mandag 4. april 2011

Sigvart sitt velbrukte orv

Innerste avdeling av min lange australbutikk var tidligere et sauehus fra rundt 1830 til rundt 1930. Der er bl.a. et majestetisk hode av en vær, saueklaver m/bjøller og Sigvart sitt velbrukte orv.
Sigvart ble min far nr. 2. Han lærte meg å slå med orv, klippe sauer med saks og ellers alt som trengtes å praktisk kunne på en hest-og-kjerre gard rundt 1950. Sigvart hadde forøvrig en sjelden sangstemme.
Den store eventyrdagen var når sauene skulle til heis tidlig i juni. Ferden gikk over beitene og så videre i utmarka helt til vi nådde heiagrinda- everntyrporten foran det forjettede land bak bergene de blå.
Sigvart gikk først med hatt, stav og et rustent spann med sild som delikatesse for saueflokken når de var kommet innenfor heiagrinda. Sauehunden Kvikk tok seg av flankene med kraftige bjeff mens jeg jaget helt bakerst.
Midtveis i utmarka begynte Sigvart å synge. Fuglesangen, sauebjøllenes klang, Kvikks bjeffing og Sigvarts sang forenet det hele til en magisk symfoni i ditto omgivelser. Det var sangen om han som hadde blitt sviktet av sin elskede, reiste til Amerika for å glemme, men hjemlengselen ble for sterk.
Slutten av utmarka var et skar som åpnet et av regionens voldsomme naturutsyn med milevis utsyn i alle retninger. Sigvart dro der til med de siste tre vers:
En tid var svunnet hen, da sto du for min dør igjen. Du spurte meg om skillinger at få, for å kjøpe mat til dine små.
Da randt der en tåre på mitt kinn, da jeg så det min kjære var. Du som en gang hadde holdt deg for god, nu som en tigger for meg stod.
JA SLIK GÅR FOR NOEN OG ENHVER, SOM SVIKTER BÅDE HER OG DER.  FOR DEN SOM EN GANG SVIKTER SIN VENN, DEN STRAFFER GUD I HIIIIMMMMEEEELEN!!!!!!!!!!!
Ekkoet fra siste satsen drønnet utover dalen.
Som jeg blogger dette kommer jeg i hu en passasje fra en sang fra denne uskyldige tid. "Ja minnes du den tiden vi hadde i lag, langt her ifra, langt her ifra. Forventningers glede i solrike dag, langt, lykkelig langt herifra.
Gjett om jeg til de grader minnes den solrike dag i en magisk og utdødd sivilisasjon langt, langt, lykkelig, lykkelig langt herifra!