lørdag 16. april 2011

HVA TENNER DAMER SEKSUELT?

Anna Lovinda venter utenfor Grand hotell
 ALLER  FØRST: Min blogg synes selv at den har vært så produktiv de tre første uker at han nå drar på ferie til Havanna, Cuba fra 17/4 til 3/5. I likhet med min damesykkel Anna Lovinda har allerede bloggen utvikles sin egen og meget bestemte personlighet. For Anna Lovinda er jeg personlig trener og mekaniker. For bloggen er jeg pressetalsmann og sekretær. Det eneste bloggen var nervøs for vedrørende Havanna var at han skulle bli antastet av alle de luksusprostituerte damer. Enkelte har opplevd dem som særdeles pågående. Jeg lovet at jeg skulle opptre som livvakt og om nødvendig ofre meg på erotikkens alter. Fidel Castro har selv uttalt at ingen i verden har mer utdannede horer enn de som finnes på Cuba. Dette kan bli interessant.
Så tilbake til overskriften. I min "mest australske butikk i Europa" befinner det seg rundt på veggene mange ordtak og sitater. Et av de mer vovede er fra den Chilenske verdenskjente forfatterinne Isabelle Allende. Det er som følger:" DET  BESTE  AFRODISIAKUM  FOR  KVINNER  ER  ORD. G-PUNKTET ER I ØRENE. DEN  SOM  LETER  LENGER  NED  KASTER  BORT  TIDEN. Her må tilføyes at ordet afrodisiakum betyr erotisk stimulerende middel. Med andre ord den kvinnelig Viagrapille
Jeg har vist dette til et utall damer, fra de mest råsexy til de mer gjennomsnittlige.De aller fleste er helt enige med Isabel, mens enkelte hevder bestemt det er handling og ikke ord som teller. Det som bestyrker Isabels utsagn er at bedehuspredikanter, rockeartister og komikere alle bruker ord på å forføre damer; hva enten ordene er snakkende, syngende eller humørfyllte.
Internett er jo den moderne sjekkearena og der brukes det virkelig skriftlige ord på å anskaffe seg haugevis med sexpartnere. Det er muligens også bilder med i prosessen.
Det er muligens en ytterligere variant i effektiv forførelsesprosess. En av min ungdoms studiekamerater (lenge, lenge siden) forførte en haug med damer. Jeg spurte om oppskriften. Svaret kom kontant: Han skrudde på sjarmen for fullt, for deretter å vise seg høflig uinteressert.
Så tilbake til overskriften. Hva tenner damer seksuelt.  Snakkende, syngende, humørfyllte og skriftlige ord? Eller direkte og kontant handling? Eller kombinasjonen sjarm/høflig uinteresse? Nå har dere noe å diskutere i påsken. Overlever bloggen og jeg Cuba har vi muligens noe interessant å berette den 3.5.2011.
Inntil da skulle det være mer enn nok lesestoff på bloggen til opplysning, underholdning, opphisselse og mere til.                GOD   PÅSKE   TIL   ALLE   LESERE   AV    BLOGG    SPECIAL

fredag 15. april 2011

Google Blasket

Du som leste nettopp om Blasket kan google deg inn på nettet under: Blasket Island, Dingle, Ireland

Der finner du et vell av nyttige opplysninger. Internett er intet mindre enn mirakuløst.

SJELEN TRENGER IKKE FYSISK FROKOST

Jeg kommer tilbake til overskriften. I 1995 var jeg på Dingle-halvøya sørvest i Irland. En av de siste konservative utposter hvor det ennå fantes esler. Rett ut av pynten på halvøya ligger Blasket island. Denne øya er i verdenssammenheng helt spesiell.Øya var bebodd frem  til tidlig på 1950tallet. En gutt ble akutt sjuk og døde om natten fordi værforholdene gjorde det umulig å få doktor over. Nærmest over natten flyttet hele befolkningen inn til fastlandet.
De etterlot seg en spøkelsesby bestående av to deler, Upper Village og Lower Village. Øvre og nedre del av landsbyen var adskilt av en smal "gate" med bredde snaut 2 meter. Jeg sto på fastlandet og betraktet landsbyen gjennom min kraftige kikkkert fra land. Det  utrolige var at denne klyngen hus i sin tid inneholdende rundt 200 sjeler hadde frembrakt 3 av Irlands aller største forfattere. Disse tre hadde fått hver sin store avdeling på fastlandet i et overdådig museumsannlegg.
Polfarerne, skisport og friluftsliv har gitt det nye Norge idenditet. For Irland er det til de grader forfatterne. Noe annen helt ekstraordinært med Blasket island var at det var to vidt forskjellige dialekter her. Øvre landsby hadde en helt annen dialekt enn nedre del.  Og det skilte snaut 2 meter!
Da jeg skulle ha husvære i Dingle by så jeg meg ut et Bed and Breakfast anlegg med overdådig utsikt. Bukken med  "skiltet"ledig sto utenfor. Jeg banket på og presenterte meg. Den noe jomfruaktige dame rundt 50 informerte meg om hun hadde 4 rom som alle var dobbeltrom. Enkeltrom var ikke tilgjengelig. For sikkerhets skyld dro hun reklameskiltet inn i gangen og var lettere avvisende. Jeg gikk med uforrettet sak, men bestemte meg for at der bare skulle jeg overnatte. Her måtte tenkes nytt.
Mens jeg sirklet utenfor fant jeg løsningen. Jeg banket på igjen, damen åpnet og spurte meg i en noe krass tone om jeg ikke hadde forstått hva hun nettopp hadde informert meg om. Jeg svarte at det hadde jeg øyeblikkelig forstått, men jeg hadde faktisk rent glemt bort at vi faktisk var to som trengte husvære. Hun kikket ut av døra og speidet i alle retninger. Hun sa i en meget sur tome at så ingen andre enn meg.
Jeg svarte da meget smilende at den andre gjest var usynlig. Vi var nemlig to, legeme og sjel. Og sjelen trengte ikke frokost. Dermed ville hun få betaling for to, men slapp unna med frokost til bare en person. Jeg kan love leserne at hennes vesen forandret seg på flekken. Det ble et storartet opphold i tre dager. Hun og hennes søster var vennligheten selv hele tiden.
Konklusjon: Spill alltid på folks egeninteresse. Da løser ting seg meget raskt.

torsdag 14. april 2011

Dagens visdomsord vedrørende politikk

"AV  Å  VÆRE  POLITIKER  BLIR   MAN  HALVT  MENNESKE"

Sitatet er fra den svenske politiske gigant Olof Palme. Han burde vite hva han snakker om.

Jeg synes forøvrig han var meget generøs med prosentfordelingen. Jeg ville sagt 20% menneske, 40 prosent bløffmaker og 40 prosent robot

Kristendom, islam, jødedom og horehus

På Schiphol airport ut av Amsterdam ble jeg for noen år siden sittende i en meget interessant samtale med en overmåte intelligent kineser. Kineseren utvidet min religiøse horisont noe aldeles voldsomt. Hans hobby var religionshistorie.
Han fortalte meg at for en kineser var det umulig å se forskjell på islam, jødedom og kristendom. Kineserne betraktet disse som tre sekter av samme religion. Og det de hadde til felles var at de drev avgudsdyrkelse av BOKEN. Islam hadde koranen, jødene Torah og de kristne bibelen. Kinerserne visste nemlig at tanken er ordets trell.  Det hadde de erfart med Maos røde bok som var obligatorisk for kineserne den gang.
På mange måter åpnet han øynene mine fullt ut. Vi ble enige om at for første gang i verdenshistorien  var menneskeheten forenet i en felles religion. Og den religion heter materialismen og utøves av alle hva enten du regelmessig besøkere horehuset eller bedehuset. Vis meg din tro med dine gjerninger står det i min Pontoppidans forklaring over de 10 bud.
Apropos horehuset så fortalte han at representanter for gigantiske WalMart i USA fikk hakeslepp etter en forretningsmiddag med sine leverandører i Kina for noen år siden. WalMart er den gigantiske kjede som alene kjøper mer varer fra Kina enn Tyskland og Frankrike tilsammen. Etter den hyggelige middag ba kinerserne som skikk og bruk var amerikanerne med på horehus. Amerikanerne var sjokkert. Enda mer sjokkert var kineserne over at amerikanerne var så uhøflige at de takket nei. Av egeninteresse ga kineserne seg.
Hvilket beviser sjømannens utsagn:" Det som er syndigt i et land er høyeste kultur i et annet."
Derfor passer det med å avslutte med et ordsprog av en islandsk dikter:" Uten synd, intet liv."
Bestefar til Bjarne Brøndbo i DDE sa i et intervju at "han skulle ha det artig mens han levde. Han skulle lenge nok være dau." Han har forstått det som puritanerne i sin nistriste tilværelse aldri fikk med seg.

onsdag 13. april 2011

1.Journalist 2. forelesende professor 3. underholdningsartist

Under opprydding innerst i et skap fant jeg en lapp som jeg hadde skrevet som sjuåring. Og det var de yrker jeg kunne ønske å bli i framtiden. Og da i ønsket rekkefølge.
Imidlertid gjorde familiære hensyn at jeg ble presset inn et evig stress i en sportsbransje jeg har følt som et tvangseksteskap fra dag en. Det er ikke noe å bejamre seg over. Millioner av andre har opplevd det samme i alle typer yrker.
Nå har jeg omsider kommet meg ut av sportsbransjen som nå inneholder alt fra rosa barneklær til kule solbriller til kr. 2499 pluss mye annet i sterke motefarver som skifter flere ganger i året. Og alt til priser som ender på 99. Da synes jeg faktisk Europris er ærligere min sine priser som ender på 99,99. Skal du først behandle kundene som matematiske idioter, så gjør det skikkelig!
Emelankton på Nærbø sto bak disken til han var over 100 år gammel. " Guttungen" (sønnen) på rundt 75 var jo bare barnet. Som en av verdens mest offensive nyslåtte pensjonister akter jeg å slå rekorden til Emelankton. Og det som skal holde meg ung er foruten hobbyprosjektet "den mest australske butikk i Europa" så absolutt det som jeg sikter meg inn på som den "mest komplette blogg i Norge." Intet mindre!
Og til min overmåte forbauselse ser jeg at nå kan kombinere mine tre drømmeyrker som jeg ønsket som  sjuåring! Journalisten, professoren og artisten skal alle bidra for å gjøre bloggen ekstra leseverdig- for alle nordmenn. Dette er nemlig et norgesprosjekt!
Dvergspissmusa er verdens minste pattedyr og veier ned mot 1,5 gram. Blåhvalen er verdens største pattedyr og veier opp mot 150 tonn. Og bare  et tonn utgjør en million gram. Forskjellen mellom størrelsen av en dvergspissmus og en blåhval er nesten ikke til å fatte.
Og like stor forskjell i kulturell tyngde er det på bloggene mellom på den ene side jentunger som blogger om sminketips og mellom blogger av de virkelig kulturelle - og underholdende- kanonene.
Av hensyn til mangfoldet trenger vi dvergspissmusa, blåhvalen og alle typer pattedyr mellom. Av samme årsak trenger vi alle type blogger, fra det mest intetsigende og overfladiske til det virkelig berikende for resten av leserens liv.
Hva enten du leser Kvinner og Klær, Vi Menn, ser på pornofilmer eller bor i bedehuset så er mitt siktemål at min blogg skal berike flest mulig. Og ikke minst hisse opp flest mulig. Det siste er meget viktig. For uten tilstrekkelig salt blir retten fullstendig smakløs.

tirsdag 12. april 2011

Meget betryggende melding

"VERDENS  UNDERGANG   BLIR   IKKE   I   DAG.  DET   ER   ALLEREDE   MORGEN   I   AUSTRALIA".   sitat Charles Schultz

Charles har helt rett. Du kan bare ta en telefon til Australia i dette øyeblikk, så får du det bekreftet.

avklaring en gang for alle

Har dere det klart for dere? Hvis ikke, lær dere de nedenstående definisjoner:
SOSIALISME : Du har to kuer, du gir den ene til din nabo.

KOMMUNISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og gir deg melk.

FASCISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og selger din melk.

NAZISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og skyter deg.

BYRÅKRATI: Du har to kuer, regjeringen tar begge, skyter den ene, melker den andre og heller ut melken.

KAPITALISME: Du har to kuer, selger den ene og kjøper en okse.


HAR   DERE   FORSTÅTT  DETTE  EN  GANG  FOR  ALLE ??????????

mandag 11. april 2011

Dette er den endelige sannhet om selveste SANNHETEN

Jeg blir på Cuba uke 15 og 16 og da blir det tomt på bloggen. Men i uke 14 blir det noen få.
Jeg ser at Arnt Olav skriver på sin blogg om Jehovas Vitner og sannheten. Nå skal jeg forsøke å beskrive hvordan jeg som 18åring fant den endelige sannhet.Og dette kan du printe ut.
Jeg var den søndag en tur i det lokale heieområde..Jeg entret en  dal og i enden på den var et ruvende fjell sett fra ståsted A. Et ruvende mini-Matterhorn  reiste seg 200 meter over dalbunnen. Sett fra ståsted A var "et veldig og ruvende fjell" en korrekt beskriveelse.
Så klatret jeg helt til topp av dalsiden noen hundre meter over "Matterhorn". Jeg snudde meg fra ståsted B og kikket på Matterhorn som nå fortonet seg som ikke mer enn en høystakk! Fra ståsted B var det en korrekt betegnelse. Og akkurat i det brøkdel av et sekund forsto jeg som ingen andre i verdenshistorien før meg hva som er sannhet.
Alle oppegående forstår jo teoretisk at "sannhet" er bestemt ut fra ståsted. Men jeg tror ingen i verden noensinne har opplevd det så voldsomt fysisk som jeg opplevde "sannheten" akkurat der og da. Jeg følte at jeg forsto "alt". Jeg så da krystallklart hvilken oppskrift lederne av min barndoms religiøse sekt bruker for å hjernevaske de stakkars medlemmene til relegiøse anafalbeter.
Det er om å gjøre om å begrense dem til utsiktssted A og fortelle dem at "Matterhorn" er den eneste og største fjelltopp i hele verden..De må for all del hindres i å komme opp på ståsted B . For der ville lederne blitt avslørt med et slag som religiøse svindlere. Og da var hele grunnlaget for deres makt over den religiøse saueflokk borte.

Mens jeg fortsatt sto på B dro jeg opplevelsen et hakk videre. Sett at en mann fra pannekakelandet Nederland står skulder ved skulder med en mann fra Himalaya på en båt inn sørasundet mot Egersund havn. Nederlenderen hadde aldri før vært utenfor Nedlerland og mannen fra landsbyen rett under Mount Everest hadde aldri vært utenlands før. De står skulder ved skulder og skal beskrive Varberg på 125 m.o.h.
Nederlenderen trodde ikke det fantes så høye fjell i verden, mens asiaten ikke så noe fjell i det hele tatt. For han var det en liten tue og knapt nok det.
Og nettopp det at vi alle ferdes i vidt forsjellig indre landskap og har alle våre helt personlige "sannheter" er det som skiller oss fra robotene og pissemaurene.

Politikere bør intelligenstestes før de tildeles makt

"Demokrati muliggjør valg av mange inkompetente i stedet for utnevnelse av noen få korrupte".
 Disse visdomsord fra åndsgiganten George Bernard Shaw burde alle lære seg utenat. De rommer en aldeles forkrekkelig sannhet. Spør Islands befolkning.
Den samme befolkning ville også nikket til uttalelsen fra en annen åndsgigant: "Fram til nå har jeg vært bombesikker på at det er to faktorer som er uendelige. Og det er den menneskelig dumskap og universet. Imidlertid har jeg i det siste begynt å tvile på universet!"
For min egen part behøver jeg ikke å gå ut over Egersunds grenser for å gi et eksempel på forskrekkelige eksempler på udugelighet, uansvarlighet og arroganse i skjønn forening.
Broen over jernbanestasjonen er direkte livsfarlig for myke trafikanter. Det synes tydeligvis ordfører og varaordfører er helt i orden. Disse samme to synes også at det er helt i orden at det settes opp bommer som skal finansiere en bro over E39 til et privat industrifelt. Ikke et øre til helt nødvendig forbedring av jernbanebroen som kan redde uskyldige liv. Men pengene skal gå til å øke verdien på et privat industrifelt!
Skal jeg velge mellom et effektivt,korrupt og velfungerende samfunn sammenliknet med et demokratisk, uansvarlig og inkompetent samfunn, er valget enkelt. Jeg velger klart det første. Det siste kan være farlig.
For å hindre at sørgelige politiske figurer havner i politiske maktposisjoner må de først testes hva angår intelligens i samfunnsforståelse. Deretter må de skrive under på at de er personlig ansvarlige på alle måter for deres politiske beslutninger.
Den amerikanske psykolog Rollo May har oppskriften på en verden gjennomsyret av virkelig mening med tilværelsen. Og det at ethvert individ må stå totalt ansvarlig for alle sine handlinger i første og andre ledd. Hvis det hadde blitt gjennomført, ville eksempelvis ruineringen av Islands befolkning vært umulig. Og den uvitende og arrogante udugelighetens pompøsitet på alle politiske nivåer ville blitt uryddet over natten.

lørdag 9. april 2011

Den døde granskog og det enda mer døde bedehus

En forfatter fra Vestlandet ga meg engang en virkelig aha-opplevelse. Han sammenliknet den mørkeste granskog med den mørkeste bedehuskristendom. Han skrev følgende:" For det ulykksalige folk og natur som blir invardert av den mørke granskog og den mørke bedehuskristendom samtidig, vil følgene bli katastrofale: Fuglene slutter å synge, markens blomster dør hen, sollyset forsvinner og den glade barnelatter forsvinner for alltid."
Han treffer innertier, men han bør utvide katastrofeområdet. Bedehuskristendommen på Vestlandet har ingenlunde monopol på å forsure og ødelegge menneskers liv. Samme type svindelkristendom finner du eksempelvis i Nederland, Skottland, Færøyene og i Amishkulturen. Jeg har vært alle disse stedene og fått det bekreftet. Det finnes sikkert mange flere steder.
Men felles for dem alle er at de åndelig sett er spedalske. Som tidligere tiders fysisk spedalske bør de avsperres på øde øyer slik at de ikke får besmitte andre. Deres sjeler er like grotesk forvridd som kroppene til tidligere spedalske var fysisk.
Nå må jeg få nyansere forfatteren noe og ikke skjære alle over en kam. Er det tallrike typer trær i verden, så er det sandelig også tallrike typer kristendom. Bjørkeskogen representerer for meg den lyse og glade kristendom. De lyse trestammer, de grønne blad., fuglesangen og solen blir en magisk enhet som peken mot en annen dimensjon. For meg er det ingen som representerer den bedre enn pastor Kåre Mjølhus i Egersund.
På den annen ytterside finnes granskogen. Inne i den er alt dødt. Til og med solen som gir oss alle liv er stengt helt ute. Jeg finner ikke noe som mer illustrerer den en de hvite firkantede bedehus på Sørvestlandet. De har form som en forstørret likkiste. Det passer jo perfekt. Som likkistene huser det døde legeme, så huser sandelig disse iskalde byggverk den døde sjel.
Jeg vil i denne sammenheng minne om det tyske ordspråk: NÅR  TANKER  OG  TRO  ORGANISERES, DØR  SJELEN  LANGSOMT  OG  SIKKERT.
Jeg har bakgrunn i en av de mest berømte religiøse sekter i denne landsdelen. Det jeg husker fra den tiden der, og ikke minst fra mine kjødelige foreldre, var at det var veldig mye godt humør! Surprise, surprise!
Og skal bedehusbevegelsen ha noen som helst berettigelse i framtiden bør den få inn solide doser med godt humør og humor i bevegelsen. For mangler du den er du i verste fall en religiøs svindler som bør uføretrygdes snarest mulig. Og snarest mulig bør også rives disse åndelige likkister! Amen!

fredag 8. april 2011

Ordfører Dag Sørensen, Sokndal, som lysende eksempel

En dame jeg kjenner godt flyttet som 15åring fra Sokndal til Egersund. Hun kan nå være rundt 45. Jeg spurte henne om hun merket forskjell på mentaliten mellom sokndøler og egersundere. Svaret kom kontant:" Sokndal var et mye mer raust samfunn en Egersund. Det kunne jeg skrive som leserinnlegg i lokalavisen og nevne med navn." Nå er det vel så at alle lokalsamfunn har hele skalaen av mennesketyper.
Men en ting er sikkert- Egersund kunne aldri fått fram en ordfører med de raushetens dimensjoner som Sokndal har fått i Dag Sørensen. Da jeg i lokalavisen skjelte han ut etter noter nærmest som en idiot i bompengesaken,
kom han rett etter inn til meg og forkynte at i egenskap av CittaSlow ambassadør var det min plikt å skjelle ham ut som idiot i ordførerrollen når jeg mente det var på sin plass. Hvis ikke var jeg ikke verdig til å være ambassadør for Sokndal!
Kan noen i sin villeste fantasi forestille seg at Egersund hadde fått fram noe liknende i ordførerstolen ? De to siste ordførerne i Egersund  utgått fra Høyre er jo fra mitt ståsted det stikk motsatte. Sjeldent har jeg opplevd noe mer stakkarslig.
Jeg skal avslutte med et visdomsord fra Dag Sørensen: " INDIVIDETS  FRIHET STÅR I FORHOLD TIL FELLESSKAPETS   STYRKE". Jeg er ikke sikker Dag fullt ut forsto enormiteten i dette visdomsord.  De mest primitive på høyresiden vil iallefall aldri forstå det.

Good old Sigvart til minne

En av de som følger min blogg etterlyste på mail mer bakgrunnsstoff om Sigvart. Av hensyn til akkurat han skal jeg gjøre det. Det interesserer knapt noen andre. Samtidig fortjener Sigvart noen minneord på nettet som blir liggende der til evig tid.
Sigvart var født på en heiagard i 1914. Ti unger, 2 kyr, 20 sauer og noen høns. Faderen arbeidde på jernbanen. Det var helt nødvendig for å skaffe nok mat på bordet. Som eldste sønn fikk Sigvart ansvaret på garden fra 10-års alderen. Som attenåring begynte han i veivesenet hvor han var fram til 1947 da han giftet seg med min tante og min mor nr. 2, tante Pippa. (Petra).
De kjøpte garden Hovland i Helleland hvor selveste gudehovet i sin tid var. De etablerte seg med hest, 6 kyr, stut, 39 sauer og en hønseflokk dobbelt så stor som på heiagarden.Så det gikk framover. Og jeg fulgte med på lasset..
På tross av sin karrige oppvekst hadde Sivart mye humor. Han hadde i tillegg en særegen sangstemme. Og så var han overmåte slagferdig. Når verden en gang i mellom gikk han imot, kom standardreplikken:" At jeg hadde så lite vett at jeg sluttet i Veivesenet!"
Sigvart var en av de siste som praktiserte konsekvent det nå utdødde hest-og-kjerre samfunnet. Han var også en av de siste i Norge som kjørte melkespannene til meieriet med hesten inntil melketank ble installert. Og alt dette ble til min enorme fordel. Å følge det nå  utdødde bondesamfunnet fra innsiden i flere år og bokstavelig ri på hesteryggen inn i den aller, aller siste solnedgang ser jeg nå var et ubetalelig privilegium.
Så good old Sigvart, takk for alle de store opplevelser, de minneverdige stunder, alt det du lærte meg og all den tid du hadde for meg gjennom disse magiske år! Uten deg hadde min liv vært uendelig mye fattigere.
Så nå håper jeg Vår Herre har plassert deg i en stressles de luxe hvor du kan hviledin  ærlige arbeidskropp. Og så bør du serves luksuskonjakk XO i skikkelig stort glass. I ditt jordiske liv var du forsiktig med alkohol. Det slåtteøl du brygget om sommeren var som regel mislykket med alt for mye grums. Og den eneste luksus du  unnet deg i ditt jordiske liv var den flaske dobbeltrenset som du kjøpte på høstmarken i Stavanger. Og den skulle vare et helt år. Du brukte korken som glass, noen ytterst få dråper av gangen.
Og så håper jeg Vår Herre har topp kvatitet på potetene han serverer deg til middag. Så slipper du den prosedyren med å sjekke hver eneste potet , hver middag, til tantes vedvarende forargelse
Nok en gang, good old Sigvart, all verdens takk for en ubetalelig og magisk tid!

torsdag 7. april 2011

Alle typer danser skal danses på min blogg

Min blogg er et norgesposjekt. Horisonten er hele verden.
Min bakgrunn er meget spesiell. Jeg skal kort ta med det grovste. Jeg er født inn det gamle bondesamfunnet på slutten av krigen i en religiøs sekt. Jeg er muligens den eneste nålevende person i  Europa som fullt ut forstår Amishkulturen i USA. (Google Amish). Sekten tok jeg farvel med i ung alder med mange interessante minner.
Grunnet familiære forhold drev jeg sportsforretning i mange år fram til rundt 2000..
Den har jeg nå spesialisert til Europas mest australske butikk. Dette er et hobbyprosjekt som medfører at jeg i turistsesongen har besøk av mye utlendinger og får praktisere engelsk og tysk.
En annen hobby blir denne bloggen som planen er å utvikle til landest mest komplette. Om det lykkes spiller ingen rolle. Bloggen har nemlig medført at jeg omsider danser naturlig med internett. Like så stor forskjell som det er på all verdens danser, like stor forskjell skal det være på mine blogginnslag. Og ettersom alle har hvert sitt ståsted mentalt, så vil opplevelsene av de assorterte innslag oppleves vidt forskjellig. Akkurat som livet.
Jeg skal avslutte med to satser som utfyller hverandre:
I Løgstør i Danmark  så jeg følgende plakat: "Vi leste stadig at for lite mosjon og for mye usunn mat, røyk og drikke er direkte livsfarlig. Vi måtte gjøre noe med disse aldeles forskrekkelige tilstandene Vi har derfor nå sluttet å lese."
Den andre er visdomsordene fra poeten Frederico Garcia Lorca som Franco henrettet under den spanske borgerkrig: " Den dagen en slutter å bekjempe sine instinkter, den dagen har en lært å leve".

Blandt de tusener av ordspråk jeg er har er denne min absolutte farvoritt. Og disse ordene hørte jeg faktisk i en sang av Hellbillies:  FORSENT  Å  TA  SEG  TID  NÅR  DET   HELE  ER  FORBI.
Desverre er det magiske livet et utsettelsesprosjekt for de fleste av oss.
Oscar Wilde supplerer dette med å si:" LIVET, det finnes intet mer sjeldent i verden. De fleste mennesker eksisterer bare".
Så start din indre livsrevolusjon nå!

onsdag 6. april 2011

den erigerte penis i tempelet i Beijing

Jeg fikk beskjed i morges fra min "bloggsjef" at det var bedre med for mange innslag på bloggen enn for få. Det var bare å tråkke til. Dette innslag bør igrunnnen ha 18 års grense og bør absolutt ikke leses at tante jomfru Amalie som går regelmessig i bedehuset.
En kald vinteruke i februar 2000 hadde jeg en eventyrlig uke i Beijing. Blandt de mange opplevelser er det i denne omgang en spesiell som jeg skal trekke fram. Jeg advarer nok en gang sarte sjeler.
Et stykke bak den forbudte  by entret jeg et tempel. Det var en ubestemmelig gjenomtrengende erotisk atmosfære i lokalet. Det krydde av statuer med vellystige kvinner og menn.. Det var spesielt  en som tiltrakk seg min oppmersomhet. Det var en mann som holdt rundt en meget velformet dame.  Begge var nakne.Utrykket i mannens ansikt var så fandenivolsk at bare det kunne få enhver heteroseksuell  dame til å bli mo i knærne
Det var imidlertid midtpartiet til denne alfahann som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Hele hofteregionen var omsvøpet og skjult av et kledeplagg. Det bulet imidlertid veldig ut der du vet. Det gikk imidlertid en myndig vaktdame inne i lokalet og passet på at ingen rørte eller fotograferte statuene.
Da damen for en kort stund var utenfor synsvidde var jeg lynraskt framme, fjernet plagget og fikk det på plass igjen fortere enn svint. Det som skjulte seg under var mannens mektige våpen klar til action som bare det ! Hadde jomfru Amalie sett det hadde hun besvimet på flekken! Enhver 100% heteroseksuell mann ville imidlertid blitt så inspirert at han ville vært klar til på flekken  å betjene et helt harem!.
I ettertid har jeg gjordt meg noen tanker rundt denne noget spesielle opplevelsen. I kristenheten driver vi avgudsdyrkelse av det lemlestede Kristi legeme på det romerske torturinstrumentet korset. Med andre ord har vi gjordt den groteske død til avgudsreligion. Vi tilber med andre ord døden.
Kinesere på sin side tilber det mannlige lem som er selve forutsetningen for det menneskelige liv. Kineserne tilber livet. I Tyskland og Italia synker folketallet  på grunn av at det ikke produseres nok unger.
Var det kanskje en ide at disse landene satte opp et tempel kinesisk style ved siden av hver eneste kirke. Så ville sannsynligvis kirkebesøket gå til himmels og det samme ville folketallet gjordt.
Hvis noen av mine blogglesere har direkte kontakt med de respektive lands ambassader, vennligs overbring mitt instendige råd for på alle måter å ivareta et vitalt samfunn.

tirsdag 5. april 2011

Grunnmuren for min blogg nå støpt.

Jeg kan berolige de som måtte lese min blogg om at  jeg ikke for framtiden kommer til å pepre bloggen i dette tempo. Hensikten har kun vært å støpe grunnmuren. Og grunnmuren består av allsidighet som skal ha nasjonal interesse. Dette er nemlig et norgesprosjekt fra Egersund.
Det datageni som "presset" meg til å opprette blogg er også den som fortløpende illustrerer. Vi har begge tilgang til bloggen; jeg skriver og geniet illustrerer uten at jeg vet hvilke illustrasjoner som blir brukt.
Bloggen blir for meg et hobbyprosjekt som skal få leve sitt eget liv. Utfordringen for meg blir å gjøre denne bloggens liv mest mulig lærerik og interessant for de som bruker noe av sin levetid på å lese den.

mandag 4. april 2011

Da Tony Sheridan ble healet i Egersund.

Musikeren Tony Sheridan brukte Beatles som sitt backingband på bandets første plateinnspilling , "my bonnie", i 1961. Paul mcCartney kaller Tony for "my teacher".
Det ble så mye oppstuss at Tony reiste til Australia og slo seg sammen med det ikke ukjente band AC/DC. Navnet fikk de da frontfiguren hadde sett denne bokstavkombinasjonen på strykejernet til hans mor. Og dermed ble det Vekselstrøm/likestrøm.
Så ville tilfellet at Tony Sheridan skulle holde konsert i verdensbyen Egersund sammen med beatlesbandet Det Betales. Så ser Tony min australske hatteutstilling i foyaeen på Grand Hotel og ser der den hatt han hadde lett etter i flere år. Sin første kjære australhatt hadde han mistet og aldri siden funnet noe lignende- før Egersund!

Jeg fikk en oppringing fra hotellet kl 1900 denne lørdag  kveld at en engelskmann måtte ha en hatt her og nå. Ettersom engelskmennene hadde ofret noen liv for oss under krigen kunne jeg alltids finne tid til et hattesalg. Den meget kjente underholdningsartist og journalist i Stavanger Aftenblad, Arnt Olav Klippenberg, var guide gjennom byen. På veien opp fortalte Arnt Olav at undertegnede var noe "special". Det viste seg at dette oppfattet som om jeg skulle ha evner som "healer", lik Snåsamannen.
Arnt Olav kom til butikkdøren med en meget sympatisk herremann som jeg ikke ante hvem var. Jeg likte mannen på flekken og perfekt hatt ble funnet. Etter at det var unnagjordt peker mannen på brystet sitt og sier :By the way, I have som pains here. På sparket svarte jeg:"I will fix that". Arnt Olav visste jo hvilken celebritet dette var og sto sjokkskadet på golvet.
For meg var det bare en stunt, men jeg så øyeblikkelig at den sympatiske herremann tok dette dødsens alvorlig. Da var det bare å kjøre løpet. Har man sagt en stor A så får man sandelig si B. Du kan jo selv kontrollere ved å se på bildet på bloggen hvor jeg forbinder Tony med den magiske sjaman. Jeg ristet, roterte og svaiet med mine forskjellige kroppsdeler tilsatt mumling og brumming. Etter at denne seansen var gjennomført, utbrøt Tony:" I must say, I feel much better already!"
Tony Sheridan ble healet, han fikk en trofast hatt og Arnt Olav fikk oppleve noe han nektet å tro hvis han ikke selv hadde sett det.
Konklusjon: Jo større galskap, desto større opplevelse.

Sigvart sitt velbrukte orv

Innerste avdeling av min lange australbutikk var tidligere et sauehus fra rundt 1830 til rundt 1930. Der er bl.a. et majestetisk hode av en vær, saueklaver m/bjøller og Sigvart sitt velbrukte orv.
Sigvart ble min far nr. 2. Han lærte meg å slå med orv, klippe sauer med saks og ellers alt som trengtes å praktisk kunne på en hest-og-kjerre gard rundt 1950. Sigvart hadde forøvrig en sjelden sangstemme.
Den store eventyrdagen var når sauene skulle til heis tidlig i juni. Ferden gikk over beitene og så videre i utmarka helt til vi nådde heiagrinda- everntyrporten foran det forjettede land bak bergene de blå.
Sigvart gikk først med hatt, stav og et rustent spann med sild som delikatesse for saueflokken når de var kommet innenfor heiagrinda. Sauehunden Kvikk tok seg av flankene med kraftige bjeff mens jeg jaget helt bakerst.
Midtveis i utmarka begynte Sigvart å synge. Fuglesangen, sauebjøllenes klang, Kvikks bjeffing og Sigvarts sang forenet det hele til en magisk symfoni i ditto omgivelser. Det var sangen om han som hadde blitt sviktet av sin elskede, reiste til Amerika for å glemme, men hjemlengselen ble for sterk.
Slutten av utmarka var et skar som åpnet et av regionens voldsomme naturutsyn med milevis utsyn i alle retninger. Sigvart dro der til med de siste tre vers:
En tid var svunnet hen, da sto du for min dør igjen. Du spurte meg om skillinger at få, for å kjøpe mat til dine små.
Da randt der en tåre på mitt kinn, da jeg så det min kjære var. Du som en gang hadde holdt deg for god, nu som en tigger for meg stod.
JA SLIK GÅR FOR NOEN OG ENHVER, SOM SVIKTER BÅDE HER OG DER.  FOR DEN SOM EN GANG SVIKTER SIN VENN, DEN STRAFFER GUD I HIIIIMMMMEEEELEN!!!!!!!!!!!
Ekkoet fra siste satsen drønnet utover dalen.
Som jeg blogger dette kommer jeg i hu en passasje fra en sang fra denne uskyldige tid. "Ja minnes du den tiden vi hadde i lag, langt her ifra, langt her ifra. Forventningers glede i solrike dag, langt, lykkelig langt herifra.
Gjett om jeg til de grader minnes den solrike dag i en magisk og utdødd sivilisasjon langt, langt, lykkelig, lykkelig langt herifra! 

lørdag 2. april 2011

Lengden på mine blogger

Jeg har vært opptatt av at mine blogger skal ha samme oppskrift som en damekjole. Den skal være lang nok til å dekke det vesentlige, men kort nok til å virke interessant
Jeg har ikke tid til å diskutere mine blogger interaktivt på nettet. Men jeg er opptatt av at jeg funnet den riktige oppskrift hva angår kombinasjonen lengde/ innhold. De som har synspunkt på det kan sende meg mail til min mailadresse som er: eivend@online.no.    Legg merke til at det står eivend som er forkortelse for EIVind ENDresen.
Ha en fortsatt strålende weekend!
Forøvrig- er mixen på mine blogger så langt enteressant? Jeg har et helt hav å øse av.

J.K. Smith, Invercargill, New Zealand South

På veggen inn til min australske hatteavdeling  henger det en plakett 10x10 cm med inskripsjon: "Life is a journey, not a destination". (Livet er en reise, ikke noen endestasjon.)
Innbakt i denne plakett er en stor medmenneskelig opplevelse sammen med fire attraktive damer i Invercargill.
Denne by på Stavangers størrelse ligger helt syd på New Zealand. Den er grunnlagt av skotter som også rundt  1850 opprettet en aldeles imponerende park hvis make ikke finnes Nord-Europa.
Skal du besøke Sørøya på New Zealand, gjøre det i november. Da er det vår der og en rundtur på øya er en eneste lang paradisk naturdrøm. I embeds medfør havnet jeg i Invercargill november 2008. På mange måter var det en reise tilbake i tid. Butikkstrukturen er noenlunne som i Norge rundt 1960.Og selve juvelen i butikkstrukturen er department store J.K. Smith. Nærmest som en tvilling til Steen&Strøm, Oslo 1950. Den entret jeg denne novemberdag og tok rulletrappen opp til 2.etasje. Og i souveniravdelingen befandt seg 4 behagelig og tiltalende ansatte i 40-50 års alderen i fine uniformer. Jeg fant tonen med damene øyeblikkelig. Det betydde et forrykende flørteshow som ikke er noen øvelse for amatører. Den korrekte, dressantrukne og noe tørre etasjesjefen kom ilende til. Men hadde såpass sosial intelligens at han lynraskt analyserte situsajonen. Vel var mannen gal, men han var underholdende gal. Absolutt ingen fare på ferde hva angikk damenes sikkerhet og verdighet. Han traff seg  derfor diskret tilbake.
Så hver gang jeg ser på denne plaketten avspilles hele denne varme opplevelsen inni meg. Det betyr at hvis vi alle hadde tilstrekkelig med produkter som kobles til storartede medmenneskelige opplevelser; ja, så hadde vi vært mindre ensomme.  Motsatt betyr at hvis vi fyller opp huset med allslags meningsløst ting og tang vil dette forsterke sjelens ensomhet.
Ha en strålende helg!