Jeg har blogget til det kjedsommelige om detaljhandelens desperate situasjon med en over-etablering uten like. Resultatet er konstante "kampanjer" av ulik type, rabatter, 99-priser "tilbud", outlets og hele hurven.
Elektrobransjen og sportsbransjen har fra mitt ståsted vært de soleklare "vinnere" (delt førsteplass) i den dominerende og felles bransje, rabatt-bransjen! Det markerdsføres ikke lenger produkter, men tilbuds-plakater!! Butikkene innvendig og utvendig ser jo etterhvert ut som orientelsk basar med markskrikers salgspress overalt og hele tiden.
For min egen del, med fortid i den puritanske, sidrompete og økonomisk vanvittige sportsbransjen, har jeg med interesse fulgt rabattkrigen mellom XXL og G-Sport.
Gresvig har tapt hundrevis av millioner de siste årene, og nå har også XXL fått føle den beinharde økonomiske virkelighet.
I dag melder DN at XXL sitt økomiske resultat i 2.kvartal 2019 har stupt i forhold til foregående år. Dette er en trend vi har sett fra sportsgigantens side den senere tid.
Årsaken er , ifølge DN, at det er pøst ut på markedet altfor store mengder varer til alt for lave priser. Dette går selvsagt ikke i hop ifølge enhver sunn økonomisk forståelse.
For å "reparere" situasjonen, skal nå XXL nedskalere størrelsen på en del av sine overdimensjonerte butikker. Det er bare å studere XXL i veikrysset Lyngdal for å fortå at her har det vært en vekst-filosofi i fri dressur og uten kontakt med den markedsmessige virkelighet.
En annen årsak til at dette (fra mitt ståsted) useriøse rabatt-tullet har så gode vekstvilkår overalt i verden, er at menigmann mangler utdannelse i elementær økonomisk forståelse!
En fornøyelig historie jeg hørte i går fra en tidligere ekspeditør i en jernvareforretning i Lervik på Stord, understreker dette.
Den nåværende pensjonisten fortalte at han i sin tid bak disken fikk besøk av en kunde lenger nordfra på øya som ville kjøpe en arbeidskrakk, pris kr. 75,- . Kunden fortalte at han kunne få samme krakk i Haugesund for kr. 72,-. Og han ville derfor ikke betale mer enn det. Ekspeditøren beklaget, men han hadde ikke mulighet for å gi rabatt.
Dette var i tiden før Bømlafjordtunnellen. Så mannen kjørte med ferje tur/retur Stord-fastlandet-Haugesund (!) og kjøpte sin arbeidskrakk til kr. 72,-. Han kom triumferende inn i butikken i Lervik og viste krakk m/prislapp. Nå hadde han tjent 3 kr.., veldig enkelt!
Det er det samme syndromet som skjer når folket tjener 100 kr. på en flybillett, men betaler gladelig kr. 200, for vin i et glass på flyplassen mens de venter på avgangen.
For ikke å snakke om de som kjører "langt" for å tjene noen få ære på literprisen. Men når de først er inne på "bensinstasjonen", spiller det ingen rolle at de kjøper to/tre pølser m/alt til en hundrelapp pr. stk.!!
Jeg kan dra denne litt videre. Ifølge rapportene kastes alt for store mengder mat fra norske hushold. Om det kastes for store beløp betyr heller ingenting, hvis maten er kjøpt "på tilbud".
Her er råstoff for mange gode revyinnslag! Hører du, Arnt Olav Klippenberg?
