lørdag 9. april 2011

Den døde granskog og det enda mer døde bedehus

En forfatter fra Vestlandet ga meg engang en virkelig aha-opplevelse. Han sammenliknet den mørkeste granskog med den mørkeste bedehuskristendom. Han skrev følgende:" For det ulykksalige folk og natur som blir invardert av den mørke granskog og den mørke bedehuskristendom samtidig, vil følgene bli katastrofale: Fuglene slutter å synge, markens blomster dør hen, sollyset forsvinner og den glade barnelatter forsvinner for alltid."
Han treffer innertier, men han bør utvide katastrofeområdet. Bedehuskristendommen på Vestlandet har ingenlunde monopol på å forsure og ødelegge menneskers liv. Samme type svindelkristendom finner du eksempelvis i Nederland, Skottland, Færøyene og i Amishkulturen. Jeg har vært alle disse stedene og fått det bekreftet. Det finnes sikkert mange flere steder.
Men felles for dem alle er at de åndelig sett er spedalske. Som tidligere tiders fysisk spedalske bør de avsperres på øde øyer slik at de ikke får besmitte andre. Deres sjeler er like grotesk forvridd som kroppene til tidligere spedalske var fysisk.
Nå må jeg få nyansere forfatteren noe og ikke skjære alle over en kam. Er det tallrike typer trær i verden, så er det sandelig også tallrike typer kristendom. Bjørkeskogen representerer for meg den lyse og glade kristendom. De lyse trestammer, de grønne blad., fuglesangen og solen blir en magisk enhet som peken mot en annen dimensjon. For meg er det ingen som representerer den bedre enn pastor Kåre Mjølhus i Egersund.
På den annen ytterside finnes granskogen. Inne i den er alt dødt. Til og med solen som gir oss alle liv er stengt helt ute. Jeg finner ikke noe som mer illustrerer den en de hvite firkantede bedehus på Sørvestlandet. De har form som en forstørret likkiste. Det passer jo perfekt. Som likkistene huser det døde legeme, så huser sandelig disse iskalde byggverk den døde sjel.
Jeg vil i denne sammenheng minne om det tyske ordspråk: NÅR  TANKER  OG  TRO  ORGANISERES, DØR  SJELEN  LANGSOMT  OG  SIKKERT.
Jeg har bakgrunn i en av de mest berømte religiøse sekter i denne landsdelen. Det jeg husker fra den tiden der, og ikke minst fra mine kjødelige foreldre, var at det var veldig mye godt humør! Surprise, surprise!
Og skal bedehusbevegelsen ha noen som helst berettigelse i framtiden bør den få inn solide doser med godt humør og humor i bevegelsen. For mangler du den er du i verste fall en religiøs svindler som bør uføretrygdes snarest mulig. Og snarest mulig bør også rives disse åndelige likkister! Amen!