fredag 8. april 2011

Good old Sigvart til minne

En av de som følger min blogg etterlyste på mail mer bakgrunnsstoff om Sigvart. Av hensyn til akkurat han skal jeg gjøre det. Det interesserer knapt noen andre. Samtidig fortjener Sigvart noen minneord på nettet som blir liggende der til evig tid.
Sigvart var født på en heiagard i 1914. Ti unger, 2 kyr, 20 sauer og noen høns. Faderen arbeidde på jernbanen. Det var helt nødvendig for å skaffe nok mat på bordet. Som eldste sønn fikk Sigvart ansvaret på garden fra 10-års alderen. Som attenåring begynte han i veivesenet hvor han var fram til 1947 da han giftet seg med min tante og min mor nr. 2, tante Pippa. (Petra).
De kjøpte garden Hovland i Helleland hvor selveste gudehovet i sin tid var. De etablerte seg med hest, 6 kyr, stut, 39 sauer og en hønseflokk dobbelt så stor som på heiagarden.Så det gikk framover. Og jeg fulgte med på lasset..
På tross av sin karrige oppvekst hadde Sivart mye humor. Han hadde i tillegg en særegen sangstemme. Og så var han overmåte slagferdig. Når verden en gang i mellom gikk han imot, kom standardreplikken:" At jeg hadde så lite vett at jeg sluttet i Veivesenet!"
Sigvart var en av de siste som praktiserte konsekvent det nå utdødde hest-og-kjerre samfunnet. Han var også en av de siste i Norge som kjørte melkespannene til meieriet med hesten inntil melketank ble installert. Og alt dette ble til min enorme fordel. Å følge det nå  utdødde bondesamfunnet fra innsiden i flere år og bokstavelig ri på hesteryggen inn i den aller, aller siste solnedgang ser jeg nå var et ubetalelig privilegium.
Så good old Sigvart, takk for alle de store opplevelser, de minneverdige stunder, alt det du lærte meg og all den tid du hadde for meg gjennom disse magiske år! Uten deg hadde min liv vært uendelig mye fattigere.
Så nå håper jeg Vår Herre har plassert deg i en stressles de luxe hvor du kan hviledin  ærlige arbeidskropp. Og så bør du serves luksuskonjakk XO i skikkelig stort glass. I ditt jordiske liv var du forsiktig med alkohol. Det slåtteøl du brygget om sommeren var som regel mislykket med alt for mye grums. Og den eneste luksus du  unnet deg i ditt jordiske liv var den flaske dobbeltrenset som du kjøpte på høstmarken i Stavanger. Og den skulle vare et helt år. Du brukte korken som glass, noen ytterst få dråper av gangen.
Og så håper jeg Vår Herre har topp kvatitet på potetene han serverer deg til middag. Så slipper du den prosedyren med å sjekke hver eneste potet , hver middag, til tantes vedvarende forargelse
Nok en gang, good old Sigvart, all verdens takk for en ubetalelig og magisk tid!