Ved inngangen til 2006 så jeg SÆRDELES MØRKT (med god grunn) på framtiden. Hadde jeg ikke foretatt meg noe aldeles drastisk, ville min siste tid på kloden blitt meget traurig, økonomisk og sosialt.
Nå, 6 år senere, er situasjonen snudd SÅ TIL DE GRADER på hodet. Et lite bevis for dette følger.
I dag entret 3 par fra Stavanger Saloon Kakadu. Etter at de hadde blitt behørig mottatt og plassert, gikk jeg inn i rollen som historieforteller. Jeg fortalte om de to australske pilotene som styrtet i heia på min barndoms gard Hovland i Helleland. Jeg viste de grinda som ikke sto så langt i fra styrplassen , og som jeg jagde saueflokken gjennom. Etterpå ristet jeg i grinda så sauebjødlene runget over Saloonen. Deretter var det the Kakadu Story. Etter å ha presentert dem for menyen, sa jeg: " Nå overlater jeg herskapet til seg selv og trekker meg inn på verkstedet for å slipe noen nøkler".
Jeg regnet da med at de stille og rolig forlot lokalet etter en stund. Men nei!
I øyekroken fra verkstedet observerte jeg at en av herremennene spradet rundt i en oilskinjakke og gestikulerte ivrig. Sluttresultat? 3 solgte oilskinjakker pluss skjorte til totalt kr, 12000,-. Og jeg hadde ikke vært nødt til å opptre som hovmester i andre "runde". Denne humørfyllte gjengen ordnet hele salgsprosessen seg imellom !
En østlending hadde bivånet hele prosessen fra langbenken midt i butikken. Han ble så inspirert at også HAN måtte anskaffe seg Kakadu oilskin jakke, Kakadu bukse og skjorte. (Rundt kr. 6000,-). Etterpå informerte han meg at det som hadde trukket ham inn i butikken , var de solide tømmerstokkene utenfor. I utgangspunktet hadde han ikke tenkt å kjøpe for et eneste øre!
Det hører med til historien at den ene herremann fra Stavanger filmet i vilden sky og skulle nå publisere hele forestillinge på You Tube!
Jeg publiserer ikke dette for å digge mitt ego. Men det kan muligens interessere alle mine facebookvenner at jeg på vegne av mitt kjære Egersund er på stø kurs mot mitt endelige mål. Saloon Kakadu skal bli en norsk (og internasjonal) legende og trekke mye besøkende til Egersund.
For meg er nå vanlig butikkdrift gudsjammelig og kjedelig steinalder. Kjøpe inn noen trøtte produkter (som finnes overalt) og presentere dem i like trøtte butikker (som også finnes overalt). Det er en prosedyre som er like blodfattig som "gudstjenesten" i min barndoms sekt. Hvilke skjebner!
Og det er de samme kjedelige butikkene jeg har observert i Australia, New Zealand, USA og ellers i verden.
Mitt endelige mål er når jeg har forlatt kloden så skal hva endel mennesker har opplevd i Saloon Kakadu være en ekstra kvalitet i deres liv. Ikke for at jeg skal drive med noe mer prektig og høyverdig enn alle andre, men for pokker gjøre det hele NOE MER INTERESSANT enn den GRÅ BEGIVENHETSLØSHET som omgir oss overalt i den traurige materalistiske konsentrasjonsleir.
I MELLOMTIDEN VENTER JEG PÅ BRUCE SPRINGSTEEN
