fyrtårn. For meg, subjektivt. speiler en del innlegg den ideologiske og religiøse villfarelse som gjennomsyrer Agder-fylkene. Dette mørke villfarelsens operasjonsområde (fanatisme) har ødelagt livet for milliarder av mennesker over hele kloden gjennom årtusener. Med religionen begynte de religiøse borgerkriger og en nedslaktning uten like av "vantro hunder", "falsklærere" osv. osv. Så hvis det er noen Djevel til, så har denne mørkets fyrste aldri vært mer satanisk enn da han oppfant "den rette tro" og "eneste sanne lære".
Asmund Olavsson Vinje observerte i sin tid en krystallklar sannhet: " For det veit alle, både eg og du, at den som ei kan tenkje, lett kan tru". Ivar Aasen sier det på sin måte: "Det usle vetet rekk ikkje langt, ei tru må stydja opp under." I den sammenheng er et av mine farvoritt-orspråk tysk:"Når tanker og tro organiseres, dør sjelen langsomt og sikkert."
Og det er nettopp det katastrofale med organisert religion. Den har til hensikt å utryddee selve tanken, og dermed menneskets sjel. Den ansamling av "sanne troende" i "gudshus" verden over i alminnelighet, og Agderfylkene og USA i særdeleshet, er fra mitt subjektive ståsted intet annet enn hjernevaskede, religiøst sett, analfabeter. I min barndoms disentersamfunn lærte jeg utenat Erik Pontoppidans forklaring over de ti Guds bud. Det jeg lærte av Pontoppidan var at "man må ikke drive utvortes horeri med den utvortes gudstjeneste".  Og gjør man det. er det i Pontoppidans ånd helt logisk å konkludere med at da har man redusert gudshuset til et åndelig bordell. Pontoppidan var heller ikke særlig imponert over de som leser, beder og synger meget; og lar det bli med det. "En kristens levnet skal være hans dåps daglige øvelse".
Men alle guder, og djevler gjennom historien har nå blitt fullstendig utmanøvrert i det moderne samfunn av av den over hele verden allestedsværende herre og mester med total kontroll over oss alle, enten vi besøker bordellet eller bedehuset. Navnet på diktatoren er mobilen.


Dette var det leserinnlegg jeg sendte inn til Agder. Og ettersom det er tre ganger så mange annonserte reliøse møter i Agder som i DT, hadde jeg ikke tro på at Agder tok det inn. Surprise! SurpriseAgder tok det inn og plasserte det på orkesterplass på tredje side med ruvende illustrasjon! En illustrasjon som fordoblet effekt og oppmerksomhet! Virkelig raust og romslig!

For å vise vanviddet og de forferdelige konsekvensene av avgudsdyrkelsen av det skrevne ord er det intet som demonstrerer den innebygde uhyggeligheten i organisert religion enn hva som skjedde i 1054. I den nikeanske trosbekjennelse står det opprinnelig : "Og den hellige ånd som utgår fra Faderen"   I Vestkirken (Roma) hadde de tilføyd kun to ord ; og Sønnen. Dette kunne ikke Østkirken (Konstantinopel) akseptere og dermed var skismaet og splittelsen i gang.
To enkle ord var den dynamitten som skulle sprenge kirken i to, med forferdelige nedslakting av et ufattelig anntall  sakesløse mennensker i de påfølgende århundrer.  Jeg forstår godt at Gud en gang skal ha uttalt: Mig angrer at jeg skapte mennesket". Ytterligere kommentarer helt unødvendig.
 

mandag 20. februar 2017

Egersund Sentrum som effektiv trafikkmaskin

Det moderne samfunn betyr økt biltrafikk. Og når velstanden brer seg, betyr det flere biler i familien. Og prisen for dette er kork i trafikken i rushtiden i alle verdens byer. Jo større byer, jo lengre sitter du i kø.
Da jeg i november i fjor rundt kl. 0600 satt i minibussen ut av Melbourne, vil jeg anslå at køen inn mot sentrum allerede var drøyt 20 km. lang.I rushtiden går trafikken på motorveien mellom Stavanger og Ålgård i snegletempo. Det er mønsteret over hele verden. Ingen avlastningsveier hjelper det minste. Enten du befinner deg i Los Angeles eller Flekkefjord.

Når det gjelder køsituasjonen i rushtiden verden over, skyldes den stort sett mangel på enhver seriøs transport-analyse i tilstrekkelig forkant. Angående skandalen Dalanepakken karakteriserte en særdeles seriøs og dyktig , med mange års fartstid i Statens Veivesen, overfor meg  pakken på følgende måte. Tvers gjennom useriøst, amatørmessig og med himmelropende arroganse på toppen av en inkompetanse som er nærmest ubeskrivelig.
"Den forferdelige sentrumstrafikken gjennom Egersund" har nå nærmest blitt et kvasireligiøst slagord  blandt mennesker som en ikke skulle tro noengang hadde vært utenfor gamle by-Egersunds grenser. Sannheten er at gjennomgangstrafikken i Egersund kan kun gå der den går i dag, enten du skal til Golan eller Sokndal. Det er bare å gå inn på Google Earth og studere topografien rundt Egersund Sentrum. Større omkjørselsveier betyr mer forbruk av drivstoff.
For strekningen Eie- Lygre er en særdeles effektiv trafikkmaskin som binder bydelene sammen på (utenom rushtiden) en effektiv måte. Nå når vi har fått bukt med den frekke og egoistiske parkering i Sentrum ved hjelp av Norges billigst parkometer-parkering ,kommer dette faktum frem for en dag for kjørende som har ærende hos spesialforetak i sentrum.
Trafikkstøy er et verdensomspennende problem. Men det trafikale støyproblem i Egersund er minimalt i forhold til verdens storbyer. For de som bor i boliger som nabo til trafikkåren Eie-Lygre er det bare å skifte til lydtette vinduer. Det vil heve salgsprisen betraktelig på huset ved eventuelt salg senere. En huseier rett ved siden av det gamle folkebadet skiftet nettopp vinduer. Han fikk sjokk over hvor lydtett det var  blitt.
Den håpløse Årstadtunnellen bør nå være skrinlagt for godt for alle andre enn fanatikerne. Det jeg savner fra medlemmene i foreningen "Den forferdelige trafikken gjennom Egersund Sentrum" er presis HVOR   FYSISK  vil de plassere en "avlastningsvei" for  den "forferdelige" sentrumstrafikken?
Jeg kan bare se et eneste sted, og det er bro over ved Fuglodden hvor man bruker betongsiloen i Ryttervik som solid brukar og ender opp ved Kiellandsmyra. Og dette har mye mer for seg enn utvidelse av Egerøy bro. Hvis det skal bli  dobbeltspor til Egersund og Eieområdet skal få stadig mer bypreg, er det best at trafikken over til Eigerøy deles på to bruer.
Jeg planlegger nå å starte en gruppe på FaceBook med overskrift :Vi som sier ja til et bomfritt Egersund. Det skal bli en seriøs og opplysende side som lokalpolitikere i Eigersund, som ønsker gjenvalg, bør studere nøye. Å få bort enhver trafikkstøy fra Egersund Sentrum er enkelt. Det er bare å sperre av samtlige veier inn til Egersund med bom. Og så kan den store og dødelige stillheten sette inn og erstatte den livskraften og dynamikken som dagens trafikk gjennom Egersund representerer.



 

torsdag 16. februar 2017

Bomstasjoner det endelige dødsstøtet for Egersund

En person fra Grimstad var innom i dag og var imponert over standarden på butikkene i gågatene i Egersund. Det lå ikke noen "dødsskygge" over gågaten her, i motsetning til mange andre bysentra- på tross av at det nå i lavsesongen var nokså dødt mellom butikkene. Som i Stavanger, Haugesund, Sandnes osv.osv.
Jeg er ingen fanatisk motstander av bomstasjoner. Men det må være en viss mening med dem. Motorveien Kristiansand-Grimstad er et lysende eksempel. For ikke å snakke om Listerpakken med flotte veier til Farsund og en helt annen E39 på begge sider av Fedafjorden.
Stikk motsatt var den, for få år tilbake, planlagte Dalanepakken et så avsindig makkverk av uansvarlige politikere, at de samme politikere skulle fått rettskraftig forbud mot å ha politisk verv for resten av sitt liv. Og jeg snakker ikke bare om Dalanes politikere, det gjelder også fylkespolitikerne.
Jeg gjorde mitt livs innsats i leserbrev i DT for å stoppe galskapen, og dokumenterte gang etter gang seriøst grunnlaget for mine meninger.
At AP ledet av Knut Pettersen snudde og la saken død, er for meg et av de mest lysende eksempler i Dalanepolitikkens historie på ansvarlig politikk som en sjelden gang så ting i sammenheng. Og Dalane-politikkens historie er langt fra ærerik! Det skal gudene vite.
At  en AP-ordfører- av alle (!)-nå åpner for utredning av  samme bom-galematias som tidligere, er (for meg subjektivt) et trist eksempel på at Venstre ikke har patent på "politisk vingling".
For hvis nåværende ordfører skal ha en blåkopi av den tidligere planlagte Dalanepakken, så er det dødstøtet for Egersund. Ingen har da råd til å bo innen bomringen og være bileier. Det utvidete bysentrums befolkning ville sittet i en rottefelle. Du skulle betale både for å passere bom på vei til jobb, og du skulle betale på vei hjem fra jobb. Og i tillegg betale for alle passeringene av bom når du skulle kjøre deg selv eller  ungene til diverse aktiviteter. Eller av besteforeldre utenbys, på minstepensjon, som ikke lenger hadde råd til å besøke familien grunnet skyhøye bomsatser.
AP under Knut Pettersen så nemlig en meget viktig sammenheng. Og det er at Eigersund har kun 3 % av Rogalands befolkning. Og med så liten befolkning måtte bomsatsene her være blandt landets høyeste, for at det skulle bli penger til overs til fysisk veibygging. Først skal selvsagt entrepenørene som bygger bomstasjonene ha sine millioner. Og så kommer bomstasjonenes byråkrati som årlig skal ha sitt.
Fanatikere skifter aldri mening. Det gjør derimot ærlige mennesker når de får nye fakta på bordet. Og for at Eigersund AP opptrådte ærlig i denne overmåte viktige sak for familienes økonomi, ble de tatt i skole på første i DT av lederen for partiet som forfekter "familieverdier".
Eigersund har nå landets høyeste arbeidsledighet. Den teknologiske utvikling, innvandrere som aldri vil komme i arbeid,  og slutten på oljealderen, gjør at den nærmeste framtid er "bekmørk" (jfr. ordføreren) når det gjelder sysselsettingen i Eigersund.
Det siste vi trenger er Norges dyreste bomstasjoner som vi ikke har bruk for. Jeg kan i den sammenheng nevne at siden Eigersund AP sa nei til bomstasjoner i Dalane, har vi fått ny tunnell ved Gya, vi har fått forbikjøringsfelt i Skjebadalen, Bjånesbakken i Sokndal har blitt kraftig opprustet, og streknigen Helleland- Gya forbedres kraftig og kontinuerlig. Uten en eneste bomstasjon!
Var det ikke på tide at Egersund Sentrumsforening kom på banen? Eller entreprenørene? Boligmarkedet i Eigersund er jo dødt for tiden, og med bomstasjoner blir det steindødt!!!


mandag 13. februar 2017

USA som ynkelig hore for dødens Saudi-Arabia

Da de 4 flyene i 2001 kratsjet inn i henholdsvis tvillingtårne og Pentagon, mens det siste ble tvunget i bakken , var det med Saudi-arabiske piloter. Dette ble hysjet ned av både den amerikanske presse og regjering. Jeg har sjelden sett maken til ynkelig og offentlig horeri. Om 3000 mennesker ble drept var tydeligvis ikke så viktig. Viktigere var det å ikke fornærme Saudi-Arabia. Stikkordet er olje.
Samme ynkelige horeri observerte jeg fra mitt helt subjektive ståsted når det gjaldt Barach Obamas deltakelse i begravelsen til den avdøde kongen i Saudi-Arabia. Stikkord nok en gang oljen.
Og når det gjelder IS, er hele verden deltakere i spyttslikkingen overfor araberne. For når det gjelder satanisk fanatisme, er det Saudi-Arabia som er mor, og IS er avkommet.  En DNA-test vil dokumentere dette til fulle.
Saudi-Arabia har finansiert brorskapet over den ganske muslimske verden. Broskapet kontrollerer de fleste lærere, lektorer, professorer og byråkratiet i undervisningssektoren i de mest fanatiske av de muslimske land. Og i de mindre fanatiske islamske kulturer (Norge, Sverige, Tyskland m.m.) foregår snik-islamiseringen uavbrutt. Nevner man dette ordet offentlig, hører man øyeblikkelig hylekoret fra den leflende røde leir. Heleren er like ansvarlig som stjeleren.
Når det gjelder vestlige siviliserte verdier utviklet gjennom de senere århundrer, er brorskapets grunnsyn enkelt og urokkelig, Vesten elsker livet, brorskapet elsker døden (!!). Dette at titusenvis av hjernevaskede fanatikere er rede til å sprenge seg selv i døden som inngang til Paradis er noe helt nytt som ikke har skjedd tidligere i menneskets lange historie. Det eneste som kan stoppe dette er øyeblikkelig invasjon i SaudiArabia og pågripelse av alle medlemmene i de styrende sjeikfamilier og internering i  avsidesliggende leirer ute i ørkenen.For de av mine blogglesere som nå hopper i stolen, kan jeg bare si at alternativet er at hæren av selvmords-terrorister bare vil øke på. For det er oljepengene som finansierer denne organiserte satanismen.
Denne uhyggelig form for  islam, wahhabismen, er kvasireligiøs primitivitet på sitt aller verste. Der den ene tvillingen, IS, kaster homofiler ned fra høye hustak, der steiner den andre tvillingen, sjeikene, kvinner som har oppført seg mot wahhabismens steinharde lover.
Historie har ingen som helst verdi for IS og sjeikene. Der IS har hatt kontrollen, er uerstattelige kulturminner blitt ødelagt for all ettertid. Og i selveste Mekka, Islams hellige by, er de fleste eldgamle kulturelle minner jevnet med jorden. Ifølge wahhabismen er musikk, spill og lek forbudt. Og det er steinharde krav til påkledning og oppførsel. Ved siden av Iran, er SaudiArabia muligens det eneste land i verden med offisielt utnevt religiøst politi som jevlig partruljerer gatene.
SaudiArabia er det eneste land i verden med fornavnet til en sjeik, Muhammed Ibn Saud. Så landet er i realiten en gigantisk familie-eiendom, og som i tillegg har verdens mest uhyggelige "statsreligion".

Resultatet av denne djevelske kombinasjonen , tilført milliarder og atter milliarer av dollar fra oljen, er sataniske angrep på helt sakesløse mennesker, enten det er på en gate i Nice, et julemarked i Berlin eller et marked i Bagdad eller andre steder på kloden.
Og for denne djevelske, avsindige og oljetunge stat , Saudi Arabia logrer USA og flere land med, og overser glatt at halparten av befolkningen (kvinnene)  lever i et gigantisk sosialt fengsel uten elementære menneskeretter. Donald Trump kan være hvem han vil, men sammenliknet med de steinende arabiske sjeiker, er jo han bare for en snill og harmløs onkel å regne.

fredag 10. februar 2017

Dramatisk møte med New York påsken 2002

Mitt første møte med New York var påsken 2002, et halvt år etter terrorangrepet på tvillingtårnene. Jeg skulle bo et stykke opp på Brodway. Jeg var blitt anbefalt dette "billighotellet" av Aftenposten. Det ble et uforglemmelig førsteinntrykk fra verdensbyen, takket være en drosjesjåfør som tilførte "direkte tale" en helt ny dimensjon. Sammenliknet med ham blir undertegnede en sky og stille person.
Etter noen sekunder i drosjen begynte han  å legge ut om de skyhøye forsikringsprisene på drosjene. For å ha råd til forsikring måtte han helst bo i drosjen hele døgnet. Jeg forsto det slik at det var rett før han havnet på fortauet som tigger. Når denne klagesanger endelig var over, begynte neste kapittel.
Og det var om hans bror som nå gikk med selvmordstanker. Broren hadde oppdaget at han hadde giftet seg med en nymfoman, og hun hadde vært i seng med hele det mannlige nabolag (flere kvartaler). Ofte flere menn i samme seng, ettersom hun likte gruppesex med mange mannlige deltakere, og hun eneste kvinne! Og denne nymfomanen mobbet den stakkars broren hele tiden med at hun trengte skikkelige mannfolk i senga og ikke en stakkars tass som ikke kunne på noen måte tilfredsstille henne! ( Jeg tenkte i mitt stille sinn at New York måtte være en fæl plass!)
Inntrykket ble forsterket da den deprimerte drosjesjåfør satte meg av på hotellets adresse. Sjåføren sa at 100 meter oppe begynte farlige bydel Harlem. Og rett ved hotellinngangen sto en diger Ford parkert, og midt oppå det enda digrere panseret lå en 2 meter svart muskelbunt med strikkelue arrogant henslengt. Med lav stemme sa sjåføren "watch your back". (Pass deg). Så kjørte han avgårde fortere enn svint.
Med alle sanser i helspenn gikk jeg inn i det jeg trodde var resepsjonen. Men nei! "Damen" i det veldig nedslitte lokalet fulgte meg til døren og pekte på en lysende hotellskilt 50 meter lenger opp på andre side av  gaten. Og der sto jeg med kufferten på fortauet og lurte på om jeg turde bevege meg en eneste millimeter før dagslyset. Men, da så  jeg en hvit familie som gikk ut av en drosje som hadde stoppet under  skiltet. Da tok jeg sjansen. Jeg måtte forsere to etasjer med trapper før jeg endelig kom til resepsjonen. Å sammenlikne utstrålingen fra resepsjonisten med en gråstein, ville være å fornærme gråsteinen. Og for å komme fram til rommet måtte jeg gjennom flere labyrinter. Da jeg endelig kom fram, var det faktisk et koselig rom med sjel! Utsikten var rett bort i en murbygning med et digert vindu inn til et treningssenter hvor stort sett svette  og overvektige damer  mosjonerte det dissende flesket. Jeg trakk gardinene foran for resten av oppholdet.
Morgenen opprant , og frokost måtte jeg innta i en Diner lenger nede i gata. Og med dagslyset var det et annet Upper Broadway som åpenbarte seg. Ikke det minste skremmende. Å starte frokosten på Dineren var en grei start på dagene under oppholdet. Jeg dro frokostene ut så lenge som mulig, ettersom persongalleriet var skiftende og fascinerende. Med stekte egg, karbonader, ketchup og det hele var jeg en anelse tilbake til Kafe Hjemly i Storgaten på 1950 tallets Egersund. Jeg hadde mitt faste vindusbord, og derfra kunne jeg betrakte gatens enda mer fascinerende parade som til fulle beviste "at i Herrens Have" er det mange planter.
Jeg lar det bli med dette i denne omgang, så kan jeg følge opp senere med neste blogginnslag fra energiske New York.

tirsdag 7. februar 2017

I tvil? Klikk ALDRI på mistenksom lenke.

Jeg skrev en advarsel i dag til mine venner på facebook om ALDRI å klikke på en lenke fra ukjent avsender. For selv kjente navn som Telenor, DNB, Skattedirektoratet m.m. blir brukt som front i kamuflerte svindelforsøk. Du kan ikke være skeptisk nok. Det har nemlig mange fått dyrt  erfare. For det som skjer når du ikke er årvåken nok og klikker på lenke, får svindlerne andgang til din  PC på sekundet, og din PC blir  infisert med virus og er ubrukelig.
Og så kommer kravet fra svindlerne om dyre løsepenger for at systemet ditt kan funksjonere igjen. En av mine facebookvenner har tydeligvis gått 100 på i morges  vedrørende "mobilregningen" fra "Telenor"som ble sent til mange.  Og nå sitter vedkommende der.
Jeg gikk en gang så på trynet når det gjaldt svindel med Gule Sider. Jeg fikk en tilsynelatende uskyldig fax. (brukte fax den  gang) og skrev bevistløst under på en ordrebekreftelse som jeg trodde var fra Gule Sider. (Svindlerne hadde kopiert logo og det hele ned til minste detalj). Det kostet meg mye nattesøvn og mye penger til å komme ut av klørne på svindlerne fra Estland. Jeg taklet det konstruktivt og avskrev erfaringen som helt avgjørende etterutdanning. Denne hendelsen har brent seg inn i meg for alltid.
Og overfor telefonselgere er oppskriften krystallklar. Jeg ønsker dem øyeblikkelig "en strålende dag" og legger så på.
Jeg tror faktisk det er et interessant forretningsområde i å arrangere kurs i " hvordan å unngå å bli grundig lurt på internett". Ta saftig kursavgift. Det er uansett småtterier i sammenlikning med de tusener og atter tusener du må ut med til disse reptilene når du har kommet i deres klør.
Jeg sitter med et beklemmende inntrykk av at svindlerne på nett har alt for lett spill. Det er nærmest som å ta sukkertøy fra småunger. Det samme med alt for lett adgang til kredittkort.
Økonomi, og ikke minst økonomi-forståelse, burde for lengst ha vært et av videregående skoles viktigste fag.
Jeg videresender to advarsler jeg selv tidligere har fått:
1. Aldri klikk på lenker for å komme til Gmail eller Facebook..
2. Om du får en e-post eller sms fra noe som ser ut som banken din- aldri gi fra deg informasjon eller trykk på linken.
Det sikreste rådet er likevel det enkleste: Slett alle e-poster du anser som tvilsomme. Og vær VELDIG  skeptisk til ENHVER avsender som vil ha deg til å klikke på en lenke. 

De to siste linjer i dette blogginnslag anbefaler jeg mine facebookvenner å lære utenat. Det kan være en av ditt livs viktigste "utdannelser" og spare deg for uendelig mye som suger livsgnisten ut av deg. 



fredag 3. februar 2017

Derfor taper avisene annonsekronene til Facebook

I går hadde Eigersund Jeger-og fiskerforening 50 års jubileum i Egersund Arena. Som den første kasserer hadde jeg den ære, sammen med Hans Langfeldt og Harald Rødland, å bli spesialinvitert og  få sitte på første rad og høre på et meget interessant foredrag av villmarkens sønn, Lars Monsen.
Salen var smekka full, ca 600 tilhørere, og alle fikk meget god valuta for inngangsbilletten. Hvordan min gode venn  og jaktforeningens "sjef", Terje Havsø, hadde klart å fylle salen, er et klart bevis på hvorfor Facebook jafser mer og mer til seg av reklamebudsjettene.
For hør bare. Terje hadde målrettet annonsebeløpet mot den riktige aldersgruppe med de rette friluftsinteressene i de nærliggende kommuner (helt til Sandnes) ,og for kun 250 kroner hadde han fått 8000 klikk!
Dette viser jo at egentlig er annonsering i papiraviser  noe som "hører til i Steinalderen". Hvis du skal få maksimal effekt av reklamekronene, må du bruke Facebook og finsikte deg inn på målgruppen med presisjonsrifle og kikkertsikte. Å bruke papiraviser for annonsering er jo som å fyre av et hagleskudd opp i løse luften.
Disse mine tanker og konklusjoner kan jo virke provoserende på folk i "i gammeldagse" papiraviser. Men, ettersom ungdommen i dag ikke leser papiraviser, må jo aviseierne tenke i helt nye baner når det gjelder deres nettaviser. Så spørs det om ungdommen gidder å lese nettaviser når etterhvert facebook er deres eneste informasjonskilde.
Bare husk at fra Kodak hadde 100000 (hundre tusen!) ansatte til de var konkurs, gikk det kun 4 år.
De som ikke er i forkant av utviklingen, de forsvinner og glemmes fortere enn fort.
Og den teknologiske utviklingen og utfordringen angår oss alle. Hver eneste dag!
Den som sover i timen, blir sittende igjen på perrongen og ser bare de røde baklysene av ekspresstoget.

mandag 30. januar 2017

Donald gir krokodillenes kapitalisme et ansikt.

Ifølge Aftenposten planlegger Donald Trump nå å bygge ut veinettet i USA som en "forretningsmodell". Istedetfor at det offentlige bygger ut infrastrukturen , skal nå Donald lokke kapitalister med store skatterabatter for at veiene skal bygges av private. Som da igjen sitter med veimonopol og kan forlange høye bomsatser inn i evigheten.
Da vil man i USA sitte igjen med samme system veimessig som i helsevesenet. Ren skjær pengeutpressing kamuflert som "forsikring". En kopi av mafiaens "beskyttelsespenger". Så de fattige lettlurte som ble forført av Trump, vil verken ha råd til helseforsikring, eller å kjøre bil. Dette er å sette det på spissen, men dog..
USA har klart å selge inn landet som "frihetens paradis". Dette er bare en kamuflasje for hva som er en uhyggelig ufrihet for millioner. Rovdyrkapitalismens uhemmede frihet er friheten som gjelder. Og som rancheierne tidligere brukte hensynsløse bøller til å jage nybyggerne fra hus og hjem, bruker nå kapitalkrokodillene advokater og respekterte advokatfirmaer.
Når sosialismen blir på sitt verste, er det bare å reise til Cuba i dag. For en generasjon tilbake (enn så tiden flyr!) kunne du reise til DDR. Men ufriheten den gang der, er like mye tilstede i USA i dag, bare iført en glanset innpakning.
Da jeg første gang i 1999 kjørte gjennom Pennsylvania, Ohio og West Virginia slo det meg hvor mye slum jeg så. Flere steder ville jeg ikke kjørt gjennom nattens tider. Og det også et bilde av USA som fortrenges. Tiggerne og de millioner som den dag i dag lever uten matsikkerhet i dagens USA. Det betyr at de har ingen garanti for å bli mett i morgen. For ikke å snakke om jobbtrygghet.
Og nettopp "trygge jobber" er et tidligere gode som mer og mer forsvinner over hele verden, ettersom teknologien ruller brutalt i ekspressfart over oss alle. Enda mer brutalt enn øglekapitalismen. Men det er når kapitalismen, på sitt meste brutale, forener seg hypermoderne teknologi, at taperne på arbeidsmarkedet virkelig skal få erfare hvor langt inn i granskauen fortapte de er.
Når banksjefen i DNB spår at om 5-10 år er halvparten av dagens stillinger i DNB borte forteller det sitt. Når et av de kjente utenlandseide firmaer i oljebransjen nå ifølge mediene opplyser om at alle de 1800 ansatte på Vestlandet har  fått tilbud om sluttpakke, forteller også dette sitt.
Er det noe øglekapitalismen hater som pesten, så er det fast ansatte. Og fenomenet med at det ikke ansattes noen lenger i fast stilling, brer seg mer og mer, også i sosialdemokratiske land. De må være tilgjengelige 24 timer i døgnet, for å steppe inn når de trenges i "fleksijobben". De har status som freelancere (enkeltmannsfirmaer) og er selv ansvarlige for sin egen personlige økonomi. Når de ikke trenges, er det å sutte på tommelen.
I Finansavisen nå lørdag rapporteres at blandt flere kommuner i Aust-Agder er opptil en tredjedel av arbeidsføre på trygd.
Det samfunn jeg vokste opp i hvor "alle var i arbeid" kommer aldri mer tilbake. Det spørs om ikke borgerlønn blir en løsning i framtiden hvor robotenes andel av "den arbeidende befolkning" blir bare større og større. Men  det samfunn "hvor alle var i arbeid" var heller ikke paradis. I Agder på lørdag meldes om at mange av arbeiderne på fabrikkene i Flekkefjord på 1950-tallet syntes arbeidet var kjedelig, slitsomt og for dårlig betalt. Så sannelig var ikke alt bedre før. Utedassene var fortsatt i bruk i sentrum av mange byer, og folket røykte som skorsteiner!


lørdag 28. januar 2017

Stalin, Trump, Putin, Hitler og andre løgnere

Hitlers propagandaminister, Gøbbels, gjorde i sin tid en helt genial observasjon om hvor lett det er å lure et helt folk trill rundt og ha det samme hjernevaskede folk fullstendig i sin makt. Gøbbels observerte at hvis du forteller en løgn ofte nok, vil tilslutt de som vet at det er en løgn, ANNTA løgnen som sannhet. Ordet ANNTA er her helt sentralt og avgjørende.
Psykopatiske makthavere gjennom tidene kan gjennom total kontroll på et allestedsnærværende propaganda-apparat fabrikere de lydige borgeres meninger, slik at de blir til slutt til OVERBEVISNINGER.
Med bløffmakeren Donald Trump har vi nå fått et slående bevis på Gøbbels oppskrift. De millioner av amerikanere uten utdannelse som har mistet jobbene sine, tror på "frelseren" Trumps løfter om at han skal skaffe jobbene tilbake. Det denne selvnytende klovnen ikke forteller dem, er at industriproduksjonen i USA er større enn noensinne takket være roboter og den gallopperende teknologiske utviklingen. Som over alt ellers i verden. Det skaper arbeidsløshet.
Som den tragikomiske klovnen Trump er, har han faktisk gjennom sin pressetalsmann gitt verden et nytt begrep. Løgnen er nå blitt til alternative fakta.(!).
Foreløpig kan verden trøste seg med at pressen i USA kan gå til frontalangrep på Trump uten at Trumps livvakter og pitbulls invaderer de frie redaksjoner og legger dem ned. Men- de som ikke danser etter Trumps pipe- blir nå truet av å bli utestengt fra Trumps pressebrifinger. Dette er første skritt mot det absolutte diktatur. Som i China, Russland og nå Tyrkia.
Stalin og Hitler hadde det enkelt. De bare henrettet sine meningsmotstandere. Å tenke annerledes enn Partiet (Staten) var tankeforbrytelse. (Merk dere ordet og frys på ryggen).
Staten har overtatt alt, ikke bare "tankeforbryternes" eiendom og arbeidskraft (fysisk slaveri), men også  "tankeforbryternes" tanker og følelsesliv( psykiske slaver).
Verden går spennende og utfordrende tider i møte. Og bak i kulissene i Nord-Korea lurer en enda mer uberegnelig galning, også han med tilgang til atomvåpen.
En nervøs verden går på gummisåler.

 

tirsdag 24. januar 2017

Ringer nå klokkene for et Eigersunds avsluttet kapittel?

"Fajansen" var en hjørnestensbedrift i Eigersund i flere generasjoner. Bakkebø var en stor arbeidsplass i kommunen i mange år. På 1960-tallet var det opp til 10000 (!) fiskere i byen når været var dårlig. Utviklingen har innhentet dem alle. De tilhører historien. Det samme gjør Detroit som bilby. Men mens Detroit har vært i totalt forfall og mistet mesteparten av innbyggerne, ser jeg ikke noe lignende mønster for Eigersund; selv om det nå (jfr. ordføreren) ser "bekmørkt ut". For nå er virkelig sannhetens time kommet for lokalbefolkningen.
Kollapsen av oljeprisen har rammet Rogaland i almindelighet- og Eigersund i særdeleshet- som en torpedo midskips. Tallene lyver ikke. Rogaland har nå landets høyeste arbeidsledighet. Og i Rogaland har inntil nå Haugesund toppet med 6.3 % arbeidsledighet, men etter Aker-oppsigelsene har Eigersund overtatt den triste tetplasseringen med rundt 7 %.
Det heter at "when the going gets tough, the tough gets goin." (Når det er røft vær i sikte, setter de virkelig tøffe seg i bevegelse.)
Da oljeprisen stupte til de grader, hadde jeg en særdeles uggen følelse at dette ville ramme Rogaland knallhardt. Uten å være vismann så jeg krystallklart dominoffekten. I gode tider legger man seg til alt for dyre vaner og alt for høye lønninger i forholdt til gjennomsnittet. Derfor er nedturen brutal i møte med den økonomiske virkelighet. Hva enten det gjelder et land, fylke, kommuner eller privatpersoner.
Økonomiske analytikere spår at i 2018 vil vi ha den største arbeidsløsheten i Norge etter krigen. Da er det å håpe at det er aller mørkest før det lysner, forhåpentligvis i 2019. Jeg vil ingenlunne opptre som en dommedagspredikant, men det nytter ikke å fortrenge realitetene. Da blir det samme oppskrift som vedkommende som la den stadig økende regningsbunken innerst i nederste skuffe. Ettersom personen ikke lenger med egne øyne observerte regningene, så var de "forsvunnet" og eksisterte ikke lenger.
Eigersund har en isfri havn, og som i tillegg vel er den havn i verden som har minst tidevannsforskjell (noen få cm). Det gleder meg langt inn i sjelen at lokalpolitikerne omsider har fått opp øynene for utviklingsmulighetene rundt Egersunds enestående havn.
Vi har faktisk et variert arbeidsliv i Eigersund. Jeg tenker da på eksempelvis B&G, Agro, NorDan, fiskemottakene, landets tredje største (!) sauekommune, klyngen av bilforhandlere på Tengs osv.
Hvis jeg var politisk leder for Eigersund, ville jeg brukt den etterhvert forbigående krise for absolutt alt den er verdt for å få statlig hjelp til omstilling.  Og ikke minst ville jeg kontaktet samferdselsministeren fra Bryne. Jeg ville forklart ham at Eigersund har framtiden for seg, men vi trenger solid økonomisk statlig hjelp for å legge ned grunnsteinen for Egersunds havns spennende framtid på Eigerøysiden. Og det betyr ny majestetisk bru for generasjoner framover. (Jada, jeg ser det nå!) Dette har ingenting med "nødsarbeid" å gjøre, men tverimot en framtidsrettet investering som vil gagne Rogaland til de grader og være et nødvendig supplement til Risaviga. Strekningen Krossmoen-Egersund havn er statens fulle ansvar. Sikre arbeidsplasser skaffer intekter og skatt til staten. Men da må den samme stat være sitt ansvar bevist når det gjelder effektiv transport-infrastruktur.
Hvis jeg hadde arbeidet og hatt hus i et lokalsamfunn i en fjordarm i huttiheiti på Vestlandet som hadde stått i Eigersunds situasjon nå, ville jeg vurdert å flytte. Så ikke i Eigersund! Med E39 gjennom kommunen, 1 time til Sola, pluss jernbane nesten i sentrum, det er ikke huttiheiti!! Kineserne sier at krise og muligheter er to sider av samme mynt. Det betyr at Eigersund har store muligheter til å støpe et helt nytt yrkesmessig fundament for framtidens befolkning.  Og det betyr samtidig at vi kommer oss med på fremtidens tog som fosser fram i ekspressfart drevet av elektrisitet og ikke olje!



mandag 23. januar 2017

Jesus forstår framtiden MYE bedre enn Donald Trump

Den historiske Jesus Kristus er totalt ukjent i mesteparter av verdens to mest befolkede land, China og India. I den muslimske verden er han i beste fall en profet på linje med mange andre profeter. I vår kristne lutheranske religion derimot, har Jesus fortrengt Faderen og Den Hellige Ånd. I den katolske avdeling er det Jomfru Maria som tilbes. Så vi velger alle våre egne avguder.
Det interessante med Jesus, sett fra mitt ståsted, er hans evne til å tale i bilder. Han gjorde kompliserte ting enkle å forstå for alle og enhver. Frelseren ville imidlertig fått noe å bryne seg på i så måte hvis han skulle forklare det norske pensjonssystemet.
Tragedien med det demokratiske system er at det masseproduserer politisk funksjonelle analfabeter når det gjelder forståelse av et komplisert moderne samfunn. En vanlig funksjonell analfabet er en som kan lese og skrive, men forstår ikke hva setningene betyr. Så også på det matematiske område. De kan plusse, trekke fra, dividere og multiplisere helt korrekt, men forstår ikke døyten av et regnskap som blir presentert for dem.
Når det gjelder politisk funksjonelle analfabeter må (sett med mine briller) Donald Trump være i særklasse den mest berømte. Hans insettelsestale kunne vært skrevet av en trassig skolegutt som avsluttet lirum-larumet med knyttet neve. Han forstår ikke (i likhet med mesteparten av verdens politikere) at det er ikke import av billige produkter fra China som legger tidligere fabrikker øde, men robotiseringen og digitaliseringen. Han forstår heller ikke at det i framtiden vil være umulig å sysselsette mer enn en brøkdel av de uten utdanning. I San Francisco står tusener av høyteknologiske stillinger ubesatt grunnet manglende kompetanse hos søkerne. Jeg er kjemisk fri for rasisme, men jeg registrerer jo at godhetsapostlene på den rød/gul/grønne fløyen i eks. norsk politikk ikke kan importere nok økonomiske flyktninger som aldri noensinne vil bidra med noe som helst for å sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtiden. Tvertimot nyter denne nye overklasse å slippe å tenke på utgifter til husleie, tannleger osv. For minstepensjonister må dette være en særdeles bitter pille å svelge. Og de "snakkende klasser" på venstrefløyen er jo veldig opptatt av "vi skal alle og enhver, og asylsøkere især,  dele "godene". Som selvsagt andre har  skapt. Og disse selvforherligende "snakkende klasser" har sannelig oppkastet seg til ufeilbarlige dommere over slike som meg som blogger noe som ikke er "politisk stuerent", men tvert i mot rasisme på sitt verste.(Ifølge dem.)
I framtidens samfunn vil den nye underklasse av arbeidsledige uten utdannelse , og uten å beherske nasjonalspråket, bare øke på. Og i Norge vil i tillegg snikislamiseringen (mitt uttrykk) fortsette med uformisket kraft. Det fastslår den kjente bosniske programlederen i NRK i en av landets riksaviser i dag.  "En gang i framtiden vil Norge bli muslimsk. Og det behøver ikke være noe minus,"(!!).
Den irske filosofen Edmond Burke uttalte i forbindelse med den franske revolusjonen:"En stat som ikke har redskapene til å forandre seg, mangler redskapene for å sikre sin egen overlevelse." Og for egen del vil jeg føye til og som styres av politikere med tunnelsyn hva angår samfunnsforståelse.
Jesus ville oppsummeret framtidens utfordring på følgende måte. " Forestill dere framtiden som et danselokale. På dansegulvet danser de med utdannelse en svimlende sammensatt dans av forretning, moderne samfunn, digital teknologi og konstant teknologisk utvikling.
Langs veggene sitter alle Donald Trums tilhengere. De vil aldri  noensinne svinge seg på dansegulvet ettersom de ikke behersker selv de enkleste dansetrinnene. Og når de ser at et verdig liv er uoppnåelig, og bønfaller Messias Donald om hjelp, svarer han:"Jeg tok dere ikke med hit. Dere fulgte etter meg!"

torsdag 19. januar 2017

Dalanes hjørnestensbedrifter kan være en framtidens utfordring

Når du har dominerende hjørnestensbedrifter i et lokalsamfunn, lever det samme lokalsamfunn meget farlig. I Rogaland har vi sett eksempler på dette. Jørpeland og Sauda er tydelige bevis på smertefulle oppsigelser over en lav sko av overtallige  som plutselig står på bar bakke.
I Dalane har de ansatte hos Titania, NorDan og nå Aker Solusjons opplevd noe av det samme. Når en kommune satser for mye på ett arbeidsgiverkort, så skjer det som skjedde med Kodak i USA. En verdensledende produsent havnet uhyggelig raskt på museum fordi tiden hadde sprunget fra den. Det samme skjedde med Nokia.
Hva som er ekstra interessant i Dalane er at Titania , Aker Solutions og NorDan alle tre representerer en lokal dominerende arbeidsgiver, men på tre forskjellige nivåer i kapitalismens klassesamfunn. Titania er eid av utenlandsk kapital og opererer i den  internasjonale kapitalistiske divisjon.
Når det gjelder Aker er oppskriften den samme, men nå i nasjonal divisjon. NorDan på sin side opererer i den kommunale divisjon.
Felles for dem alle er at hovedmålet for driften er å tilføre eierne så mye fortjeneste som mulig. Arbeiderne er bare redskaper i dette spillet.  Når man ikke har bruk for dem lenger, så er det på hodet ut av døren og overlatt til sin egen skjebne og på fellesskapets bekostning.
Eierne av NorDan tilhører den "snille" monopolkapitalismen og har tilført Lundsamfunnet mye verdier. Det er en kapitalisme helt i Henry Fords ånd. " Kapitalisme er ikke først og fremst å tjene mye penger, men å gjøre livet bedre for alle".
Hvilke verdier Titania og Aker Solutions har tilført til Sokndal og Eigersund her iallefall ikke jeg fått øye på. Hvis noen av mine facebookvenner vet om noe, vennligst informer meg.
Når det nå luftes i avisene at Aker Solutions muligens skal selges til solide utenlandske giganter, så bør Eigersunds politikere være forberedt på at hele Aker kan forsvinne fra Egersund. Mens aksjeeierne kan le  hele veien til banken. Og kommer amerikansk kapital inn i bildet, så gjelder beinhardt amerikansk kapitalistisk syn på mennesker. Jeg skal ikke være dommedagspredikant, men jeg har  en meget urolig følelse inne i meg. Jeg tenker da på arbeidsledige uten etterspurt kompetanse. Alt for mange utdanner seg til arbeidsledighet. En ekspert på dette uttaler i en artikkel i Stavanger Aftenblad i dag at bare 100  av 70000(!!) nyutdannede i Norge har RIKTIG UTDANNING FOR FRAMTIDENS ARBEIDSMARKED.
Artikkelen belyser også det faktum at skremmende mange jobber vil forsvinne grunnet ny teknologi og bruk av roboter. Og at behovet for UFAGLÆRT  arbeidskraft vil falle bort i løptet av 5 TIL 10  ÅR  grunnet dette. Og blåøyde politikere som sover sin  Tornerosesøvn kan ikke få importer nok ufaglærte flyktninger, og  som i tillegg aldri vil lære seg skikkelig norsk, dansk,svensk,tysk,fransk eller engelsk til å fungere hverken i samfunnet eller på en arbeidsplass.
Hvis jeg i dag  var politiker i norsk kommune med dominerende hjørnesteinsbedrift, ville jeg tatt høyde for det faktum at kjempen om noen år er helt borte. Egersund hadde sin fayansefabrikk. Sandnes hadde sin sykkelfabrikk. Esbjerg hadde Danmarks største fiskerflåte. De er nå alle borte. Egersund Fayansefabrikk varte i over 100 år. La oss alle i Eigersund iallefall håpe at den solide hjørnesteinsbedriften Aker Solutions vil vare i maange år til, helst hundre. Framtiden alene vet.


mandag 16. januar 2017

Betyr hverdags-integrering egentlig hverdags-islamisering?

Et interessant leserbrev i avisen Agder nå fredag ga meg noe å tenke på. Vedkommende skribent satte ord på noe jeg med med min sektebakgrunn har sett krystallklart fra dag en. Og det er at islams mål er total underkastelse som foreskrevet i Koranen.
En oppsiktsvekkende undersøkelse publisert i en norsk avis nylig, kunne få noen og hver til å hoppe i stolen. Og det er at en tredjedel av norske muslimer ønsker at den inn i hampen uhyggelige sharialov skal styre samfunnet. Og når (ikke hvis) muslimene blir i flertall i Norge, er det fanatikerne som styrer. Akkurat som ytterst få fanatikere hadde total kontroll på min barndoms sekt.
Den hjernevaskede forbryter som med lastebilen pløyet inn i et julemarked i Berlin, var fullstendig overbevist om at han gjorde en god gjerning i kampen mot "vestens syndige liv". Det samme med han som pløyet inn i menneskemengden i Cannes i Frankrike.
Dette uhyggelige moment er fullstendig uforståelig for Vestens troskyldige og lettlurte politikere. Prøv å sette opp en kirke i enten Saudi-Arabia, Afghanistan, Pakistan, Iran eller Irak, så skal du fort erfare hva som skjer. Hvis du ikke blir slaktet hurtigst mulig som "en vantro hund".
Når de "snakkende klasser " og "godhetstryrannistene" på venstresiden henger ut Sylvi Listhaug regelmessig, forstår de ikke at de opptrer som Islams nyttige idioter. Moskeer skulle selvsagt vært forbudt i Norge! For det er her hjernevaskingen starter. Og det var i en moske drapsmannen i Berlin skjulte seg før han ble skutt i Milano.
Islams klare mål er å ha verdensherredømme og utrydde religionsfriheten. For islam er politikken,og politikken er religionen. Lettlurte og blåøyede politikere i vesten har ikke den fjerneste religionskompetanse( nå lærte du et nytt ord) til å forstå hva som er i emning i en ikke alt for fjern framtid. Jeg forstår det bedre enn noen. Ikke fordi jeg er et geni, men nettopp fordi livet har gitt meg nettopp denne nødvendige religionskompetanse. En kompetanse som ikke kan læres teoretisk på all verdens universiteter. Du må ha fått sprøytet åndsrasismen inn i din barnesjel fra første øyeblikk.
Og her er vi også inne på et meget vesentlig moment når det gjelder rasisme. Muslimene er nemlig fanatisk åndelige rasister. Og denne rasisme er minst like farlig som "gammeldagse"rasisme mellom hvite og mørkhudede. Og venstresiden i Europs kan tydeligvis ikke få importert nok av denne type rasisme.
I år feires 500 års jubileumet for Martin Luthers oppgjør med det den gang åndelige horehus ved navn Den Katolske Kirke. Samtidig med Luthers opprør bredte opplysningstiden seg med utspring i universitetene. Og det er denne nødvendige utvikling frem til dagens oppslyste offentlighet i Vesten de åndsrasistiske fanatikere innen Islam vil reversere så mye som mulig. Med unntak av internett og mobil. Disse moderne oppfinnelser er blitt særdeles viktige og uunværlige redskaper for de muslimske slaktere av sakesløse sivilister.
Og det slaktes faktisk mange flere muslimer av hjernevaskede selvmordsbombere i muslimske land enn i vesten. Den rå nedslaktingen i sin tid mellom katolikker og lutheranere ha nå fått sitt islamske motstykke mellom sunnimuslimer og shiamuslimer.
Men oppskriften for alle fanatiske religøse ledere verden over, uansett religion, er nøyaktig den samme. Først erobrer de og ødelegger fullstendig din sjel. Og så gjør det det samme med ditt liv. Og til slutt tar de alle dine materielle verdier. Det siste moment er  meget viktig for disse forbryterne.

fredag 13. januar 2017

Kan Donald Trump utløse borgerkrig i USA?

Å kalle den løgnaktige tullingen Donald Trump for en løs politisk kanon, er bare fornavnet. Jeg sitter med en  nagende følelse om at hvis ikke han blir temmet ,eller avsatt som Richard Nixon ble, kan det bli borgerkrig nr. 2 i USA. Eller enda verre- atomkrig.
Når nå en av hans ministere  truer Kina med å blokkere deres adgang til de kunstige øyene Kina har bygget i Sør-Kinahavet, truer Kina til gjengjeld med krig, om nødvendig atomkrig. Det kommer fram fra en avisarikkel på nettet i dag.
Den oppblåste skittungen Donald Trump har ikke minste politiske intelligens til å forstå at man leker ikke med et stadig mer mektig og selvbevisst Kina. Bare det at Kina truer med atomkrig hvis USA "prøver seg", må få alle varselklokkene til å ringe på topp decibel over hele USA, ikke minst i republikanernes leir.
Som løgnaktige predikanter gjennom tidene har rundlurt millioner av enfoldige mennesker med løfte om himmelen, så har sannelig ,til de grader, den  løgnaktige politiske predikanten Trump rundlurt millioner av amerikanerne med løfte om "godt betalt arbeid".
At verdens militært mektigste land  nå skal reduseres til å være kun et middel for å onanere en pøbels oppblåste ego, viser at virkeligheten laaaaangt overgår forstanden.
Herren hjelpe oss alle!

mandag 9. januar 2017

Egersund bør begrave husmannsånden for godt

Mitt forrige blogginnslag er mitt mest leste noensinne blandt de tallrike, mer eller mindre interessante, jeg har blogget fra meg. Det skapte også noen interessante reaksjoner.
I samfunn hvor det private initiativ blir motarbeidet, ender det opp som på Cuba og tidligere Øst-Europa. Jeg har vært flere ganger  i Polen, Øst-Tyskland, Romania, Ungarn og Tjekkslovakia på 1960/70 tallet. Og i Cuba så sent som i 2011. Det som slo meg var den kraftløse apatien.
Folk som ville noe og tok privat iniativ, ble ansett som klassefiender. Når et samfunn har dette som kvasipolitisk grunntanke, utvikles en nokså hjelpeløs og mentalt forkrøplet befolkning. På den annen side vil et samfunn som gir absolutt frie hender til det frie initiativ, ende opp som USA  med aldeles ektreme klasseforskjeller.
Sett fra mitt helt subjektive ståsted er multinasjonale selskaper det mest skrikende eksempel på svindel.  Å flytte penger over landegrensene i stor skala for å unngå å gjøre sin skattebetalende plikt, er intet annet enn organisert kriminalitet. Med tafatte politikeres passive velsignelse.
Vi mennesker er heldigvis forskjellige. Noen er trygghetsnarkomaner, andre igjen lever etter ordspråk som "Hvis man skal få noe ut av livet, kan man ikke alltid bevege seg  på trygg grunn". Eller"Livet kan bare nytes ved å leve, og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko".
En for lengst avgått norske politiker uttalte en gang at "det offentlige byråkrati hadde som hovedformål å gjøre livet dyrt og vanskelig for den vanlige borger!" Det har jeg tenkt mye på. Jeg har også tenkt mye på en venstrevridd tegning jeg så i min pure ungdom. Det var av en tenkt menneskepyramide. Under lå arbeiderne og kavet og sleit. (Teksten var : "Vi sliter for dere".) Neste lag var forretningsfolkene som satt på restaurant og mesket seg.(Vi spiser for dere). Tredje lag var av politi og militære. (Vi skyter på dere). Fjerde lag var presteskapet. (Vi lurer og hjernevasker dere). Toppen av pyramiden var av konger, dronninger, keisere og keiserinner og deres avkom). (Vi snylter på dere.) Tegningen ga meg en aha-opplevelse og har siden festet seg.
Høyresiden kunne sikkert kommet opp med en tilsvarende tegning i dag hvor keiser var byttet ut med  eksempelvis Stalin og prester med partisekretærer.Og forretningsfolk med partipamper.
Et av de ordtak som har brent seg inn i meg for alltid er dette: " Det er to faktorer du aldri kan få tilbake og gjøre om på:1.Forspilte sjanser og uutnyttede muligheter. 2. Et ulevd og ødelagt liv.

Tilbake til Egersund. Hvis jeg hadde vært i ordførerstolen i dag, ville jeg kontaktet ledelsen i den spøkelsesaktige sildjeoljefabrikken og foreslått for dem at eierne og det offentlige går sammen om å bygge Nordens mest enestående akvarium på tomten. Det ville blitt en vinn-vinn situasjon. Eierne av akvariumet ville fått interessante intekter for framtideen, og Egersund ville fått mega-reklame.
Jeg har studert akvariene i Seattle, Vancouver, Cape Town, Sydney, Perth og andre steder med. Dette kan Egersund gjøre bedre grunnet plasseringen. Du kan ankomme akvariet både fra sjøsiden og landsiden. Men her nytter det ikke med putletenking. Å reise til Hirtshals for å studere akvariet der blir for smått. Stedet å besøke for fra første stund å tenke stort nok, er selvsagt Las Vegas!!
Da jeg var liten gutt i Egersund rundt 1950 kunne ingen tenke seg Egersund uten fajansefabrikken. Vi overlevde og fikk giganten Kværner/Aker i stedet. Skulle det blir trange tider der ute de kommende år (i likhet med resten av oljebransjen), tenk på mulighetene der til å utvikle en enestående industriklynge.  Raufoss klarte det, so hvorfor ikke Egersund, uten husmannsånd!! 
 







fredag 6. januar 2017

Eigersunds nærmeste framtid blir meget krevende

Jeg hadde besøk i dag av en meget sympatisk mann i 25-30 års alderen fra Oslo. Han fortalte at han var kommet ens ærende med tog til Egersund for å bli intervjuet om en jobb i fiskeridirektoratet. Av 50 søkere var han en av fire som ble innkalt til intervju. Han fortalte at han hadde søkt ørten stillinger siden september. Han sa at jobbmarkedet var ekstremt beinhardt for tiden. Hele mannen bar preg av dette, og jeg prøvde å mote han opp det beste jeg kunne. Mannen hadde tydeligvis god utdannelse, men hva hjelper det når det ikke er jobber nok til selv de velutdannede.
Å møte et menneske som ga et ansikt til en stadig mer usikker arbeidsframtid for flere og flere, ga meg mye  å tenke på. En avisartikkel i Aftenposten bekreftet det jeg selv har ant lenge. Den teknologiske ekspressutvikling vil, verden, over masseprodusere tapere. Ikke minst de flere og flere som dropper ut av skolen tidlig.
For Eigersunds vedkommende er situasjonen på arbeidsmarkedet meget krevende. Med Rogalands høyeste arbeidsledighet og oljens gullalder over, trenges det samling i bunn. Her hjelper det ikke det aller minste med tro og håp. Her må beinhard  realisme på plass. Og det er å anerkjenne at den politiske forsømmelse og stakkarslighet lokalt har lagt grunnlag for den situasjon kommunen er i nå.
Med muligens Nordsjøens aller beste havn, uten tidevann. har forsynet gitt oss et naturkort på hånden som er blitt forvaltet særdeles dårlig av politikerne. Hvis det hadde vært nok politiske visjoner vedrørende denne luksushavn, hadde vi hatt en stor fiskeflåte og et sydende allsidig næringsliv knyttet til fiskeriene.
Jeg blir helt matt når jeg tenker på mulighetene som er kastet bort. Istedet for å rette fullt fokus på havnens framtid, brukte politikerne tid og krefter på å prøve å få gjennomføre et (fra mitt subjektive ståsted) aldeles bakstreversk industriområde i huttiheiti ved navn Eigestad!
Julebyen Egersund har satt byen på kartet til de grader. Men den skaper ikke en eneste ekstra arbeidsplass. Det vi trenger her er mer grunderånd som på Jæren og på Møre. Å ha en dominerende aktør på arbeidsmarkedet er høyst risikabelt for en kommunes skatteinntekter. Blir det dårlige tider for dominerende konserner i en liten kommune, er masseoppsigelser massearbeidsledighet det neste.
Og så får du den helt naturlige dominoeffekt. Lite husbygging og mislikholdte  lån. Osv, osv.
Når du stevner inn Egersund ytre havn, møtes du av synet av et spøkelse av en nedlagt sildoljefabrikk. Tenk bare over hva slags fremtidsrettet aktivitet det kunne vært bare på dette området, men nå!.
Det er innlysende for alle oppegående borgere og politikere at uten skikkelig utdannelse har du dystre fremtidsutsikter i en verden som teknologisk utvikler seg nesten med lysets hastighet.
Jeg føler på meg at Eigersunds framtid blir avgjordt de nærmeste årene. Enten som en søvnig sovekommune for pendlere, eller en fremtidsrettet drømmekommune som endelig tok seg sammen og realiserte sitt virkelige potential. Ikke alle kommuner har dette potentialet.
Nå er det bare å brette opp armene og tenke fundamentalt nytt.
Skal et menneske eller en kommune få robust kondisjon, trenges det regelmessig trening i motbakker. Laller du bare avgårde på flat vei, mangler du den avgjørende kraft når den virkelig trenges.









torsdag 5. januar 2017

Countryprisens 50 års feiring i Nashville, Willie Nelson og jeg.

Da jeg nylig på TV overvar countrymusikkens ekstra store jubileumskveld, registrerte jeg også at Dolly Parton hadde fått Willie Nelsons hederspris for livslang innsats for countrymusikken. Og det var akkurat DA  jeg først forsto FULLT UT  betydningen av mitt korte møte med contrylegenden Willie Nelson i Farsund for få år siden. Jeg husker hver detalj som om det hendte for en time siden.
I min kreative fantasi holdt jeg følgende korte tale (på flytende engelsk med aksent) til den oppdressede og feststemte forsamlingen i Nashville." Den store kirkefader Martin Luther sa i sin tid at Djevelen er aldri er i bedre humør enn når han vandrer blandt sure folk.Nå har jeg ikke minste peiling på hvor Mørkets Fyrste befinner seg i kveld, men det er iallefall ikke her! For i dette gigantiske rom med tusentalls feststemte mennesker, ser jeg ikke et eneste surt ansikt.Only smiles all around.
Men logisk betyr det jo at en motsatt lysest kraft er mektig tilstede her i kveld. Og hvor kommer den fra? (Så ville jeg langsomt hevet armen og pekefingeren rett oppover). Og faktisk er det en dyp sammenheng mellom et varmt forhold til Gud, gjensidig berikende sex og countrymusikk (!) (Kunstpause mens jeg lot dette synke inn).
Jeg vil nå fortelle forsamlingen kort om mitt første, eneste og korte møte med Willie Nelson. Jeg var på besøk i nabobyen og utenfor hotellet hvor jeg skulle ha frokost, sto en større menneskemengde i ærbødig avstand fra en mann som gikk over plassen, trillende på en sykkel. Han så ut som en ærlig sauebonde med hatt.
Jeg gikk direkte bort til han ( han hadde ryggen til) og spurte ham om hva som var den mest utbredte sauerase her (Listalandet). Og så skjer det surrealistiske. Mannen snur seg, retter fram en ærlig arbeidsneve og sier: Hello, I am Willie Nelson, and as you see, I am on the road again!.
Det som brente seg inn i meg for alltid, var, for utenom hans forbausende faste arbeidshender, også det behagelige og milde blikket som åpenbarte en vennlig sjel.
Og så var det to faktorer til. Før jeg hadde våget meg ut på selv den korteste tur med hans sykkel, ville jeg hatt tredobbelt livsforsikring. Det rustne kjede hadde garantert ikke sett en dråpe olje i hele kjedets mistrøstige liv. Og de utslitte joggeskoene hadde to store hull. Og ut av disse to hull stakk begge Willie Nelsons storetær opp!
Garth Brooks, på vegne av Willie Nelsons sykkel og joggesko, foreslår jeg at du sender din generøse hatt rundt blandt forsamlingen. Takk for oppmerksomheten!

(Tror ikke mine facebookvenner at denne tale ville gått hjem blandt den feststemte forsamlingen fra countrymusikkens absolutte førstedivisjon?)

I ettertid har jeg tenkt på hvorfor i all verden countrylegenden ikke hadde livvakt tett på. Personlig er jeg svært glad for dette faktum. Da hadde ikke fått med meg denne ytterst sjeldne opplevelse på min korte reise på Moder Jord.

tirsdag 3. januar 2017

Åtte magiske år på Hovland i Helleland

I 1949 kom Pippa, Sigvart, halvt år gamle Sverre og jeg til Hovland. Helt fra dag en hadde vi et særdeles godt naboforhold til  mor Berthe, datter Borghild og sønn Botolf. Fader Peder kom fra Eikeland i Bjerkreim og gikk bort tidlig på 50 tallet. Om sommeren var det et yrende liv der oppe på toppen av bakkene med den aldeles eventyrlige utsikt mot Gyaaksla.
Medlemmer av Pippa og Sigvarts store familie var "fast" inventar. Og på nabogarden var politi Reinert Andersen og fru Betsine (søster til Borghild) med barna Per og Gunn oppe hele sommeren i slåtten da Reinert hadde ferie. Ved Dalheim Husmorskule bodde elektriker Jonas Sandstøl, gift med Thelma (også søster til Borghild). I slåtten var også de tilstede på nabogarden og hjalp til sammen med barna Bergljot, Jorunn og Sverre. Så det var latter og aktivitet mellom hesjene og bakkene!!
1956 var siste året nabogarden var i drift. Det var som en vegg ble borte.
Jeg satt i går i min filosofiske lesestue og studerte et luftfotografi tatt sensommeren 1957 av de to gardsbruk med alle bygninger fortsatt intakt. Bildet er et minne fra en sivilisasjon som hadde mye mer til felles med år 1717 enn 2017.
Årene gikk, og både folk og bygninger gikk ut av tiden. Den eneste bygning som står igjen nå fra den gang er det sterkt forfalne våningshuset på nabogarden.
Som jeg mimret i filosofistolen, strømmet minnene på fra de åtte årene med drift på begge gardsbruk. Det var bare å lukke øynene og la det gå i sakte film. Det var nemlig en helt annen ro over det hele den gang. Spesielt godt likte jeg å sitte i fjoset når Borghild melket de få kyrne, med Berthe som mental "assistent" sittende på sin stol og fortalte meg om gamle dager på Hovland.
De var alle på de to gardene noen kløppere med orv og ljå. Den som imponerte meg mest var Betsine. For en  teknikk! Desverre gikk Betsine bort så alt for tidlig grunnet uhelbredelig sykdom.
Som læremester i slåtteteknikk var Sigvart helt uovertruffen. Han lærte meg at orvet var som en dansepartner, hvor det gjalt å finne rytmen med lange seige drag. Ingen hogging! Han  prøvde også å innprente ganske ettertrykkelig at når jeg skulle "kvedja" (kvesse ljåen med brynesteinen) så skulle jeg la orvet stå på fjellstøtt underlag. Det glemte jeg bort en uke før sesjon, slik at orvet gled, og ljåen kappet senen til tommelfingeren. Så det ble å møte opp på sesjon med gipset tommelfinger og bruk av venstre hånd som skriveredskap. Første gang jeg som sjuåring skulle kvedje, skar jeg ljåen langt inn i høyre pekefinger. Det lange arret ser jeg rett ned på som jeg blogger dette. Jeg kaller arret et adelsmerke og bevis fra en på mange måter sosialt berikende og utdødd sivilisasjon.
Jeg pleier i lukket lag å vitse med at iallefall på tre områder i livet vil ikke all verdens teori hjelpe deg det aller minste i forhold til praksis (om den er aldri så klønete!) Og det er sex, bygging av racerhjul og saueklypping med håndsaks. Og det kan jeg iallefall med dårlig samvittighet i ettertid fastslå. Den stakkars skamferte og blodige sauen jeg  (uten lov)klyppet med håndsaks da jeg var 8 år, ville vært særdeles tilfreds om jeg hadde holdt meg kun til teoretisk lærebok.
De åtte år med drift på begge gardsbruk på Øvre Hovland følte jeg den gang var en liten evighet. En evighet fyllt med et interesssant persongalleri. Og sveivetelefon!! For et eventyr! Ikke minst takket være et særdeles godt naboskap. (Selv om det var beinhard konkurranse hvert eneste år om å bli førstemann til å få alt høyet i hus.) Den slags fredelig kappestrid bare krydrer de levende minner!