mandag 30. juli 2012

Usain Bolt et inspirerende forbilde for oss alle.

I disse olympiatider er det en profil som overgår alle andre deltakere.  Og det er Usain Bolt fra Jamaica. Alle- enkeltpersoner og firmaer, bør lære av ham.

Topp seriøsitet, enestående originalitet og et vulkanutbrudd av en underholdningsmaskin, og- ikke antydning til arroganse!

Dette er oppskriften for de som vil ha en magisk dimensjon over sitt liv, profesjonellt eller privat.

Uten drøm, fantasi og mot til å forfølge sine drømmer og fantasier, intet eget, originalt,meningsfyllt og personlig liv.
Det får holde med dette. Det er så mye å gjøre på verkstedet.

Og- aldri mer på min blogg noe om Saloon Kakadu. Nå skal den få leve sitt liv på strak kurs mot nasjonal legendestatus uten PR fra min side på nettet.

Ha en strålende dag!

lørdag 28. juli 2012

SALOON KAKADU ER TOTALREVOLUSJON

Ved inngangen til 2006 så jeg SÆRDELES MØRKT (med god grunn) på framtiden. Hadde jeg ikke foretatt meg noe aldeles drastisk, ville min siste tid på kloden blitt meget traurig, økonomisk og sosialt.
Nå, 6 år senere, er situasjonen snudd SÅ TIL DE GRADER på hodet. Et lite bevis for dette følger.
I dag entret 3 par fra Stavanger Saloon Kakadu. Etter at de hadde blitt behørig mottatt og plassert, gikk jeg inn i rollen som historieforteller. Jeg fortalte om de to australske pilotene som styrtet i heia på min barndoms gard Hovland i Helleland. Jeg viste de grinda som ikke sto så langt i fra styrplassen , og som jeg jagde saueflokken gjennom. Etterpå ristet jeg i grinda så sauebjødlene runget over Saloonen. Deretter var det the Kakadu Story. Etter å ha presentert dem for menyen, sa jeg: " Nå overlater jeg herskapet til seg selv og trekker meg inn på verkstedet for å slipe noen nøkler".
Jeg regnet da med at de stille og rolig forlot lokalet etter en stund. Men nei!
I øyekroken fra verkstedet observerte jeg at en av herremennene spradet rundt i en oilskinjakke og gestikulerte ivrig.  Sluttresultat? 3 solgte oilskinjakker pluss skjorte til totalt kr, 12000,-. Og jeg hadde ikke vært nødt til å opptre som hovmester i andre "runde".  Denne humørfyllte gjengen ordnet hele salgsprosessen seg imellom !
En østlending hadde bivånet hele prosessen fra langbenken midt i butikken. Han ble så inspirert at også HAN  måtte anskaffe seg Kakadu oilskin jakke, Kakadu bukse og skjorte. (Rundt kr. 6000,-). Etterpå informerte han meg at det som hadde trukket ham inn i butikken , var de solide tømmerstokkene utenfor. I utgangspunktet hadde han ikke tenkt å kjøpe for et eneste øre!
Det hører med til historien at den ene herremann fra Stavanger filmet i vilden sky og skulle nå publisere hele forestillinge på You Tube!
Jeg publiserer ikke dette for å digge mitt ego. Men det kan muligens interessere alle mine facebookvenner at  jeg på vegne av mitt kjære Egersund er på stø kurs mot mitt endelige mål. Saloon Kakadu skal bli en norsk (og internasjonal) legende og trekke mye besøkende til Egersund.

For meg er nå vanlig butikkdrift gudsjammelig og kjedelig steinalder. Kjøpe inn noen trøtte produkter (som finnes overalt) og presentere dem i like trøtte butikker (som også finnes overalt). Det er en prosedyre som er like blodfattig som "gudstjenesten" i min barndoms sekt.  Hvilke skjebner!
Og det er de samme kjedelige butikkene jeg har observert i Australia, New Zealand, USA og ellers i verden.
Mitt endelige mål er når jeg har forlatt kloden så skal hva endel mennesker har opplevd i Saloon Kakadu være en ekstra kvalitet i deres liv. Ikke for at jeg skal drive med noe mer prektig og høyverdig enn alle andre, men for pokker gjøre det hele NOE MER INTERESSANT enn den GRÅ BEGIVENHETSLØSHET  som omgir oss overalt i den traurige materalistiske konsentrasjonsleir.

I   MELLOMTIDEN VENTER JEG PÅ BRUCE SPRINGSTEEN

fredag 27. juli 2012

FRA HISTORIEFORTELLER TIL HOVMESTER

Da jeg kom meg ut av den kvasireligiøse norske sportsbransje bestemte jeg meg for å TOTALT REVOLUSJONERE  min rolle overfor de som kom og vurderte å kjøpe det som måtte finnes i mine lokaler.
Jeg behøver ikke å gjenta hvilket eventyr The Austalian Hatwalk og Saloon Kakadu har betydd for min framtid på så mange måter. Men nå har jeg endelig fått finslepet min rolle overfor de besøkende.

Forutsatt at kjemien stemmer fra FØRSTE ØYEBLIKK informerer jeg de besøkende ( etter at de har inntatt benkene i Saloonen) om at undertegnede har to STORE sosiale handicap.
Punkt 1: Jeg prater for mye.
Punkt 2: Jeg er født med ustoppelig humørpromille i blodet.
Deretter forteller at jeg overfor dem skal ha TO roller.
Den første er som (forhåpentligvis) interessant og kortfattet historieforteller.
Den andre er å være hovmester og si til at de besøkende koser seg og har det bra, uten at jeg det minste påtrengende tilstede.

Den oppskriften fulgte jeg til punkt og prikke overfor de vilt fremmede ektepar som besøkte Saloon Kakadu både i dag og i går. Det resulterte i flere salg av de sensasjonelle Kakadu-skjorter begge dagene.
Først fortalte jeg dem "the Kakadu story" og rettledet dem rent praktisk hvis de ville prøve skjortene. Så gjordt, trekker historiefortelleren seg  tilbake til verkstedet og pusler med nøkkelsliping og sykkelmekking.
Når så tiden er inne entrer hovmesteren banen. Og HAN opptrer som en skolert hovmester skal gjøre.

Hvis konklusjon blir at det blir kjøp ( som Kakadu har ordnet selv), informerer jeg dem til slutt om "at for å ha slikt opplegg som dette" må man ikke nødvendigvis være "gal", men det hjelper så avgjordt!
 Et ektepar fra Østlandet (som hadde fått full pakke) , ringte meg senere og fortalte at etter de var kommet hjem, lurte de lenge på om dette var noe de hadde drømt. Men de fysiske bevisene de hadde brakt med seg overbeviste dem at det virkelig var tilfelle!
Og de fysiske bevis var Kakadus kanonprodukter og, ikke minst, den mest elegante bærepose i  verdens handelshistorie. Den er designet av kunstner Harald Sørensen og  vil (ifølge Kakadus markedssjef i Europa ) få en utrolig samleverdi for framtiden.
Min kjære, kjære venn Hansemann fortalte meg engang at "Eivind bler merr og merr galen".
Jeg håper inderlig at dette er tilfelle. Jeg ser for bestyrkelse av dette opp på et av de mange ordtak jeg har overalt i Rogalands Severdighet nr.16:  VI  ER  ALLE  FØDT  GALE. NOEN   AV  OSS  FORBLIR  DET!



torsdag 26. juli 2012

The Australian Hat Walk demonstrerer klasse

Hvis jeg skulle holde et foredrag og illustrere forskjellen på en grå ekstistens og et opplevelsesrikt liv, ville jeg holdt opp min demonstrasjonsbrikke med emner for reservenøkler. Der er det et blankt vanlig nøkkelemne,  og så er det en rekke emner med spennende illustrasjoner.
Så ville jeg sagt at skulle du ha en kjedelig og grå eksistens, så holder du deg som stuegris, fysisk og mentalt, ved å velge den blanke trygge tilværelsen og ikke våge spranget over til den spennende og noe skumle, spennende, fargerike og "farlige" verden.
Våger du derimot spranget til denne ukjente verden, oppstår dominoeffekten. "Verden" nr. 1 åpner for nr. 2 som igjen åpner for nr. 3 o.s.v.
For min egen del har jeg opplevd eventyret med å våge å ta spranget fra kjedelige sportsbransje over til det som har utviklet seg til en magisk reise , menneskelig og geografisk. Oppskriften er mot og passelig galskap. Det har sandelig ført meg rundt i verden!
Jeg har skrevet endel om Saloon Kakadu, men faktisk oversett The Australian Hatwalk. Og det var denne hatteavdeling som var forutsetningen for Saloon Kakadu.
Enn alle de hundrevis av spennende mennesker som jeg har solgt hatter til, viden spredt i geografien, og som jeg ikke hadde truffet uten det som produsenten, Bill Conner, kaller " the finest hat shop in the world, selling BC hats!"
Ta bare gårdsdagen som et eksempel:
Et ektepar fra Sandefjord kjørte ens ærende (to overnattinger) til Egersund for å kjøpe hatt nr. 2. Den første hadde de kjøpt i fjor og var så overmåte fornøyd med  at de bare måtte ha et hatt til.
Nestemann kom  fra Gjøvik. Han er gift med en dame fra distriktet og var innom i fjor med sin far. Sistnevnte kjøpte hatt og brukte den hele tiden. Sønnen ble "misunnelig", så derfor hatt til han og.

Tredjemann kom fra Lesja og gikk tilfeldigvis forbi The Australian Hatwalk.  Han hadde lett etter en seriøs friluftshatt all sin dag, og endelig hadde han funnet den.

Fjerde kjøper var en dame fra Spania. Hun kjøpte sommmerhatt.
Femte kjøper var en ( ekstremt rålekker) dame fra Sydney, Australia. Hun skulle gi hatten til sin boyfriend. Etter mye leting rundt omkring hadde hun endelig funnet en som var "cool" nok.

Og ingenting  av dette , PLUSS, MYE, MYYYE  MER,  hadde jeg ikke ant ekstisterte om jeg ikke hadde våget spranget.

Og jeg som trodde at mitt siste yrkeskapitel skulle bli en kjedelig og tafatt utgang av den kvasireligiøse sekt ved navn sportsbransjen!
Undrenes tid er ikke forbi! 


The Australian Hat Walk demonstrerer sin internasjonale klasse.

tirsdag 24. juli 2012

OPPSKRIFTEN PÅ FRAMTIDENS NISJEBUTIKKER

En legendarisk svensk avisredaktør skrev engang at oppskriften på en vellykket forretningsvirksomhet ble dekket av disse to ord:

                        KVALITET   OG   SENSASJON

I  en annen avis leste jeg i går oppskriften på en butikk som dør langsomt:

      FREMRAGENDE   REPRESENTANT   FOR   DEN   GRÅ   BEGIVENHETSLØSHET

Personlig satser jeg alt på det første for å overleve.  Det er faktisk en absolutt forutsetning for "frie" forretninger i framtiden .
Men ettersom kjedene styrer sine slavebundne undersåtter med like hård hånd som lederne for religiøse sekter, så blir frie butikker som bedriver "kvalitet og sensasjon" så sjeldne at de blir et turistmål i seg selv.

Og det er det jeg jobber konstant med. Saloon Kakadu - I  EGERSUND - skal bli en legende.

Den er på god vei.
Jeg tør ikke en gang tenke tanken ut hva som min totaltilstand hadde vært i dag uten Australia.

Hele prosessen har vært så internasjonal og spennende at vi kunne laget en film om den. Og starten skulle være en guttunge på fem år som jaget saueflokken gjennom en grind ikke langt fra stedet hvor to australske flyvere styrtet en novemberdag i 1942 på vei for å bombe på Rjukan Adolf Hitlers planer om å produsere atombomben.
Det enorme at to flyvere fra en helt annen kant av verden ofret sine liv for demokrati og frihet kom til å prege hele livet til guttungen.
En dag skulle han gjøre sitt for å hedre minnet til Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne.

Saloon Kakadu  er en "world story".

lørdag 21. juli 2012

Besøk krigsminnesmerket på Hovlandsheia

Normann Davies og Herbert Fraser fra Melbourne i Australia styrtet på Hovlandsheia i Helleland rundt midnatt 19.11. 1942. Det ble på slutten av 1990-tallet reist et minnesmerke over disse to tapre australerne (som sammen med 11 briter) i glideflyet gav sitt liv for friheten. De var på vei til Rjukan for å bombe Vemorkanlegger hvor Hitler var i ferd med å utvikle tungtvann som råstoff i atombombe.

Turen anbefales ettersom det er en spektakulær utsikt fra minnesmerket. Enda mer spektakulært er utsikten hvis du går drøyt 100 meter mot toppen til høyre for minnesmerket (sett nedenfra).
DEN  VIRKELIG  KANONUTSIKTEN  får du hvis du går helt til topps av Benkjafjellet.
Dette område var mitt barndoms, ungdoms og tidlige manndoms paradis. Mitt liv hadde vært mye,mye fattigere uten.
Som en ekstra bonus får du faktisk høyfjellsfølelse. Selv om du bare er rundt 400 m.o.h. har du følelsen av å være MYE høyere i topografien.
Turen tar en time opp og tilsvarende ned. En utmerket familietur. Og så får du spennende krigshistorie med på kjøpet.
Bestem deg i dag!

onsdag 18. juli 2012

RAPPORT FRA SOMMERDØDE EGERSUND

Gjestehavnen rapporterer om klart mindre besøk enn i fjor. Dette merker vi alle som driver butikk i sentrum. Og hvor mange butikker i det samme sentrum som har muligheter for å overleve på sikt er et åpent spørsmål.
Butikkdøden i Flekkefjord og Farsund sentrum er påtagelig og typisk for et samfunn som endres i ekspressfart. Når nå leketøysbutikken på hjørnet og inngangen til Storgaten (gågaten) legger ned og flytter hele operasjonen til sin avdeling på AmfiEikunda, er dette et tegn i på at at en tidsepoke er over.
I en vanlig krig lyger generalene tapstallene nedover, mens i en handelskrig lyges salgstallene oppover.  Desperasjonen i butikkbransjen i de gamle bysentra er påtakelig. Det er bare å se på de trøstesløse stativene på utsiden av butikklokalene, i Egersund, og overalt ellers. Det er den stakkarslige fantasiløshet som rår. Men, hvorfor skulle forretningene anstrenge seg det minste for å gjøre butikkene til et opplevelsessenter nå det kjøpende publikum uten å mukke finner seg i den gudsjammerlige kjedelige gråheten? De får jo som fortjent! Jeg har ikke sett et eneste stativ utenfor butikkene i Seattle, San Fransisco, Sydney, New York , bare for å nevne noen!
Mens jeg blogger dette, tok jeg meg en tur ned på hjørnet Sandakergaten/Elvegaten. Totalt folketomt nå midt i beste turistsesong kl 14.20 om ettermiddagen!
Forresten, jeg hadde ikke brukt min dyrebare ferietid på å traske rundt i trøtte bysentra omgitt av trøtte varer på trøtte stativer. Så jeg forstår at de eventyrlystne turister bruker sin tid andre steder.

For min egen del anbefaler jeg de (ikke få!) turister som er innom meg om å ta turen opp på Varberg. Da er jeg i rollen som turistvert. Det er meget givende. Samtidig får jeg praktisere tysk og engelsk.

Nå ser jeg fram til at Jan Ivar Petterson (han i ShowChow) skal begynne på Grand Hotell når bokhandelen han arbeider i om ikke så lenge legges ned. (Nok et tegn i tiden).
Jeg var innom han idag og forslo at han skulle få titel OPPLEVELSES-SJEF.
Det skal bli meget spennende å følge  sympatiske Jan Ivars rolle på Grand. Meget spennende!
Nå får jeg ta meg en tur inn på sykkelverkstedet og få unna et par sykler slik at den siste trøtte timen i dag ikke blir fullt så trøtt. Jeg  tar det som tøy-og-bøy.

søndag 15. juli 2012

SETNINGEN SOM ENDRET MITT LIV

Mens jeg venter på Tour de France denne søndag tar jeg meg tid til å gjøre mine blogglesere oppmerksom på dynamitten i den grensesprengende og konstruktive setning.
Det var en junidag i 2005 at en av byens velhavende forretningsmenn var innom "min ringe forretningsbolig". Vi utvekslet synspunkter på verdenssituasjonen, lokalsituasjonen og , faktisk, evigheten. Med andre ord full pakke hva angår diskusjons-horisont!
Så sier han plutselig , helt umotivert:" Hva er omkostningene ved ikke å foreta seg noe radikalt og fremtidsrettet?"
Denne setning festet seg til de grader i mitt indre. Jeg var i en yrkessituasjon  og alder (61) hvor seg så særdeles mørkt på framtiden. Å drive sportsforretning uten kjedetilknytning hadde ingen framtid. Hva skulle jeg gjøre for å overleve fram til en ikke alt for god pensjon? Det ble grublerier fram til juni 2006. Da sendte jeg et brev til hatteprodusent Bill Connor i Australia. Å satse på australske hatter i Egersund var i utgangspunktet så vanvittig at radikalt er bare fornavnet.
Til min måpende overraskelse solgte jeg bortimot 200 hatter første året! Dette gjorde det mulig å reise på lang ekspedisjon til Australia i 2007.  Deretter en månedlang november-ekspedisjon til New Zealand i 2008.
Deretter til Sydney i november 2009. ( Der hadde jeg vært i 2002 på "desperat rekognisering for å overleve".
Jeg hadde i mellomtiden (januar 2009) kontaktet Kakadu (produsent av klodens garantert mest enestående canvas og oilskinprodukter).
For å gjøre en sammenlikning- hvis salgspotentialet av BC hatter er 1000 kroner, så er potentialet 8000 kr. for Kakdu ( Åtte ganger høyere).
Dette forhold stemte på en prikk  lørdag i går med  et meget interessant femsifret beløp i omsetning av australprodukter.  PRODUKTER SOM JEG IKKE ANTE EKSTISTERTE FOR KORT TID TILBAKE.
Kjøperne kom fra Nord-Norge, Vestlandet , Østlandet og Sørlandet.  Jeg vekslet med å opptre i rollene som:
Midtbanespiller som forer spissene med lissepakniner,
Historieforteller,
Underholdningsartist,
Hovmester,
Dønn seriøs fagmannn.
Jeg liker egentlig hovmesterrollen best. I den rollen kan jeg forklare menyen, råstoffets opprinnelse og se til at kundene får akkurat nok oppmerksomhet, ikke for mye, og ikke for lite.
Mens jeg blogger dette, ser jeg bort på et av de mange slagord jeg har slått opp i Rogalands Severdighet nr. 16. Det er visdomsordene av Henry Ford:
" EN FORRETNING SOM IKKE INNBRINGER ANNET ENN PENGER, ER EN DÅRLIG FORRETNING".
I så tilfelle må jeg drive en av jordklodens beste forretniner. Hvilket persongalleri fra hele verden som er innom og gi meg ubetalelig sosialt påfyll hele tiden! Dette grunnet at jeg har noe å tilby dem som kun finnes et eneste sted på kloden. OG ALT TAKKET VÆRE EN ENESTE SETNING!
 

fredag 13. juli 2012

NATUREVENTYRET TOUR DE FRANCE

 Av alle sportsendinger jeg følger på fjernsynet , er Tour de France i særklasse. Jeg regner det som klodens mest interessante sportssending.
Vi får følge rytterne på sine sykler gjennom storslått landskap, og ikke minst får vi følge folkelivet langs ruten. Og hvilket folkeliv!
De to reporterne fra TV2 har for meg behagelige stemmer og kler hverandre utmerket. Jeg, som har ekstra innsikt i syklingens verden, får selvfølgelig derfor mye ut av sendingen.
Jeg bruker min gammeldagse video til å ta opp sendingene og spille de av om kvelden. Fordelen med dette er at jeg kan spole over de langtekkelige reklamesnuttene.
En juli for meg uten Tour de France er utenkelig. Da hadde jeg fått abstinenssymtoner!
Så selv om du ikke er overvettes interessert i sykkel, vil du som naturinteressert få umåtelig mye ut av sendingene. Det samme gjelder for de som er interessert i historiske slott og byarkitektur!
Med andre ord- noe for enhver!

tirsdag 10. juli 2012

SLIK TAKLER JEG KATALOGHAIER

Akkurat nå er det høysesong for kataloghaier som plager forretningsdrivende (og privatpersoner).
Jeg er selv utsatt for det regelmessig, og har nå funnet oppskriften for å takle svineriet.
Når jeg blir oppringt av ukjente personer som ikke presenterer seg øyeblikkelig, men tvert imot åpner med " om de snakker med Eivind Endresen", så skjer følgende:
Jeg svarer med følgende: "Ha en strålende dag", og klasker på telefonrøret. Rett etterpå sjekker jeg hvem som har ringt. En tjeneste som du kan få bakt inn i telefonabbonnementet.
Grunnen for at jeg klasker på røret øyeblikkelig, er at da vil en utskrift av telefonloggen vise at "samtalen " kun har vart et par sekunder. Og på den korte tid kan man ikke inngå noen seriøs og bindende "forretningsavtale".
Det heter så vakkert at "man skal ta alt opp i beste mening. Når det gjelder ukjente og skumle oppringinger er mitt klare råd til alle mine blogglesere og facebookvenner følgende.

ALLTID   TA   ALT  OPP  I  ALLER,  ALLER  VERSTE  MENING.  Ellers kan det koste deg dyrt.

Ha en fortsatt strålende dag. ( Og dette er ekte ment!!)

mandag 9. juli 2012

ROGALANDS SEVERDIGHET NR. 16

Når jeg nå fra  "utsiden" ser inn i min barndoms  sekt, ser jeg krystallklart at dette først og fremst er et sosialt system fullstendig blottet for enhver form for seriøs religion. Riktig betegnelse på dette svineriet er  først og fremst "kvasireligiøs svindel".
Den "ekte religøse bevegelse" jeg var født inn i heter norsk sportsbransje med sine undersekter Intersport, Fagsport, GSport osv. Det er også interessant å studere denne også fra "utsiden". Mens  sekten masseproduserer religiøse idioter, så masseproduserte min tids sportsbransje økonomiske idioter.  Mye svetting og elendig økonomi. Ifølge DN skylder G-sport sentralt i dag 2,6  MILLIARDER og gikk med et dundrende underskudd i fjor.
For å overleve økonomisk måtte jeg langsomt vri meg meg ut av rottefellen ved navn sportsbransje. Denne er nå like fjern for meg som sekten er.
Nå har jeg nådd målet om å ha den "mest australske butikk i Europa". Det skal først og fremst være en reklame for Egersund samt gi meg personlig innsprøyting på så mange vis. Det eneste jeg savner er alle de tyskere vi hadde besøk av om sommeren da Egersund hadde direkte ferjeforbindelse med Danmark. Jeg trenger å praktisere min tysk!
Markedsføringen av Saloon Kakadu går først og fremst gjennom jungeltelegrafen vedrørende totalopplevelsen. Jeg har tre roller som jeg veklser på og blander sammen ettersom situasjonen tilsier det. Og det er: Midtbanespiller og strateg, hovmester og underholdningsartist. Selve salget ordner produktene selv. Det er nesten nifst å sammenlikne hvor lett dette går sammenliknet med alt jeg har vært borti av friluftsartikler gjennom mer enn 50 år.
Men- nå har jeg tenkt å markedsføre Saloonen med et mega skilt en eller annen plass i sentrum.

Teksten skal være:
SALOON   KAKADU
Rogalands severdighet nr. 16.
16 meter fra kinoen.                                                                                                                             Hvorfor nr. 16?Fire er mitt lykketall, og når man ganger dette med seg selv blir det 16. Samtidig ligger Saloon Kakadu nøyaktig 16 meter fra kinoen.
Nr. 16 er humoristisk (alle vil gruble over hva de 15 første er). Severdighet nr. 1 er skryt. Derfor.

Forøvrig var det en himmelsk kveite Hauen Kro serverte på lørdag.

fredag 6. juli 2012

FENOMENAL PERSONALPOLITIKK HOS AKER SOLUTIONS

Jeg kan forsikre mine blogglesere at jeg ingenlunde er kjøpt og betalt av Aker Solutions, men det jeg nettopp hørte fra en ansatt fortjener å bli kringkastet.
En herremann på 57 år mistet i fjor sitt arbeide etter mange års trofast tjeneste. Han prøvde å få jobb andre steder, men svaret var at han var "for gammel".
Men hos Aker Solutions- der var han ikke for gammel! Han fikk "voksenopplæring" på flekken og har som nybegynner mer utbetalt enn han noensinne hadde hos sin tidligere arbeidsgiver- og der var han godt betalt!
Men det som betydde mye mer enn solid lønnsøkning var det gode arbeidsmiljø hvor positive tilbakemeldinger fra de overordnede var en del av personalpolitikken! Ja, faktisk var vedkommende sendt på kurs for å lære nettopp dette- å gi solide tilbakemeldinger til sine medarbeidere!
Det er mange- FORSKREKKELIG  MANGE- som har mye å lære av Aker Solutions i så måte!

onsdag 4. juli 2012

TOTAL DANSEKATASTROFE PÅ FOLKETS HUS

Da jeg i morges hadde min sedvanlige luksus-opplevelses morgentur ( Nyeveien- Elverhøy- Kjerjaneset- Ytre Fjell- park) i småregnet med min uunværlige Anna Lovinda og like uunværlige vindtette og  tåler-mye-regn Kakaduskjorte , passerte jeg Folkets Hus og danseminnene strømmet på "så eg knapt kunne anda".
Året er 1961 og jeg er 17 år og rundt 165 cm høy. ( Jeg vokste rundt et dusin cm siden, men har nå krympet litt).
Jeg skulle på dans for aller første gang. Antrekket, som det sømmet seg den tiden, var blankpussede sko, hvit skjorte, slips,  pluss jakke og pressede bukser.
Jeg hadde på forhånd trenet swing og tango sammen med en fjern slektning som påsto at jeg hadde god danserytme. Hun lovet å danse de første danser med meg i denne "syndens bule".
Jeg entret lokalet som var fint opplyst, og orkesteret var Billys Combo fra Flekkefjord som skulle vise seg å ha et helt magisk drag på den intense swingmelodi Red River Valley. De hadde forøvrig godt drag på alt de spilte den kvelden.
Helt bak i salen hvor taket var senket sto en gjeng øybuer i gabardinfrakker og hadde utsyn over de dansende uten selv  danse en eneste dans. Ingen av dem hadde knapt danset et eneste steg i hele deres liv.
Første del av dansen med min fjerne slektning før pausen gikk over all forventning. Dette var en helt ny verden. Så takket min slektning av for følget og sa, idet hun forlot lokalet, "at nå må du klare deg selv".
Det ble pause og alle av hunkjønn satte seg på stolene for å hvile ut til neste omgang. De var like elegant kledd som herrene, og damer i bukser var den gang like sjelden som en sort utgave av menneskerasen.
På den ene langbenken satt den høyeste (rundt 180) og mest elegante jente i hele salen. Jeg hadde observert at hun var i besittelse av en ekstraordinær danserytme. Så da orkesteret etter pausen dro i  gang med Red ReverValley , motet jeg meg opp, gikk rett over gulvet i alles åsyn og presterte mitt dypeste bukk rett foran den høye skjønnhet.
" Gå og dans med noen som er like små som deg selv! Jeg danser ikke med guttunger!" Stemmen var skingrende (sto ikke i stil med damen) og  bar over hele lokalet .
Katastrofen var et faktum. Med rødglødende kinn sprang jeg ut av lokalet og stoppet ikke før jeg var godt innenfor dørene hjemme.
Akk ja, det eneste konstruktive med katastrofen var at jeg ble viktige illusjoner fattigere. Og begynte å spise ekstraordinære porsjoner havregraut! Det hjalp tydeligvis.

mandag 2. juli 2012

HUMORISTISK TILDRAGELSE I SALOON KAKADU

Humor er  aldeles ubetalelig i ethvert menneskeliv. Det fikk jeg oppleve på lørdag i Saloon Kakadu. Det var så mye folk at min rolle var å være tilrettelegger, historieforteller, underholdningsartist pluss hovmester.
Det som er helt særegent med den langfibrede egyptiske bomullen i Kakadus røffe skjorter er at den tåler mye regn i likhet med de gamle brannbøttene i den samme bomull. Det trutner og blir tett.
På en av plakatene i saloonen står det:" Tåler regnskur uten minste problem". En meget direkte nordlending kommenterte plakaten slik:" Er det noe å skryte av? Min skjorte tåler å bli druknet i vann lenge og mange ganger i mange år i vaskemaskinen uten at jeg gjør noe nummer utav dette!"
Så plakateen som erstatter den gamle lyder nå slik:"  TAKLER ENKELT LETTERE REGN. TÅLER OGSÅ  VANN  I  VASKEMASKIN! Det siste er nesten ikke til å tro."

Som sagt: Humor er viktig.